søndag 30. desember 2012

2012: En oppsummering.

2012 er straks forbi. Det kommer aldri tilbake. Tid for oppsummering. Ikke utfyllende og i stikkord.

Fikk en sønn på 17. mai. Elmer. Hurra hurra hurra. Permisjon ut vårsesjonen på stortinget. Kleppa gikk av. Jeg måtte forlate stortinget. Lang rolig sommer med baby, levegg, belegningsstein og varaoppdrag for sykemeldt Kleppa. Statssekretær i samferdselsdepartementet fra slutten av september.

Vikarbyrådirektivet viktig sak på stortinget. Partiet konkluderte mot mitt standpunkt, men god og ryddig partihåndtering. Nokså rolig vår på stortinget frem til jeg gikk ut i permisjon 14. mai. Etter det ble det mer fart i sakene med klimamelding, stat-kirke og brudd i jordbruksforhandlingene.

I 2012 tok jeg til orde for en dobling av norsk pelsdyrproduksjon. Designeren Fam Irvoll mente jeg "hadde sagflis mellom øra" Jeg betrakter det som et delmål for å bli oppfattet som hel ved.

Det ble også livlig da jeg meldte til NAV kontroll om trygdesnylteren som stod frem i Dagbladet og skrøt av sitt misbruk. Fikk en dose moralisme og politisk korrekthet da. La det være klart: Jeg mener fortsatt at en vekkerklokke og jobb skal gjelde for ressurssterke mennensker med lav motivasjon.

Den viktigste debatten jeg gjorde et forsøk på å starte er spørsmålet om vekstens pris i Rogaland. Men i et Høyrestyrt fylke er det vanskelig å nå frem med slikt. Men hver dag i 2012 har vist at debatten må komme.

Åpninger er en viktig del av posisjonspolitikeres liv. Åpning av vindmølleparken Åsen og veien Solasplitten kommer høyt opp på listen over "ting jeg åpnet i 2012" Men det største var uten tvil å
være tilstede på åpningen av Garborgsenteret i september.

Det var stort å være på slottsplassen da Trygve ble landbruksminister i juni.

2012 ga meg også 1. plassen på Rogaland Senterpartis stortingsvalgliste. Kjekk prosess med mye
positivitet. En stor oppgave for 2013.


Jeg har i romjulen lest Rogaland Senterparti sin valgbrosjyre for valget i 2009. Det gir motivasjon til å stå på videre. Vi har i stor grad gjort det vi lovet velgerne i Rogaland og vi har fortsatt ni måneder å levere på.

Før vi tar fatt på åtte nye år! Godt nytt år!



torsdag 27. desember 2012

NRK Rogaland - julebord.

Lørdag 15. desember var jeg invitert til å holde tale for NRK Rogalands julebord. Lure som de var så spurte de i god tid og da sier jeg alltid: "jadå alt i orden. Stiller eg." Og som så ofte før så kom kvelden, og det paset selvfølgelig dårlig. Men det ble en hyggelig tur til "Gamlaverket" for å servere en 5 minutters tale. (I motsetning til de vanlige 2,5 minuttene man pleier å få på radio eller TV)

For å praktisere meroffentlighet så legger jeg talen ut på bloggen. Den ble litt endret underveis og denne utgaven er sånn 80-90% det som ble fremført:

"Takk for invitasjonen til å si noe ord til julebordet. Dere har altså valgt å invitere en statssekretær til å tale i disse tider når de fleste saker om statssekretærer har negativt fortegn. Og som de skarpe pressefolkene dere er så vet jeg at dere har ett spørsmål: Hvilke svin er det Pollestad egentlig har på skogen?

Det skal dere nå få høre. Vi er i september 2011. Vi er på Finnøy. Det handler om brudd på straffelovens §147 om innbrudd. La meg understreke at det er Magne Frafjord fra NRK Rogaland som er den antatte hovedmannen bak forbrytelsen - og at mitt bidrag begrenset seg til medvirkning. Og la meg si det sånn: Det var nokså spesielt å lese følgende i Stavanger Aftenblad dagen etter et hyggelig besøk på Halsnøy skule. "Lørdag fomiddag våknet Finnøy til en helsides reportasje i lokalavisen øyposten, med sterke påstander og beskyldninger fra ordfører Kjell Nes (KrF) om at NRK-teamet og hele delegasjonen med to varaordførere og en stortingsrepresentant, hadde brutt seg ulovlig inn på skolen som de var nektet adgang til" Til mitt forsvar vil jeg bare si at jeg oppfattet situasjonen på en litt annerledes måte, men dette må dere som sagt ta med den antatte hovedmannen Magne Frafjord.

For oss i Senterpartiet er det særlig en bok som er viktig i vår politikeropplæring. Og det er boka "Få meg på for faen". For det første er det jo viktig at man tidlig har dagdrømmer om å havne på NRKs lokalsending. For det andre er det noe ekte og Senterpartistisk med det å dra til Oslo for å protestere mot nedleggingen av Skoddeheimen nepeforedling AS. Boka er jo innom andre tema også, men det lar jeg ligge nå. For jeg er jo blitt bedt om å snakke mest om NRK Rogaland.

La meg være tydelig. Dere er ekstremt gode på kortreiste nyheter. For eksempel innenfor landbruksfeltet. Det er en relativt liten del av fylkets bønder som bor på Ullandhaug. Skulle man lagt til grunn NRKs dekning av landbruket i Rogaland så skulle man tro at de fleste av fylkets bønder bodde på Ullandhaug. Men jeg forstår jo valget. Ullandhaug er nærme og så har dere Kalle Nilsen som er i godt humør og glad i SP. På nabogården har dere en sint bonde som ikke er glad i SP. Og hva mer trenger man vel for å fylle landbrukskvoten.

Ingen kan beskylde dere for å ikke satse alt på ett kort. Er det en sak som gjelder så er alt annet underordnet. Jeg husker her i vår at jeg gikk og tenkte på en sak. Jeg ringte fylkesleder i Senterpartiet for å høre om han mente det kunne være en sak jeg burde selge inn til NRK. Beskjeden fra Bjarne var klar: "NRK Rogaland? I dag? Gløymd det. I dag er de opptatt av hus med flate tak."

Men dere skal ha for å greie å holde fokus på viktige saker over tid. Tidligere denne uken gikk både Høyre og Stavanger Aftenblad på en lei smell i bybanesaken. Dette ble dekket bredt av NRK Rogaland: nye forhold ble avdekket. kritikken haglet.... Så begynte det å snø på Jæren.

Men tross alt er det nok for den menige lytter bedre å høre om surt vær enn å høre på sure høyrefolk. Og siden har det vært snø og rennedrev i alle kanaler. Men jeg er blitt bedt om å overbringe en klage til dere fra to eldre damer fra søre-Hå. De hadde pyntet seg, satt seg i bilen og tok skikkelig fart da de såg en mulighet for å kjøre seg fast i en snøfonn. Men når de to eldre damene hadde fått rettet på håret og komt seg ut av bilen så oppdaget de det skrekkelige: Johan Mihle Laugaland fra NRK Rogaland stod IKKE klar med mikrofonen for å spør hva de to eldre damene følte nå. Så det var dette eg lovet å klage på.

Videre vil jeg jo gi ros til dere for det ukentlige konseptet svaretimen. Her blir stortingspolitikere invitert til å snakke om stort og smått som har med livet på og rundt tinget å gjøre. Og det fungerer jo slik at stortingsrepresentantene snakker om stort og smått om livet på og rundt tinget, og Hallgeir Langeland snakker om lyntog.

Det er ikke alltid lett å være politikere. Når viktige ord blir for vanskelige. Når lytterne ikke kan forholde seg til selvfølgeligheter som KVU, KS1, Nasjonal transportplan, den inneværende NTP, fagetatenes NTP, Netto nytte og ÅDT. Da er det ikke lett å være verken poltiker eller journalist.

Og alltid dette maset om å svare kort. Selv om jeg opplever at fokuset på å svare kort har blitt mindre etter at dere hadde den OL-klare stuperen fra Sola i studio på TV-sendingen. "Føler du presset?" Svar: "Nei." Og slik gikk det videre nedover på spørsmålsarket med korte og konsise "Ja" og "Nei" Herlig type - som ikke lar seg presse utpå med selvfølgeligheter. Men en nokså stresset programlederen bidro til slutt med at vi fikk bekreftet at timeteren er ti meter høy. For meg var dette årets TV-øyeblikk!

Til slutt vil jeg ønske dere en god jul og da med en liten historie fra NRK Finnmark i 2009. NRK Finnmark skal alltid snakke med en politiker. Også når spørsmålene dreier seg om antallet overflygninger over Barentshavet. Jeg stilte opp til en spørsmål-svar runde. Jeg holdt meg klokelig til talepunktene fra embetsverket. Og det gikk bra helt til vi var gjennom alle de forhåndsmeldte spørsmålene og følgende kom fra programlederen: "Helt på tampen; Hvilket område er det samferdselsdepartementet regner som Barentshavet?" Jeg fikk full panikk i ett sekund før jussen og politikken reddet meg: "Vi legger til grunn en alminnelig forståelse av begrepet Barentshavet""


onsdag 26. desember 2012

Politikken trenger en kortskrivingsreform.

Endeløse rekker av bokstaver, ord og setninger. Må vi alltid bruke så mange ord. Må vi alltid si så mye for å få frem det vi mener?

Jeg tenker på politiske dokumenter på hundrevis av sider. Vi trenger en kortskrivingsreform i det offentlige Norge.

Jeg kom til å tenke på det da jeg på julaften bladde i bibelen. Skapelsesberetningen er på litt over en side. Og der skjer det ganske mye. Til sammenligning er stortingsmeldingen om visuell kunst på over 200 sider. Den kunne sikkert vært på 20 sider.

Kortere dokumenter vil gjøre informasjonen mer tilgjengelig. Kortere dokumenter vil være tydeligere.

Kort og godt trenger politikken en kortskrivingsreform.

lørdag 8. desember 2012

Ingen tvil


 
Eg innrømme det med ei gong: Senterpartiet er IKKJE best på godt snakk om vegbygging. Men når det kjem til det å løyve midler til vegbygging når me sit i posisjon så er det ingen som slår oss. Og godt gjort er betre enn godt sagt! Oppslaget er frå 2009, men det står seg framleis.

Blogg på mobil


 Jeg vil i større grad oppdatere bloggen fra mobilen. Derfor blir det kortere innlegg og fare for krøll med teknikken i starten. Plutselig kommer Pållesat med oppdatering fra nattoget.

lørdag 3. november 2012

Ostetoll - hva skjedde?

Ostesaken - det vil si den økte tollsatsen på import ost - hva handlet den nå egentlig om?
Bilde: tine.no

Først så handlet saken om at nå ville mangfoldet forsvinne fra norske butikker. Sannheten som har kommet frem er at de aller fleste oster vil få uendret toll. I tillegg så finnes det en tollfri kvote på 7 200 000 kg ost. Det vil si at hver og en av oss kan spise ca 1,5 kg av de ostene som er blitt løftet frem som selve kjernen i livskvaliteten til norske forbrukere. Så mye spiser vi ikke av denne osten i dag. Og det vil vi heller aldri komme til å gjøre. 

Så handlet saken om at Norge nå hadde ødelagt forholdet til EU. Ja - den økonomiske krisen i EU ble faktisk i fullt alvor brukt som argument for å ikke øke tollsatsene. Noen ble til og med så revet med at de ga Nobels fredspris til EU som et plaster på såret. Nå har både Danmark og Sverige lagt ned våpnene. De har konkludert med at endringen i tollreglene er i tråd med både WTO-avtalen og EØS-avtalen. 

Hvorfor er da noen i Norge så sure for tollendringen? Jo, kjedene, deres organisasjoner, Høyre, Fremskrittspartiet, hovedstadsmedia og Trygve Hegnar er slettes ikke opptatt av tollen på ulike franske spesialoster. De er opptatt av tollen på vanlig traust gulost. 

Hvorfor er de så opptatt av tollen på gulosten? Fordi de hadde oppdaget at med den gamle tollsatsen (fast kronebeløp per kg uten inflasjonsjustering) så kunne de kjøpe gulost fra utlandet og som inkludert toll kunne konkurrere med den norske osten på pris. Rema 1000 og gjengen kunne i forhandlinger med for eksempel Tine diktere prisen og true med å erstatte norsk ost med dansk gulost om de ikke fikk viljen sin. Det ville hatt katastrofale følger for norsk landbruk. 

Vil så tollendringen gi dyrere ost? Ulike spesialoster vil ikke bli dyrere. Men den norske bonden vil ha mulighet til å ta noe høyere pris for melken som produseres. Den norske bonden må forholde seg til norsk kostnadsnivå, norsk klima og norske avstander. Det koster. Så på samme måte som vi har verdens dyreste advokater, rørleggere og tannleger så har vi også verdens dyreste bønder. 

Så denne saken som har fått deler av pressen til å finne frem bokstavstørrelsene beregnet på Jesus hjemkost handler egentlig om noen få kroner dyrere Norvegia de neste årene. Det er en pris jeg er villig til å betale for å opprettholde et levende landbruk i hele landet. 

Og i verdens rikeste land så er det kjøpmennene som er rikest.       

søndag 28. oktober 2012

Kandidaten

Nå er valgkampen i gang. På lørdag var det nominasjonsmøte i Rogaland Senterparti.

Hvordan blir en stortingsvalgliste til? Den fastsettes ved at representanter fra lokallagene møtes for å bestemme hvem som skal stå på stortingsvalglisten. Siden før sommeren har en komite jobbet med å lage et forslag til liste. Først blir de som stod på listen ved sist valg spurt om de er villige til å stille på ny. Så får lokallagene i to runder mulighet til å komme med innspill til komiteen. Komiteen har også møter/intervju med de som er aktuelle for å stå på toppen av listen. På bakgrunn av alt dette så lager komiteen sitt forslag. Det er til slutt nominasjonsmøtet som bestemmer den endelige rekkefølgen på kandidatene.

På vårt møte ble det noen endringer på de nederste plassene (15. til 20. plass). Det var noen lokallag som ikke var representert som foreslo nye kandidater under møtet.

Selv om Rogaland Sp kun har 1. plass på Stortinget så har de fire øverste plassene møtt. Jeg har møtt i de tre årene Magnhild var statsråd. Arne Bergsvåg har møtt i de to fødselspermisjonene jeg har hatt disse tre årene. Magnhild Eia møtte den perioden Magnhild var statsråd, jeg var i permisjon og Arne Bergsvåg var på Cuba.

For min del gikk møtet bra og jeg ble valgt til 1. kandidat. Etterpå var jeg og Bjarne Undheim hos Stavanger Aftenblad for å la oss intervjue. Pressen kommer ikke på nominasjonsmøter uten at det er ventet strid og konflikt. Det var det ikke hos oss denne gangen. Kamp om 15. plassen er ikke nok.

Klar for velgerfangst





fredag 26. oktober 2012

Nominasjonsmøte

27. oktober er det nominasjonsmøte i Rogaland Senterparti. Er innstilt på 1. plass. Nominasjonsmøtet skal vedta den endelige stortingslisten, og når det er gjort så er den lange valgkampen i gang.

tirsdag 25. september 2012

Nominasjon i rute

Rogaland Senterparti er nå inne i sluttspurten for å lage ny liste til stortingsvalget i 2013. Jeg har sagt meg villig til å stille opp for partiet. Det er svært hyggelig at 22 av 22 lokallag som har kommet med forslag til liste har meg på 1. plass.

Senterpartiet skal ha sitt nominasjonsmøte for å vedta endelig liste den 27. oktober.

Det kommer til å bli en stor jobb å overta listetoppen etter Magnhild Meltveit Kleppa som har vært vår førstekandidat siden valget i 1993.

Men med hardt arbeid så har jeg stor tro på at Senterpartiet i Rogaland skal være representert på stortinget etter valget neste år.

søndag 19. august 2012

Gabriels galningar

Forklaring: Eg har lese Garborgs galningar på Garborgsenteret sin nettstad Garborgs galningar handler om at det skal kome ein ny Garborg. Og når den nye Garborg kjem så vil den gamle Garborg bli gløymd. Det kan ikkje skje - og kampen for å hindre og utslette den nye Garborg er kjernen i historia. Inspirert av dette har eg skrevet ei lita skrøne der kjernen er Gabriel Høyland. Sjølvaste Mr. Bryne. Skrøna føreset nok ein del kjennskap til Bryne FK.

Dei var samla rundt møtebordet i klubbhuset til Bryne FK. Stemninga var tung. Nokon hadde hengt ei utskrift av tabellen for vikarligaen opp ned på veggen i eit forsøk på å pynte litt på sanninga. Men sanninga kunne ikkje pyntast på. Bryne FK var på veg mot 2. divisjon avdeling 3.

Dagleg leier Jan Hauge tok ordet: ”Dette går den vegen høna sparker” Nestleiar i styret og Noregs største høneprodusent, Nils Steinsland, hogg til: ”Kva meiner du med det? Kva veit du om kva veg høna sparkar?” Dei vart sitjande å glo olmt på kvarandre og det varte  heilt til styremedlem Petter Vaaland tok ansvar og måla over usemja mellom dei.


På møtekartet stod det som vanleg berre ei sak. Det var sak nummer 1: ”Kva gjer me no?” 


Styreleiar Preben Aamodt tok ordet og for fyrste gong sidan seriestart hadde han ei god nyhende.


Den fotballgale presten i Time kyrkja, Per Gunna Hillestad, hadde ringt han og orientert om at han hadde hatt besøk av ein engel som kunne fortelje at det skulle kome ein ny Gabriel Høyland og redde Bryne FK ut av uføret.


Det er berre ei hake ved det heile sa Preben: ”Me må finne han sjølv”


Dei bestemte seg for å sette i gong jakta. Og for å få finansiert det heile vedtok dei samrøystes  å selje Bryne stadion til kommunen for 5 millionar kroner. Sidan dei i førre veke hadde kjøpt attende stadion for ei krone av kommunen var dette rein netto.
Jakta på den nye Gabriel var i gong. Og Trude Lea i Jærbladet som var tilstades på møtet la straks ut ei nettsak på jbl.no.


Få minutt seinare peip det i telefonen til trenar Tommy Bergersen. ”Ein SMS frå deg Gabriel” sa han. ”Kva står det i den” lurte Gabriel. Tommy las opp: ”Eg trur den nye Gabriel Høyland som skal redde Bryne er Geir Dahle Høyland, helsing Gabriel” Gabriel sukka tungt og slo raskt fast at han hadde gløymt att mobiltelefonen sin heime og at sonen Geir Dahle Høyland truleg stod bak den meldinga.  


Dei bestemte seg for å sende ein delegasjon ut på jakt for å leite etter den nye Gabriel.  Dei starta på Varhaug der dei hadde høyrt om eit stort talent på Varhaug IL sitt gutar 12 år-lag. Han såg svært lovande ut og herja med Brusand sitt forsvar. ”Eg kan ikkje godta at det er Ansgaut Waldeland Ånestad Nord-Varhaug som er den nye Gabriel”, sa Ingebrigt Aarbakke. ”Ikkje noko i veien med guten og han er utan tvil den beste tolvåringen eg har sett, men eg har ikkje plass til Waldeland Ånestad Nord-Varhaug på kranen i fabrikken min. Så det går ikkje.” Dei andre meinte at Ingebrigt hadde eit godt poeng, så dei drog vidare for å sjå på Vigrestad guter 7 år sin nummer 10.
Dei innsåg raskt at det var bomtur. Vigrestad guter 7 år sin nummer 10 hadde øyredobber og særs mykje gele i håret. Dei slo fort fast at dette kunne vere ein ny Tommy Høiland, men ikkje nokon ny Gabriel.

Jakta fortsette i fleire veker til. Både Aftenbladet og Jærbladet ga jakta på den nye Gabriel mykje merksemd. Time kommune tildelte ”den nye Gabriel ” Time Kommunes kulturpris. Folk strøymde til stadion i tusental på kvar einaste kamp for å sjå om den nye Gabriel var funnet. Gunvald Falkum skreiv lange lesarbrev i Jærbladet om utfordringane med dei lange køane framfor kioskane på stadion.  Heile Jæren kokte. Time Kommune vedtok å opne ein ny fotballbarnehage med tusen barn på Taksdal.
Då hausten kom og ingen hadde sett så mykje som ein flik av den nye Gabriel kunne Jærbladet melde over heile framsida: ”Den nye Gabriel er ikkje funnen, men er alt SOLGT til Viking for 20 millioner kroner”

”Er det sama kva veg høna sparkar, så lenge det er pengar i det?” skreiv Jærbladet på leiarplass.   

mandag 6. august 2012

Monopol er Høyres løsning

I dag laget jeg en sak med NRK Rogaland om tomtepolitikken som føres i Time kommune. Dessverre klusset teknikken det til slik at sendingen ikke kom på luften og den ligger heller ikke på nett.

Hovedpoenget mitt var at Time kommune må slutte å føre en tomtepolitikk som gir utbyggere uforholdsmessig mye makt over både pris og byggeprosess. I korte trekk skjer det på denne måten i Time. En utbygger får kjøpt seg et område. Dette utvikles og reguleringsplan vedtas. Så får ulike byggefirma ansvaret for å bygge huset, som så selges. I eksemplet Eivindsholen på Bryne er det Optimera som har området. De stiller krav om at byggevarene må handles på Monter, som er Optimeras eget selskap.

Ordføreren hevdet at det blir billigere når et firma bygger ut mange like hus. Jeg er i utgangspunktet ikke uenig i det, men det påvirker jo ikke salgsprisen. Den har lite med byggekostnadene å gjøre. Og dersom besparelsene var så store så kan man undre seg hvorfor 5 like hus er tildelt 5 ulike byggefirma.

Hva er så Senterpartiets løsning? Vi vil at kommunen skal sette ut oppdraget med å utvikle tomteområdet og gjerne så detaljert som byggetegninger. Dette for å sikre sammenheng og struktur i utbyggingen. Så kan kommunen selge tomtene med tilhørende byggetegninger. Kjøper kan så gå ut i markedet for å hente inn pris hos ulike byggefirma. (gjerne totalentrepriser). Og vips så står ikke lenger boligkjøperne med lua i hånden i desperate budrunder, men er den ledende part i boligspillet. Synd ordføreren ikke vil være med på dette.

fredag 27. juli 2012

Kampen er fiks

Det er mange problem i samfunnet. Juks i spill er et slikt problem. Kampfiksing heter det. Det kan for eksempel bestå i at et dårlig fotballag gjør seg enda dårligere for å være sikker på å tape. Så satser noen som vet om dette mye penger på at laget skal tape. Og i motsetning til laget så vinner disse personene mye penger. Og du skal være et skikkelig møkkalag for å ikke tape en kamp dersom det er målet du har når du går på banen.

Slikt juks skaper stor oppstandelse. Kulturministeren kommenterer med stort alvor. Alle er opprørt.

Men er ikke juks en del av gamblingens vesen? Fra (tegneserie-) litteraturen kjenner vi til dette: Speil for å se motstandernes kort, jukseterninger med kun seksere, kortstokker med 16 ess og roulettbord med magnet på 0-en. Den som ble tatt ble dynket i tjære og rullet i fjær.

Er det virkelig en nyhetssak at Claus Lundekvam med vilje har spilt ballen ut til kast? Fortjener gamblingen denne beskyttelsen? Lotto er for eksempel et spill som står for det stikk motsatte av normal fordelingspolitikk. Hele tanken er jo å ta fra de mange for å gi til de få. Det er sosialisme i revers. Og klart det foregår juks. Jeg er ikke et sekund i tvil om at både Ask og Embla er korrupte og vet om talllet går opp eller ned i  jokertrekningen.

Den som er med på leken må spise steken. Men det er en grense for alt. Da Follo gikk til cupfinalen så krysset de en grense. Et elendig Adeccolag som kommer så langt må ha blitt bestukket.

Så konklusjonen må bli: Litt juks er ok. Den som går for langt må få smurt inn de rosa draktene med tjære og rulles i fjær.


lørdag 23. juni 2012

Karantene for stortingspolitikere?

I dag gjelder et strengt regelverk for karante når statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere går ut av sine stillinger. Det er et eget karanteneutvalg som vurderer hvor lang karantene/saksforbud den enkelte skal ilegges. Hensikten med slike regler er åpenbar og reglene er viktige for å sikre folks tillit til forvaltningen.

Går du ut av Stortinget finnes ikke noen tilsvarende regler. Det er gode grunner for et slikt skille. Regjeringen har en lukket arbeidsmåte og håndterer mange konkrete saker. Stortinget er langt åpnere og de fleste dokumenter er offentlige. I tillegg behandles det stort sett generelle saker som lover og budsjett.

Det er likevel slik at det er utstrakt kontakt mellom stortingets flertall og regjeringen i mange saker. Dette kan tilsi at det burde vært regler om karantene også for stortingspolitikere som er ferdige i vervet sitt.

La meg ta et eksempel (fiktivt): Jeg går ut av stortinget og starter å jobbe i et advokatfirma. Her får jeg en kunde som ønsker å gjennomføre et generasjonsskifte i sin bedrift. Jeg vet at regjeringen på sin budsjettkonferanse satte i gang et utredningsarbeid med sikte på å lette generasjonskifter i småbedrifter. Tanker er at dette skal legges frem som en del av statsbudsjettet for 2013. (Sier igjen at eksemplet er oppdiktet). Hva gjør jeg i møtet med kunden?

Så er det nok litt forskjellige behov for slike regler i ulike sammenhenger. Om jeg med sikkerhet for at regjeringens fantastiske satsing på barnehager og andre velferdstiltak for småbarnsforeldre vil holde frem setter meg i produksjon, så er vel dette neppe en oppgave for karanteneutvalget.

onsdag 13. juni 2012

Lettvint fra Knut Arild Hareide i Ryfast-saken.

I går ble veiprosjektet Ryfast i Rogaland vedtatt i stortinget med stort flertall. Endelig har et viktig prosjekt fått sin løsning. Senterpartiet ønsket tidligere i prosessen en annen løsning, men vi har akseptert de lokale vedtak og vi har fått kjempet gjennom saken slik at den nå er vedtatt.

Det er likevel en ting i debatten som jeg finner grunn til å kommentere. Det er et utsagn fra komiteens leder Knut Arild Hareide (KrF): "Det som Kristeleg Folkeparti og Høgre har peikt på, er at dette prosjektet kunne vore utmerka som eit OPS-prosjekt"

Jeg lurer på om Hareide her egentlig vet hva han snakker om. For i min verden er det åpenbart at Ryfast ikke er et utmerket OPS-prosjekt. Det virker for meg som Hareide her mer er på jakt etter noe fikst å si i debatten enn å finne en realistiske gjennomføringsmodell.

OPS- står for offentlig privat samarbeid. Det kan ha mange former, men det bygger på noen faste element: Det er private som bygger ut og finansierer prosjektet. Entreprenøren har også ansvaret for vedlikeholdet i en viss periode f. eks. 25 år. Entreprenøren kan i større grad se utbygging, vedlikehold og drift i sammenheng når løsninger velges. Entreprenøren bærer en større del av risikoen ved prosjektet.

Det er på det siste punktet Hareide viser manglende forståelse etter mitt syn. For et så stort prosjekt, med så store tunneler langt under havbunnen vil ha en stor risiko for uforutsette ting dukker opp underveis. Selv om jeg er sikker på at prosjektet lykkes, så er det stor forskjell på å bygge Ryfast sammenlignet med det å bygge vei i dagen mellom Kristiansand og Grimstad på E18. (Vårt største OPS-prosjekt). Denne risikoen vil entreprenøren ha betalt for. Og det vil bli en pris som er så høy at det rett og slett ikke stemmer "at dette prosjektet kunne vore utmerka som eit OPS-prosjekt"

Jeg bygger dette på logisk tankegang, spørsmål til store entreprenører og erfaringer med de tre veiprosjektene som er gjennomført som OPS. Så kan man jo si at selv med OPS så kan staten bære risikoen for uforutsette ting i byggeperioden. Det er etter mitt syn kun en teoretisk mulighet. Det høres veldig farlig ut at det skal være entreprenøren som velger løsninger for gjennomføringen, mens staten bærer risikoen og ansvaret for de valg som andre tar.

Jeg har ingenting i mot å gjennomføre noen OPS-prosjekter, men det er ikke en løsningen på alt slik opposisjonen ofte fremstiller det. Skal vi få til skikkelige veier her i landet så er det kun økte bevilgninger, vilje til å ta inn bompenger og effektiv prosjektgjennomføring som hjelper. OPS kan bidra til det siste, men ikke for Ryfast sin del.

Så spørsmålet blir: Vet egentlig lederen i transportkomiteen hva han snakket om i går? Eller er OPS bare et ord som han sier fordi han vet at da blir de glade i Høyre.

fredag 8. juni 2012

Vegopning Skjebadalen

I dag var eg med på opning av nytt krabbefelt og bro over jernbanen på E39 Helleland. Hornmusikk og taler. Dagens sitat stod en av entreprenørene for: "når du har kniven på strupen gjelder det å skjære gjennom."



torsdag 7. juni 2012

En flaskehals er borte

I morgen er det veiåpning på E39 Helleland i Eigersund kommune. Jeg har innvilget meg en dag fri fra bleieskift og bleieskift...

Jeg skal være med samferdselsministeren på åpningen. Det er ikke det største veiprosjektet, men det fjernet den nest største flaskehalsen på E39 gjennom Rogaland. (Boknafjorden er den største) Det er et prosjekt jeg har en viss stolthet over. Om alt annet i politikken skulle slå feil, så har jeg i alle fall denne ene tingen å fortelle til familien når vi kjører sørover på E39. (Sannheten er vel at jeg har mer enn nok å fortelle om allerede og at de begynner å bli leie.)

Mitt første møte med dette prosjektet var da jeg var på besøk på årsmøtet i Eigersund Senterparti i november 2008. Her var det mange som tok opp behovet for utbedringer av E39 i Skjebadalen og at det burde bli prioritert dersom regjeringen ville legge frem en tiltakspakke mot finanskrisen.

Tiltakspakken kom i januar 2009 og Skjebadalen var et av prosjektene regjeringen hadde bevilget penger til.

Det ville være fornuftig å bygge ny jernbanebro i sammenheng med utbedringene i Skjebadalen. Da Nasjonal transportplan ble lagt frem stod det følgende:

" Mellom Kristiansand og Stavanger vil det være behov for å utbedre flaskehalser for å sikre en mest mulig enhetlig standard på veien. Dette arbeidet vil bli prioritert. Eksempel på flaskehalsutbedringer på strekningen er prosjektet E39 Skibadalen i Egersund kommune. Prosjektet ble startet opp i regjeringens tiltakspakke, jf. St.prp. nr. 37 (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid. For å ivareta regjeringens mål om enhetlig standard og sammenhengende utbygging, legger Samferdselsdepartementet opp til at arbeidet sluttføres i perioden. Videreføringen inkluderer også utbedring av en bru over jernbanen." (min utheving)

Og i morgen blir både veien og broen åpnet. Og 40-skiltet over broen blir historie.

Prosjektet har også to andre poeng:

1. Det var mye oppstyr da midtdelerne på E39 lengre sør ble fjernet og satt på lager. (pga. at tofeltsveien ble bygget ut til firefeltsvei) I august 2009 ble det bestemt at disse skulle gjenbrukes og settes opp i Skjebadalen. Lurt.

2. Det ble sagt at midlene som ble brukt her gjorde at det ikke var penger til å sette opp veibelysning langs E39 fra Ålgård til Vest-Agder grense. Men nå er også snart det arbeidet fullført.

Når jeg er ferdig å fortelle denne historien til familien er vi vanligvis akkurat passert Flekkefjord. 

Så er det ikke tvil om at det er behov for en massiv utbygging av E39 på hele strekningen mellom Stavanger og Kristiansand, men det får jeg komme tilbake til i et senere innlegg.
Blogglisten

søndag 20. mai 2012

permisjon til sommeren

Vi fikk en sønn på selveste 17. mai. Jeg skal ha permisjon frem til 15. juni. Ser frem til fine dager hjemme. Arne Bergsvåg møter som vararepresentant for meg.

tirsdag 8. mai 2012

Innlegg om endring i folketrygdloven

Noen mener kanskje at vi politikere bare jobber med lettvinte saker. Følgende innlegg jeg holdt i stortinget mandag 7. mai 2012 er et eksempel på det motsatte. For ordens skyld så er det i 2012 rundt 260 milliarder kroner som er påvirket av grunnbeløpet.

Geir Pollestad (Sp) [16:46:54] (ordfører for saken): Saken gjelder endringer i folketrygdloven av framgangsmåten for fastsetting av lønnsveksten i forbindelse med den årlige reguleringen av løpende pensjoner og fastsetting av folketrygdens grunnbeløp.I dag er denne reguleringen på grunnlag av forventet lønnsutvikling i reguleringsåret, justert for eventuelle avvik mellom forventet lønnsutvikling i reguleringsåret og anslag for faktisk lønnsutvikling siste år.Det har vist seg at dette kan gi en utvikling der det blir avvik mellom den fastsatte lønnsveksten i trygdeoppgjøret og den faktiske utviklingen i samfunnet av lønnsveksten. For å få til en mer presis fastlegging skal justeringen ta hensyn til utviklingen to år tilbake i tid. I dag skjer denne justeringen ett år tilbake i tid.Komiteen understreker i innstillingen at det skal være drøftinger med organisasjonene om tallgrunnlaget for regulering av grunnbeløp og pensjoner. For komiteen er det viktig at denne ordningen blir videreført. Det er en samlet komité som går inn for endringene i folketrygdloven §§ 1-4, 19-14 og 20-18, og komiteen er opptatt av at dette skal få virkning fra og med årets oppgjør.



mandag 7. mai 2012

E18/E39

I dag har det vært arrangert et fellesmøte mellom representanter fra fylkene Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark om hvordan vi skal få til en skikkelig E39/E18 mellom Stavanger - Oslo. Fylkeskommunene på strekningen var med på møtet.


Det ble en god diskusjon - og selv om det er mange ting partiene er uenige om så er det et engasjement for å få til en vei som gjør at varer og folk kommer frem året rundt og at dødstallene går ned. Det ble vedtatt en felles uttale: (SV og Venstre var ikke tilstede)

Uttalelse fra felles benkemøte mellom Telemarksbenken, Agderbenken og Rogalandsbenken om E18/E39:


Veien mellom Oslo-Kristiansand-Stavanger binder sammen det største sammenhengende befolkningsområdet i Norge. Rundt halvparten av Norges befolkning bor i denne regionen, og det er også her veksten er sterkest. Ca ¾ av denne transportkorridoren går gjennom fylkene Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland.

Modernisering og oppgradering av E18 og E39 på denne transportkorridoren er nødvendig for å sikre velfungerende bo og arbeidsmarkedsregioner i landsdelen, som igjen gir bedre levekår. Utbyggingen av E18/E39 kan også bidra til viktig avlastning av presstendensene i Oslo-regionen.

Stortingsrepresentantene fra de 4 fylkene, sammen med fylkeskommunene og næringslivet, ønsker å støtte opp om de utbyggingsplanene som foreligger for E18/E39 Oslo-Stavanger og sørge for at denne viktige transportkorridoren blir utbygd slik at hele veistrekningen raskest mulig fremstår trafikksikker, effektiv og fremtidsrettet.

De 4 fylkene har som mål å støtte hverandre i arbeidet med å få realisert utbyggingen av Stavanger-Oslo som 4-felts vei. Planlegging og nybygging må hensyn ta dette!



søndag 29. april 2012

#DøJævelDø

Eg har meint noko om pelsdyr. Ikkje noko særleg kontroversielt. Eg har sagt at produksjon av pels under strenge regler framleis bør vere lovleg i Noreg. Eg har sagt at det må reageres strengt mot pelsdyrbønder som bryt reglane. Eg har sagt at det er naudsynt med mykje kontroll med næringa. Eg har vidare sagt at eg meiner det er rom for å auke omfanget av næringa i Noreg og har sagt at ei dobling bør være eit mål. Noreg vil då produsere ein tiendedel av mengden mink av kva ein gjer i Danmark.

Eg har og tidlegare meint noko om pelsdyr, så eg var førebudd på at det kom reaksjoner og at dei i all hovudsak kom til å vere truande i forma og usaklege beskrivelser av meg som  person. I den grad det vert argumentert på saken så er det ofte galt det som skrives. Ein klassiker er "dyra blir flådd levende". Eg har aldri flådd ein mink eller rev, men eg veit såpass om dyr at skal du flå tusen dyr så er det enklast å gjere det etter at dei er daude.
Eirin Storesund
Men kvifor denne hetsen? Kvifor skriv til dømes Eirin Storesund frå Grunerløkka på Twitter:


"Geir Pollestad kan stikke og henge seg!

Eg har ikkje problem med å sjå at det å ha ha rev og mink i bur gjer nokre særlege utfordringar knytt til dyrevelferd. Eg trur at dyrevernarane hadde tent på å diskutere saka på ein ærleg måte framfor å kome med skildringer av meg og andre som har same syn på pelsdyr som meg. 

Eg har ikkje ei ekstrem haldning til saka. Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Høgre og Framstegpartiet deler mitt syn på næringa. Næringa er lovleg og stor i mellom anna Sverige, Finland, Danmark, Polen og Nederland. Pels er, så langt som eg har fått informasjon om, ei lovleg vare i alle verdens land.  

Eg kjem nok til å meine meir om dette seinare. Og eg gret ikkje sjølv om Fam Ingvoll (norsk designer) meiner at eg har sagflis mellom øyra. 

Og la meg til slutt gjere ein sak klar: Bøndenes fremste oppgåve er å produsere mat! Men det er jo ikkje feil å lage litt miljøvennlige og flotte klær og. 

lørdag 21. april 2012

Ukeplan

Mandag 23. april: Reise til København for å lære mer om pelsdyrhold i Danmark. Gruppemøte i Time Sp på kvelden. Tirsdag 24. april: Stortingsmøte og komitemøte. "Mot til å meina" prosjektet kommer til Stortinget for å presentere resultatet av sitt valgprosjekt. Håper mange av representantene deltar. Kommunestyremøte på kvelden. Onsdag 25. april: Stortingsmøte, storfraksjonsmøte og gruppemøte. Torsdag 26. april: Stortingsmøte. På kvelden er det møte med Statoil på Sola gjestehus. Fredag 27. april: Hjemmekontor.

søndag 15. april 2012

Urbane Jæren?

På fredag var jeg på en presentasjon av en undersøkelse av hva folk i Norge forbinder med Jæren. Ikke overraskende var landbruk og landskap det dominerende. Det er bra og nok et argument for å ta vare på landbruket og matjorda på Jæren. Svært få har et forhold til det urbane Jæren. Det er det heller ingen grunn til i dag. Det kan endre seg i fremtiden. Og et sterkt jordvern er nøkkelen til å urbanisere Jæren. Den dagen planleggere, politikere og innbyggere innser at tettstedene ikke lenger kan breie seg utover må det tenkes nytt. Fokus endres fra hvordan vi kan utvide dagens boområder til hvordan vi kan utvikle tettstedene. Flere folk på mindre areal uten å svekke bokvalitetene. Vil du ha byggefelt som breier seg utover med store tomter og trøtte hus så må du flytte opp i fjellene. På Jæren må vi ha kompakt utbygging i dagens tettsteder. For å skape denne forståelsen burde det vært bygget symbolske bymurer rundt dagens tettsteder. Utbyggingskåte eiendomsutviklere kan da glemme å kjøre rundt på bygdene med opsjonsavtaler. Den dagen vi er enige om at vi skal doble innbyggertallet på Jæren uten å bruke mer areal enn det vi har beslaglagt til nå. Den dagen kan Jæren utvikle det urbane. Uten å ødelegge vårt fremste varemerke og viktigste ressurs.

torsdag 12. april 2012

Ei næring for fremtiden

Innlegg i Stortinget om landbruksmeldingen:
Jeg er glad for at Stortinget nå har til behandling en melding om landbruket som til de grader har en positiv innstilling til norsk landbruk og norsk matproduksjon.

Utfordringene i næringen er store og målet om en 20 % økning i matproduksjonen er ambisiøst. Det forutsetter at vi har en landbrukspolitikk som legger til rette for matproduksjon i hele landet. Da er det nødvendig å bedre økonomien i alle deler av næringen. Dette må følges opp i de kommende jordbruksforhandlingene.

Det er også svært viktig at vi evner å ta vare på ressursene som gir grunnlag for matproduksjonen. Matjorda er under sterk press. I 2011 ble rundt 6000 dekar dyrka jord omdisponert. Matfylket Rogaland er versting med nedbygging av nær 1000 mål. Selv om dette er lavere tall enn foregående år, så må det være et mål å skjerpe jordvernet ytterligere. Jeg legger til grunn at meldingen gjør at nedgangen i nedbyggingen fortsetter.

I debatten om jordvern har det kommet frem en del ulike forslag. Ett slikt er å kreve nydyrking et annet sted for å kompensere den matjorda som bygges ned. Ett annet forslag jeg har fanget opp er at matjorden skal flyttes. Dette er lettvinte forslag som kan kompensere noe. Viktigst er likevel at man lar være å bygge ned både dyrka og dyrkbar jord.

Jeg forutsetter at regjeringen sørger for at det blir vanskeligere for kommunene å omdisponere dyrka og dyrkbar jord. Regjeringen varsler en egen statlig planretningslinje for jordvern. Det vil bli et viktig virkemiddel for å begrense nedbyggingen av matjord.

Vi har ikke arealmangel i Norge, vi har mangel på forståelse av betydningen av å ta vare på denne evigvarende ressursen, i møte med andre viktige formål.

Det er mange andre tema som kunne vært aktuelle å ta opp i debatten. Jeg er opptatt av å videreutvikle den svært lønnsomme pelsdyrnæringen. Jeg er opptatt av en differensiert landbrukspolitikk – men omdisponering gjennom nedtrekk knyttet til geografi slik vi så for noen år siden må ikke skje igjen. Jeg vil også peke på fraktordninger som et viktig tiltak for distriktsjordbruket.

Verdiskapingen i landbruket i Rogaland er rundt 6 milliarder kroner. Kun oljenæringen er større i fylket. Regjeringen har for begge disse næringene lagt frem offensive meldinger. Jeg vil beskrive landbruket med tittelen fra petroleumsmeldinga: ”Ei næring for framtida.”
Blogglisten

mandag 2. april 2012

Har "anmeldt" Vegard Skjervheim til NAV

Mange har sikkert lest "trygdesvindleren" Vegard Skjervheims innlegg i Dagbladet. Her forteller Skjervheim om hvordan han går på arbeidsavklaringspenger mens han venter på motivasjon og/eller den rette jobben. Dersom denne historien er sann, så gjør den meg alvorlig provosert. Det skal være lov å være lat i Norge, men det er ikke statens oppgave å finansiere latskapen.

Jeg har derfor "anmeldt" saken til NAV kontroll øst:

NAV Kontroll Øst
Kopi: Arbeidsdepartementet ved politisk rådgiver Jardar Flaa

Jeg vil tipse om en sannsynlig trygdesvindel. Viser til innlegg fra Vegard Skjervheim på Dagbladets nettsider fra 31. mars.

http://www.dagbladet.no/2012/03/31/kultur/debatt/nav/trygdesnylter/20924592/

Jeg vet ikke om dette er en for tidlig aprilspøk, forsøk på å skape debatt eller en reell og sann historie. Dersom det er tale om det siste så ser det ut til at Vegard Skjervheim har mottatt arbeidsavklaringspenger uten å oppfylle vilkårene for dette. I tiden han skriver at han har mottatt AAP har han også skrevet artikler for Natt&dag.

Dersom saken er reell mener jeg det er av stor betydning at den blir etterforsket og påtalt.

Geir Pollestad
stortingsrepresentant Senterpartiet

onsdag 28. mars 2012

Å Nave

NRK har i dag en sak om "å nave". Det vil si å ta seg et år fri og leve på individstønad fra NAV. (Å nave, naver, navde, har naft.)

Nå er det selvsagt ikke så enkelt at det bare er å dukke opp på et NAV-kontor og be om penger. Det skal stilles krav om aktivitet. Jeg forutsetter at det blir gjort av det enkelte NAV-kontor.

Jeg er likevel redd for at vi i vår omtale av velferdsytelsene ikke er for tydelige at vårt sosiale sikkerhetsnett skal være siste utvei. Folk har ansvar for å bruke arbeidsevnen sin til å skaffe seg inntekt. Det prinsippet må vi våge å holde fast på.

Jeg er mest urolig for retorikken som blir brukt rundt en del av disse sakene. Vi snakker for eksempel om "å droppe ut" fra videregående skole. Det er faktisk ikke noe som skjer ved at en ytre kraft kommer å kaster deg ut av klasserommet. Det er et valg man tar. Jeg vil slå et slag for å snakke om "de som velger å slutte" i videregående skole. Uavhengig om årsaken er latskap, dårlige holdninger, manglende forståelse for utdanning betydning eller sykdom, så ligger det et valg bak det. Graden av frivillighet ligger selvsagt i årsaken til at mang velger å slutte på skolen.  

Så må vi også våge å ta debatten om ytelsenes størrelse. Jeg mener vi gjorde en alvorlig feil da vi gikk inn for å beholde det behovsprøvde barnetillegget i uførestønaden. Det gjør at enkelte får høyere uføretrygd enn de hadde da de var i jobb. Det er ikke akseptabelt. Jeg er derfor glad for at regjeringen har varslet at man vil vurdere dette på nytt senere.
Blogglisten

tirsdag 20. mars 2012

Jernbanen er populær på Vest-Java.

I siste utgave av Jernbanemagasinet fant jeg en interessant artikkel: På Vest-Java er jernbanen veldig populær. Togene er fulle og togselskapet sliter med at passasjerene setter seg på taket. For å få slutt på dette har jernbaneselskapet PT Kereta Api Indonesia innført konseptet "Goal Bola-bola".

Det går ut på at de henger 20 betongkuler med en diameter på 10 cm over jernbanelinja. Toget passere like under kulene. Eventuelle passasjerer på taket vil treffe kulene.

Begrunnelse for at togselskapet ikke vil ha passasjerer på togtaket: Det kan være farlig.
Blogglisten

Hvor er alle gamle biler hen?

Jeg ble sittende å tenke litt etter å ha lest en sak fra din side som Høyremannen Arve Kambe har lagt ut på Facebook. Saken handler om at nyere biler ville gitt færre trafikkdrepte. Dette basert på en dansk studie. Jeg gjør meg følgende tanker etter å ha lest saken:

* Arve Kambe er en luring. Han går ut med en sak om lavere engangsavgifter på biler, men billigere skal det ikke bli. Avgiften skal fordeles over bilens levetid. Det vil vel sannsynligvis bety økt årsavgift eller drivstoffavgift. Det er forsåvidt et greitt forslag det. Det vil kunne ha en annen effekt som Kambe ikke nevner, nemlig at flere eldre biler ble levert inn fordi man ikke ser bryet med å betale en høy årsavgift på en gammel bil.

* Jeg greier ikke helt å få tak på at vi har en så veldig gammel bilpark i Norge. Jeg opplever at de aller fleste biler jeg ser fremstår som moderne og relativt nye. Det er også stor forskjell på biler. Jeg er ikke der at jeg mener en tyskprodusert 2001-modell er klar for opphogging.

* Nytt sikkerhetsutstyr har også en mer begrenset betydning enn de store sprangene som blir tatt tidligere. Eksempler på dette er: Trepunkts-sikkerhetsbelte, airbager og ABS-bremser. Det er mer futt i slikt sikkerhetsutstyr enn det er i automatisk fartsgrenseleser og blindsonesensor.

* Dødsstatistikken på norske veier er det både uhyggelig og interessant å lese. I Rogaland i fjor var det store flertallet av dødsulykker i Rogaland andre typer ulykker enn kollisjoner mellom kjøretøy. (MC, sykkel og fotgjenger)

* Sånn jeg husker det er manglende bruk av bilbelte en større årsak til at ulykker får dødelig utfall enn det meste annet. Rundt 80% av alle billister bruker bilbelte. Rundt halvparten av de drepte brukte ikke bilbelte.

* Alder på bilparken som snitt av alle biler gir først et rett inntrykk dersom man korrigerer for antall kjørte kilometer. Dersom en familie har en ny bil som kjøres 20 000 kilometer i året og en 20 år gammel Volvo som brukes som nummer to bil og kjøres 5000 kilometer i året. Jeg vil ikke si at denne familien har en gammel og utrygg bilpark.

Mitt poeng er ikke å si at Kambes forslag er dårlig. Jeg vil bare peke på at det etter min mening er en del nyanser som ikke fanges opp av SSBs tall for alder på den norske bilparken om tallene skal brukes til å vurdere om norske sjåfører kjører rundt i trygge eller farlige biler. Og uansett er sjåføren farligere enn bilen.   

Blogglisten din side

torsdag 15. mars 2012

Kva vil du kjære vesen?

Eg trur ein viktig eigenskap som stortingspolitikar er å behalde evna til å la seg irritere over tungrodd byråkrati. Det handlar både om å ta på alvor når ein får høyre om folk sine opplevingar i møte med det statlege byråkratiet og når ein sjølv opplever det.

No er eg ikkje irritert. Eg er berre forvirra. Eg har fått brev frå Statens Vegvesen. Det gjeld "varsel om registrering av kjøretøy som har skift eigar". Det forstår eg. Eg forstår og den vedlagte giroen på kroner 13 111,-

Det store spørsmålet som Statens vegvesen ikkje har greidd å forklare meg er om eg skal gjere noko meir. Det står at omregistreringa kan skje ved personleg framøte. Altarnativ kan eg postleggje dei nødvendige dokumenta. Kva dei nødvendige dokumenta er seier dei ikkje noko om. Men dei fortel i høfleg tone om mykje anna.

Eg skal ikkje omtale dette som ein kafka-prosess, men kan det vere slik at det er Kafka som har skrevet breva for Statens vegvesen?

Eg veit det vert gjort ein del for å betre måten staten snakker med borgarane på. Brevet frå Statens vegvesen bekrefter kvifor det er naudsynt å gjere meir. Eg må nok ta dette opp med Magnhild - for her trengs ein gjønnågong. Her er mitt framlegg til kva dei kunne ha skrevet:

"Gratulerer med ny bil. Den må registreres på ditt navn. Du må derfor betale den vedlagte giroen og så må du sørge for at skjemaet som du og selger fylte ut blir sendt til oss. Syns du dette ble vanskelig så kan du ringe oss eller stikke innom en trafikkstasjon, så tar vi det derfra. Lar du være å betale så får du svi."

Blogglisten

Ukeplan 19.-25. mars.

Mandag 19. mars: Til Oslo på morgenen. Stortingsmøte som ser ut til å vare til et stykke utpå kvelden. Får besøk av Morten Josefsen som "vant" besøk på stortinget som min følger nr 1000 på Twitter. 755 følgere senere blir det gjennomført. Møte om grønne datasenter. Klokken 19.30 er det gruppemøte i Time Senterparti. Dette når jeg nok ikke. Drar hjem på kvelden.

Tirsdag 20. mars: Utbytting. Skal til Aksdal for å holde innledning for Senterpartilagene i nord-fylket på kvelden.

Onsdag 21. mars: Til Oslo. Stortingsmøte. Storfraksjonsmøte og gruppemøte. På kvelden skal Senterpartiets stortingsgruppe på besøk til OLF for å få siste oppdatering på situasjonen i oljenæringen.

Torsdag 22. mars: Storting. Besøk av og omvisning på stortinget for Aust-Agder Senterparti. Besøk fra Randaberg videregående skole. Hjem på kvelden.

Fredag 23. mars: Møtefri. Hjemmekontor.   

Blogglisten

tirsdag 13. mars 2012

Sagt er sagt.

Fint oppslag å få tre dager før valget i 2009.
Jeg arkiverer papirer etter den såkalte KAA-metoden (kast-alt-alltid). Det fungerer utmerket og er både effektivt og plassbesparende. Men jeg har et unntak og det er at jeg samler på avisutklipp. Først og fremst om meg selv, men også andre aktuelle saker. Det er nyttig å ha. Ikke minst for å ha kontroll på hva man har sagt. Det er mye som er bra, men også noe som er rart og flaut. Her er noen smakebiter (med kommentar)

Stavanger Aftenblad 6. november 1998: Fylkesleder i Rogaland Senterungdom Geir Pollestad er fornøyd med at Senterpartiet har tatt dissens i saken om den veterinære grensekontrollen, selv om han egentlig skulle ønsket partiet hadde trukket seg fra regjeringen i saken. (registrerer at hjernen gradvis blir viktigere enn hjertet)

Stavanger Aftenblad 1999: I et potrettintervju sier en meget ung og velklippet Pollestad at han vil ha vindmøller på Høg-Jæren. I tillegg tror han at internett og ny kommunikasjonsteknologi vil endre arbeidssituasjonen drastisk. (vindmøllene er på plass de)

Jærbladet august 2001: Dobbelspor før bybane. Bybane bør kanskje komme seinere, men ikkje berre for bybanens eiga skuld. (klokt sagt!)

Jærbladet juni 2001: Var du populær som tenåring? -Ja, eg var nok det. (beskjeden som alltid)

Stavanger Aftenblad 30. oktober 2001: Vi må fremfor alt ikke drive noe aktivt samarbeid med den synkende skuta som heter Arbeiderpartiet, sier Pollestad. (Ja ja Geir)

Stavanger Aftenblad august 2009: "Hvis Vegvesenet gjør slike vedtak fordi reglene er for strenge, vil departementet se på reglene og forandre dem" (jeg var statssekretær i valgkampmodus som drev saksbehandling i felt. Saken ordnet seg raskt)

Dagbladet 12. juni 2010: "hadde Helge Lund (konsernsjef i Statoil. red.anm.) gitt meg en kjøkkenmaskin eller sykkel, så ville jeg ikke tatt mot det. (herlig eksempel)

Stavanger Aftenblad mai 2008: "eg elskar å ta avgjerder"

BA mai 2004: "det er ikke studentenes feil at dere ikke får nok gutter i buekorps" (Bergenstabbe nr. 1)

Jærbladet 2011: Leserbrev fra Reidar Reime: "skrekk og gru, nå lovar Geir Pollestad og Magnhild Meltveit Kleppa frå Senterpartiet meir asfaltlukt"

Men i sum er det veldig kjekt å se at ting vi har gått til valg på har vi også fått på plass. Avisutklippene er et synlig bevis på friheten som opposisjonspolitiker til å klage på alt, men i sum er det en ting som står igjen. Politikk er kjekkest i posisjon, så får jeg heller leve med at avmakt er enklere enn makt.

søndag 26. februar 2012

Ukeplan.

Mandag 27. februar: Hjemmekontor

Tirsdag 28. februar: Stortingsmøte, komitemøte og andre møter i Oslo.

Onsdag 29. februar: Stortingsmøte, storfraksjonsmøte og gruppemøte. Denne dagen legger fagetatene frem sitt forslag til nasjonal transportplan.

Torsdag 1. mars: Stortingsmøte. Arbeids- og sosialkomiteen har saker til behandling i stortinget. Høring i komiteen.

Fredag 2. mars: Foreløpig ingen planer - men antar det blir noe i Rogaland.

Lørdag 3. mars: Skal holde foredrag på årsmøtet til Rogaland bonde- og småbrukerlag.

Blogglisten

lørdag 25. februar 2012

Høyre - uklare vedtak?

Etter Høyre sitt fylkesårsmøte i Rogaland hadde Stavanger Aftenblad denne forsiden:

Jeg stusset litt på at de hadde tatt så klart stilling i en sak der jeg har registrert at flere av partiets lokale tillitsvalgte har et annet syn og er mot bruk av tvang. Dagen etter kunne Stavanger Aftenblad melde følgende: 

De hadde altså et helt annet inntrykk av hva fylkesårsmøtet hadde vedtatt. Jeg tror ikke denne saken oppfattes som en kommunikasjonsmessig katastrofe i Rogaland Høyre. De får først sendt en melding som gleder partiets ideologiske elite. Så får de dagen etter vist partiets folkelige profil. Dette passer godt inn i det som virker å være Høyres interne slagord: "til lags åt alle kan Høgre gjera". 

Jeg kunne tenkt meg klarere svar på hva en politisk motstander egentlig mener. Det får jeg nok ikke.
Blogglisten

lørdag 18. februar 2012

Vikar søkes

Senterpartiet konkluderte med et nei til vikarbyrådirektivet. Begrunnelsen er enkel: vi frykter direktivet vil svekke fast ansettelse som den soleklare hovedregel i Norge.

Så sier noen at Senterpartiet kun er mot fordi saken kommer fra EU. Det er rett, men også galt. For hele poenget i denne saken er usikkerheten direktivet skaper rundt arbeidsmiljølovens paragraf 4-12 (begrensninger i bruk av innleid arbeidskraft). Hadde Høyre foreslått å fjerne arbeidsmiljølovens 4-12, så kunne vi diskutert og stemt over forslaget i Stortinget. Når EU foreslår vikarbyrådirektivet så kan vi diskutere direktivet. Diskusjonen handler i liten grad om direktivet, men hvilke konsekvenser det vil ha for rettstilstanden i Norge. Og når vi stemmer over direktivet så vet vi ikke hva vi stemmer for eller mot. Ap håper det går bra. Sp frykter det går dårlig. EFTA-domstolen bestemmer til slutt hva Stortinget egentlig har bestemt.

Men uavhengig av hva som blir utfallet av saken i Stortinget og EFTA-domstolen (om så skjer) så kan det gjøres grep for å redusere vikarbruken:

- Regjeringens tiltakspakke til direktivet vil gjøre det mindre attraktivt å bruke vikarer.
- Staten kan redusere egen vikarbruk. For eksempel ved å vedta en nedtrappingsplan for vikarbruk.
- Mer tilsyn med vikarbransjen for å avdekke ulovlig bruk av midlertidig ansatte i
vikarbyråene.
- Skjerpe kravene for bruk av midlertidig ansettelser og presisere hva som er rett forstålse av loven når det gjelder vikarbyråenes rett til å ansette folk midlertidig.
- Gjøre det enklere å si opp folk. (vil nok fungere, men ikke et ønskelig tiltak)

Dette er spørsmål som er langt viktigere å diskutere enn om Senterpartiet og SV vil ta dissens eller ikke i regjeringen.

torsdag 16. februar 2012

Bygg huset selv !!!!!!!!!

“Da vil jeg puste og pruste og blåse huset ditt ned.” Og så pustet og prustet og blåste den ned huset og åt opp den vesle grisen.

Slik er det i eventyret. Det ble kanskje ikke like mye fart da interpellasjonen jeg hadde fremmet ble behandlet i kommunestyret. Jeg måtte på middag med stortingskomiteen hos statsråd Bjurstrøm og måtte derfor overlate interpellasjonen til Inger Tjåland. Men etter de meldinger jeg har fått så var det rimelig frisk debatt. Det er bra. Jeg er ikke helt fornøyd med svaret fra ordføreren. Men jeg registrerer at han har vært nødt til å understreke poengene sine med ikke mindre enn 9 utropstegn.

Her er svaret:
Interpellasjon til ordføraren


Ordføraren er samd med representanten Pollestad i at Time kommune er ein attraktiv kommune å bu i. Det viser m.a. folketalsveksten dei siste 10 åra og talet på ferdigstilte bueiningar tatt i bruk årleg som frå år 2003 i snitt har vore om lag 180-190. I tiåret før 2003 låg snittet på om lag 50 - 60!!


Revidert bustadbyggjeprogram som byggjer på konkrete og planlagte bustadprosjekt og framtidige bustadområde i nyleg vedtatt kommuneplan, tilseier eit snitt på om lag 190 ferdigstilte bueiningar tatt i bruk årleg fram mot 2022. Etter ordføraren sitt syn viser dette også at kommunen fortsatt vil vera ein attraktiv kommune for både private verksemder som satsar i Time, og for nye innbyggjarar som vil busetja seg her.


At det finns uproduktive areal til å byggja einebustader på i Time er nok rett. Men etter ordføraren sitt syn så finns dette arealet i hovudsak nå på Lye. Deler av det er avsett til framtidig bustadformål i kommuneplanen (BL4), og evt. ytterlegare areal her til einebustadtomter vil venteleg «Bybandet Sør-planen» visa når den har funne si endelege politiske forankring.


Om kommunen skal «kasta seg ut» på den opne marknaden å by på tilgjengeleg areal til bustadformål frå private eigarar/seljarar på Bryne og Kvernaland for så å utvikla dette til «rimelege tomter» for innbyggjarar som vil byggja einebustader, er ordføraren skeptisk til. Slik ordføraren ser det ut frå noverande kapasitet innan den kommunale plan- og anleggsverksemda må vi allereie kjøpa inn betydeleg privat arbeid for å følgja opp dei prioriterte og vedtatte kommunale investeringsoppgåvene som skal løysast i åra framover. Viss kommunen ønskjer å kjøpa inn meir areal for så å tilretteleggja/opparbeida det til sal av «rimelege tomter» for innbyggjarane, må det byggja på klare politiske føringar inkludert justeringar/nedprioriteringar av nemnde kommunale innsatsområde vi i dag er i gang med. Om tomtene då blir «rimelege» kan det vel og stillast eit spørsmål med!


I den vidare utbygginga på Lye, jf. BL4 i ny kommuneplan, vil det vera naturleg å vurdera deler av området avsett til sjølvbyggjartomter. Dette bør vurderast i eiga politisk sak når vi ser resultatet av reell etterspurnad og sal av tomtene vi nå opparbeidar og skal selja i området BL2.


Ordføraren er ikkje samd med representanten Pollestad sine signal til innbyggjarane i Time om at dei som ønskjer det skal få kjøpa ei rimeleg tomt, og sjølv stå som utbyggjar av sin eigen bustad. Dette signalet er klart i motstrid til den klare uttalen frå landbruks- og matminister Lars Peder Brekk og representanten Pollestad i Stavanger Aftenblad den 30.01.2012 om at «jærbuane må byggja tettare, byggja i høgda og utnytta areala betre»!!!


Ordføraren ventar at stortingsrepresentantar har same mål og gir same signal til innbyggjarane vedrørande areal- og jordvernpolitikken uavhengig av om ein representerer innbyggjarane i kommunestyret eller Stortinget!!!

Blogglisten

lørdag 11. februar 2012

Et fylkesårsmøte er over

Velkommen til Senterparty.
Fredag og lørdag hadde Rogaland Senterparti årsmøte i Haugesund. Rundt 120 delegater fra hele fylket var samlet til et døgn med politiske debatter, vedtak og sosialt samvær.

Vi hadde besøk av olje- og energiminster Ola Borten Moe på fredagen. Vår egen statsråd, Magnhild, var selvsagt med hele helgen.

Tidligere fylkesordfører Odd Arild Kvaløy fikk Senterpartiets hedersmerke. Avtroppende fylkesleder Arne Bergsvåg skapte begeistring da hans hemmelige bryllupsplaner lekket ut.

Bjarne Undheim ble valgt til ny leder med 115 av 118 stemmer.

Jeg holdt et innlegg som jeg opplevde ble godt mottatt. Gir godfølelse. Viktigste budskap var: "Vi kan vinne valget i 2013."

  
Blogglisten

søndag 29. januar 2012

Er storkommune løsning på Nord-Jæren?

NHOs kampanje for større kommuner fortsetter og de har greidd å komme med 6 argumenter for. I Rogaland er det mye fokus på storkommune på Nord-Jæren. 

For det første mener NHO at det gir økte muligheter for å tiltrekke seg/beholde kompetanse i kommunen. Jeg mener en sammenslåing ikke nødvendigvis trygger kompetanse i bedrifter eller i kommunesektoren.  Vi opplever ikke store problemer med å tiltrekke og beholde kompetanse i kommunene, men på noen områder er det problemer. Jeg kan ikke se at kommunesammenslåing på Nord-Jæren automatisk skulle endre på dette.
 
For det andre mener NHO det vil gi en mer helhetlig samfunns –og næringsutvikling. Jeg mener vi har et svært godt samarbeid over kommunegrensene i regionen, så dette løser vi allerede på en god måte. De oppnår lite med en sammenslåing hvis involverte kommuner allerede har et fullt utbygd servicetilbud.

For det tredje mener NHO en storkommne vil gi en mer kostnadseffektiv offentlig sektor. Etter mitt syn er det klart at en større kommune vil få mer statlig støtte, men det betyr ikke nødvendigvis at den blir mer kostnadseffektiv. Det er ikke sikkert en storkommune har bedre kostutnyttelse pr. investert krone. Noe vil det trolig være å hente på administrasjon og politisk ledelse, men kommunen vil fortsatte trenge like mange lærere pr. elev.

For det fjerde mener NHO kvaliteten i tjenestene for innbyggerne er et viktig argument for storkommune. Jeg mener det ikke er dokumentert at store kommuner automatisk leverer bedre tjenester enn mellomstore og små. Større kommuner har oftere lengre vei mellom beslutningstakerne og innbyggerne. 

For det femte mener NHO en storkommune vil gi rom for å omprioritere ressurser. Større kommuner har større budsjetter, og muligens også rom for mer omprioritering, men også de samme budsjettutfordringene. Større kommuner kan lettere omprioritere ressurser, men i mellomstore kommuner kan omprioriteringer skje raskere.

For det sjette mener NHO en storkommune vil være bra for kvaliteten i tjenestene for næringslivet. Jeg kan ikke se at store kommuner leverer bedre tjenester til næringslivet enn mindre. Kvaliteten på tilbudet til næringslivet vil utelukkende være avhengig av politisk og administrativ vilje, ikke av størrelsen på kommunen. Jeg tror ikke det er noen forskjellbehandling for næringslivet enten du driver i Sola, Randaberg eller Stavanger.

Typisk Pollestad og Senterpartiet tenker kanskje du. Sannheten er at mine argument i denne bloggen er klippet og limt fra et intervju i Stavanger Aftenblad med de tre høyreordførerne i Stavanger, Sandnes og Sola. 

onsdag 18. januar 2012

appell i forbindelse med demonstrasjon mot vikarbyrådirektivet

 gode venner

Jeg er glad for det engasjementet som dere viser i denne saken. EØS-avtalen utfordrer viktige sider ved det norske samfunnet OG det norske arbeidslivet. Senterpartiet ønsker derfor en debatt om alternativer til EØS.

Vikarbyrådirektivet kan true det norske arbeidslivet og de faglige rettigheter som er kjempet frem. Fast ansettelse skal være hovedregelen i arbeidslivet. Det er ikke tvil om at vikarbyrådirektivet kan sette dette i fare. Derfor er Senterpartiet mot EUs vikarbyrådirektiv.

Senterpartiet har behandlet saken grundig – og det har vært tema i vår stortingsgruppe flere ganger. Vi er mot direktivet. Når det gjelder spørsmålet om bruk av vetoretten eller ikke – så har vi sagt at LOs syn på saken vil være viktig. Vi er derfor svært spent på hva som blir LOs konklusjon om direktivet. 

Et velfungerende arbeidsliv med trygghet for egen jobb er ikke bare et gode for arbeidstakerne – det er etter Senterpartiets mening også en betydelig styrke for norske arbeidsgivere.

Takk for engasjementet dere viser her i dag – dere kan være trygge på at vi har merket oss det. Og vi skal merke oss høringssvarene når de kommer. 

søndag 15. januar 2012

Ukeplan

Mandag 16. januar: kontorist hjemme. Må få skrevet noen leserbrev. Gruppemøte i Time Sp på kvelden.

Tirsdag 17. januar: Oslo. Møtedag.

Onsdag 18. januar: Møtedag. Til Bryne etter gruppemøtet.

Torsdag 19. januar: Oslo.

Fredag 20. januar: Møter i Rogaland.

Vekstens hurrakor hyller veksten.

I Stavanger Aftenblad 13. august Reiser jeg debatten om mest mulig Vekst kun er et gode for Rogaland. I gårsdagens avis får jeg svar fra vekstens ivrigste heiagjeng som selvsagt mener jeg tar feil. Kan ikke si at jeg er sjokkert. Jeg skal selvsagt utforme et skikkelig svar.

Også sjefsredaktøren i Rogaland Avis er ute med slakteøksen. Kommentaren drukner i sine egne hersketeknikker og han evner ikke å si et eneste ord om de utfordringene vi har på Jæren og Rogaland. Svaret er bare mer vekst. Her er sjefsredaktørens innledning:

"Av og til må det gjøre forferdelig vondt å være politiker. Å snuble slik stortingsrepresentanten Geir Pollestad (Sp) har gjort denne uken, kan umulig være sunt." Jeg må si at jeg smiler av det hele. Sjefsredaktør Bjørn G Sæbø må også trekke inn Stalin i saken for å fylle spalten uten å gå inn i realitetene. Jeg har ikke snublet. Jeg har tatt opp det forhold at for rask vekst har sin pris.

Og mens vi diskuterer dette så kan jo ungdom i regionen glede seg over at det er en enebolig med enkel standard fra 1946 til salgs i Dusavikveien i Stavanger for kun kr. 5 890 000,- Løp og kjøp.

fredag 13. januar 2012

Reduser veksten

Jeg tar i dagens Stavanger Aftenblad opp vekstens utfordringer. Presset i deler av Rogaland er stort. Det er ikke sikkert vi blir lykkeligere om presset i fylket skal bli større.

Vi er oljefylket. Det skal vi fortsette å være. Vi må likevel være rause og akseptere at arbeidsplasser og verdiskapning skal komme andre deler av landet til gode. Særlig Nord-norge fortjener å få oppleve vekstens velsignelse. Vi skal ikke gjøre dette for å være greie, men fordi det vil være et gode for både Rogaland og Norge. Nord-norge har store uutnyttede ressurser. De har nok areal, de har tilgjengelig arbeidskraft og de har potensiale til å øke utdanningsgraden.

Jeg håper vi greier å bygge et tett og godt næringssamarbeid mellom Rogaland via Vestlandet til Nord- norge. Alt trenger ikke gå veien om Oslo. Heller ikke flyene. Jeg har tatt opp med lufthavnsjefen mulighet for å få til en flyrute mellom Stavanger og Nord-norge. Den foreløpige tilbakemeldingen var negativ, men jeg kommer til å jobbe videre med dette. En halvering av reisetiden fra oljehovedstaden i sør til oljeprovinsen i nord vil bety mye.

Jeg håper vi får til en skikkelig debatt om vekstens utfordringer. Jeg reiser denne debatten fordi jeg er levende opptatt av å skape et best mulig Rogaland.

tirsdag 10. januar 2012

Valgkampen 2013 uten Facebook og Twitter

Det snakkes mye om bruk av såkalte sosiale medier. Alle politikere som vil være moderne snakker direkte med velgerne gjennom Twitter og Facebook. Og det mest oppsiktsvekkende er at enkelte politikere ikke har innsett at dette er så 2011. Det er rett og slett gammeldags.

Velgerne vil ikke ha politikere som slenger ut lettvinte og uforpliktende kommentarer om politiske saker og standpunkter. Det er en for enkel kommunikasjonsform som viser manglende respekt for velgernes tid.

Hva er det da som gjelder i 2012 og som vil være den viktigste kommunikasjonskanalen mellom velgere og politikere frem mot valget i 2012?

Svaret er enkelt: Wordfeud. Det tar litt tid å finne de rette ordene, men i god dialog med velgeren kan det bli riktig vakkert. (studer bildet og bli sp-velger)

Solamøte

To dager med Solamøte er over. Det har vært et spennende møte preget av optimisme og fremtidstro.

søndag 8. januar 2012

Jo flere vi slår sammen

NHO har startet en ikke helt vellykket sjarmoffensiv for å få slått sammen kommuner. Jeg hørte John G. Bernander på radio da han sa at næringslcivet er entydig i kravet på at tallet på kommuner må reduseres.

Jeg tror NHO går seg vill i sin egne idelogiske seminarer. Jeg trodde NHO var opptatt av konkurranse. Hva er best for en bedrift i Rogaland av følgende alternativ: a) et stort Og tjukt Stavanger som har spist Sola, Randaberg, Sandnes, Gjesdal og Klepp kommuner b) Selvstendige veldrevne kommuner som kan konkurrere om å tilby best mulig tilbud til næringslivet.

Avisen VG er en annen del av den såkalte Oslomakta som ivrer for kommunesammenslåinger. De har i dag en oversikt over reisetiden mellom ulike rådhus. For min del er det andre hensyn enn kjøretid mellom rådhusene som er avgjørende for at jeg er mot kommunesammenslåinger. For eksempel tror jeg rett og slett ikke at Jæren blir et bedre sted å bo for folk om dagens tre kommuner erstattes av en storkommune med rundt 50 000 innbyggere.

Nå har det vært noen kommunesammenslåinger i Norge de senere årene. Det er Senterpartiordførere som tar ansvar for det. Det skjer da etter lokale prosesser og etter ønske fra innbyggerne i de berørte kommunene. Sånn skal det fortsatt være.

Men i denne saken skal vi ikke stole på Høyre. De sier at kommunesammenslåinger skal være frivillig, men de sier også at fylkeskommunen skal avvikles. Det vil være svært vanskelig med dagens kommunestruktur.

lørdag 7. januar 2012

Vekstens pris?

Det går så det grine i Rogaland, men kan me risikere at det kan gå så godt at det blir til å grine av?

På mandag og tirsdag er politikere, næringslivsfolk og andre samlet til det årlige Solamøtet. Tema dette året er vekstens utfordringer og muligheter. For i et kriserammet Europa ligger Norge og ikke minst Rogaland som en oljesmurt honningkrukke. Og utsiktene fremover er lyse. Nye store oljefunn og en sterk leverandørindustri med kunder i hele verden er et godt utgangspunkt. I tillegg er fylket befolket av et folk som ser på arbeid som glede, der andre ser på arbeid som betalt slit.

Jeg gleder meg over dette. Men vi må ta tak i at veksten har en pris.

Kampen om arbeidskraften kan bidra til en farlig lønnsvekst der særlig offentlig sektor kan tape. Hvem vil være ingeniør i kommunen når man kan tjene det dobbelte oljå?

Det er samme folkene som bygger kontorbygg for Statoil som bygger fjøs til bonden og skoler for kommunen. Kostnadsveksten er en utfordring.

Presset på arealene øker. Stadig mer av de ikke fornybare jordressursene bygges ned.

Vanskelig å være fattig når alle andre er så grævla rike. Fattigdom over eksistensminimum er et relativt begrep. (ai ai grusom setning)

Vanskeligere å henge med når alle andre løper stadig fortere. Kravene til effektivitet øker. Faller flere av lasset på grunn av dette.

En ungdomsgenerasjon med puter under armene? (jeg bekymrer meg av prinsipp ikke over ungdommens latskap. Siden tidenes morgen har man vært bekymret for ungdommen. Derfor spørsmålstegnet)

Et for ensidig næringsliv? behov for flere ben å stå på den dagen oljeprisen faller under 50
dollar?

Jeg håper vi på Solamøtet får en skikkelig debatt om vekstens bakside. Dersom man avfeier dette som pessimistisk snikksnakk, så kan vi risikere at Solamøtet om noen år blir som en Nord-koreansk presidentbegravelse. Det hadde vært til å grine av.

fredag 6. januar 2012

Ukeplan 7. - 14. januar

lørdag 7. januar: Foredrag for Rogaland Senterungdom på Åmøy.

Mandag 9. januar: Solamøte. Årlig møteplass for politikere og næringsliv i Rogaland.

Tirsdag 10. januar: Solamøtet dag 2. I tillegg vil Rogalandsbenken ha møte med en rekke ulike aktører i Rogaland. Telefonmøte i Rogaland Senterparti på kvelden.

Onsdag 11. januar: Stortingsmøte, Gruppemøte og Storfraksjonsmøte.

Torsdag 12. januar: Stortingsmøte

Fredag 13. januar: Til disposisjon i Rogaland.

Lørdag 14. januar: Holde innlegg på Rogaland Senterpartis organisasjonssamling på Bokn.

mandag 2. januar 2012

Boknafjorden blir smalere!

Rogaland er delt av Boknafjorden. Etter at Rennfast ble åpnet i 1992 har ferjeturen over fjorden tatt rundt 25 minutter. Strekningen Mortavika-Arsvågen er så vidt jeg vet landets nest mest trafikkerte ferjestrekning, kun slått av Horten-Moss. (Eller Moss-Horten som de sier i Østfold.)

Da jeg var statssekretær for Liv Signe Navarsete var det mye fokus på de voksene køene på dette sambandet. Det ble klart at det var behov for en ny ferje og dette var en svært viktig sak for Rogaland og for Rogaland Senterparti.

Det var derfor svært gledelig da jeg 28. august 2009 kunne være med sjefen min ombord på ferjen og varsle at regjeringen hadde bestemt seg for å få bygget en ny ferje. Det var midt i valgkampen, og mange undret på om dette var et valgkamputspill. Navarsete svarte slik på det i Haugesunds avis: -Dette er ikke noe Senterpartiet går til valg på. Dette er noe vi gjennomfører fordi vi har makt.


Det var nok mange av våre politiske motstandere som irriterte seg over fremsiden i Haugesunds avis dagen etter:
Men det viser klart betydningen av å ha et parti som har vilje til å satse på samferdsel og til å ta hele landet i bruk. Selv var jeg 2. kandidat for Rogaland Senterparti til valget, og kunne nok tenkt meg en litt bedre vinkel på bildet som Haugesunds Avis brukte til saken.
Fremskrittspartiet var selvsagt ikke fornøyd. Det var gått to måneder og ferjen var ikke engang påbegynt. Arne Sortevik (FrP) stilte spørsmål til den nye samferdselsministeren, Magnhild Meltveit Kleppa, om saken. Kleppa svarte at nå var det full guffe.

Vi lovet ny ferje i 2012. I morgen er året blitt tre dager gammelt og jeg skal til Mortavika sammen med samferdselsministeren for å være med på den første turen over fjorden. Senterpartiet leverer.

Så får vi håpe at vinden ikke stenger Boknafjorden i morgen. For det er viktig at en ny ferje er et midlertidig tiltak. Rogfast må realiseres så raskt som mulig. Jeg er derfor glad for at vi fikk inn omtale av  Rogfast i forrige nasjonal transportplan. Det betyr at prosjektet er klart når neste nasjonal transportplan skal presenteres i 2013. Jeg håper at motstanderne(en) av Rogfast også ser at det er uholdbart for både folk og næringsliv å ha et fylke som er delt i to når det blåser. (Nå kommer jeg kun på en Rogfastmotstander og det er Hallgeir Langeland fra SV)

Politikk er kjekkest når det gir resultater!

Blogglisten

søndag 1. januar 2012

En ny bok

Et nytt år gir mulighet til å oppsummere og legge planer for det neste året.

Jeg er godt fornøyd med egen politisk innsats i 2011. Det er likevel litt lett at man kun jobber internt. Jobben med å synliggjøre resultater og svare på opposisjonenens utspill blir litt for ofte nedprioritert. Jeg må bli mer PR-kåt.

Utspillene må også bli tydeligere. Saker som "ny firefelts vei til Kristiansand", "tusen nye vindmøller i Rogaland" og "ikke uføretrygd til folk under 40år" er rock'n'roll. Slikt må det bli mer av.

I tillegg er det behov for å jobbe mer med bredere saker: Personvern, avbyråkratisering, EU/EØS og miljø er eksempler på saker som jeg vil prioritere.

I fjor var jeg en god del rundt å besøkte bedrifter, kommuner og organisasjoner. Det er veldig nyttig. Stortinget behandler nå landbruksmeldingen. I forbindelse med det besøkte jeg bondelagene i Dalane. Veldig kjekt og veldig lærerikt. Mer av det.

Innsatsen på sosiale medier er litt svingende. Jeg får holde fast på trua at det spiller en rolle å være tilstede og delta her også i 2012.

Men ikke minst skal jeg bygge en mur og sette opp et gjerde i hagen. Det blir nok årets mest krevende arbeidsoppgave:) Godt nytt år.