mandag 30. desember 2013
Den store bløffen om FrP og 50%
søndag 22. desember 2013
Uklart om snøskuter
fredag 20. desember 2013
God jul
søndag 1. desember 2013
Statsråden som ikke vil svare.
onsdag 27. november 2013
Har fremmet forslag i Stortinget om å beholde «ostetollen»
Den blåblå-regjeringen har nå varslet EU om at de vil sette i gang en prosess med å reversere dette. Geir Pollestad, Marit Arnstad, Trygve Slagsvold Vedum og Liv Signe Navarsete fra Senterpartiet har nå fremsatt et forslag i Stortinget om å ikke svekke tollvernet.
lørdag 23. november 2013
Regjeringen handlet før den tiltrådte
lørdag 2. november 2013
Lobbyregister
torsdag 31. oktober 2013
Unfair kritikk frå KrF Solheim.
Kæ æ dæ lov å klaga på
tirsdag 29. oktober 2013
Kvifor bør ein vere med i eit politisk parti
lørdag 26. oktober 2013
Lesarbrev om sundagsopne butikkar
Slå ring om heilagdagsfreden.
Den nye regjeringa seier dei vil ha sundagsopne butikkar. Dette for å gje folk fridom til å handle når dei måtte ynskje. Senterpartiet vil gå mot ei utviding av høvet til å halde ope på sundagar. Eg er glad for at Kristeleg Folkeparti vil det same, men eg stussar på grunngjevinga som partiet nyttar.
På KrF sin nettstad kan ein lese fylgjande frå partileiar Hareide: "Å unngå søndagsåpne butikker er først og fremst viktig av hensynet til arbeidstakeres sosiale og velferdsmessige behov. Dessuten er dyrt for samfunnet."
Eg er heilt samd i at det er to gode grunngjevingar, men det viktigaste argument mot sundagsopne butikkar, heilagdagsfreden, er totalt fråværande i saka på KrF sin nettstad. Eg meiner det er godt oppsummert i paragraf 1 i lova som regulerer dette: "For å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet, skal det være helligdagsfred i samsvar med reglene i denne lov."
Eg synest me skal ha rom i debatten for å seie at me ikke ynskjer at sundagen skal vere som andre dagar. Saka handlar ikkje berre om logiske argument, men at me har respekt for det tredje bodet som seier at ein skal halde kviledagen heilag. Eg trur KrF er samde i det, men at dei berre har gløymt seg litt bort.
fredag 25. oktober 2013
Innlegg trontaledebatt 23.oktober 2013
Uten hensyn til hvilke prioriteringer regjeringen har valgt å gjøre, er klimautfordringen vår største oppgave.
En viktig del av klimaløsningen er energi. Senterpartiet mener vi både kan og skal ha økt produksjon av fornybar energi framover. Derfor har den rød-grønne regjeringens innsats for å løfte fornybar energi gjennom elsertifikat, økt kapasitet i konsesjonsbehandlingen og satsing på forskning og utvikling av ny teknologi vært nødvendig av hensyn til både næringslivet og miljøet.
Det er bred enighet blant alle partier om å satse på fornybar energi, men jeg opplever at denne enigheten slår sprekker når realitetene kommer for en dag. En kan ikke være for vindkraft, men imot vindmøller. En kan ikke være for vannkraft, men imot demninger og rørgater. En kan ikke være for bioenergi, men imot skogsbilveier og aktivt skogbruk. Og kraftlinjer må en ha. Det skaper debatt. Den debatten tar Senterpartiet, og vi vil stå på for å øke kraftproduksjonen. Det vil medføre inngrep i naturen. De må gjøres så skånsomt som mulig.
En forutsetning for dette er at de lokalsamfunnene som bærer byrden med fornybarenergiproduksjonen, også skal ha sin rettmessige del av verdiskapingen som skjer. Det gjelder for alle typer fornybarproduksjon.
Et annet sentralt spørsmål er hvordan vi benytter den energien vi produserer. Den må gå til å erstatte andre energiformer som kommer dårligere ut i klimaregnskapet.
Transportsektoren er ett sentralt felt. Vi er i ferd med å lykkes når det gjelder bilparken. Vi får snart batteridrevet ferje på Sognefjorden. Vi er på god vei når det gjelder transportsektoren. Jeg mener det er viktig framover å styrke Transnova ytterligere som et statlig virkemiddel for å legge om energibruken i transportsektoren.
Energisparing i boliger og i næringslivet er også helt avgjørende. Enova, som et ubyråkratisk, effektivt virkemiddel som spiller på lag med næringslivet, må styrkes framover.
Kraftkrevende industri i Norge er god miljøpolitikk. Den rød-grønne regjeringen nektet å skrote industrikraftregimet. Til tross for sterk motstand fra EU mot framlegg til gode norske løsninger har en greid å utnytte handlingsrommet innenfor EØS til beste for industrien. Det er også mulig, etter Senterpartiets syn, både å levere energi, strøm, til Europa og sikre rimelige priser for norsk industri og norske husholdninger.
tirsdag 22. oktober 2013
Innholdsløst fond
Etablere et infrastrukturfond på 100 mrd. kroner som bygges opp over inntil 5 år. Avkastningen øremerkes i statsbudsjettet til vei-, jernbane- og kollektivnettet samt bredbånd og IKT-infrastruktur, med forutsigbar og varig finansiering av infrastruktur-investeringene som overordnet mål.
lørdag 19. oktober 2013
Store muligheter for samferdsel
onsdag 16. oktober 2013
Energi og miljø
torsdag 3. oktober 2013
E39 Ålgård-Søgne: Det perfekte OPS-prosjektet!
"Dersom det blir regjeringsskifte etter høstens stortingsvalg, er de borgerlige partiene enige om at det ikke tar mange månedene før transportplanen som legges fram neste uke, blir skrotet" [20. mai 2013 er datoen til saken, så jeg antar at det vises til stortingets innstilling i saken]
Når nye prosjekter nå skal realiseres så vil jeg mene at E39 Søgne-Ålgård er et svært godt prosjekt til å organiseres som et OPS-prosjekt/sammenhengende utbygging i en eller annen form. OPS er en dårlig løsning, men skal man først benytte det så taler følgende for at E39 Søgne-Ålgård er helt i toppen når det gjelder strekninger som er egnet for en slik utbygging.
- strekningen er passe lang. (190km) Kan ikke defineres som klatt. Vegen er i tillegg en del av ferjefri og opprustet E39 mellom Kristiansand og Trondheim.
- strekningen er svært ulykkesutsatt og er ofte stengt på vinterstid.
- strekningen har kommet passe langt i planleggingen. Gjennomført KVU/KS1 for hele strekket. Ingen fare for overinvestering ved bygging av smal firefeltsveg.
- "Enkelt" terreng å bygge i. Liten risiko for entreprenørene/finansieringsselskapene. Tilsvarende det som er i OPS-prosjektene Grimstad-Kristiansand og Lyngdal - Flekkefjord.
- Entreprenørmarkedet særlig på Sørlandet har kapasitet.
- Lite sannsynlig at det vil bli store protester på en statlig plan for strekningen.
- Strekningen Kristiansand - Søgne og Ålgård - Stavanger ligger inne i NTP og bør ikke inkluderes i OPS-prosjektet.
Eneste argument mot er at det ligger et eksisterende OPS-prosjekt på strekningen. Jeg mener denne delen ikke trenger utbedring nå, men det er vel også mulig å forhandle frem en avtale for å slå sammen prosjektene.
Så i den nye transportplanen er det bare å sette i gang. Og nå er også FrP blitt for bompenger så tror jeg faktisk dette kan bli en realitet. Om H og FrP nå gjør det de har lovet å gjøre.
søndag 1. september 2013
Kua og advokaten
lørdag 24. august 2013
Dalanetur
fredag 23. august 2013
Når spikeren skjelver av sinne
- Dette er det dummeste jeg har hørt i hele min politiske karriere, utbryter Arve Kambe (H) - og legger til:- Og det flaueste øyeblikket i Pollestads politiske karriere! (Haugesunds avis)
Nei Kambe. Det er ikke mitt pinligste øyeblikk. Det var faktisk et stort øyeblikk å få deg til å bli sint. Nå bør du heller bruke tiden til å avklare med FrP hvordan H skal finansiere Rogfast om dere og FrP skulle vinne valget. 9 milliarder er ikke en bagatell.
onsdag 21. august 2013
Amerikabrev
søndag 18. august 2013
Miljøpolitikk som ikke virker - med konsekvenser som svir.
fredag 16. august 2013
Mat må vi jo ha
mandag 5. august 2013
OPS Høyre
lørdag 3. august 2013
Ein roleg start
torsdag 25. juli 2013
Aftengladfestivalen
tirsdag 23. juli 2013
FrP og lufthavner
fredag 19. juli 2013
Jeg er på ferie...
mandag 8. juli 2013
På sikt blir alt så meget bedre
torsdag 4. juli 2013
Utfordrer Ragnvald Albretsen
onsdag 3. juli 2013
Stavanger treng meir og betre kollektivtrafikk
Dette innlegget stod på trykk i Stavanger Aftenblad i dag, som eit svar på kritikken som enkelte Høgrefolk har kome med etter at Stavanger-regionen (fylkeskommunen) fekk tilbod om ein fireårig kollektivavtale med staten:
Det er bra at Stavanger-regionen no får ein fireårig avtale med staten gjennom ordninga med belønningsmidlar for auka kollektivtransport og redusert bilbruk. 215 millionar over fire år som kjem i tillegg til det fylkeskommunen sjølv nyttar til kollektivtransport.
Eg registrerar at lokale folkevalde heimehøyrande i ulike opposisjonsparti meiner regionen ikkje får sin rettmessige andel av midlane i ordninga. Og dei snakkar om at Stavanger har tapt den interne drakampen i regjeringa om midlane.
Det er etter mi meining trong for å minna om kva belønningsordninga er og ikkje er. Det er ikkje ei ordning for å belønne regionar med høg verdiskaping og høg folkevekst. Det er heller ikkje ei ordning med rikspolitiske drakampar om fordelinga mellom dei ulike byområda.
Det er eit breitt fleirtal på Stortinget som står bak belønningsordninga. Det er ei ordning der byar som gjer ein særskilt innsats for å betre kollektivtransporten,kan få ein avtale med staten. Byområda forpliktar seg til å betre kollektivtrafikken og redusere biltrafikken. Staten på si side bidreg med økonomiske midlar til ulike tiltak for å nå måla som er sett.
Midlane vert fordelt ut frå det enkle prinsipp om at dei som gjer mest får mest pengar. Det vert vurdert kor krevjande mål som er sette og kor truverdig planen for å nå målet er. Ein gjer ei vurdering av søknadane, og det vert halde møter med dei einskilde regionane.
Det ligg altså ei fagleg vurdering til grunn for fordelinga av midlane. Eg er viss på at Stavanger-regionen ikkje er forfordelt. Dei byane som har fått meir enn andre har hatt meir offensive og truverdige mål og planar.
Dette er i tråd med dei føringane som Stortinget har gjeve for ordninga. Hadde me fordelt midlane ut frå partistrategiske omsyn, rettferdsbetraktningar eller kva region som har størst trong av midlane, ville me ikkje fulgt opp dei føringane som Stortinget har gjeve.
Sjølv om regionen har levert ein søknad som innfrir krava for å få fireårig avtale,så må regionen erkjenne at andre byar har levert betre søknadar og difor får ein større del av kaka. Eg har forståing for at det kan være frustrerande, men det er slik ordninga er, og det bør ordskiftet kring ordninga og fordelinga mellom byane ta utgangspunkt i.
tirsdag 2. juli 2013
Partirekneskap: Auka matproduksjon og styrka tollvern
fredag 28. juni 2013
Eit kupp
- Jeg syns ingenting om at Geir Pollestad skal forsøke å ta luven av et prosjekt, som vi har sagt vi skal ha en åpning av den 12. august, når bedriftene er tilbake igjen på Forus med full bemanning, og vi skal få en god markering der. Det hadde jeg håpt statssekretæren ville respektere. Men jeg forstår at han ønsker å bruke fine nye samferdselsprosjekt i Rogaland, som staten ikke har bidratt til."
torsdag 27. juni 2013
Partirekneskap: Ryfast. Djupt og langt til Ryfylke.
tirsdag 25. juni 2013
Partiregnskap: 11 måneders studiestøtte. Hvor ble den av?
søndag 23. juni 2013
Partiregnskap: Garborgsenter på Bryne og senter for barnekultur i Ryfylke
lørdag 22. juni 2013
Partiregnskap: Rogfast og fire felt på E39.
Partiregnskap: kommunesammenslåing
torsdag 20. juni 2013
Alt var bedre før?
fredag 14. juni 2013
Veg og spekulasjon.
fordelingsmodellen er midlene fylkesfordelt først etter bindinger og deretter etter
kriteriene befolkning og veglengde med 50 pst vekt hver.
- NTP-modellen - I denne fordelingsmodellen er midlene fylkesfordelt først etter
standard(forfall) på vegnettet. Deretter er resten av midlene fordelt etter befolkning og
veglengde vektet med 50 pst på hver av indikatorene. I tillegg ble ytterligere en del av midlene fordelt etter en modell som heter MOTIV. Den er komplisert og rettferdiig.
Det ble lagt til grunn at bindinger knyttet til igangsatte prosjekter i all hovedsak skulle håndteres
innenfor perioden 2010-2013. Den omtalte endringen fra 2014 kommer siden det ikke lengre er grunnlag for å særbehandle noen fylker. Nå vil pengene fordeles etter følgende kriterier: forfall, veglengde, befolkning og MOTIV. Altså i all hovedsak samme kriterier som tidligere.
Endelige tabeller med fylkesoversikter er ikke klare, men det er grunnlag for å fastslå følgende: Det er ingen klar tendens at distriktsfylker i 2014 kommer verken bedre eller dårligere ut enn med den tidligere modellen. Det ser ut som det "største og tommeste" fylket lengst mot nord kommer bedre ut med den nye modellen enn den gamle. Det burde ikke skje om Nationens sak var riktig.
Og hva har skjedd når distriktsavisen Nationen bruker betegnelsen "folketomme fylker".
søndag 9. juni 2013
Den gode søndagskvelden
onsdag 5. juni 2013
Når retorikk kostet en milliard.
fredag 31. mai 2013
Ååååå staten kom å tving oss
fredag 24. mai 2013
Valgkamp
lørdag 11. mai 2013
Oljå mot resten.
Kvifor er det slik? Det vert rett og slett for einsidig. Då dei hadde invitert til møte med ein del stortingsrepresentanter under oljemessa i Stavanger i fjor kom problemstillinga knytt til todelinga av norsk økonomi opp. Svaret frå Norsk olje og gass var at dette langt frå var noko problem. Dette fekk sjølv representantar frå Framstegspartiet til å reagere. Det tok ei veke før eg var for oljå igjen etter det møtet.
Eg har lenge etterlyst grep for å stagge todelinga av norsk økonomi. Eg har som bilete viser og hatt utspel om det. Det var lite godord å høyre om dette utspelet i det offentlege rom. Eg noterte meg støtte frå biskopen og delvis Aftenbladets Tom Hetland.
Sidan då har noko skjedd. Få eller ingen har protestert på skattegrepet som regjeringa tok for å rette opp noko av balansen. Berre Norsk olje og gass var tydelege i kritikken. Men leder Gro Brækken har jo ikkje sett problemet ein ynskjer å løyse, så det er jo ikkje så underleg.
Oljå kjem til å ha mange gode tiår i Noreg. Men det krev politikare som har vilje til å ta grep for å hindre at både næringa og nasjonen snubler i sin manglande sjølvinnsikt. For me skal ikkje snakke om kva me skal leve av den dagen oljå tek slutt. Me skal snakke om kva anna enn oljå me skal leve av medan me er ein oljenasjon.
Bort med kø, kork og kaos.
Med Høyre i førersetet i både fylke og i kommunene skulle man tro at det struttet av gjennomføringskraft. Men spranget fra reklamen til virkelighet er dessverre stort. Og i mellomtiden sitter folk og næringsliv i kø, mens styrende politikerne drømmer om omkamp for å få metallhjul på kollektivløsningen. Til tross for at både fylkeskommune og stat har pekt på egne bussveger som den beste løsningen.
Nå har også Hareide og KrF gått inn for omkamp. Det betyr i praksis: 1. Tiden går og køene består. 2. Bompengesatsene blir høyere. 3. Andre viktige veiprosjekt i fylket kan bli utsatt.
Jeg mener en bussløsning, som er noe helt annet enn dagens busser, er den beste løsningen for å bli kvitt kø, kork og kaos. Den kan bygges ut raskere enn en bybane. Den kan tas i bruk fortløpende. Den er mer fleksibel. Den er billigere både i investering og drift.
Det er fullt mulig å bli kvitt det meste av kø, kork og kaos. Men da må ord omgjøres til handling.
Jeg registrerer at mange av de som jobbet for bybane ikke vil ha omkamp. Det er bra. Noen roper fortsatt høyt. Mitt engasjement er ikke hos dem. Mitt engasjement er hos dem som ønsker å komme seg raskt til og fra jobb. Og som mener at godt gjort er bedre enn godt sagt. Eller høyt ropt.