Det er et svært viktig tema som representanten Røe Isaksen her tar opp. Et anstendig arbeidsliv med ordnede forhold for de ansatte er et av de viktigste prosjekter for den rød-grønne regjeringen, og det er samtidig et av de politikkområdene som klarest skiller regjeringspartiene fra Høyre og Fremskrittspartiet.
Et arbeidsmarked i endring, med bl.a. økt bruk av vikarbyråer og økt bruk av utenlandsk arbeidskraft, stiller strenge krav til den jobben som Arbeidstilsynet skal utføre. Det stiller også krav til at Stortinget bevilger nok penger til Arbeidstilsynet. Det har regjeringspartiene også gjort gjennom stadig økte bevilgninger. Men et godt tilsyn er ikke nok for å skape et godt arbeidsliv. Et velfungerende arbeidsliv som samtidig gir trygghet for den enkelte arbeidstaker, trenger en sterk regulering. Derfor stemmer vi imot når Høyre foreslår å liberalisere arbeidsmarkedet. Derfor kommer vi med tiltak for å bedre arbeidsmarkedet, f.eks. gjennom arbeidet mot sosial dumping.
Jeg vil berømme statsråden for svaret på interpellasjonen. Det var et svært godt og ikke minst et seriøst svar. For meg er det faktisk ikke et problem at statsråden «faktabaserte» innlegget. Faktabasert er for meg ikke noe skjellsord. Jeg forstår at det i opposisjonens tabloide verden tar seg best ut med kontrollører fra Arbeidstilsynet som lurer bak buskene eller sniker seg rundt i byens restauranter etter stengetid på jakt etter lovbrudd. Men jeg tror i det lange løp er vi best tjent med et arbeidstilsyn som jobber systematisk, og som i all hovedsak baserer seg på varslede tilsyn og revisjoner. Ikke varslede tilsyn skal være et supplement til dette.
Det er sjelden bare én råtten frukt i en fruktskål. Derfor er det viktig at offentlige organer som driver kontrollvirksomhet, samarbeider godt. På en restaurant der vaskehjelpen jobber ulovlig lenge for svært lav lønn, er det sannsynlig at regelverket for behandling av mat eller brannforskrifter heller ikke blir fulgt. Samordnede tilsyn er et gode og kan føre til at verstingene i ulike bransjer blir tatt skikkelig. Senterpartiet ønsker å styrke bruken av denne samordningen av forskjellige tilsyn.
Representanten Røe Isaksen var i sitt innlegg inne på spennvidden i Arbeidstilsynets oppgaver, og han problematiserte dette. Det finner jeg noe underlig, all den tid Høyre under budsjettdebatten valgte ikke å støtte en merknad der flertallet gikk mot Fremskrittspartiets forslag om å slå sammen Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet. Det er ganske stor forskjell – og stor spennvidde – på å bekjempe store ulykker offshore og å hindre at folk faller ned fra et hustak. En slik vingling i argumentasjonen er forvirrende.
Vi må fokusere på hva som kan gjøres av forbedringer. Jeg mener derfor det er positivt at statsråden varsler at hun vil komme tilbake med ulike måter å styrke Arbeidstilsynets sanksjoner på i den kommende stortingsmeldingen om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet. Jeg er også glad for at statsråden signaliserer at hun følger med på om tilsynet er godt nok satt opp ressursmessig.
Regelverket på arbeidsmiljøområdet er ingen teoretisk øvelse. Det skal treffe et svært mangfoldig arbeidsliv, med ulike arbeidsoppgaver og ikke minst ulik størrelse på virksomhetene. Det er derfor avgjørende viktig at vi hele tiden fokuserer på et regelverk som er enklest mulig og ikke minst treffsikkert med tanke på hva som er viktig for å sikre et godt arbeidsmiljø.
Det har vært stor enighet blant de representantene som til nå har hatt ordet i debatten, om viktigheten av et robust arbeidstilsyn, men enda viktigere for å sikre et anstendig arbeidsliv er det å holde Fremskrittspartiet og Høyre og deres liberaliseringsiver unna regjeringskontorene. Det vet norske arbeidstakere.
