Innlegg om datalagringsdirektivet

Her er de innlegg jeg holdt i Stortinget da EUs datalagringsdirektiv ble behandlet i Stortinget: (Det kan se ut som om svarene på replikkene ikke stemmer helt med replikken. Det er ikke en feil, men bare det at de ikke svarte på det de ble utfordret på:

Replikk til Ingjerd Schou (H)
Geir Pollestad (Sp) [12:21:33]: Avtalen mellom Høyre og Arbeiderpartiet varsler kostbare krav om krypteringsløsninger og lukket lagring i Norge. Men teleselskapene står fritt til å velge billigere og langt mindre trygge lagringsløsninger i andre EØS-land.

Mitt spørsmål er: Ser representanten at dette kan undergrave målet om trygg lagring – og da tenker jeg utover det som står i avtalen om et varsel om lagringssted til forbrukerne?

Ingjerd Schou (H) [12:22:10]: Det er alltid grunn til å følge med på hvor data lagres. Det ligger også i avtalen og i den innramming av datasikkerhet som ligger til grunn for avtalen, nemlig at du og jeg som abonnenter også skal vite hvor dataene våre lagres. De skal undergis strenge krav, og de skal også følges opp av Datatilsynet – hvordan de lagres, hvem skal ha tilgang, og en rekke ting som ligger inne i avtalen.

Det som er mer overraskende, er at Senterpartiet, som lenge har flagget at de ville komme med en nasjonal lovgivning på dette området – som vi ikke har sett mye til – er mest opptatt av kostnadene, og mindre opptatt av det som virkelig handler om virkemidler for politi- og justismyndighetene, og i tillegg en betydelig styrking av personvernet. Personvern vil koste, men personvern skal også være trygt i form av at dataene lagres på en sikker og forsvarlig måte, og etterfølges på en slik måte både nasjonalt og internasjonalt.

Replikk til Svein Roald Hansen (Ap)
Geir Pollestad (Sp) [14:23:27]: Jeg vil følge opp forrige replikant ved å utfordre på spørsmålet: På hvilke måter bidrar EUs datalagringsdirektiv til å harmonisere sikkerhetskravet til lagring? Det kunne virke som om representanten antydet at det lå slike krav i direktivet, og det vil jeg gjerne høre mer om.

Svein Roald Hansen (A) [14:23:57]: Det er riktig at landene har stor frihet til å bestemme lagringstiden innenfor de rammene som er lagt – 6–24 måneder – og også til bestemme tilgangen til dataene ut fra intensjonen i direktivet, nemlig at de skal brukes til å etterforske alvorlige forbrytelser, og ikke hverdagskriminalitet, som f.eks. tyveri av mobiltelefoner.

Jeg er helt sikker på at personvernhensynet har stått sterkt i debatten i alle land. Det er ulike syn på og uro rundt dette direktivet i alle land, noe som har gitt grunnlag for debatt. Det blir også fulgt opp, gjennom skjerpede krav til og sikkerhet rundt lagring.

Replikk til Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap):
Geir Pollestad (Sp)[15:22:54]: Det skjer fra tid til annen at Stortinget har det travelt når man behandler saker. Det kan f.eks. være at man i desember skal behandler pensjonssaker som skal tre i kraft 1. januar. Man kan ha samferdselssaker der det er en kontrakt som skal signeres innen en gitt dato. I forrige periode hadde vi heimfallssaken, der det var en provisorisk anordning som sto i fare for å løpe ut, og Stortinget var samlet i september for å behandle dette for at opposisjonen skulle få den tiden som man trengte.

Når det gjelder datalagringsdirektivet, står det jo i avtalen at det skal tre i kraft senest 1. april 2012. For å få på plass politiregisterloven samtidig, snakker vi tidligst om sen høst. Da står man igjen med hensynet til Høyres landsmøte som den eneste grunnen til at vi behandler saken i dag. Utenriksministeren er opptatt av en opplyst debatt. Mener utenriksministeren at debatten ville ha blitt mer opplyst hvis vi hadde visst utfallet av EUs evaluering før vi debatterte saken i Stortinget?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [15:23:59]: Jeg ønsker ikke å kommentere hvilken timeplan Stortinget her har brukt for å komme til enighet. Hvis det er en sak som har vært grundig debattert i lang tid, så er det denne. Vi er allerede langt, langt på overtid i forhold til når vi skulle ha gjennomført dette direktivet.

Jeg mener igjen at diskusjonen om EUs evaluering foregår på basis av at den evalueringen vil endre hele forutsetningen for direktivet. Vi har ikke informasjon som skulle tilsi det. Det kommer til å være en evaluering som går på hvordan direktivet har virket, og komme med en del forslag. Gjennomføringen av evalueringens anbefalinger kan ligge ennå både ett og to år fram i tid, så det er alltid både i EU og i norsk kontekst mulighet for å peke på noe som kunne ha gitt mer informasjon neste måned, neste år, i en sak. Derfor mener jeg at vi i dag har et godt grunnlag for å vedta en god innstilling, og så er vi i større inngrep til å ta del i den debatten, faglig og politisk, som kommer til å følge dette området i mange, mange år framover.

Replikk til Fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap)
Geir Pollestad (Sp) [17:38:16]: Det har i debatten vært mye fokus på politiets bruk av trafikkdata, men trafikkdata og abonnementsdata er jo en aktuell sak i sivile rettssaker. En aktuell sak som har vært oppe, var Lyse, som ble pålagt å utlevere eieren av en IP-adresse – eller i hvert fall navnet på eieren – til Advokatfirmaet Simonsen i den såkalte Max Manus-saken.

Mitt spørsmål er hvorvidt avtalen mellom Arbeiderpartiet og Høyre nå gjør at teleselskaper ikke lenger trenger å levere ut informasjon om sine kunder når f.eks. et advokatfirma driver etterforskning på bakgrunn av en klient, slik situasjonen var i Max Manus-saken. Skal en tolke signaler som er gitt i debatten så langt, skal denne informasjonen kun utleveres til politiet, og jeg ber om en bekreftelse på at så er tilfellet.

Statsråd Rigmor Aasrud [17:39:16]: Det er et spørsmål som jeg ikke kan svare direkte på. Det tror jeg er et spørsmål som justisministeren har større oversikt over konsekvensene av.

Men slik jeg forstår det, vil det ikke være noen direkte endringer i den situasjonen vi har per i dag. Det som skjedde i den konkrete saken, vil fortsatt være rettstilstanden etter at vi har implementert datalagringsdirektivet i norsk rett. Så vidt jeg forstår, skulle det ikke være noen endringer i det konkrete forholdet som knytter seg til implementeringen av datalagringsdirektivet.

Innlegg 1:
Geir Pollestad (Sp) [18:07:27]: Jeg vil som andre sitere Benjamin Franklin:

«Den som er villig til å ofre sin frihet for en stund i trygghet, fortjener hverken frihet eller trygghet.»

Det er dessverre denne fristelsen flertallet har falt for. Arbeiderpartiet og Høyre har tatt en bit av folks frihet fordi de tror det vil skape trygghet.

En stat bør ha tillit som utgangspunkt for politikken. I denne saken viser flertallet mistillit til det norske folk. Sannsynligvis har vi ikke sett slutten på mistilliten. Representanten Arve Kambe, som lenge var Høyres talsperson i datalagringssaken, er sitert som følger i Nationen 5. mai 2010:

«Det som er min største kritikk av direktivet er at det ikke går langt nok. Det er for enkelt å komme seg unna ved å bruke Skype, Facebook og andre åpne nettverk, og disse hullene er så åpenbare at de må tettes.»

Jeg blir oppgitt over at Høyre til de grader lar seg opprøre over tanken på at enkeltmennesker skal ha mulighet til å kommunisere uten at staten loggfører det. Nye Høyre har glemt sin ideologi.

Retten til privatliv og personvern er en grunnleggende menneskerettighet. Det blir med andre ord meningsløst å snakke om at flertallet av folket er for direktivet, slik noen av tilhengerne har gjort i debatten. Senterpartiet har en prinsipiell tilnærming til direktivet, og vårt standpunkt påvirkes ikke av meningsmålinger.

Det er sagt om oss i Senterpartiet at vi er gode forhandlere. Men etter å ha sett avtalen mellom Arbeiderpartiet og Høyre, må jeg si at Arbeiderpartiet også har lært et og annet. Høyre skryter av at de har fått gjennomslag på en rekke områder, men i sum er det småtteri, for sannheten er at Stortinget i dag kommer til å vedta norgeshistoriens største overvåkningstiltak.

Jeg var i 2009 i en radiodebatt med Høyre-leder Erna Solberg. Saken gjaldt automatisk trafikkovervåkning og lagring av biler som passerte, i to til tre minutter, et tiltak som skulle redde liv i trafikken. Solberg avviste dette kontant av hensyn til personvernet. Jeg husker jeg ble imponert over at det var mulig å være så prinsippfast, sette personvern foran et tiltak for å bekjempe skadde og drepte i trafikken. Ja, jeg var nærmest imponert – men det var den gangen. I dag ser vi at prinsipper står for fall.

Men Senterpartiet vil fortsette å kjempe for enkeltindividet og mot overvåkningssamfunnet, og vi vil fortsette å kjempe for folks rett til grunnleggende frihet.

Innlegg 2:
Geir Pollestad (Sp) [20:11:50]: Først til spørsmålet om datalagring er overvåking. For meg er det ingen tvil om at datalagringsdirektivet fortjener merkelappen overvåking. Jeg registrerer at flertallet i sin nytale fortolker kravet slik at dataene må brukes før det kvalifiserer til begrepet overvåking. Når f.eks. en butikk setter opp et kamera, setter de opp et skilt om at butikken er kameraovervåket. Det er alle enige om. Det er altså ikke noe krav om at denne videotapen som blir tatt opp, skal brukes av butikkinnehaveren eller politiet før en kaller det overvåking. Så dette er kun nytale.

Flere har etterlyst vårt nasjonale alternativ. Til det må jeg si at Senterpartiet sammen med personvernalliansen har spilt inn vårt forslag til nasjonalt regelverk til Høyre. Jeg opplevde at vi aldri ble tatt særlig på alvor.

Vårt alternativ bygger på dagens lagring, som ikke vil forsvinne, selv om PST-sjefen med høy stemme under høringen påsto at dette ville skje. Teleselskapene sier noe annet. Samferdselsministeren bekrefter noe annet.

Vi varslet at vi var villige til å se på regelverket rundt IP-adresser, enten med utsatt sletteplikt eller lagringsplikt.

Vi har vært positive til krav om domstolskontroll, og vi har vært positive til strengere rammer rundt lagringen.

For Senterpartiets del ville det også vært aktuelt å pålegge lagring i Norge, for å sørge for at Datatilsynet hadde tilsynskompetanse. Det ville vi hatt mulighet til om vi sa nei til direktivet. I dag har Datatilsynet ingen kompetanse til dette dersom et teleselskap velger å lagre i et annet EØS-land.

For oss i Senterpartiet er dette en dypt alvorlig sak. Den handler om forholdet mellom individ og borger. Senterpartiet står opp for individet.

Debatten i dag har handlet om personvern og kriminalitetsbekjempelse. Men når utfallet blir som det blir, så skyldes det en grenseløs lojalitet for alt som kommer fra EU. Jeg er helt sikker på at hvis innholdet i datalagringsdirektivet hadde kommet fra den rød-grønne regjeringen, kan jeg nærmest garantere at Høyre ville stått samlet mot forslaget og brukt sterkere ord enn det vi har hørt her i dag.

Hva Høyre oppnådde?

Alle sier at Senterpartiet er flinke forhandlere. Etter å ha gått litt inn på datalagringssaken og hva Høyre oppnådde, så tror jeg at det er Arbeiderpartiet som fortjener prisen som beste forhandlingsparti.

For svært mye av det som Høyre har oppnådd har alt Regjeringen meldt til Stortinget at den vil endre eller det vil komme endringer på. Les brevet fra Fornyingsministeren til Stortinget i denne saken:  (fra side 6) Du kan sammenligne med punktene under nr. 12 i avtalen.

Jeg advarte Arbeiderpartiet mens forhandlingene pågikk om å forhandle med Høyre om saker utenfor datalagringsdirektivet. Og i all hovedsak har Arbeiderpartiet holdt seg innenfor det akseptable. Det som Erna og co har vunnet i forhandlingene er jo stort sett avklart politikk i Regjeringen. (det viser brevet)

Ikke vet jeg hvor lenge Høyre måtte forhandle med Arbeiderpartiet om å få en egen stortingsmelding om personvern. Men det var iallefall bestemt før Høyre "tvang" Arbeiderpartiet til å lage en slik melding. Og slik er det på punkt etter punkt av det Høyre viser til som sine seire.

 NAV skal ikke ha tilgang til trafikkdata krever Høyre. NAV har ikke adgang til trafikkdata slo Fornyingsministeren fast for en god stund siden.... Og slik går leksa. Seier for seier.

Jeg har ikke fått tid å sette dette opp systematisk, men det har kanskje noen andre.

Snipp snapp

Ikke uventet, men likevel skuffende: Ap og Høyre ble i dag enige om å iverksette norgeshistoriens største overvåkningstiltak.

Det mest skuffende og overraskende er at Høyre ikke forstår sammenhengen mellom trygghet, frihet og tillit. Det er ikke mulig over tid å skape et trygt samfunn uten tillit og frihet. Historien er full av eksempler på det.

Jeg vil peke på to uforståelige sider ved avtalen mellom AP og H:

Høyre og AP har ikke tid til å ha en skikkelig prosess i Stortinget om saken. Dette til tross for at avtalen mellom de to partiene sier at siste frist for innføring av direktivet er 1. april 2012. Stortinget skal behandle saken 4. april. 12. april kommer EUs evaluering.

Det andre er at de selverklærte næringspartiet Høyre påfører norske teleselskaper en regning i mangehundremillionersklassen uten noen som helst for demokratisk prosess rundt dette.

Men jeg innser at slaget er tapt når det gjelder stortingsbehandlingen. Men saken fortjener en vurdering opp mot både grunnlovens § 102 og EMK art. 8. Det antar jeg at den får.

Trist dag for alle som er opptatt av frihet - og som mener staten er til for borgeren, og ikke motsatt.

Vant Høyre noe i dag? Javisst. De gjorde at personvernet ikke taper 0-7. De sørget for redusering til 1-7. Det er dette som vil stå igjen som Høyres eneste politiske seier fra 2005 til 2011. Og det er trist for et parti som har så mange fine formuleringer om personvern i sitt program.

Høyres underlige kamp

Høyre og Ap forhandler nå om innføring av EUs datalagringsdirektiv. Høyre har brukt store ord om hva de skal oppnå. Er det grunn til det?

For det første så står det svart på hvitt i regjeringserklæringen at AP, SV og SP er fristilt i saken om EUs datalagringsdirektiv. Det er altså ikke slik at regjeringspartiene inkludert AP er fristilt i alle saker som handler om personvern. Derfor kan ikke Høyres "personvernpakke" bli en del av forhandlingene.

For det andre oppfatter jeg Høyre slik at de i all hovedsak er enig med Arbeiderpartiet om hva som skal lagres. Det er videre kun marginal forskjell i spørsmålet om hvem som skal ha tilgang til trafikkdata, i hvilke saker trafikkdata kan brukes og fremgangsmåte for å få trafikkdata utlevert. Altså ingenting å vinne.

Høyre har vært opptatt av å innføre viktige, men kostbare, regler om hvordan lagringen skal skje. Høyres ulempe er at de ikke kan pålegge selskapene å lagre i Norge. Og velger selskapene å lagre for eksempel i Polen så er det polske lagringsregler som gjelder. Blir det dyrere å lagre i Norge vil flere selskaper sannsynligvis flytte lagringen til utlandet. Altså lite for Høyre å vinne.

Høyre kan få redusert lagringstiden fra 12 måneder til 6 måneder. Men ingen vet hva EUs revidering av direktivet vil bety for lagringstiden. Det er grunn til å tro at statenes handlingsrom reduseres. Hva om EU innfører 12 måneder som lagringstid? Eller hva om de innfører 6 måneder? Hva har Høyre da oppnådd i forhandlingene.

Men som vi vet så har ikke Erna tid å vente til EU er ferdig med sin revidering i løpet av april. Hun våger ikke å ha saken uavklart når Høyre skal ha sitt landsmøte. Hun frykter at partiorganisasjonen vil være like opptatt av personvern nå som de var da de laget Høyres partiprogram. Og da blir det nei til norgeshistoriens største overvåkingsinngrep. Det tåler ikke Høyres forhold til  EU eller AP.

Klar tale Høgre

Høgre har sidan regjeringa Bondevik II gjekk av - ikkje hatt særleg mykje å seie i nasjonal politikk. Men Soria Moria erklæringa II gjorde det mogleg for Høgre å avgjera utfallet av den såkalla datalagringssaka. Etter meir enn eit år med høyring, breie partiprosessar og djupe tankar venta alle i spenning på kva Høgre hadde konkludert med. 


Svaret bar preg av eit parti som er meir vane med å meina enn å handla: 


"Høyres utgangspunkt har vært å sikre en nasjonal lovgivning som ivaretar balansen mellom personvern og kriminalitetsbekjempende hensyn, ikke først og fremst å ta stilling til EUs mye omtalte datalagringsdirektiv."


Her har heile det politiske miljø venta i over eit år på å høyre kva Høgre meiner om datalagringsdirektivet, og så startar dei med å seie at dei ikkje har hatt som mål å ta stilling til saka. 


Eg har lese pressemeldinga frå Høgre. Og det gjer oss no ei god peikepinn på kva ein har i vente i andre saker. Tenk deg til dømes at det var ein finansminister frå Høgre som skulle legge fram statsbudsjett 2012. Her er ein mal for kva som kan være alternativet til dagens murkloss av eit budsjett:


Høyres tanker om statsbudsjettet 2012: 

Høyre og regjeringens utgangspunkt for neste års budsjett har vært å sikre en nasjonalt pengebruk som ivaretar balansen mellom inntekter og utgifter, ikke først og fremst å ta stilling til landets mye omtalte statsbudsjett og vanskelige detaljer i dette. 


Både Arbeiderpartiets budsjettforslag og dagens invitasjon om budsjettsamarbeid fra Frp, KrF, Venstre, SV og Sp illustrerer at 2011-budsjett har store mangler. Dagens budsjett består ikke Høyres budsjettest. Mange av pengene vi i dag benytter, har vi tilgang til fordi pengene er lagt i bankbokser uten nøkkel.


Høyre har et sunt partidemokrati (nøkkelhullmerket), og partiets interne debatt har bidratt til et godt og grundig utgangspunkt for de kommende forhandlingene. (selv om konklusjonen var ikke var helt i tråd med partiorgisasjonen) Høyres stortingsgruppe har vedtatt at vi vil skjerpe kravene til bruk av penger i budsjettet. Det er også mange andre i samfunnet og på andre samfunnsområder som bruker penger på ukloke ting.  Høyre vil tette disse hullene.


Høyres løsning tilfredsstiller folkets minimumskrav, men vil være en betydelig innstramning i forhold til dagens praksis:

•  Pengebruken reduseres i forhold til Arbeiderpartiets forslag, men vi får se. 
• De bevilgede penger må sikres vesentlig bedre, gjennom konsesjonsplikt, kryptering, lukket oppbevaring, samt strenge krav til de som skal håndtere lagrede penger, blant annet ved krav om vandelsattest og logging av all uthenting av penger.
• Tellingen av pengene skal skje ved én spesialtellesentral.
• 1. nyttårsdag må tre i kraft før budsjettet trer i kraft.
• En forpliktende styrking av Norges Banks ressurser og mandat.
• En evaluering av pengebruken etter tre til fire år.

 På andre samfunnsområder vil vi fremheve krav om blant annet:

• For å beskytte kildevernet vil Høyre kreve avgift for adgangen til å avlytte telefoner/lokaler som brukes av journalister.
• Avgift for loggføring i registre, slik som helsevesenet og NAV.
• NAV får begrensede muligheter til å bruke penger til syke og gamle.
• Elektronisk betaling – Skatteetaten mister hjemmel til å kreve inn skattepenger knyttet til næringsvirksomhet.
• Registrering av alle som søker på nett og varsel til skattebetaler når søkeskatten skal betales.
• Økonomiavdelinger etableres ved alle større institusjoner og etater som har tilgang til offentlige penger.
• I skolen skal det utarbeides retningslinjer for å redusere pengebruken i forbindelse med innhenting og bruk av kunnskap. Innhenting og overførsel av kunnskap i barnehage og skole skal kun skje etter informert samtykke fra foreldre og foresatte.
• Private og offentlige pålegges å etablere logg for hvem som  betaler med kontanter og rett til innsyn for den enkelte.
• For å unngå uønsket kommunikasjon mellom disse såkalte borgerne innføres det en egen kommunikasjonsavgift.  

Høyre vil snakke med alle. Om det ender opp med et kompromiss med Arbeiderpartiet, eller Frp, KrF, Venstre, SP og SV gjenstår å se – det som er sikkert er at Høyre vil få gjennomslag for noen deler av vårt forslag. 

uforståelig hastverk

Datalagringsdirektivet skulle etter fristen ha vært implementert i norsk rett i 2007. Det har ikke skjedd og knapt noen har bekymret seg for det. Men etter at regjeringen avgjorde saken så er det brennhast.

Høyre og Ap vil avgjøre saken 4. april til tross for at EU-kommisjonen har varslet at de vil være ferdig med sin revisjon av direktivet i løpet av april.  Hvorfor kan man ikke vente litt med behandlingen? Da vet man i det minste hvordan direktivet vil se ut noen år fremover. Nå vet man bare hvordan direktivet vil se ut noen dager fremover.

Jeg tror ikke EU vil presse veldig på i saken før Tyskland har tatt inn direktivet, og det vil ikke skje med det aller første.

I tillegg vil Høyre ikke iverksette direktivet før politiregisterloven trer i kraft. Og det kommer ikke til å skje i vår. Hvorfor er det da så viktig å hastebehandle direktivet i Stortinget?

Sjølvsagt fordi Erna vil ha saken avgjort før partiets landsmøte. Hun frykter at hun må ta hensyn til den partiprosessen hun selv satte i gang på Høyres forrige landsmøte.

Men om svenskene nå velger å utsette saken - så tror jeg det blir umulig for Ap og H å presse gjennom saken tidlig i april.

Høyre svikter personvernet på det groveste.

Så er det klart. Høyre vil forhandle med Arbeiderpartiet for å sikre flertall for å gjøre datalagringsdirektivet gjeldende i Norge. Det er altså Høyre som skal sikre flertall for det største overvåkingstiltaket som noen gang er gjennomført i Norge. Staten skal lagre all informasjon om hvem du snakker med på telefon, hvem du sender sms til, hvem du sender e-post til og i realiteten hvor du befinner deg til enhver tid.

Jeg er ikke overrasket, men veldig skuffet. Så kommer vi til å høre Erna Solberg snakke om at de skal styrke personvernet. Det er selvsagt bare tullprat. Om det blir lagring i 6 måneder eller 12 måneder spiller svært liten rolle.

Om du tror at Høyre skal lagre denne informasjonen i en trygg bunkers hos Telenor på Fornebu tar du alvorlig feil. Det kan like gjerne bli lagret på en PC i et skap i Tsjekkia - og det er ikke de norske sikkerhetsreglene som gjelder. Justisministeren har vært tydelig på at han ikke kan garantere for at den lagrede informasjonen ikke kommer på avveie.

Og for å bli skikkelig skremt bør du høre hva en av Høyres frontkjempere for direktivet, Arve Kambe, sa til Nationen 5. mai 2010: "Det som er min største kritikk av direktivet er at det ikke går langt nok. Det er for enkelt å komme seg unna ved å bruke Skype, Facebook og andre åpne nettverk, og disse hullene er så åpenbare at de må tettes."

Dette er holdningen som Høyre har til det som før var en selvfølge, nemlig folks soleklare rett til å kommunisere uten at staten følger med på hvem som snakker med hvem.
Erna ser deg!

PM fra Senterpartiet om datalagring

PM: Datalagringsdirektivet:
- Senterpartiet starter arbeidet med nasjonalt regelverk

Mandag 7. februar er første høringsdag i Stortinget om datalagringsdirektivet. Senterpartiet vil bruke høringene til å få mer kunnskap om hvordan et nasjonalt regelverk for håndtering av trafikkdata kan utformes. Senterpartiet er klare på at noen endringer må på plass uavhengig av om direktivet blir implementert.

- Vi mener det må være en domstol som gir politiet tilgang til dataene. Ikke Post- og teletilsynet slik det er i dag. Vi mener videre at trafikkdata kun skal benyttes i de mest alvorlige forbrytelsene. Vi oppfatter at det er bred politisk støtte til en slik innskjerping i forhold til det som er dagens regelverk, sier stortingsrepresentant for Senterpartiet Geir Pollestad.

Et annet spørsmål som har vært oppe har vært hvor lenge selskapene kan oppbevare de såkalte ip-adressene. Disse er viktige for å oppklare kriminalitet på nett, for eksempel for å avsløre publisering og spredning av barneporno. Datatilsynet har pålagt selskapene å slette slik informasjon etter tre uker.

- Vi har registrert politiets innspill om at de ser det som problematisk at selskapene pålegges å slette denne informasjonen etter tre uker, og Senterpartiet vil derfor gå inn for at denne sletteplikten først inntrer etter 3 måneder. På denne måten imøtekommer vi en viktig innvending fra politiet i saken, uten at vi innfører en lagringsplikt og uten å svekke personvernet, sier stortingsrepresentant Geir Pollestad.

Senterpartiet sier et klart nei til EUs datalagringsdirektiv. Sp går mot direktivet fordi det innebærer en massiv overvåking av kommunikasjonen og bevegelser til alle norske borgere. Nytten av direktivet er også sterkt omstridt.

Geir Pollestad kan kontaktes på 40228595 eller på Twitter: geirpo

http://www.flickr.com/photos/senterpartiet/sets/72157624258944841/

Foten ned for overvåkingsdrømmer.

Jeg har sendt ut følgende leserinnlegg om datalagringsdirektivet:

Datalagringsdirektivet kan høres uskyldig ut, men sannheten er at det er tale om den mest omfattende kartleggingen av det norske folk siden andre verdenskrig.

Direktivet vil bety at det skal lagres hvem du snakker med på telefon, hvem du sender sms til, hvem du sender e-post til og i realiteten hvor du befinner deg til enhver tid. Frem til nå har kun politiet samlet inn bevis om folk som har vært mistenkt. Med datalagringsdirektivet vil vi få en massiv masseovervåking av alle.

Jeg er redd for at informasjonen vil komme på avveie og bli misbrukt både av myndigheter og av kriminelle. På direkte spørsmål har ikke justisministeren kunnet garantere oss mot dette.

Det er høyst uklart hvor effektivt virkemiddel direktivet vil være for å redusere kriminaliteten. Politiet viser til flere saker der trafikkdata har vært viktig. Det er ikke jeg heller i tvil om, men både baneheiasaken og nokassaken er blitt oppklart uten datalagringsdirektivet.

Det er også viktig å være klar over at det er svært enkelt for kriminelle å kommunisere på måter som ikke kan kontrolleres. Man kan for eksempel sende e-post via Hotmail eller kommunisere på Facebook.

Vi vet hva direktivet inneholder i dag, men vi vet ikke hva fremtiden vil bringe. Alle argumentene som brukes for å innføre direktivet i dag, kan brukes for å argumentere for at vi skal lagre innholdet i sms og e-post. Vi ser at tilhengerne av direktivet har manglende forståelse for hva personvern er. Jeg frykter at dersom vi sier ja til direktivet nå, så vil det ikke gå lenge før staten kommer med krav om det også skal lagres hvilke nettsider vi besøker og hva vi skriver i e-poster.

Det er Høyre som sammen med Arbeiderpartiet kan sikre flertall for direktivet. Jeg har tidligere latt meg imponere over Erna Solbergs evne til å stå opp for personvernet. I en radiodebatt på NRK gikk Solberg mot strekningsvis fartskontroll langs norske veier på grunn av personvern. Hun var altså villig til å si nei til et tiltak vi vet redder menneskeliv av hensyn til personvernet. Det krever stort mot. Synd at Erna Solberg nå, og i møte med EU og AP, ser ut til å ha mistet dette motet.

Jeg er opptatt av at politiet skal ha gode redskaper for å bekjempe kriminalitet, men det må være målrettet mot skurker. Passiv masseovervåking og registrering av alle innbyggeres kommunikasjon hører ikke hjemme i liberale rettstater. Det er diktaturenes metoder. Det vil ikke Senterpartiet ha i Norge. Vil vil ha nasjonale regler som både ivaretar politiets behov og som er forenelig med folks rett til å leve sine liv uten å bli overvåket av staten.

Frihavn for røvere ?

Tilhengerne av EUs datalagringsdirektiv (overvåkningsdirektivet)truer med at Norge kan bli frihavn for kriminelle.

Motstanderne hevder at direktivet er lett å omgå, f.eks. ved å bruke hotmail, facebook eller åpne nett. Tilhengerne avviser dette og viser til at andre politimetoder også kan omgås. F.eks. hansker mot fingeravtrykk.

Men ser ingen den logiske bristen? Banditter er for dumme til å ta i bruk sporingsfrie alternativer. Men skal i stedet si: 'hei gutter. La oss dra til Norge. De har ikke implementert datalagringsdirektivet. De lagrer bare i noen få måneder pga. fakturering.'

Jeg forstår det bare ikke... Kan noen forklare? Justisdepartementets generelle talepkt har jeg lest og disse trenger jeg ingen repetisjon av.

Heim te jul

I dag var siste møtedag i stortinget i 2010. Og me var ikkje så taletrengte i dag. Me plar ikkje vere det på fredager.

Eg nytta dagen godt og fekk både rydda kontorpulten, skrevet nokre reiserekningar og teke ein tur til leiligheten. Eg trur skjortene mine i vaskemaskinen var glade for det. Dei hadde nok vore nokså strykefrie i januar.

Og i god juleånd så var flyet litt forseinka. Me stod i lang tid å venta på at brøytebilane skulle få gjere seg ferdige. Då fekk eg tid til favorittøvinga mi ombord på fly. Lese Aftenposten og rive ut tekstar eg lika. I dag hadde eg desse to tekstane med meg heim:

"Nå har Google Street View kjørt forbi gården jeg har vokst opp på. Da må de ha vært overalt. Absolutt overalt." 
Artig at avisene trykker twittermeldinger. Særleg rart å rive teksten ut av avisa for så å ta den med seg hjem for å skrive det inn på nettet igjen. Digital resirkulering heiter det. Men eg lurer mest på korleis det ser ut der @Okolnes/Øyvind Kolnes er vaksen opp.

Den andre teksten viser korleis det går når smiskinga vert litt for openbar. Denne gongen er det Storberget som igjen vert litt ivrig i sitt listige spel med å lure Høgre på dld-kroken:

- Jeg er lydhør og inviterer opposisjonen til å være med på å utforme en god politikk for å bekjempe organisert kriminalitet, sier Storberget, som samtidig berømmer Høyre for å ha startet flere gode debatter og kommet med gode forslag den siste tiden.  

Omtrent så diskre som når drikkfeldige Eu-motstandere frå Midt-Norge sjekker damer på nachspiel i Senterpartiet.

Slutt på NAV overvåking.

Regjeringen har lagt frem en proposisjon til stortinget som heter 49 L (2010-2011). Her står det mye rart om datalagring, personvern og politiet. Proposisjonen heter "Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. (gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett). Loven burde hatt kortnavnet: "kjekt å ha".

Men i denne denne proposisjonen så står det noe viktig på side 117, og som ikke har noe med datalagringsdirektivet å gjøre: ....."Det er således på det rene at NAV ikke skal ha adgang til å innhente trafikkdata."

Det er med andre ord slutt på at NAV skal kunne opptre som et overpoliti og kunne overvåke norske trygdebrukere i  større omfang enn det politiet har lov til. En adgang stortinget har gitt dem uten at jeg finner ordet trafikkdata nevnt en eneste gang i de dokumenter som stortinget har hatt til behandling.

Jeg antar at vi nokså raskt får en lovsak til stortinget om dette. Og frem til denne er på plass så gjelder instruksen fra departementet til NAV om å ikke bruke adgangen til å overvåke trafikkdata.

Det er svært gledelig at vi så raskt har fått ryddet opp i denne totalt uholdbare situasjonen. NAV har ingenting med å kartlegge hvem landets trygdemottakere kommuniserer med. (Nei selvsagt tror jeg ikke NAV leter opp sensitiv personinformasjon for moro skyld - det er heller ikke poenget. Poenget er at de har hatt lovhjemmel  til dette og det henger ikke på greip (juss: forholdsmessighetsvurdering))

Stolt av Senterpartiet

I dag er jeg stolt over Senterpartiet - og våre statsråder som tar dissens i saken om å innføre EUs datalagringsdirektiv. Arbeiderpartiet på sin side tråkker over en grense - og setter hensynet til systemet og makthaverne foran borgerne. Det er trist. Men selv om jeg vet at mange i Arbeiderpartiet bøyer nakken i dag - så føler jeg ikke med dld-motstanderne i Ap. Dere har ikke våget å kjempe kampen!

I dag deles Nobel fredspris ut. Kinesiske myndigheter forsøker etter beste evne å sensurere nyheter om denne prisutdelingen. Kina gjør dette fordi de mener sensur er et viktig virkemiddel for å holde orden og ro i samfunnet... Dette er den samme begrunnelsen som dld-tilhengerne bruker.

Jeg føler meg trygg på at stortinget kommer til å sette foten ned for datalagringsdirektivet. Og jo mer vi får kunnskap jo bedre blir vår argumentasjon. Og jo høyere må Arbeiderpartiets talspersoner rope. Det er ikke sikkert at skrikende sosialdemokrater er det som skal til for å få Høyre til å gå inn for overvåkingen.  

Ikke stress med datalagring.

Ryktene på huset sier at regjeringen vil legge frem sitt forslag til datalagringsdirektiv i morgen. Arbeiderpartiet bruker flertallsmakten og får saken til Stortinget.

I dag var FrP, SV, SP, KrF og V samlet med et budskap: Stortinget må utsette behandlingen av saken til etter at EU har revidert sitt direktiv. Vi håper at Høyre er enig i en slik strategi, og det har jeg all grunn til å tro at de vil gjøre. 

Pressen må på banen i kampen mot DLD

Noen kritiserer pressen for å ikke skrive nok om datalagringsdirektivet. Jeg mener det ikke er grunnlag for en slik kritikk. Det har vært mye omtale og den vil nok bli brdt omtalt når regjeringen kommer med sitt forslag. (som er varslet før jul.) Da vil i tillegg det politiske spillet gi saken en ekstra dimmensjon.

Jeg vil likevel bemerke at pressen selv er for passive i saken. Datalagringsdirektivet utfordrer kildevernet. Det går klart frem av høringsuttalelsen til både Norsk Journalistlag, Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og NRK.  (Alle høringsdokumenter finnes her)

Jeg registrerer at mange aviser på lederplass har gått mot direktivet. Jeg savner likevel et større engasjement fra journaliststanden i saken. Dere sier klart i høringsuttalelsene at et av deres viktigste "rammevilkår" er truet. Da må dere komme på banen og ta den politiske kampen. Dere må ikke begrense dere til å omtale, referere og kommentere saken - dere må ut og sloss for en grunnleggende rettighet for pressefriheten.

Er det frykten for å beskyldninger om at dere er navlebeskuende som hindrer redaktører og journalister fra å ta opp kampen? Resultatet av deres passivitet er at denne viktige siden av saken ikke er blitt godt nok belyst i det offentlige ordskiftet.

Jeg vil derfor utfordre landets journalister og  redaktører til å nå ta opp kampen mot innføring av dette overvåkingsregimet. Skal vi fortsatt ha en fri og uavhengig presse så må kildene deres vernes - og den siden av saken kan ingen bedre enn dere.

Hvor skjedde feilen?

Flere har tatt kontakt med meg og spurt litt rundt om det likevel ikke var slik at det var prp. 54 L som endret rettstilstanden slik at Nav fikk blankofullmakt til å hente ut trafikkdata om borgerne.

Til det er svaret slik jeg ser det nokså opplagt: Jo - det var prp. 54 L. som gjorde det. Temaet ble også behandlet i Ot. prp. 76 i forrige periode, men da hadde Navs tilgang en generell begrensning av reglene i tvisteloven. Etter prp. 54 er det bare bestemmelsene i tvistelovens §§ 22-8 og 22-9 som begrenser Navs tilgang. Med andre ord: Kravet om godkjenning fra Post og teletilsynet for utlevering av trafikkdata ble fjernet i prp. 54 L. En slik forståelse deles også av Post og teletilsynet i deres brev til samferdselsdepartementet av 09.11.10.

Noen hevder at vi sitter i Stortinget og sover - det er ikke tilfelle. Men vi har ikke ansvaret for å utrede sakene. Det skal gjøres i de dokumenter som legges frem for Stortinget.

Bli derfor ikke forvirret om både jeg og Robert Eriksson var saksordførere for saken. Det er nemlig to forskjellige saker om det samme tema. Fortsatt forvirret?

Da skal du være glad for at Nav er instruert om å ikke bruke hjemmelen mer til å innhente trafikkdata. Og vi vil få en full runde med personvern og trafikkdata når vi skal behandle EUs datalagringsdirektiv, som i følge utenriksministerens redegjørelse i Stortingets europautvalg kan ventes før jul. Saken med Nav viser bare hvor vanvittig tanken bak EUs datalagringsdirektiv er - og at det vil skli ut. For husk: Veien til DDR-staten er brolagt med gode hensikter.  

Nav ser deg - lovlig.

Media meldte i går at NAV hadde sikret seg hjemmel til å få utlevert trafikkdata (informasjon om vår elektroniske kommunikasjon). Og at NAVs adgang til dette er videre enn politiets adgang. Jeg ble klar over denne saken sendt i går kveld.

Jeg er svært opptatt av folks rett til privatliv og behovet for et sterkt personvern. Jeg må finne ut av dette tenkte jeg. Og ble liggende på sengen med mobilen for finne ut mer om saken på nett. Til min overrakselse fant jeg ut at endringen var gjort som følge av prp. 54 L. Den kjente jeg jo godt - for jeg var saksordfører for den saken i komiteen. Men kunne ikke huske at denne konkrete problemstillingen fra saken. Prp. 54 L var jo gladsaken  om at 69åringene skulle kunne tjene hva de ville uten å få kutt i pensjonen. Og en sak om at kvalifiseringsprogrammet også skulle tilbys i kommuner som ikke hadde etablert NAV-kontor. Og så var det noen "feil" i folketrygdloven som ble rettet opp. Det var her styggen lå gjemt.

Ugh - for en dårlig følelse. Så halv fire i natt var jeg oppe å leste prp. 54 L, og nå har jeg lest den på ny. Jeg er nå litt roligere - for det må ha vært en grunn til at ingen reagerte da saken ble behandlet. Her er teksten i prp. 54 L: (og dette er alt som står)

6 Arbeids- og velferdsetatens innhenting av opplysninger - forholdet til vitneplikten mv i tvisteloven

Folketrygdloven §§ 21-4 og 21-4 a første ledd gir hovedreglene om innhenting av opplysninger i forbindelse med behandlingen av en trygdesak, inkludert kontroll. Etter forslag i Ot.prp. nr. 76 (2007-2008) Om lov om endringar i folketrygdlova og i enkelte andre lover (tilbakekrevjing etter feilutbetalingar, tiltak mot trygdemisbruk, renter og erstatning i trygdesaker) er det i den nye § 21-4 c i folketrygdloven gitt regler om framgangsmåten mv. ved innhenting av opplysninger. Blant annet er det i § 21-4 c femte ledd er det tatt inn en bestemmelse om at reglene i tvisteloven om «begrensninger i plikten til å avgi forklaring mv.» gjelder tilsvarende ved anvendelsen av bestemmelsene i § 21-4 og § 21-4 a første ledd. Sistnevnte bestemmelse åpner adgang til på visse vilkår å kreve opplysninger fra enhver som kan bidra til sakens opplysning.

Næringslivets Hovedorganisasjon mente i brev 15. oktober 2007 at familiemedlemmer mv. ikke burde ha plikt til å gi opplysninger utover den generelle vitneplikten. I proposisjonen sluttet departementet seg til dette. Tvisteloven kapittel 22 inneholder en rekke regler om bevisforbud og bevisfritak, og henvisningen i folketrygdloven § 21-4 c blir derfor noe upresis. Departementet foreslår derfor at begrensningene i plikten til å gi opplysninger i tråd med intensjonene skal gjelde tviste loven § 22-8 om bevisfritak for nærstående for opplysninger meddelt av parten og samme lov § 22-9 om bevisfritak for belastende personopplysninger, dvs. bevis som vil utsette parten eller vitnet eller nærmere angitte nærstående for straff eller vesentlig tap av sosialt omdømme. Det vises til lovforslaget.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks.

Jeg mener dette på en god måte illustrerer et av mine hovedpoeng i innlegg som jeg holdt i stortinget på torsdag om datalagringsdirektivet: "Veien til DDR-staten er brolagt med gode hensikter". 

Jeg tror ikke at verken regjering eller politisk ledelse i departementet har vært klar over betydningen av endringen. Men det illustrerer bare at i jakten på å nå sine samfunnsmål - så ser ikke byråkratiet andre hensyn enn sitt eget. (her: å fange trygdemisbrukere) Og derfor lager man en tekst der en av denne stortingsperiodens viktigste prinsippspørsmål blir omtalt som en presisering.   

Den dårlige følelsen er der enda - og den kommer nok til å være der til vi har fått ryddet opp i dette. 

Datalagringsdirektivet

Innlegg om datalagringsdirektivet holdt i Stortinget 18. november 2010:

Jeg vil fokusere på EUs datalagringsdirektiv. For meg og Senterpartiet er dette en av de viktigste sakene i denne stortingsperioden.

Først en rask oppsummering av hva direktivet innebærer: En massiv, statlig pålagt, innsamling av informasjon om hvem som kommuniserer med hvem på telefon og e-post, og hvor den teknologiske utviklingen har gjort at det vil bli lagret hvor vi til enhver tid har befinner oss. Denne informasjonen skal lagres i minst 6 måneder.

Denne overvåkingen er betydelig mer systematisk og omfattende enn den lagring som skjer i dag – og viktigere: man snur opp-ned på et grunnleggende personvernprinsipp om kontroll med egne kommunikasjonsopplysninger og sletterett. Man lar staten ekspropriere denne kontrollen og innføre sletteforbud. Det er en farlig tankegang, som er rettsstaten fremmed.

Det har i den senere tiden vært forskjellige saker med påstand om ulovlig overvåking. Overvåking er likevel ikke akseptabel bare fordi den er hjemlet i et direktiv eller en lov. Menneskerettighetene slår fast retten til privatliv og fri kommunikasjon.

Det er ikke et spørsmål om informasjon vil bli misbrukt – men et spørsmål om hvem som vil misbruke den og i hvilket omfang. Vi kan ikke bestemme at lagringen skal skje i Norge. Vi må ikke lure folk til å tro at informasjonen skal ligge trygt i en bunkers hos Telenor på Fornebu – den kan like gjerne bli lagret på en data i skapet til en tremannsbedrift i Warszawa.

Jeg har forståelse for at politiet vil synes en slik informasjon om oss vil være nyttig. Politiets behov og ønsker vil være uttømmelig, og de vil alltid ha mer. I en slik situasjon må vi som politikere stå opp for grunnleggende rettigheter – Vi må ikke fortolke de bort.

Jeg er dypt bekymret for en tenkning om at menneskers rett til å kommunisere fritt, er et problem som må bekjempes. Det er en grunnleggende rettighet som vi må slåss for. Veien til ”DDR-staten” er brolagt med gode hensikter.

Senterpartiet skal kjempe hardt for å få stoppet direktivet. Det er en kamp for demokratiet og for rettsstaten og folks rett til å kommunisere fritt. Retten til fri kommunikasjon er avgjørende enten det er tale om dagligdags kommunikasjon, pressens kildevern, varsling i arbeidslivet eller kommunikasjon om politisk virksomhet.

Datalagringsdirektivet må utsettes

Jeg har i dag dette innlegget på trykk i VG:

Justisminister Knut Storberget fremfører i et innlegg i gårsdagens VG den klassiske retorikken fra datalagringsdirektivets tilhengere: Dersom vi ikke innfører direktivet så vil forbrytere slippe unna og kriminaliteten vil bre om seg i Norge.

For å repetere kort: EUs datalagringsdirektiv vil i praksis si at det blant annet skal lagres hvem vi snakker i telefonen med eller sender sms til og hvor vi befinner oss når vi gjør det. I tillegg har de fleste av oss nå telefoner som jevnlig kommuniserer med nettet for eksempel for å laste ned e-post. Direktivet åpner for en kartlegging og lagring av hvor vi befinner oss til enhver tid og dette skal lagres mellom 6 til 24 måneder. Det er et alvorlig inngrep i vårt personvern og vår rett til privatliv.

Det er et grunnleggende nytt prinsipp at staten skal drive massiv informasjonsinnsamling om hver enkelt av oss ut fra den tanke at noen av oss sannsynligvis vil begå lovbrudd en gang i fremtiden. Verken justisministeren eller politiet har dokumentert at direktivet vil gi mindre kriminalitet og retorikken minner om Øystein Sundes sang: "kjekt å ha". For det er klart politiet vil ha nytte av en slik massiv innformasjonsdatabase om våre liv, men det sentrale spørsmålet er om nytten av direktivet er så stor at det forsvarer det massive inngrepet i personvernet. Mitt svar er nei.

Blir direktivet en del av norsk rett så er jeg overbevist om at også andre myndighetsorgan vil presse på for å få tilgang til informasjonen. Skatteetaten, Nav og Kredittilsynet er bare noen av de som vil ha interesse av dataene som samles inn om oss. I Storbritannia er det i dag rundt 600 ulike myndighetsorgan som har tilgang til de lagrede trafikkdata.

Norge er langt på overtid med å implementere direktivet. Det er faktisk ikke slik at Norge er blitt noen frihavn for kriminelle uten direktivet. Politiet har også i dag tilgang til en rekke elektroniske redskap for å bekjempe og oppklare alvorlig kriminalitet. Det skal de også ha i fremtiden.

EU er i sluttfasen av en evaluering av direktivet. Det er ventelig at denne vil gi svar om hvordan direktivet har
virket i de land som har innført direktivet og hvordan EU ser for seg veien videre. Til tross for at denne evalueringen vil komme om kort tid så har regjeringen meldt at de vil komme med en sak til Stortinget om
implementering av direktivet før jul.

Arbeiderpartiet og justisministerens forsøk på å presse gjennom direktivet før EUs egen evaluering er klar kan tyde på både manglende respekt for Stortinget og frykt for konklusjonene i evalueringen. Vi blir altså invitert til å ta stilling til etdirektiv før vi får vite hvordan det har virket i andre land og vi vet at EU kan komme til å varsle endringer av direktivet på vesentlige punkter.

Senterpartiet og SV har varslet at vi vil gå mot direktivet både i Regjeringen og i Stortinget. FrP, KrF og V er også mot direktivet. Storberget er med andre ord avhengig av støtte fra Høyre for å tvinge gjennom direktivet. La oss håpe at Erna Solberg evner å sette hardt mot hardt og ikke ta i dette før vi vet hvordan datalagringsdirektivet vil se ut i fremtiden.

Storberget vil sikre bevisene. Det vil jeg også, men vi må gjøre det innenfor de grenser som
respekten for privatlivet, personvernet og Stortinget setter.

En viktig datalagringsdag

I dag har det vært mye datalagringsdirektiv for meg. Dagen startet med debatt mot Arve Kambe stortingsrepresentant for Høyre. Kambe er jo kjent for følgende gullsitat i Nationen 5. mai 2010:

"Det som er min største kritikk av direktivet er at det ikke går langt nok. Det er for enkelt å komme seg unna ved å bruke Skype, Facebook og andre åpne nettverk, og disse hullene er så åpenbare at de må tettes."


Det er jo rart at en stortingsrepresentant for Høyre blir bekymret over at to mennesker kan kommunisere uten at staten får registrert og lagret det i minst 6 måneder. Og hvordan vil Kambe greie å registrere kommunikasjon på facebook. Jeg har til gode å møte noen som har svaret på det. Så eneste måte å forhindre at mennesker kommuniserer fritt på facebook er å stenge tjenesten i Norge. Det skal jeg ikke engang påstå at Kambe mener.

I dag har også "personvernkameratene" hatt møte på Stortinget. Det var talspersonene for datalagringsdirektivet i FrP, SV, SP, KrF og V som var samlet. Her ble det diskutert hvordan vi kan jobbe sammen for å hindre at historiens største overvåkingsregime i Norge blir innført.