lørdag 13. desember 2014
Plastposeavgiften - en komedie fra FrP.
tirsdag 9. desember 2014
Pelsdyr
lørdag 29. november 2014
Ett steg tilbake, og ett steg frem.
KrFs Olaug Bollestad skrev i glede over budsjettavtalen på Facebook: "Tenk dere! Kulturelle spaserstokken for eldre på plass takket være KrF!" Det kan være fristende å minne om at den kulturelle spaserstokken ikke har vært noen steder. Høyre og FrP har truet med å knekke spaserstokken. Nå har KrF fått de til å ikke gjøre det. Altså ett steg tilbake og ett steg frem. Den nye KrF-dansen.
Enigheten om statsbudsjettet danner bildet av to opposisjonspartier som i liten grad gjorde noe med de store sakene. Listen over "småsaker" som KrF og V fikk reversert er lang. Listen over nye politiske prosjekter kan skrives på et knappenålshode.
Jeg er for eksempel glad for at grensen for momsregistrering holdes uendret, at det ikke kuttes i landbruksforskningen og at kuttet i turistmarkedsføringen av Norge blir halvert. Det er så mye reverseringer i budsjettavtalen at vi kan si at den tar oss baklengs inn i fremtiden.
Den store taperen i budsjettet er FrPs grasrot. Partiet måtte sette hele sin politiske kapital inn på å sørge for at drivstoffavgiftene ikke skulle inflasjonsjusteres. Jeg tror "Anders Langes Parti for å hindre inflasjonsjustering av bensinprisen" ikke gjør avgiftshatende FrP-velgere varme om hjertet. Saken kommer nok til å merkes i FrP-politikernes taler, men ved bensinpumpen vil du ikke merke den.
Med litt vennligsinnet kreativitet kan man si at forslaget har en slags distriktsprofil. Har du 800 kilometer tur/retur til nærbutikken din så sparer du faktisk inn nok penger på drivstoffavgiften til å dekke den nye avgiften på fem handleposer.
Vi har fortsatt et budsjett som først og fremst kommer de rikeste folkene i landet til gode. Det er et faktum som ikke KrF og V har endret. Det er også et budsjett som ikke tar den lokale velferden som skole og eldreomsorg på alvor. Kommuneøkonomi er saken KrF og V glemte. Det kommer nok av at de har prioritert de mange små sakene og latt Høyre og FrP styre de store sakene.
Senterpartiet har lagt fram sitt alternative budsjett. Etter åtte år uten sitt helt eget budsjett så føles det godt. Jeg er stolt over et budsjett som tar hele landet i bruk og som, i motsetning til regjeringens budsjett, ikke har næringsnøytralitet som sin ledestjerne.
Senterpartiets skogpakke er svært offensiv og dekker alle deler av verdikjeden. Vi tror på skogen og at den skal bli utgangspunkt for nye arbeidsplasser og store inntekter for landet i fremtiden. Da trengs det mer enn politiske honnørord.
Senterpartiet tar stortingsflertallets uttalte mål om økt norsk matproduksjon på alvor. Derfor har vi lagt inn en halv milliard ekstra til jordbruksoppgjøret, og vi har en kraftig satsing på forskning. H og FrP hadde lagt opp til et kraftig kutt i landbruksforskningen. KrF og V fikk kuttet reversert. Ett steg tilbake og ett steg frem.
Budsjettdansen går videre, men den er ikke egnet til å føre Norge videre.
tirsdag 28. oktober 2014
Siv vil lytte - Erna vil ikke.
mandag 27. oktober 2014
Aspaker avvikler norsk selfangst
I statsbudsjettet setter regjeringen en strek over norsk selfangst. Næringen har en vanskelig situasjon på grunn av urimelige internasjonale sanksjoner mot norske selprodukter. I en slik situasjon burde fiskeriminister Elisabeth Aspaker tatt næringens parti, i stedet velger hun å imøtekomme ønsket fra motstanderne av norsk selfangst om å bli kvitt næringen.
I 2010 støttet et samlet Storting opp om selfangstnæringen da stortingsmeldingen om sjøpattedyr ble behandlet. Nå velger regjeringen å se bort fra dette og fjerner i statsbudsjettet hele støtten til næringen.
Dette viser en regjering som verken vil hjelpe en hardt presset næring eller er villig til å stå opp for norske interesser. Det er for svakt av fiskeriministeren og nå håper jeg stortinget vil ta ansvar i en sak der Høyre og FrP svikter. Senterpartiet mener det er viktig med en bærekraftig høsting av naturen og mener selfangst er en naturlig del av en slik politikk.
Nå har statssekretæren for sel sagt på dagsnytt 18 at det ikke var av hensynet til dyrene, men for å finansiere formueskatten at de kuttet overføringene. (jada han brukte vel ikke akkurat de ordene - men det er det som er betydningen når man kutter i ting man egentlig er for) Uansett: FrP og H lovet forutsigbarhet - og gjør det stikk motsatte.
søndag 26. oktober 2014
Spleiselaget, ikke formueskatten, er utfordringa.
mandag 13. oktober 2014
FrP må slutte å skylde på Stortinget
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å bevilge 5 milliarder kroner mer til samferdsel enn i 2014. Det er i utgangspunktet bra, men det er verdt å merke seg at veksten i det siste rødgrønne budsjettforslaget var på 6,3 milliarder. Dette vil man få bekreftet om man sjekker Finansdepartementets budsjettportal.
Jeg er overrasket over at Regjeringen velger å flate ut veksten i samferdselsbevilgningen når man vet hvor stort behovet for både veg, bane og kollektiv er i hele landet. Næringslivet er entydige på at samferdsel er et av de viktigste tiltakene for å styrke konkurransekraften.
Jeg husker godt juni 2013 da FrP foreslo 45 milliarder mer i året til samferdsel utover den rødgrønne regjeringens forslag til nasjonal transportplan. Med årets budsjett er de faktisk fortsatt bak bevilgningene som den vedtatte nasjonale transportplanen la opp til og snart 100 milliarder bak egne valgløfter.
FrP velger å skylde på at de ikke har flertall på Stortinget. Da er det verdt å merke seg at både for nysaldering av budsjettet for 2013, statsbudsjettet for 2014 og i revidert statsbudsjett 2014 så har Stortinget bevilget mer penger til samferdsel enn FrP/H regjeringen har foreslått. Det er altså ingen grunn til å skylde på Stortinget.
Heller ikke når FrP ikke innfrir soleklare valgløfter om å slette bompenger kan FrP skylde på andre partier. Et bredt flertall på Stortinget har stemt for å slette den bompengegjelden som FrP i regjering har foreslått. I Solvik-Olsens første hele år som samferdselsminister blir det i følge hans egen budsjettproposisjon brukt 16 200 millioner bompengekroner til å bygge veg for. Det er ikke alle andres ansvar. Det er statsrådens ansvar. Han er fra FrP.
Det er prisverdig at statsråden vil bygge veier billigere. Av konkrete forslag har vi dessverre kun sett en kraftig økning i dieselavgiften og forlengelse av bompengeperioden på et prosjekt fra 15 til 20 år. Begge tiltakene gjør prosjektene dyrere.
”3 milliarder mer til fylkesveger” var en av de store budsjettlekkasjene fra regjeringen. Hadde det vært sant ville det vært fantastisk. Sannhetene er at de 19 fattige fylkene får lov å ta opp lån som de selv må betale ned. Staten kompenserer kun for renten. Med en rente på 1,5 % betyr det at verdiene av de 3 milliardene i 2015 krymper til 45 millioner. Fordelt på 19 fylker blir det ikke det ikke mye ny veg.
Men som sagt: 5 milliarder mer til samferdsel neste år er bra, og forhåpentligvis vil Stortinget også i denne budsjettrunden finne noe mer penger til samferdsel enn FrP fikk til i forhandlingene med Høyre om budsjettet i regjeringen.
søndag 12. oktober 2014
Hovud, Hjarta, Hender og Helse på budsjettkonferanse
mandag 15. september 2014
FrP og renter
søndag 14. september 2014
Fakta om bompenger
Dette viser at man ved 15 år rødgrønne innkreving og takst på 88 kr gitt 200 turer tr/rt i 15 år kommer til å koste den enkelte bilist 528 000 kroner totalt.
- Det vi imidlertid har gjort er at vi har redusert renten til 4,5% og en takst på 57 kroner pr passering, opplyser Hoksrud.
Det betyr at ved 20 års innkreving og 4,5% rente, takst 57 kr gitt 200 turer tr/rt i 20 år vil koste den enkelte bilist 456 000 kroner.
For det første så er det artig at FrP skryter av at med FrP i regjering så blir det kun 456 000kr i bompenger per pendler langs E18 i Vestfold. For det andre så er regnestykket feil. Hvorfor?
For å finansiere 11 milliarder kroner som trengs for å betale avdrag, renter og innkrevingskostnader over 20år så trengs det 24123 pendlere som kjører vegen t/r i 20år og betaler 57kr hver veg.
Dersom 24123 pendlere kjører vegen t/r 200 ganger i året i 15 år og betaler 88kr så vil de i sum betale rundt 12,7 milliarder kroner. Og det henger jo ikke på greip når de skal finansiere en regning på 9,6 milliarder som er totalen av avdrag, renter og innkrevingskostnader ved 88kr og 15 års innkrevingstid. Det er altså 3,1 milliarder mer enn det som trengs for å betale bompenger, innkrevingskostnader og finansieringskostnader.
Hva vil skje da? Man vil kunne ta ned bommene tidligere. Gjør vi det litt enkelt og fordeler 12,7 milliarder på 15 år blir det 847 millioner kroner i året. Med en slik innbetaling vil man ha betalt de 9,6 milliardene kr. på noe over 11 år. (legger til grunn 11år videre)
Da blir regnestykket for pendleren 88 kr. per vei i 200 dager i 11år 387 200 kr. Altså rundt 68 800 kr. mindre enn FrPs gavepakke.
Så kan det godt være at det blir noen som velger å kjøre E18 når takstene er 57kr og som ikke gjør det om takstene er 88kr. Men det er absolutt ingen holdepunkter for at det vil skje i et så stort omfang som må til for at FrPs regnestykke skal bli rett.
Hvorfor blir utslagene så store? Fordi taksten på 88 kr. legger til grunn en langt høyere beregningsteknisk rente enn det som ligger til grunn for en takst på 57 kr. Den faktiske renten påvirkes ikke av FrPs grep. Det innebærer kun at en større del av bompengene med FrPs modell går til å betale renter og en mindre andel til å betale vegen. Stikk i strid med det som FrP lovet at de ville gjøre.
Dersom staten kommer med en rentekompensasjonsordning der staten tar renteregningen på 3,8 milliarder så vil det selvsagt bety at det blir billigere for bilistene. Men da betaler bilistene den samme regningen, men bare gjennom skattebetaling. Faktumet er uansett at FrP innfører en dyrere måte å bygge vei på.
Hvorfor engasjerer jeg meg i saken?
For det første så er jeg opptatt av at bilister og næringsliv ikke skal betale mer for veiene enn strengt tatt nødvendig. For det andre er jeg mot å pynte på sannheten.
[det kan være at tallene ikke er 100% presise på grunn av avrundinger, rentevirkninger og nedbetalingsprofil. Men det endrer ikke på hovedkonklusjonene om at TV2s (og departementets) tall er riktige og FrPs modell koster bilistene dyrt]
tirsdag 9. september 2014
Bløff om bompenger
torsdag 7. august 2014
Første gang - andre gang - tredje gang - Solgt.
Det er bakteppet for at Næringsministeren har gått til regjeringen og sagt: "Slik kan vi ikke ha det." Og jeg ser levende for meg Finansminister Siv Jensen gi FrPs aksept til å selge Flytoget: "Nei, slik kan vi ikke ha det. I verdens rikeste land. I 2014."
Så nå har altså regjeringen i eierskapsmeldingen som ble lagt frem for Stortinget like før sommeren bedt om lov til å legge Flytoget under hammeren. Eierskapsmeldingen kommer til å bli en av de viktigste sakene i næringskomiteen i høst.
Og som jeg gleder meg. For argumentene mot et salg av Flytoget er usedvanlig gode. Og mye av regjeringens argumentasjon i eierskapsmeldingen er sterk preget av at ideologiske hensyn har tilsidesatt både rasjonalitet og logikk.
Den store svakheten med regjeringens eierskapsmelding er at de overhode ikke ser betydningen av nasjonalt eierskap i viktige selskaper. Da vil regjeringens heller ikke bruke statlig eierskap som et virkemiddel for å sikre nasjonalt eierskap. Regjeringen later som om norske småsparere og norske kapitalister spekket med jernbaneindustriell kompetanse står i kø for å kjøpe Flytoget. Det er ikke riktig.
Jeg har store vansker med å se hvordan det norske samfunnet skal bli bedre eller hvordan hverdagen for folk flest skal bli enklere om Flytoget får russiske, amerikanske eller kinesiske eiere.
Staten har ingen mangel på penger. Et salg av Flytoget vil ikke gi mer penger til skoler, eldreomsorg eller jernbane. Det vil kun føre til mer penger å overføre til oljefondet. Så realiteten i regjeringens forslag er å selge et solid norsk selskap for å kjøpe mer aksjer i selskaper rundt omkring i verden for eksempel i det russiske flyselskapet Aeroflot. Investeringer som både kaster mindre av seg og er mer usikre enn å eie Norges mest populære selskap. Regjeringen har gull og nå vil de så gjerne bytte det med gråstein.
mandag 4. august 2014
50 mill mer i drivstoffavgifter med FrP
torsdag 17. juli 2014
OL 2022: "Når du berre forstår.."
"I OL-debatten er det mange som har problemer med å holde seg til fakta
I egenskap av ivrig OL-tilhenger holder jeg meg naturlig nok godt oppdatert på det som skrives og sies om OL-søknaden, og om høstens avstemming i Stortinget. Det er helt greit å være mot OL 2022, men jeg synes ikke det er greit når man bevisst benytter seg av feilopplysninger i sin agitasjon. Hvis man gjentar en feilopplysning ofte nok har den en tendens til å feste seg, i hvert fall hvis ikke feilopplysningen blir imøtegått. Jeg har tatt en titt på kommentarer til OL-artikler på nettet, samt OL-uttalelser på sosiale medier, og er kommet til at de fire feilopplysningene som nei-folket benytter oftest er følgende:
1. OL vil koste det offentlige 35,1 milliarder
2. OL er bare en «14 dagers fest i hovedstaden»
3. Det var idretten som ønsket et OL-valg i Oslo i 2013
4. Det er Oslo som søker om OL 2022"
Han kunne like godt ha sagt: "Når berre du...."
Eg har av heile mitt hjarte lyst å jobbe for eit OL til Noreg. Gjerne eit OL i det noverande konseptet: "Games in the city and other parts of Austlandet and dalstroka innafor" Men eg får det berre ikkje til.
Eg meiner eit arrangement som krev ein statsgaranti på 35 milliarder ikkje automatisk er nøkternt. Eg trur ikkje på lovnaden om reformar i IOC. Heiberg er ikkje ein del av løysinga. Han og dei andre i IOC må seie: "Me har feila. Me har fått tunnelsyn. Me har laga eit opplegg som høver dårleg saman med demokrati. Nokon andre må ta over." Olympiaden trenger revolusjon - ikke forsiktige reformer.
Eg trur kampen er over. Eg ser det som heilt utenkeleg at ein vil kunne leva med ein OL-prosess om ikkje Erna Solberg greier å halde regjeringa samla. Skal me ha ein valkamp i 2017 der FrP i regjering kan ha 35 milliardar kroner å leike med utanom den politikken deira eiga regjering står for? - Ja me veit at bensinen nærmar seg 20 kroner literen, men dei andre partia ville heller nytte pengane på ein 14-dagars fest. osb osb osb
Ingen, utanom FrP, kan leve med det.
Det som kanskje gjer meg mest harm er at eg sit me ein klar kjensle av at nokon som les denne bloggposten har betaling for å gjera det. Så skal dei gje råd vidare om korleis dette kan følgast opp. Eg vonar på det sterkaste at eg tek feil.
Men om eg ikkje gjer det: Gje ei melding attende om at dei må kome med noko som er friskare, tydeligare og meir ekte. Ikkje eit "games in the city" for å vinne Oslo for så å transformera the over til noko anna for å vinne støtte i folk i resten av Noreg. Og viktigast: Me er ikkje evneveike tomsingar som let følelser styre våre haldningar.
lørdag 21. juni 2014
Mitt stortingsår i tall
torsdag 19. juni 2014
En nattestund på Stortinget.
Presidenten: Til referatsak nr. 4 er det satt fram et representantforslag, Dokument 8:86 S for 2013–2014, fra Else-May Botten, Line Henriette Hjemdal, Geir Pollestad, Pål Farstad og Rasmus Hansson.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak i løpet av 2014 om bedret sikkerhet på sjøen, herunder en vurdering av påbud om bruk av flyteutstyr og hvordan dette kan gjennomføres.»
Ved fremsettelsen av forslaget tidligere i dag ønsket forslagsstillerne at det skulle behandles etter bestemmelsen i Stortingets forretningsorden § 39, annet ledd, punkt c, som innebærer at det
«legges ut til gjennomsyn for representantene i minst én dag og deretter føres opp på dagsordenen til behandling».
Den videre behandlingen av forslaget må imidlertid vurderes etter bestemmelsen i § 38 siste ledd, som sier:
«Når et forslag er endelig avgjort, må forslaget ikke bringes frem igjen eller tas opp på nytt i samme stortingssesjon.»
Et forslag som er nær identisk med det som foreligger, ble forkastet i Stortingets møte sist fredag, og det blir følgelig rammet av nevnte bestemmelse.
I bestemmelsen i § 38, siste ledd, står det imidlertid videre:
«Er det påtrengende nødvendig (…) kan Stortinget likevel fatte vedtak om at et forslag tas opp til ny behandling, forutsatt at det igjen blir komitébehandlet.»
Som begrunnelse for at de mener det er påtrengende nødvendig å behandle forslaget på nytt, anfører forslagsstillerne at grunnen til at forslaget ikke ble vedtatt i møtet 13. juni, var at det ikke var riktig «balanse» mellom partigruppene. Dette skyldtes en feil i utbyttingen.
Presidenten anser ikke at denne årsaken til at voteringsresultatet ble feil, er en påtrengende nødvendig grunn til at Stortinget skal fatte vedtak om å ta forslaget opp til ny behandling.
Presidenten foreslår derfor at behandlingsmåten av representantforslaget, Dokument 8:86 S for 2013–2014, må bli i samsvar med § 39, annet ledd bokstav e, som innebærer at forslaget ikke tas under behandling.
Geir Pollestad (Sp) [01:05:58]: Jeg vil foreslå at saken sendes til næringskomiteen for behandling. Dette er ikke tiden for vidløftig argumentasjon, så jeg skal begrense meg til å snakke om to forhold:
Det er påtrengende nødvendig å sikre at stortingsflertallets mening kommer til uttrykk i saken. Det gjaldt også i den såkalte Fedje-saken, som det er referert til i forslaget, og som var oppe til behandling i forrige periode.
Det er også et viktig element at det ikke står i motstrid til andre vedtak som er gjort i saken.
Derfor fremmer jeg et forslag om at saken sendes til næringskomiteen, og så må næringskomiteen bidra til rask behandling av saken.
Presidenten: Representanten Geir Pollestad har da fremmet forslag om at Dokument 8:86 S for 2013–2014 sendes til behandling i næringskomiteen.
Presidenten ser ingen grunn til å åpne for en debatt om dette temaet, og det er heller ikke blitt forlangt, men jeg legger opp til en alternativ votering, og det vil kanskje være nødvendig med stemmeforklaringer.
Gunnar Gundersen (H) [01:07:05]: Høyre og Fremskrittspartiet støtter presidentens vurdering av de formelle sidene av saken og vil stemme imot at forslaget tas opp til ny behandling.
Martin Kolberg (A) [01:07:24]: Jeg anbefaler Arbeiderpartiets gruppe å støtte forslaget fra representanten Pollestad.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [01:07:44]: Eg anbefaler SVs gruppe å støtte forslaget om å få ei ny vurdering av saka.
Ola Elvestuen (V) [01:08:05]: Jeg vil anbefale Venstres gruppe å stemme for at forslaget oversendes næringskomiteen.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [01:08:18]: Jeg anbefaler Kristelig Folkepartis gruppe å stemme for at saken sendes til næringskomiteen.
Presidenten: Da regner jeg med at det skulle være klart.
Det voteres alternativ mellom presidentens forslag om at Dokument 8:86 S for 2013–2014 ikke tas under behandling, og Pollestads forslag om at Dokument 8:86 S for 2013–2014 sendes til komitébehandling.
Votering:
Ved alternativ votering mellom presidentens forslag om at Dokument 8:86 S for 2013–2014 ikke tas under behandling og Pollestads forslag om at Dokument 8:86 S for 2013–2014 sendes til komitébehandling ble forslaget fra Pollestad bifalt med 55 mot 48 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 01.09.01)
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? Så synes ikke. –Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 01.09.
torsdag 29. mai 2014
Harde fakta om landbruk
lørdag 24. mai 2014
KrF og Venstres krav gir økte inntektsforskjeller
Jeg mener Stortinget minst må vedta et jordbruksoppgjør som er like bra som fjorårets. Da må KrF og V heve kravet sitt med i overkant av 500 millioner - og altså 750 millioner over Listhaugs forslag.
torsdag 8. mai 2014
Arroganse straffer seg
Slik gikk det til da Høyre jaget Listhaug tilbake til nye runder i kontrollkomiteen.
I merknaden fra Stortingets flertall står det:
"Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener imidlertid at brevet fra regjeringen foregriper Stortingets lovbehandling av regjeringens forslag om å oppheve priskontrollen i konsesjonsloven.
Dette flertallet mener det er uryddig av regjeringen å sende brev til kommuner, fylkeskommuner og SLF om å se bort fra konsesjonslovens § 9 første ledd ved behandling av konsesjon fordi regjeringen vil foreslå å oppheve dette.
I debatten utfordret jeg Høyres Bakke-Jensen med følgende spørsmål:...gjør det ikke inntrykk på Høyre når et flertall av Stortingets partier gir så klart uttrykk for kritikk i merknadene i saken?
Svaret jeg fikk fra Frank Bakke-Jensen var: Nei, det gjør ikke veldig inntrykk på Høyre at vi får disse kritiske merknadene i saken....
Et av mange øyeblikk i dagens debatt.
Klart slik arroganse fra regjeringspartiene ikke kan passere. Og nå havner saken i kontrollkomiteen.
tirsdag 6. mai 2014
Velkommen til Norge Dalai Lama
Denne saken viser hvordan den norske regjeringen ser på Norge i verden. Vi står krokbøyd med lua i hånda - og smiler over skillingen som klirrer vår egen i lomme. Det er pinlig, men heldigvis er det ikke for sent for regjeringen å snu.
fredag 2. mai 2014
Bompengekutt er mest snikksnakk!
torsdag 10. april 2014
Erna bærer høy til en død hest. #dld
tirsdag 8. april 2014
Innlegg om tollvern
Geir Pollestad (Sp) [13:20:10]: Norge er et annerledesland. Vi har en krevende geografi, og vi har dårligere vekstforhold enn mange andre land i Europa. Samtidig har Norge, som andre land, både en rett og en plikt til å brødfø sin egen befolkning. Det har òg i den senere tiden vært økt oppmerksomhet rundt mat som en del av landets beredskap.
Da den forrige regjeringen la om fra kronetoll til prosenttoll, ble det av de nåværende regjeringspartiene brukt svært store ord om hva konsekvensene ville bli. Mangfoldet skulle forsvinne og prisene skyte i været. Fakta er at omleggingen var i tråd med våre internasjonale forpliktelser, og det er vanskelig å se at norske forbrukere er rammet på noen som helst måte.
Det som derimot er ubestridt, er tollvernets betydning for å sikre lønnsomhet i landbruksnæringen og for hensynet til å opprettholde arbeidsplassene i næringsmiddelindustrien. Det er verdt å understreke at det er særlig for de store gårdsbrukene at tollvernet er viktig.
Det er for meg en gåte hvor landbruksministeren var da statsråd Helgesen, uten dekning i Stortinget, reiste til Brussel for å kaste kortene i ostetollsaken. Det var flaut for Stortinget, og det må ha vært en pinlig øvelse overfor EU.
Jeg skal gi landbruksministeren rett i én ting. Jeg tror denne saken har skadet Norges forhold til EU, ikke på grunn av sakens innhold – at vi har forholdt oss til gjeldende internasjonalt regelverk – men fordi regjeringen først har reist til Brussel og sagt at vi kaster kortene, for så å reise til Brussel for å si at vi ikke fikk lov av vårt eget parlament til å kaste kortene. Det var atter å komme med signal om at en har en ambisjon om å få gjennomslag for en politikk hvor en er i mindretall i parlamentet. Det kan skade Norges forhold til EU når et lite land driver med den type vingling i en så viktig sak.
Når regjeringen og landbruksministeren svikter norsk matproduksjon, er det desto mer gledelig at Stortinget tar ansvar og slår fast at dagens tollvernregime ligger fast med mindre Stortinget foretar endringer.
Norsk matproduksjon er for viktig til å utsettes for et blå-blått eksperiment. Jeg registrerer at sakens ordfører omtaler dette i sitt innlegg i dag som en symbolsak. For Senterpartiet er tollvern ikke et symbol. Det er beinharde realiteter.
onsdag 12. mars 2014
Innlegg på kornsilomarkering 10. mars
fredag 7. mars 2014
Noe som skurrer
mandag 24. februar 2014
Nærleik er avgjerande
Jeg tror ikke på det. For det første mener jeg ikke at alt er så skjørt i samfunnet vårt. For det andre så tror jeg ikke nødvendigvis at robusthet oppnås gjennom sentralisering og større enheter.
Smådriftsfordeler er undervurdert. Der mennesker kan tenke og ta ansvar så trengs ikke regler for ethvert tenkelig utfall. I et system med få sjefer så trengs ikke en sjef, med tilhørende stab, for å passe på sjefene. Og en ny sjef med enda større stab for å passe på at sjefen til sjefene gjør jobben sin. Byråkrati kalles dette og det tror jeg at samfunnet kan trenge mindre av og ikke mer.
Tilhørighet og nærhet er ord som bør settes høyere enn robusthet. Nærhet gir kunnskap om det samfunnet man skal løse oppgavene for.
Tror du ikke på nærhet? Hvorfor gjør da Danmark det så dårlig i Vinter OL? Er det fordi idretten i Danmark er dårlig organisert? Sett ned et offentlig utvalg for å vurdere danskenes elendige medaljefangst i vinter-OL og de vil foreslå færre og sterkere skikretser i Danmark. En mer robust organisering er løsningen. Jeg tror nok heller at det skyldes danskenes manglende nærhet til snø.
Som tidligere aktiv medlem i Jæren Alpinklubb så har jeg kjent på kroppen hva mangel på nærhet betyr. Det ble aldri noen OL-medalje på meg, selv om det er en veldig robust og god alpinklubb. Og vi gjorde det skarpt i klubbmesterskapet.