Oljeindustrien vet ikke sitt eget beste

Det er nå gjort et stort oljefunn i Nordsjøen. "Krisen" i oljenæringen er nok en gang avblåst, slik det så ofte har skjedd de 40årene vi har hatt produksjon på norsk sokkel. Jeg tror Olje- og energiministeren gjør rett når han siterer Churchill: "Ikke slutten. Det er ikke engang begynnelsen på slutten. Men det er kanskje slutten på begynnelsen"

For oljenæringen har hatt hakk i platen på Lofoten og Vesterålen som den eneste løsningen for å sikre landet inntekter fra olje- og gassnæringen fremover. Jeg har vært kritisk til en slik holdning. Jeg har ment at større fokus på eksisterende felt og modne områder må være førsteprioritet. Noe av årsaken til det norske oljeeventyret er at politikere har hatt evne til å stå mot panikken som så ofte tar næringen. Høyre og FrP har raskt sluttet seg til hylekoret om næringens undergang om den ikke slippes fri. 


Nå skal ikke jeg si at funnet på Aldous/Avaldsnes ikke ville blitt gjort om vi hadde åpnet Lofoten og Vesterålen så tidlig som for eksempel Ketil Solvik-Olsen i FrP ønsket. Det er likevel klart at fokuset ville ha vært mindre på leting i modne områder og en åpning av Lofoten ville presset prisene på leting ytterligere opp. Og det kan jo være at sjansen for å gjøre funnet Aldous/Avaldsnes hadde vært mindre om riggen hadde vært oppe i Lofoten. Det kan jo være...


Jeg ble på et møte med oljeindustrien introdusert av møtelederparet Lerøen/Knutsen presentert som den eneste som ikke tilhørte meningheten. Jeg svarte at selv om man er med i menigheten så må man tenke selv og ikke bare gjøre som presten befaler. Oljenæringen bør takke politikere som greier å holde seg til langsiktighet i næringen og ikke bare løpe etter de enkleste fatene med olje. 


Mitt håp er at "pappegøyene" som deltar i debatten om olje- og gasspolitikken viser større respekt for oss som holder oss til langsiktighet og de grunnleggende prinsipper som vi for flere tiår bestemte oss for skulle gjelde for norsk oljepolitikk. Det er ikke graden av panikk i OLF som skal bestemme tempoet på norsk sokkel. Det er det politikere på storting og regjering som skal gjøre. Og da tror jeg vi er best tjent med politikere som evner å holde hodet kaldt og ikke lar seg fange av verken panikk eller populisme.

På hjul for partiet.

Turen sammen med min kollega Irene Lange Nordahl til Rennesøy, Karmøy og Suldal ble veldig bra.

410 km på hjul. Fire ferjeturer. Hjemme 01.30.

Vi traff mange initiativrike mennesker. Mange tror at slike besøk består av endeløse klagesanger. Det er ikke sant. Mitt klare inntrykk er at svartmaling og pessimismedyrkelse har bedre vekstvilkår hos opposisjonen enn ute blant folk.

I Suldal kom det ca femti personer for å diskutere landbrukspolitikk. På Karmøy ville de komme videre med testanlegg for offshore vindkraft og på Rennesøy etterlyste de drahjelp for å få et CERN regnesenter til Norge.

Nå gjenstår det bare å følge opp - så får vi se hva vi får til.