Petoro trengs på norsk sokkel

I statsbudsjettet for 2012 legger regjeringen opp til å styrke Petoro AS med 17,2 millioner kroner. Petoro AS er et statlig aksjeselskap som forvalter den norske stats egen olje og gass. Det er politisk ønskelig at Petoro gjennom sin deltakelse i ulike lisenser skal bidra til å forlenge levetiden og utvinningsgraden i feltene. Dette  er svært viktig for å sikre god ressursutnyttelse og viktige bidrag til statskassen. 

Petoro har gjennom de ti årene de har eksistert levert svært gode resultater. Et endret aktørbilde på norsk sokkel har gjort Petoro til en svært viktig aktør for å sikre kreativitet og nytenkning i norsk olje- og gassvirksomhet. Det var bakgrunnen for at det i petroleumsmeldingen ble varslet en ytterligere styrking av Petoros kompetanse. Dette blir fulgt opp  i statsbudsjettet for 2012. Jeg og Senterpartiet har jobbet lenge for å få dette til, og er derfor svært glad for at Petoro nå styrkes. 

Ikke alle er fornøyd med dette. Siri Meling i Høyre mener, i følge NRK, at satsingen er for liten og puslete. Hun viser til at Høyres løsning er å la Petoro forsyne seg av kontantstrømmen som suser gjennom selskapet. 

Opposisjonens grenseløse misnøye med statsbudsjettet er ikke noe nytt, men jeg finner likevel grunn til å stille Meling og Høyre noen spørsmål:

Mener Høyre at et 100% statlig selskap, som i utgangspunktet er satt til å forvalte statens eierskap i lisensene, fritt skal kunne bestemme hvor mye penger som skal tas til drift? Det vil i så fall være noe nytt at Høyre mener at et statlig selskap skal ha ubegrenset tilgang til fellesskapets penger. 

Eller mener Høyre at Stortinget skal sette grenser for hvor mye penger Petoro skal kunne ta  av kontantstrømmen? I så fall lever Høyre i den villfarelsen om at det finnes to typer offentlige penger. De pengene som er på statsbudsjettet og de pengene som brukes rett før de kommer inn på statsbudsjettet. Sannheten er at det bare finnes en type penger. Og den kalles for nettopp penger. Kreativitet i opposisjonspartiene endrer ikke på det.  

Jeg ønsker Petoro lykke til videre med sin viktige oppgave for å sikre norske olje- og gassinntekter. Og gleder meg over at de nå kan gjøre det med enda større kraft enn tidligere. Det burde Siri Meling og Høyre også glede seg over.

Oljeindustrien vet ikke sitt eget beste

Det er nå gjort et stort oljefunn i Nordsjøen. "Krisen" i oljenæringen er nok en gang avblåst, slik det så ofte har skjedd de 40årene vi har hatt produksjon på norsk sokkel. Jeg tror Olje- og energiministeren gjør rett når han siterer Churchill: "Ikke slutten. Det er ikke engang begynnelsen på slutten. Men det er kanskje slutten på begynnelsen"

For oljenæringen har hatt hakk i platen på Lofoten og Vesterålen som den eneste løsningen for å sikre landet inntekter fra olje- og gassnæringen fremover. Jeg har vært kritisk til en slik holdning. Jeg har ment at større fokus på eksisterende felt og modne områder må være førsteprioritet. Noe av årsaken til det norske oljeeventyret er at politikere har hatt evne til å stå mot panikken som så ofte tar næringen. Høyre og FrP har raskt sluttet seg til hylekoret om næringens undergang om den ikke slippes fri. 


Nå skal ikke jeg si at funnet på Aldous/Avaldsnes ikke ville blitt gjort om vi hadde åpnet Lofoten og Vesterålen så tidlig som for eksempel Ketil Solvik-Olsen i FrP ønsket. Det er likevel klart at fokuset ville ha vært mindre på leting i modne områder og en åpning av Lofoten ville presset prisene på leting ytterligere opp. Og det kan jo være at sjansen for å gjøre funnet Aldous/Avaldsnes hadde vært mindre om riggen hadde vært oppe i Lofoten. Det kan jo være...


Jeg ble på et møte med oljeindustrien introdusert av møtelederparet Lerøen/Knutsen presentert som den eneste som ikke tilhørte meningheten. Jeg svarte at selv om man er med i menigheten så må man tenke selv og ikke bare gjøre som presten befaler. Oljenæringen bør takke politikere som greier å holde seg til langsiktighet i næringen og ikke bare løpe etter de enkleste fatene med olje. 


Mitt håp er at "pappegøyene" som deltar i debatten om olje- og gasspolitikken viser større respekt for oss som holder oss til langsiktighet og de grunnleggende prinsipper som vi for flere tiår bestemte oss for skulle gjelde for norsk oljepolitikk. Det er ikke graden av panikk i OLF som skal bestemme tempoet på norsk sokkel. Det er det politikere på storting og regjering som skal gjøre. Og da tror jeg vi er best tjent med politikere som evner å holde hodet kaldt og ikke lar seg fange av verken panikk eller populisme.

- Helge! Ikke dessert før du har spist opp grønnsakene.

Når mennesker uten kreativitet skal arrangere konferanser så finner de ofte på tittelen: "Hva skal vi leve av etter oljen?"

Jeg mener at dette er en meningsløs tittel - for den dagen oljen tar slutt er vi nok alle døde. Og det selv om vi er blitt levealdersjusterte både en, to og tre ganger.

Hvorfor det? Vil vi ikke finne alternativer? Forhåpentligvis, men per i dag er det vanskelig å se hvilken energiløsning som kan erstatte følgende: Tank 60 liter diesel på tanken i Stavanger. Fyll bilen med familien på fem. Legg svigermor i skiboksen og kjør. Og du trenger ikke stoppe for å fylle før Trondheim. To tonn stål og kjøtt forflyttes 1000 km på en tank. Fantastisk.

Olje- og gassindustrien har siden starten vært preget av dystre fremtidsutsikter. 10-20 år frem i tid er det slutt. Heldigvis har kurven som stuper flyttet seg frem et år for hvert år. Så er ikke jeg dummere enn at jeg forstår at situasjonen noen år frem i tid ser mer krevende ut for Oljenorge nå enn den gjorde i 1980.

Norsk oljepolitikk er i stor grad styrt etter de 10 oljebudene. Dette er 10 retningslinjer som skal sikre at Norge og innbyggerne i Norge skal nyte godt av inntektene fra oljen. I tillegg bygger de på tanken om at ressursene skal utnyttes i så stor grad som mulig. Blant annet ble fakling forbudt tidlig. Ikke fordi det var skadelig for miljøet, men man skulle ikke brenne opp gass. Gassen var en ressurs som skulle utnyttes.

I dag er bedriftsøkonomene med sine kalkulatorer blitt viktigere i oljenæringen. Et eksempel på det er da dåværende StatoilHydro hadde regnet ut at det var mest lønnsomt å ta opp gassen på Troll raskt med den konsekvens at mye av oljen på feltet ikke var mulig å utvinne. Den som fant på dette hadde nok god kalkulator, men dårlig kjennskap til den norske petroleumstradisjonen.

Jeg mener det er en del av den samme tenkningen som ligger bak kravet om raskest mulig åpning av Lofoten og Vesterålen. Jeg mener næringen burde ha mer fokus på å få opp den halvparten av de påviste oljeressursene som etter planen skal ligge igjen når feltene stenger. Så derfor ville jeg ikke ivret for utbygging av Lofoten og Vesterålen selv om miljørisikoen var null. (Og uansett mener OD at det bare er forholdsvis små mengder olje og gass utenfor Lofoten og Vesterålen.)

Oljenorge bør nå brette opp armene å utvinne mer av oljen i de såkalte modne områdene og eksisterende felt. Det virker kun som om det er Petoro som er opptatt av dette. Og dette er det tidskritisk å få gjort. Jeg mener også at det er tidskritisk med å komme i gang i østlige Barentshav, men da av utenrikspolitiske årsaker. Dagens vedtak er et viktig bidrag i så måte.

Statoilsjef Helge Lund burde ha vokst opp på bygda. Da ville han lært at man spiser opp både poteter, grønnsaker og saus før man kaster seg over desserten. Selv om den er aldri så fristene.

Goe greia på olja - men en halte kjepphest

Stavanger Aftenblad har en oljejournalist som heter Arnt Even Bøe. Han har goe greia på alt som heter olje og gass, men han har dessverre en liten halte kjepphest og den gir han uttrykk for i dagens avis.

Arnt Even tror at politikere fra Senterpartiet kun er opptatt av landbruk. Og ut fra det han pleier å skrive kan man utlede at han mener verdens beste olje- og energiminster har følgende kvaliteter:

* Mann (Han hadde det vondt da Åslaug Haga var minister)

* Representere Arbeiderpartiet eller Høyre (Han hadde det vondt da Åslaug Haga var minister)

* Fra Vestlandet - og absolutt ikke fra østlandet. (Han hadde det vondt da Åslaug Haga var minister)

* Erfaring fra olje- og gassindustrien. (Han hadde det vondt da Åslaug Haga var minister)

* Tydelig på at det er snakk om et OLJE og energi departement. (Han hadde det vondt da Åslaug Haga var minister)

* Alltid ha tid og lyst til å snakke lenge med Arnt Even Bøe. (Han hadde det vondt da Åslaug Haga var minster)

Arnt Even! Selv om Sigbjørn gjorde comeback som finansminister - så er det nok ingen sjanse for at Gunnar Berge igjen blir oljeminister i Norge. Du må nok bare akseptere at energipartiet Senterpartiet skal styre energipolitikken på i mange år fremover.

Så får trøsten være at oljenasjonen Norge er bedre tjent med en minister som stiller krav til oljenæringen. En skulder å gråte på kan de finne andre steder.  

Halleluja for Lofoten og Vesterålen?

I dag har jeg vært på møte om den kommende oljemeldingen. Møtet var ordnet og lagt til rette av fylkeskommunen for Rogalandsbenken. Det ble en underlig opplevelse. Verken KrF eller SV var tilstede så min oppgave var å være festbrems.

Da jeg ble introdusert for å holde min kommentar ble jeg omtalt som "den eneste som ikke er med i menigheten". Bakgrunnen for dette er Senterpartiets standpunkt i saken om oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen.

Jeg synes det er svært synd at en så kompetent forsamling er så ensporet i sitt fokus. Jeg er med i menigheten som er begeistret for norsk olje- og gassvirksomhet, men jeg lar mer ikke diktere av yppersteprestene. Jeg forbeholder meg retten til å ta miljøhensyn og legge føre var prinsippet til grunn selv om industrien nå roper krise.

Det som er svært bekymringsverdig er at bransjen i alt for liten grad stiller seg spørsmålet: Hvordan kan vi gjøre nye funn i de områdene som er åpnet, hvordan kan vi utvikle teknologi som gjør disse prosjektene lønnsomme og hva skal vi gjøre med at rundt halvparten av oljen i eksisterende funn blir liggende igjen den  dagen feltet stenger.

Jeg vil berømme Petoro for å ha en aktiv holdning til disse spørsmålene. Jeg tror Petoro kan ta over det samfunnsansvaret som det kan virke som Statoil har glemt. Derfor er det nødvendig å se på måten vi driver Petoro på og de rammevilkårene som selskapet har.

Det ensidige fokuset på drømmen om kjapp gevinst i Lofoten og Vesterålen kan være et tegn på en næring som begynner å bli mett. Jeg har det i alle fall sånn på slutten av en stor pizza. Da spiser jeg osten og kjøttet og lar resten ligge igjen.

På konferansen i dag ble oljemeldingen omtalt som en "våkn-opp melding". Mitt budskap er klart: Bransjen må våkne opp og ta skikkelig tak for å få utvinningsgraden på feltene opp. Og så må Storting og Regjering stille opp med sitt bidrag for å overstige de teknologiske, regulatoriske og økonomiske hindringene.

Energy for more people

Under oppvarmingen til ONS 2010 (oljemesså) har Helge Lund varslet at det ikke er sikkert at Statoil skal satse på fornybar energi.

Jeg er heller ikke overbevist om at Statoil vil lykkes med å bli et grønt energiselskap. Det er ikke sikkert at de er smarte nok, omstillingsdyktige nok og fokuserte nok. Det vil fremtiden vise.

Jeg mener likevel at Statoil skal prøve å bli store på fornybar energi. Ikke ut fra en tanke om at de har et moralsk ansvar, men for å overleve. Og Helge Lund selv er veldig opptatt av at han er en gaselle på savannen som hver eneste dag må løpe raskere for å ikke bli spist av løver og annen styggedom. Da bør han ha noe nytt å komme med, for olje og gass er ikke en energikilde for evigheten.

Da er det bare å glede seg til en fin uke med det som fortsatt er en meget viktig næring for Norge. Og jeg er sikker på at oljå vil være drivkraften i norsk økonomi i tiår fremover.

Oljeboring i Lofoten og Vesterålen

Jeg har fått et spørsmål om hva jeg mener om oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen. Her er mitt svar:

Jeg tror at det vil være mulig å ha oljevirksomhet i de omstridte havområdene i Lofoten og Vesterålen med minimal påvirkning av miljøet og minimal risiko for storulykke. Det vil si et samlet risiko/konsekvensbilde som ikke avviker vesentlig fra det vi godtar andre steder på norsk sokkel.

Oljen og gassen vi nå produserer har en historie som er på millioner av år. "Vår generasjon" har utvunnet svært mye av oljen og gassen som finnes utenfor vår kyst. Jeg mener derfor at vi bør spare noen områder til kommende generasjoner. Vi har alt forsynt oss mer enn nok av denne begrensede og ikke fornybare ressursen. Jeg mener derfor at vi bør verne Lofoten og Vesterålen i for eksempel 100 år.

Drømmen om Lofoten og Vesterålen kan fort bli en sovepute for norsk oljeindustri. Jeg mener vi skal ha maksimal fokus på å utvinne mest mulig av den oljen som er i eksisterende felt og i de områdene som alt er åpnet. En skikkelig satsing her kan gi både arbeidsplasser og verdiskapning i tiår fremover.

Så svaret på spørsmålet er at jeg sier nei til olje og gassvirksomhet i Lofoten og Vesterålen.