Å Nave

NRK har i dag en sak om "å nave". Det vil si å ta seg et år fri og leve på individstønad fra NAV. (Å nave, naver, navde, har naft.)

Nå er det selvsagt ikke så enkelt at det bare er å dukke opp på et NAV-kontor og be om penger. Det skal stilles krav om aktivitet. Jeg forutsetter at det blir gjort av det enkelte NAV-kontor.

Jeg er likevel redd for at vi i vår omtale av velferdsytelsene ikke er for tydelige at vårt sosiale sikkerhetsnett skal være siste utvei. Folk har ansvar for å bruke arbeidsevnen sin til å skaffe seg inntekt. Det prinsippet må vi våge å holde fast på.

Jeg er mest urolig for retorikken som blir brukt rundt en del av disse sakene. Vi snakker for eksempel om "å droppe ut" fra videregående skole. Det er faktisk ikke noe som skjer ved at en ytre kraft kommer å kaster deg ut av klasserommet. Det er et valg man tar. Jeg vil slå et slag for å snakke om "de som velger å slutte" i videregående skole. Uavhengig om årsaken er latskap, dårlige holdninger, manglende forståelse for utdanning betydning eller sykdom, så ligger det et valg bak det. Graden av frivillighet ligger selvsagt i årsaken til at mang velger å slutte på skolen.  

Så må vi også våge å ta debatten om ytelsenes størrelse. Jeg mener vi gjorde en alvorlig feil da vi gikk inn for å beholde det behovsprøvde barnetillegget i uførestønaden. Det gjør at enkelte får høyere uføretrygd enn de hadde da de var i jobb. Det er ikke akseptabelt. Jeg er derfor glad for at regjeringen har varslet at man vil vurdere dette på nytt senere.

Innlegg i Stortinget.

I dag har arbeids- og sosialkomiteen 4 saker til behandling i stortinget. Det er viktige spørsmål som skal debatteres.

1. Fjerning av aldersgrensen på 26år for dekning av hjelpemidler til trening og aktivisering for funksjonshemmede.

2. Arbeidsforholdene i renholdsbransjen.

3. Nedskjæring i antall statlige ansatte ved NAV sine kontor.

4. Arbeidsledighet for unge mellom 18 og 24 år.

Ser frem til gode og interessante debatter - og håper vi får gode debatter om sakenes innhold og ikke bare retorisk krig mellom opposisjonen og posisjonen.

Flexjobs - alternativ til trygd.

På studieturer blir det alltid tid til shopping - eller å lese prp. 49L dld på handlesenter. 

På mandag og tirsdag var jeg og min rådgiver i København for å lære mer om den danske ordningen med flexjob. Vi besøkte både selskaper og myndigheter for å få en vurdering av tiltaket. 

I korte trekk går det ut på at det offentlige finansierer en del av lønnen til folk som ellers ikke kunne ha vært i arbeid. Konklusjonen etter besøket var at fleksjob er en grunnleggende god ide, men den danske ordningen er for attraktiv både for arbeidsgiver og for arbeidstaker. 

Den danske regjeringen har derfor foreslått innskjerpelser i ordningen, men disse blir nok først vedtatt etter neste valg. (høsten 2011).

Mitt mål er å få på plass en norsk ordning med lønnstilskudd - som er videre enn den vi har i Norge i dag - men langt mer målrettet enn den danskene nå sliter med. 

Slutt på NAV overvåking.

Regjeringen har lagt frem en proposisjon til stortinget som heter 49 L (2010-2011). Her står det mye rart om datalagring, personvern og politiet. Proposisjonen heter "Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. (gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett). Loven burde hatt kortnavnet: "kjekt å ha".

Men i denne denne proposisjonen så står det noe viktig på side 117, og som ikke har noe med datalagringsdirektivet å gjøre: ....."Det er således på det rene at NAV ikke skal ha adgang til å innhente trafikkdata."

Det er med andre ord slutt på at NAV skal kunne opptre som et overpoliti og kunne overvåke norske trygdebrukere i  større omfang enn det politiet har lov til. En adgang stortinget har gitt dem uten at jeg finner ordet trafikkdata nevnt en eneste gang i de dokumenter som stortinget har hatt til behandling.

Jeg antar at vi nokså raskt får en lovsak til stortinget om dette. Og frem til denne er på plass så gjelder instruksen fra departementet til NAV om å ikke bruke adgangen til å overvåke trafikkdata.

Det er svært gledelig at vi så raskt har fått ryddet opp i denne totalt uholdbare situasjonen. NAV har ingenting med å kartlegge hvem landets trygdemottakere kommuniserer med. (Nei selvsagt tror jeg ikke NAV leter opp sensitiv personinformasjon for moro skyld - det er heller ikke poenget. Poenget er at de har hatt lovhjemmel  til dette og det henger ikke på greip (juss: forholdsmessighetsvurdering))

Hvor skjedde feilen?

Flere har tatt kontakt med meg og spurt litt rundt om det likevel ikke var slik at det var prp. 54 L som endret rettstilstanden slik at Nav fikk blankofullmakt til å hente ut trafikkdata om borgerne.

Til det er svaret slik jeg ser det nokså opplagt: Jo - det var prp. 54 L. som gjorde det. Temaet ble også behandlet i Ot. prp. 76 i forrige periode, men da hadde Navs tilgang en generell begrensning av reglene i tvisteloven. Etter prp. 54 er det bare bestemmelsene i tvistelovens §§ 22-8 og 22-9 som begrenser Navs tilgang. Med andre ord: Kravet om godkjenning fra Post og teletilsynet for utlevering av trafikkdata ble fjernet i prp. 54 L. En slik forståelse deles også av Post og teletilsynet i deres brev til samferdselsdepartementet av 09.11.10.

Noen hevder at vi sitter i Stortinget og sover - det er ikke tilfelle. Men vi har ikke ansvaret for å utrede sakene. Det skal gjøres i de dokumenter som legges frem for Stortinget.

Bli derfor ikke forvirret om både jeg og Robert Eriksson var saksordførere for saken. Det er nemlig to forskjellige saker om det samme tema. Fortsatt forvirret?

Da skal du være glad for at Nav er instruert om å ikke bruke hjemmelen mer til å innhente trafikkdata. Og vi vil få en full runde med personvern og trafikkdata når vi skal behandle EUs datalagringsdirektiv, som i følge utenriksministerens redegjørelse i Stortingets europautvalg kan ventes før jul. Saken med Nav viser bare hvor vanvittig tanken bak EUs datalagringsdirektiv er - og at det vil skli ut. For husk: Veien til DDR-staten er brolagt med gode hensikter.  

Nav ser deg - lovlig.

Media meldte i går at NAV hadde sikret seg hjemmel til å få utlevert trafikkdata (informasjon om vår elektroniske kommunikasjon). Og at NAVs adgang til dette er videre enn politiets adgang. Jeg ble klar over denne saken sendt i går kveld.

Jeg er svært opptatt av folks rett til privatliv og behovet for et sterkt personvern. Jeg må finne ut av dette tenkte jeg. Og ble liggende på sengen med mobilen for finne ut mer om saken på nett. Til min overrakselse fant jeg ut at endringen var gjort som følge av prp. 54 L. Den kjente jeg jo godt - for jeg var saksordfører for den saken i komiteen. Men kunne ikke huske at denne konkrete problemstillingen fra saken. Prp. 54 L var jo gladsaken  om at 69åringene skulle kunne tjene hva de ville uten å få kutt i pensjonen. Og en sak om at kvalifiseringsprogrammet også skulle tilbys i kommuner som ikke hadde etablert NAV-kontor. Og så var det noen "feil" i folketrygdloven som ble rettet opp. Det var her styggen lå gjemt.

Ugh - for en dårlig følelse. Så halv fire i natt var jeg oppe å leste prp. 54 L, og nå har jeg lest den på ny. Jeg er nå litt roligere - for det må ha vært en grunn til at ingen reagerte da saken ble behandlet. Her er teksten i prp. 54 L: (og dette er alt som står)

6 Arbeids- og velferdsetatens innhenting av opplysninger - forholdet til vitneplikten mv i tvisteloven

Folketrygdloven §§ 21-4 og 21-4 a første ledd gir hovedreglene om innhenting av opplysninger i forbindelse med behandlingen av en trygdesak, inkludert kontroll. Etter forslag i Ot.prp. nr. 76 (2007-2008) Om lov om endringar i folketrygdlova og i enkelte andre lover (tilbakekrevjing etter feilutbetalingar, tiltak mot trygdemisbruk, renter og erstatning i trygdesaker) er det i den nye § 21-4 c i folketrygdloven gitt regler om framgangsmåten mv. ved innhenting av opplysninger. Blant annet er det i § 21-4 c femte ledd er det tatt inn en bestemmelse om at reglene i tvisteloven om «begrensninger i plikten til å avgi forklaring mv.» gjelder tilsvarende ved anvendelsen av bestemmelsene i § 21-4 og § 21-4 a første ledd. Sistnevnte bestemmelse åpner adgang til på visse vilkår å kreve opplysninger fra enhver som kan bidra til sakens opplysning.

Næringslivets Hovedorganisasjon mente i brev 15. oktober 2007 at familiemedlemmer mv. ikke burde ha plikt til å gi opplysninger utover den generelle vitneplikten. I proposisjonen sluttet departementet seg til dette. Tvisteloven kapittel 22 inneholder en rekke regler om bevisforbud og bevisfritak, og henvisningen i folketrygdloven § 21-4 c blir derfor noe upresis. Departementet foreslår derfor at begrensningene i plikten til å gi opplysninger i tråd med intensjonene skal gjelde tviste loven § 22-8 om bevisfritak for nærstående for opplysninger meddelt av parten og samme lov § 22-9 om bevisfritak for belastende personopplysninger, dvs. bevis som vil utsette parten eller vitnet eller nærmere angitte nærstående for straff eller vesentlig tap av sosialt omdømme. Det vises til lovforslaget.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks.

Jeg mener dette på en god måte illustrerer et av mine hovedpoeng i innlegg som jeg holdt i stortinget på torsdag om datalagringsdirektivet: "Veien til DDR-staten er brolagt med gode hensikter". 

Jeg tror ikke at verken regjering eller politisk ledelse i departementet har vært klar over betydningen av endringen. Men det illustrerer bare at i jakten på å nå sine samfunnsmål - så ser ikke byråkratiet andre hensyn enn sitt eget. (her: å fange trygdemisbrukere) Og derfor lager man en tekst der en av denne stortingsperiodens viktigste prinsippspørsmål blir omtalt som en presisering.   

Den dårlige følelsen er der enda - og den kommer nok til å være der til vi har fått ryddet opp i dette. 

Klar til innsats for NAV

29. og 30. juni skal jeg ha sommerjobb hos NAV. Planen er at jeg skal være hos NAV Time. Det var arbeids- og velferdsdirektør Tor Sagli som inviterte medlemmene i Stortinget arbeids- og sosialkomite til å ta noen dagers sommerjobb på et NAV-kontor.. Halvparten av medlemmene i komiteen takket ja til tilbudet.

Jeg tror dette blir spennende og lærerikt. For det er veldig stor forskjell på det å jobbe med regelverk og organisasjon på overordnet nivå og det å være den som møter kundene/brukerne.

Skal jeg bedømme NAV ut fra innboksen på min e-post så står det dårlig til. Det skyldes nok i all hovedsak at de som er fornøyde med tilbudet de får ikke skriver lange e-poster til stortingspolitikerne. Likevel må vi erkjenne at langt fra alt med NAV fungerer godt nok og at det må gjøres endringer i årene fremover. Det jobber vi rødgrønne på stortinget og regjeringen med hele tiden. Og noe av svaret på hvordan NAV kan bli bedre tror jeg NAVs egne ansatte sitter på. Jeg skal derfor over sommeren også ha noen besøk til andre deler av NAV familien for å lære mer.

Hva mener du om NAV? Hva er bra og hva kan bli bedre?