Kampen om norsk eller unorsk er vunnet.

12. november 2014 var statsministeren svært ærlig da hun i stortingets spørretime sa følgende i et svar til meg: 

- Jeg synes debatten om unorsk eller norsk er en ganske tåpelig debatt for å være helt ærlig.

Folk flest synes tydeligvis, i motsetning til Erna Solberg, ikke at debatten er tåpelig. De synes den er viktig. Nå har høyresidens politikere og kommentatorer funnet ut at "føleri" er et bedre ord enn "tåpelig." 

Jeg mener det er åpenbart at regjeringen har tapt kampen om salg av Norge ute blant folk. 

Da Monica Mæland la frem eierskapsmeldingen argumenterte hun etter beste evne for hvorfor staten bør selge seg ned. Etter å ha blitt filleristet i noen måneder så snakker regjeringens representanter nå mest om hvor lite de skal selge. Statens andel av Oslo Børs skal ned fra 35 % til 32 %. Nå kan regjerings budskap oppsummeres slik: - Se så lite Høyrepolitikk vi fører og ikke minst hvor lite vi gjennomfører. 

Da landbruksminister Listhaug i oktober ga Statskog oppdrag å utrede privatisering skrev regjeringen følgende: 

"Statskog SF er i foretaksmøte i dag bedt om å belyse ulike modeller for privatisering og organisering av Statskog SFs skogvirksomhet på økonomisk drivbare arealer, og økonomiske og praktiske konsekvenser av modellene. Dette omfatter videreføring og eventuelt også utvidelse av pågående arronderingssalg, og andre former for privatisering av Statskog SF sin skogvirksomhet." 

Et ganske åpent oppdrag vil jeg påstå som omfatter alle former for privatisering. Så har regjeringen blitt filleristet i det offentlige rom. Nå heter det fra regjeringspartiene: (NTB) 

"Høyres næringspolitiske talsperson Gunnar Gundersen sa denne uken at det først og fremst er aktuelt å selge små naboteiger til lokale bønder."

Om det var salg av små naboteiger til lokale bønder som var tanken. Hvorfor satte man da i gang en stor utredning av saken. Rygger regjeringen mer nå så begynner dette å minne om et juletresalg. 

Regjeringen er også blitt beskyldt for å ville åpne for at hvem som helst kan få kloa i de norske fiskeriressursene gjennom å oppheve den såkalte deltakerloven. Dette er også en retning som det såkalte sjømatindustriutvalget har pekt på i sin NOU. 

Til VG i dag sier Høyres Gunnar Gundersen: 

– Jeg skjønner ikke hva Støre sikter til når det gjelder salg av fiskeressursene. Jeg har klart å analysere meg frem til at han baserer seg på Tveterås-utvalgets utredning, og jeg mener det er helt eksepsjonelt at en partileder i Norge stiller en regjering til ansvar for en NOU (Norsk offentlig utredning), sier Gundersen til VG.

Det kan jo også være at noen faktisk har lest regjeringserklæringen: 

Åpne for oppmyking i deltakerloven... Og fiskeriministerens favorittfrase om "å snu hver stein" kan jo også lede tankene i den retning. 

Nå har jeg ikke nevt regjeringens forslag om å åpne for at alle både norske og utenlandske selskaper og personer uten noen hindringer kan kjøpe jord og skog i Norge. De problematiske sidene ved dette er nevnt med null ord i høringsnotatet. 

Jeg har heller ikke nevnt at regjeringen åpner for å selge norges største "militærbedrift", Kongsberg Gruppen ASA, til ikke-allierte. De problematiske sidene ved dette er omtalt med null ord i eierskapsmeldingen. 

Det er ingen tvil: Statsministerens ord om den tåpelige debatten traff ikke den norske folkesjela. 

Uansett hvilken skjebne Flytoget, Statskog og Telenor vil lide i Stortinget i vår så har vi vunnet kampen om norsk eierskap. Den blåblå politikken liker seg dårlig i det offemtlige ordskiftet. 

Regjeringens logikk treffer rasjonelle mennesker som Trine Eilertsen, Jon Hustad og Trygve Hegnar. Vi andre føler at dette blir helt feil. 

Nytt jordbruksoppgjør

Gjesteinnlegg i Nationen 19. januar 2015

Vi har nå hatt regjeringens jordbrukspolitikk i noen uker. Det var først 1. januar 2015 at fjorårets jordbruksavtale fullt ut ble gjort gjeldende. 2014 har for landbruket vært preget gode vekstforhold og virkningen av et godt jordbruksoppgjør våren 2013. 

Jeg har store forventninger til årets jordbruksoppgjør. Det må bygge på de føringer som flertallet på Stortinget har slått fast. Vi skal ha en variert bruksstruktur i hele landet, norsk matproduksjon skal økes og det skal skje på norske ressurser. 

Regjeringen må ta stilling til om de skal legge frem et tilbud som er egnet til å nå disse målene eller om de skal legge frem FrP og Høyres landbrukspolitikk. Jeg tror statsministeren i løpet av 2014 har forstått at hun leder en mindretallsregjering og derfor bør lytte til Stortinget. 

Videre merker jeg at FrP er blitt noe mer forsiktig i sin latterliggjøring av landbruket gjennom året. Kunnskap og faktisk innsikt i norsk matproduksjon passer dårlig sammen med FrPs landbrukspolitikk. Men de har fortsatt en lang vei å gå. 

Dette er utviklingstrekk som gjør at jeg er forsiktig optimist foran årets oppgjør. Det forutsetter likevel to forhold: For det første at KrF og V våger å stå opp for norsk matproduksjon. For det andre at landbruket greier å holde flokken samlet.

Fjorårets oppgjør utløste en debatt om forhandlingsinstituttet svekkes dersom Stortinget ved et forhandlingsbrudd gjør et annet vedtak enn statens tilbud. Den debatten ble gjort unødvendig komplisert. Forhandlingsordningen er ikke et redskap for regjeringen for å få gjennom et oppgjør i strid med flertallets syn og på tvers av de målene som Stortinget har satt for norsk matproduksjon. 

Det viktigste for Senterpartiet vil være at vi får et oppgjør som er egnet til å øke norsk matproduksjon på norske ressurser. Da må vi få et oppgjør som for det første sørger for at nedgangen i kornarealet stanses. For det andre så må vi også applaudere de som er deltidsbønder. For det tredje vil vi ikke greie å øke matproduksjonen kun ved å gjøre de store brukene i de beste jordbruksområdene større. 

Det blir spennende å se om landbruksministeren velger å forhandle med KrF og Venstre før hun legger frem tilbudet sitt til jordbruket. Uansett hvilken fremgangsmåte som velges så er det behov for å øke inntektene i alle deler av matproduksjonen. Det håper jeg at KrF og Venstre er enig med Senterpartiet i.

Selv om det var svært hyggelig å holde appell foran tusenvis av demonstrerende bønder i fjor, så håper jeg ikke det vil bli nødvendig med aksjoner dette året. For hvert år som går så øker forståelsen av hvor viktig matvareberedskap er. Norges beste, og billigste, beredskapstiltak er å sørge for produksjon av mat med utgangspunkt i våre jordareal og beiteressurser.  

Jeg er opptatt av at vi ikke må glemme forbrukerne når vi diskuterer matproduksjon. Prisfokuset på matvarer dempes. Det er kvalitet og trygg mat som er forbrukernes fremste interesse. Jeg opplever at stadig flere forstår at regningen for billig mat fort kan bli høy. 

Barnevest

NRK Lørdagsrevyen hadde i dag en sak om flytevest og regjeringens lovforslag om påbud om vest kun for barn. 

"Alle" barn bruker flytevest i båt. "Ingen barn" drukner fra båt. 

I regjeringens logikk betyr at man innfører et påbud for barn om å bruke flytevest slik at barn fortsetter å ikke drukne fra båt. I tillegg så begrunner regjeringen forslaget sitt med at de vil bidra til å skape gode holdninger. Gode holdninger er viktig - men hvilke holdning er det regjeringen sender ut? Flytevest er først og fremst noe for barn. 

Hvorfor velger regjeringen å gjøre dette? For å få med SV på laget. 

I all sin visdom så har SV funnet ut at retten til å drukne samt å unødvendig utsette redningsmannskaper for fare er det som skal løfte partiene på meningsmålingene. SV har stjålet flytevesten mens Høyre og FrP var ute på båttur. 

Situasjonen på Stortinget er slik: Miljøpartiet er eneste parti som er mot påbud. Jeg har forstått det slik at de ikke ønsker begrensninger på friluftslivet. (usikker på om det og gjelder det eksisterende påbudet om ha med flytrvest) SV vil ha påbud for alle i båten når det er barn i båten. Regjeringspartiene vil ha påbud for barn under 16 år. Så kan det sikkert hende at FrP og H er uenig med de såkalte regjeringspartiene i den saken. 

Sp, Ap, KrF og V ønsker etter det jeg forstår at det ikke bare skal være påbudt å ha med flytevest som i dag, men at den også må brukes. Det er med andre ord litt komplisert å få et klart inntrykk av hva som blir utfallet av saken på Stortinget. Det er svært jevnt. 

De skarpeste brukerene av Kvasir vil nok kunne finne ut at jeg også har vært mot påbud tidligere. Møter med argumenter har gjort inntrykk og fått meg til å skifte mening. 

Jeg har liten tro på at SV vil greie å argumentere seg gjennom våren med sitt standpunkt om flytevestpåbud kun når det er barn i båten. Det er et fullstendig ulogisk standpunkt. 

Etter mitt syn handler ikke saken om påbud eller ikke påbud av å ha flytevest. Påbudet er der allerede, spørsmålet er om vesten skal ligge i båten eller være på kroppen. Det er på mange måter et spørsmål om hvor man mener den gjør mest nytte for seg.

Solamøte : kva Solvik-Olsen må svare på.

På måndag er det Solamøte. Då vil mellom anna Samferdselsministeren halde innlegg. Det ser eg fram til og eg voner han legg slagorda att heime. 

Han vil nok snakka om at no skal bompengane verte smartare. Det skal verte færre bompengeselskap og innkrevingskostnadane skal ned. Lastebilane er pålagde å ha bombrikke. Alt dette var vedteke før valet - men no har det fått namnet reform. 

Han vil nok og refse fylkestinget som har vedteke nye og høgare bompengar. Eit vedtak i tråd med føringane frå Solvik-Olsen. Før var det eit munnhell om at "å vera i regjering er som å vera gravid - ein kan ikkje vera det litt." Det var før FrP kom i regjering. 

Så vil me nok og få høyre ei mengd tal og prosentar. Me vil nok ikkje høyre noko om at dette ikkje kjem av at FrP er i regjering, men av den nasjonale transportplanen Stortinget handsama våren 2013. Etter to av fire år av nasjonal transportplan har regjeringa løyvd under 50% av det planen legg opp til. Me vil få høyre at viktigaste er ikkje pengane, men korleis dei vert nytta. Det var sikkert fordi pengane ikkje er så viktige at FrP i opposisjon føreslo kring 50 milliarder meir årleg til samferdsle. 

Men dette sjølvsagt mykje tal og retorikk - difor må følgande spørsmål svarast på under Solamøte: 

- Er ein i rute med bygging av motorvegen vidare til Ålgård. Kva tid vert det byggestart på Sandved-Hove? Og kva tid kan ein få avklaring av trase vidare? Og vil det bli ei samanhengande utbygging i tråd med nasjonal transportplan? 

- Kva er status for vidare planlegging av Ålgård-Søgne? Er det slik at ein no har nullstilla prosessen? Eller planlegg ein kun fire felt - eller planlegg ein framleis 2 og 3-felts veg? Det er det ikkje mogleg å få svar på. 

- Er det maksimal framdrift på Rogfast og vert det byggestart i 2016. Eller ligg planen på vent i departementet fordi FrP ikkje vil legge fram eit prosjekt med så mykje bompengar? 

- Kva er status på vidare utbygging av E134 Haukeli? Kva betyr det at styresmaktene har sagt at det skal byggast smal veg og smale tunnelar? 

- Kva er status på Transportkorridor Vest? 

- Kor langt er ein komen i vidare planlegginga på RV13? Dette skulle gå raskt vart det lova då ein gjekk bort frå å ha ei såkalla konseptvalutgreiing. 

- Kva tid tid ser ein føre seg at regjeringa skal overta renterekninga frå bompengeselskapa slik det er lova? 

- Kva er status på planlegginga av Jærbanen og kva ligg eigentleg i vedtaket om å dele planlegginga i to etappar? 

- Vil Samferdselsministeren gjera noko for å forlenga Nasjonal Turistveg til Flekkefjord? Eller er det byråkratane som styrer. 

- Når vert avtala med Haugesund Lufthavn forlenga? 

Så er det sjølvsagt fleire prosjekt som kan omtalast. Ålgårdsbanen, ferjetilbod og fylkesvegar. 

Eg voner at me får gode og tydelege svar. Men eg fryktar at me får høyre mest om kva dei raudgrøne gjorde. Med eit unntak: Ryfast. Det største prosjektet i regionens historie stemde nemleg FrP mot. 

Solgt - til utlandet.

Alle partier på Stortinget er enige om at staten skal eie bedrifter. Og vi er også enige om hvor mye staten skal eie! 

Staten eier en del bedrifter i Norge og enorme mengder aksjer i hele verden. Selger vi aksjer for 1 milliard i for eksempel Telenor så får vi 1 milliard å kjøpe aksjer for i utlandet. Det er altså ikke slik at Høyre og FrP vil at staten skal eie mindre enn det Senterpartiet vil. Høyre og FrP vil bare ikke eie i norske selskaper. 

Derfor foreslår de å selge seg ned i norske selskaper - salgene skjer med stor sannsynlighet til utlandet. Pengene de får for salget bruker de til å kjøpe aksjer i utlandet. 

Når regjeringen mener det ikke er viktig med norsk eierskap til for eksempel Flytoget så spør de oss: Hvorfor er det viktig at staten eier Flytoget? 

Det er å snu saken på hode. Det er regjeringen som må svare på hvorfor det er viktigere at den norske staten øker sitt eierskap i China Eastern Airlines, Finnair, Aeroports de Paris og Sydney Airport enn at staten eier Flytoget. 

Det er dette folk i Norge forstår er bare tull fra regjeringen og det er derfor de rister på hode av regjeringens politikk. 

Erna bærer høy til en død hest. #dld

Datalagringsdirektivet er ulovlig. Det har EU-domstolen bestemt. Og det er en konklusjon som bare er rett og rimelig dersom vi som innbyggere skal ha et snev av rett til privatliv. 

Datalagringsdirektivet la opp til en massiv innsamling og lagring av vår kommunikasjon. Ikke bare skulle det lagres hvem vi ringer eller sender melding til, men og hvor vi befinner oss når vi gjør det. I tillegg skulle informasjon om vår bruk av internett, e-post og annen digital kommunikasjon lagres. Titusenvis av elektroniske spor om hver av oss skulle oppbevares i store datasentraler. 

Overvåkningen av uskyldige borgeres bevegelser og kommunikasjon ville blitt tilnærmet total. Det er helt klart at et slik overvåkingsregime ikke hører hjemme i et demokrati. Hører knapt nok hjemme i et diktatur. 

Med liv og lyst presset Arbeiderpartiet og Høyre gjennom direktivet i Stortinget i 2011. De inngikk en avtale som regulerte ulike sider ved masselagringen. Inngrepet i personvernet blir etter mitt syn ikke nevneverdig påvirket av om informasjonen blir lagret i 6, 12 eller 24 måneder. Det er uansett prinsippet om masselagring som er uakseptabelt. 

Erna Solberg slo i stortinget på onsdag fast at datalagringsdirektivet etter dommen i Europa-domstolen ikke eksisterer. Hun ville ikke si om avtalen mellom Ap og Høyre om innføring av direktivet var falt bort. Det er spesielt. For å dra en landlig sammenligning: To personer inngår en avtale om bruk av en hest. Så dør hesten. Da er det liten grunn til å klamre seg fast til avtalen og forlange at du skal ri på hesten. 

Det vil og bli en spesiell konstitusjonell situasjon om Høyre i regjering sammen med Arbeiderpartiet på stortinget nå skal lage et nasjonalt regelverk for datalagring uten å blande inn FrP. Særlig siden FrP har statsråden i både Samferdselsdepartementet og Justisdepartementet som er departementene som eier saksområdet. Det kan bli mye hjemmesnekring hos Erna Solberg på statsministerens kontor. Det kan fort gå galt. 

Solberg har heller ikke helt fått dreisen på hva personvern er for noe. Hun bruker begrepet om alt som er egnet til å verne en person. Med Ernas definisjon er både airbag, solkrem og boksehansker personvern. Det verner en person. 

Senterpartiet mener at retten til privatliv er uforenelig med den masseovervåkingen av borgerne som Erna Solberg og Høyre ønsker. Vi vil derfor fortsette kampen for personvernet. Nevnte jeg at en slik overvåking er dyrt? Svært dyrt. Regningen vil Solberg sende til deg og meg både over telefonregningen og skatteseddelen. 

La oss heller bruke pengene på å oppdage og fange skurkene. 

Den store bløffen om FrP og 50%

Den største politiske bløffen denne høsten er historien om Fremskrittspartiets 16,3 %. 

Vi får ikke til mer i regjering fordi vi ikke fikk mer enn 16,3 % oppslutning i valget. De kuttet for eksempel 25 milliarder i bompenger i sitt alternative nysalderingsbudsjett i fjor. De foreslo 45 milliarder mer årlig til samferdsel i juni. Når Solvik-Olsen nå teller opp ser han at han har innført bompenger for 1,5 milliarder og så har han slettet bompenger for 800 millioner. Men pyttsann: Vi fikk ikke mer enn 16,3 %. Slik er det på mange områder. 

Hadde altså FrP fått 50 % av stemmene så ville de i følge seg selv levert alt av politikk som de lovet før valget både på samferdselfeltet og alle andre områder. Det er etter mitt syn høstens største politiske bløff. 

Siv Jensen sa dette i finansdebatten om oljepengebruken: "Jeg mener at det budsjettet som blir vedtatt av Stortinget i dag, er et budsjett som er godt tilpasset situasjonen i norsk økonomi." Når det gjelder pengebruken samlet sett ser FrP altså ingen grunn til å øke denne utover det som ble vedtatt.

I tillegg har alle de fantasifulle inndekningsforslagene FrP har brukt tidligere år blitt destruert. Hadde det vært hold i inndekningsforslagene ville selvsagt både H og alle andre parti i posisjon omfavnet de. For:

Hvem sier nei til mer effektiv drift av byråkratiet? 

Hvem sier nei til færre uføretrygdede og generelt friskere befolkning uten å kutte i ordninger? 

Hvem sier nei til mer skattepenger inn som følge av mer effektiv innkreving? 

Ingen, med unntak av fagligheten. Tiltakene fungerer kun som inndekning i populistiske partiers alternative statsbudsjetter. 

Så da skulle altså Solvik-Olsen ordnet 70 milliarder mer til samferdsel innenfor den vedtatte budsjettramme og med krav om realistisk budsjettering. Det hadde FrP ikke fått til. Og på tilnærmet alle politikkområder, med unntak av landbruk og verdens fattigste, har FrP lovet mer penger. Det går ikke sammen. 

Mitt beste tips er at både landet og FrP burde være glade for at FrP ikke fikk mer en 16,3 %. Nå kan partiet vise til noen hundre millioner ekstra til det ene og det andre. Når inndekningen skal begrunnes er det alltid noen andre å skylde på. Så blir det spennende og se hvor lenge statsministeren synes det er fint å ha med seg et parti som bare er 16,3 % ansvarlige for regjeringens politikk. 

Kvifor bør ein vere med i eit politisk parti

Mykje av valkampen handlar om kven som skal få kva. Prioritering av og omfordeling pengar er ein viktig del av politikken. Eg meiner likevel at eit levande demokrati krev noko meir av oss. 

Politikk og politiske parti er ikkje ein butikk der ein skal gå for å få noko og der ein vel det partiet som har det beste tilbodet. Med Framstegspartiet si nyvunne erfaring frå regjeringskontora så trur eg det er eit rom for å ta eit oppgjer med politikken som der ein ropar ut: "røyst på meg så skal du få billegare bensin og sprit" No ser ein at det berre var eit lokketilbod. 

Politisk arbeid handlar om å gje noko til fellesskapet utover skattepengane. Det handlar om å søke saman for å få kunnskap og for å drøfte tanker og ideer som ein har. Ein skal både seie sitt og lytte til kva andre har å seie. I Noreg er det tradisjonelt dei politiske partia som har denne rolla, men sjølvsagt pågår det ei minst like viktig demokratibygging på mange andre område som idrettslag, lokalhistoriske foreningar, på arbeidsplassen og rundt kjøkkenbordet. 

Eg meiner å sjå ei utvikling der dei politiske partia har utvikla seg til salskontor for partiet sine standpunkt. Det er ikkje ei ønskeleg utvikling. Det som har hatt mest å seie for mitt politiske virke er det tilbodet som partiet har gitt i form av kurs i Senterungdomen og studieringar. 

For mange år sidan hadde Senterpartiet ein studiering som ein kalla "aksjon lokalsamfunn". Eg vart sett opp i ein studiering om eldreomsorg. Det var kaffi, kringla og god drøs. Men me måtte bidra - og det vesentlege var ikkje kva partiprogramet sa, men kva me meinte. Det me diskuterte skulle ikkje ende opp i eit stortingsvalsprogram eller i eit framlegg i Stortinget. Det skulle bare sveve rundt i stova der me sat saman med lukta av kaffi, kringla og ein mogleg eim av fjos. 

I ei tid med resultatmålingar, effektivitet og hastverk må ein ikkje gløyme at demokrati er slow motion. Og at det ikkje er uviktig det ein kan læra av andre. Truleg har alle mennesker meir kunnskap inne i seg enn dei fleste bøker. 

I ein profesjonalisert politikerkvardag full av OPS, CCS og mandat i tryggleiksrådet så er det fort gjort å ikkje sjå kor viktig grasrota er. Kva styrke og kraft som ligg i grasrota når den reiser seg. Den 50 år lange norske EU-kampen er eit døme på kor hjelpelaus eliten er når grasrota vakner til kamp. 

Kva var poenget for meg med å skrive dette: Det var eit forsøk på å få deg til å melde deg inn i Senterpartiet. Ikkje fordi me skal gje deg betre råd og eit finare smil, men fordi me treng deg og dine meininger. 

Energi og miljø

Senterpartiets stortingsgruppe har bestemt at jeg skal være partiets mann i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Det var høyt oppe på ønskelisten min og jeg ser frem til å jobbe med feltet. 

På begge områdene har de fleste partier fine formuleringer om hva man vil oppnå. Det blir alltid verre når politikken skal konkretiseres. "Vi må forurense mer for å få ned utslippene" er en dårlig leveregel. 

Det aller viktigste vil være å sikre at den store utbyggingen av fornybar energi fortsetter. Og jeg vil også jobbe med hvordan vi bruker strømmen vår til å gjøre samfunnet mer miljøvennlig. 

Olje- og gass vil være en viktig næring for både Rogaland og Norge i lang tid fremover. Jeg ble på et møte med stortingsbenken og oljenæringen i forrige periode presentert som "den eneste som ikke tilhører menigheten". Bakgrunnen var motstanden mot å åpne Lofoten og Vesterålen. Jeg registrerer nå at både Bent Høie og Solvik-Olsen sitter i en regjering som har "fredet" områdene. 

For Senterpartiet vil balansen mellom vern og bruk alltid være viktig. Vern er et virkemiddel - aldri et mål. I tillegg kommer det nok til å bli mye oppmerksomhet på rovdyr. 

Det blir spennende tider. Ser frem til å komme i gang. Og selvsagt vil jeg som Senterpartirepresentant for Rogaland jobbe med alle saker som er viktige for fylket. 

Aftengladfestivalen

I går åpnet gladmatfestivalen. Vanligvis betyr det at Senterpartiet er på plass for å snakke om matpolitikk. Dette året har ledelsen for festivalen bestemt seg for at mat og politikk ikke hører sammen og at gladmat ikke er en arena for partipolitikk. Vi ble nektet å stå på stand. 

Jeg har påpekt at jeg er uenig i en slik beslutning. Ingen næring er så avhengige av politiske rammevilkår som landbruket. Landbruk og mat henger svært tett sammen. Og knapt på noe område er forskjellen i politikken større. Det er ikke noe annet politikkområde der både Høyre og FrP lover å kutte milliarder av kroner.  

Våre to avisredaksjoner inne i Stavanger har i dag begge kommentarer om om gladmat og politikk. De er uenig med meg og enig med gladmatledelsen. Rogalands avis tegner et skrekkbilde av en festival dominert av løpesedler og ballonger. Der partiene ville ødelagt både gleden, maten og festivalen.  Det er ikke erfaringen fra tidligere år.

Det som nesten er rørende søtt er når Aftenbladet inntar samme standpunkt. Aftenbladet har egen stand på gladmaten. Og hvordan kan man mene at en avis har mer med mat enn det politikk har? 

Jeg har forsket litt i egen kokkekunst. Aftenbladet brukes av svært mange som underlag når man sløyer fisk. Fisk er mat. Ergo er Aftenbladet et naturlig innslag på Gladmatfestivalen. Et partiprogram kommer hvert fjerde år og er alt for liten til å sløye fisk på. Partibrosjyrene er derimot veldige gode når du skal blande lim og herder sammen. En Høyrebrosjyre gjorde susen som blandebrett for meg i går. 

Og du: Jeg er ikke sur, sint eller forbanna. Jeg synes bare at mat er utrolig viktig. Og når du er med i partiet med den beste matpolitikken, så har du lyst å være på gladmatfestivalen. 

Å Nave

NRK har i dag en sak om "å nave". Det vil si å ta seg et år fri og leve på individstønad fra NAV. (Å nave, naver, navde, har naft.)

Nå er det selvsagt ikke så enkelt at det bare er å dukke opp på et NAV-kontor og be om penger. Det skal stilles krav om aktivitet. Jeg forutsetter at det blir gjort av det enkelte NAV-kontor.

Jeg er likevel redd for at vi i vår omtale av velferdsytelsene ikke er for tydelige at vårt sosiale sikkerhetsnett skal være siste utvei. Folk har ansvar for å bruke arbeidsevnen sin til å skaffe seg inntekt. Det prinsippet må vi våge å holde fast på.

Jeg er mest urolig for retorikken som blir brukt rundt en del av disse sakene. Vi snakker for eksempel om "å droppe ut" fra videregående skole. Det er faktisk ikke noe som skjer ved at en ytre kraft kommer å kaster deg ut av klasserommet. Det er et valg man tar. Jeg vil slå et slag for å snakke om "de som velger å slutte" i videregående skole. Uavhengig om årsaken er latskap, dårlige holdninger, manglende forståelse for utdanning betydning eller sykdom, så ligger det et valg bak det. Graden av frivillighet ligger selvsagt i årsaken til at mang velger å slutte på skolen.  

Så må vi også våge å ta debatten om ytelsenes størrelse. Jeg mener vi gjorde en alvorlig feil da vi gikk inn for å beholde det behovsprøvde barnetillegget i uførestønaden. Det gjør at enkelte får høyere uføretrygd enn de hadde da de var i jobb. Det er ikke akseptabelt. Jeg er derfor glad for at regjeringen har varslet at man vil vurdere dette på nytt senere.

Innholdsrik dag med Rogalandsbenken.

Helge Rakstang i Braut Biotech viser og forklarer. Bent Høie følger nøye med. 

Rogalandsbenken må være et av de mest mangfoldige møbel som finnes i Norge. I dag har vi hatt fellesmøter i Stavanger. Og det er underlig å oppdage hvor hyggelige politiske motstandere blir når det ikke er journalister og talerstoler i nærheten.

Det kan også hende at frokosten hos biskop Erling Pettersen gjorde sitt til den gode oppførselen til Rogalandsbenken. Biskopen hadde bakt godt brød, og det var spennende å høre biskopen orientere om arbeidet i kirken. Det var selvsagt også interesse for å høre om den pågående konflikten mellom biskopen og de såkalte carissimi-prestene.

Av det jeg har lest om saken i pressen så er alle enige om at biskopen aksepterer at det er ulike syn om homofilt samliv. Det er bra, og slik må det være. Spørsmålet er om prester i den norske kirke kan nekte å delta i nattverdsfellesskap med sin egen biskop. Det virker for meg som om svaret på det spørsmålet er opplagt, men jeg skal overlate til kirken og den enkelte prest å svare på det. Selv nøyde jeg meg med å forsyne meg godt av biskopens hjemmelagde brød med rosiner i.

Resten av dagen var vi hos Lyse, og her hadde vi ogs åmøter med flere aktører som hadde bedt om møte med Rogalandsbenken. Blant annet Braut Biotech som presenterte deres teknologi for å rense forurensede masser.

Et nytt år på bloggen og på tinget.

Første arbeidsdag i 2011 startet nokså rolig. Har jobbet med litt forskjellige saker og planlagt litt program for vinteren. Min nye HTC-telefon gjorde en stor innsats ved å slette alle sms i innboksen. Det var sikkert noe viktig for meg - men jeg tror vi alle lider under et for sterkt samlergen.

Det er nok av arbeidsoppgaver å ta fatt på: biogass, uførestønad, landbruksmelding og datalagring er viktige tema.

Jeg skal også til Oslo på torsdag. Da er hele dagen satt av til å tenke, fundere og konkretisere Senterpartiets distriktpolitikk. Jeg tar svært gjerne mot innspill.

Jeg har også ambisjoner om å være mye tilstede i Rogaland også dette året. Så jeg må legge et reiseprogram for våren.

En ordinær uke.

Vi skal nå ta fatt på den uken som noen kaller uke 41.

Mandag 11. oktober:
Jeg skal starte dagen med å gjennomføre den krevende øvelsen å levere Ulrikke i barnehagen litt over klokken 7 for så å være på flyet klokken 8 til Oslo. Med litt flaks med parkeringsplass og svingdøren på flyplassen så pleier det å gå.

Jeg skal delta på en konferanse som i Oslo som heter "forsvar dagens uførepensjon" fra kl. 10 til 15.  Her skal det være med representanter fra alle partier og det er varslet rundt 150 deltakere. Siden regjeringen ikke har lagt frem sitt forslag til ny uførepensjon så vil det være viktig å få med seg innspillene som kommer.

Videre er det stortingsmøte fra kl. 12 og utover. Jeg skal kl. 14 være med på et møte med rødgrønne politikere på stortinget om grønn IKT og et arbeid for å få CERN til å etablere et datasenter i Norge.

Tirsdag 12. oktober:
Stortingsmøte, komitemøte og generelt politisk arbeid. Jeg har tenkt å bruke denne dagen til å gå gjennom mine konkrete valgløfter og sjekke ut status på de. Jeg ser at det ligger an til noen gode plusser der, men også saker som de må jobbes mer med det neste året. Så skal jeg også lage et notat til meg selv over ting jeg skal jobbe med det neste året på stortinget.

Onsdag 13. oktober:
Stortingsmøte med spørretime. Møter med de andre rødgrønne i arbeids- og sosialkomiteen og ikke minst møte i Senterpartiets gruppe. Jeg må også få levert noen reiseregninger denne dagen. Drar til Beyne på kvelden.

Torsdag 14. oktober:  
Hjemmekontor og vurderer også et slag golf om det lar seg gjøre.

Fredag 15. oktober:
Skal til Stavanger der rogalandsbenken skal ha møte med Rogaland fylkeskommune og diverse lokale aktører.

Lørdag 16. oktober og søndag 17. oktober:
Skal i utgangspunktet ha fri.

En håpløs debatt

Selv om jeg fortsatt er på politisk lavgir har jeg fått med meg og engasjert meg litt i saken om Bjarne Håkon Hanssen og hans rolle som rådgiver for barnehageselskapet Espira. En melding på facebookprofilen min utløste en ganske så livlig og god debatt i dag, så jeg fikk lyst å utdype litt.

Mitt enkle utgangspunkt er at denne saken handler om at Bjarne Håkon Hanssen nå jobber for en klient som er mot en sak som en regjering han selv var med i gikk inn for. Så enkelt er det. Og så må man gjerne påstå at Hanssen er grådig, illojal eller dum.

Det absurde er at noen på bakgrunn av denne saken skal til å bygge opp et svært regelverk for å regulere lobbyisme. Det vil være tidkrevende, byråkratisk og vil ikke fungere.

Vi har i dag et regelverk der politikere kan pålegges karantene i en viss tid. Det er både bra og nødvendig - og jeg kan gjerne være med å diskutere praksis rundt lengden på karantenetiden.

Det grunnleggende spørsmålet er likevel: Er det noe i veien med lobbyisme, PR-byrå og påvirkning?

Mitt svar er nei. Bjarne Håkon Hanssen er ikke Snåsamannen. Espira må gjerne kjøpe seg råd for hvordan de skal påvirke denne saken, men det er kun Storting og Regjering som kan bestemme hvordan regelverket for utbytte fra barnehager skal være. Vi som er stortingspolitikere er det som har ansvaret for de beslutninger vi tar og vi har ansvaret for den informasjonen vi trekker våre konklusjoner ut fra.

For å illustrere saken om Bjarne Håkon Hanssen litt så vil jeg endre litt på faktum: "Et interkommunalt veiselskap i Nord-Trøndelag ønsker å få fortgang på arbeidet med ny E6 gjennom fylket. Selskapet leier inn First House og Bjarne Håkon Hanssen for å få råd og hjelp til hvordan de bør jobbe med saken opp mot storting og departement."  Ikke veldig sexy - men viser at "problemet" i saken er ulike meninger om politikken.

Det må gjerne Marit Nybakk og Bjarne Håkon Hanssen diskutere. Men da kan dere vel heller ta en telefon og prate om det.

La politiet betale for datalagringen.

Har i dag vært på høringsseminar om datalagringsdirektivet arrangert av Samferdselsdepartementet. Jeg ble litt klokere. Og litt klokere konkluderer jeg med at jeg er minst like stor motstander mot direktivet som jeg var da jeg stod opp i dag.

Jeg mener det viktigste som kom frem var den brede enigheten om at datalagringsdirektivet innebærer et paradigmeskifte. Politiet går fra å benytte informasjon som lagres for eksempel for fakturering til en lagring kun for å dekke politiets behov. Altså en registrering av din og min kommunikasjon kun med det formål at politiet på et senere tidspunkt kan ha bruk for informasjonen. Noen velger å argumentere for at dette ikke er overvåkning. Hva er det da?

I tillegg var det bred enighet om at trafikkdata var nyttig for politiet. Det tror jeg knapt noen har bestridt. Og jo mer som lagres jo mer nytte har politiet av informasjonen. Det er det heller ingen grunn til å bestride, men så er det ikke det saken handler om. Saken handler om det er rett å drive en så massiv innsamling av informasjon om borgere som ikke har gjort noe galt.

Politiets oppgave er å avverge og oppklare kriminelle handlinger. Dette skal de gjøre innenfor de økonomiske rammene som Stortinget bevilger. Trafikkdata er et av flere verktøy i politiets verktøykasse. Dersom AP og H presser direktivet gjennom i Stortinget, så mener jeg de i det minste ikke må sende regningen for overvåkningen til innbyggerne. Jeg mener derfor at Politiet fullt ut må dekke teleselskapenes kostnader ved innsamling og lagring av denne informasjonen. Det er ingen grunn til at verken Tele 2, Netcom eller Lyse skal drive dugnadsarbeid for flere hundre millioner kroner for samfunnets maktapparat.

Dette vil tvinge Politiet til å sette datalagring opp mot andre virkemidler de råder etter. Og det er først da vi vil å vite om Politiet mener alvor når de beskriver hvor viktig direktivet er. Eller er det bare kjekt å ha?

Regjeringspartiene vant omspillet.

I går vedtok Stortinget å heve utbåten som ligger på havbunnen utenfor Fedje i Hordaland. Det var H, FrP, KrF og V som sikret flertall for dette vedtaket. I dag vedtok Stortinget å ikke heve ubåten utenfor Fedje neste år. Det var det regjeringspartiene som sikret flertall for.

Hvordan kunne dette skje? Partiene på Stortinget praktiserer en ordning med utbytting av representanter. Det vil si at partiene er enige om å redusere antallet representanter som stemmer på en måte som ikke går ut over balansen mellom partiene. Senterpartiet har 11 representanter, men vi skal være 7 representanter når vi stemmer. For å holde orden på dette har hvert parti en "innpisker" som passer på at partiet har rett antall representanter. I går gikk det litt i surr for AP og SV, og resultatet ble i beste fall lite elegant.

Da voteringen var over brøt representantene fra opposisjonspartiene ut i applaus over vedtaket. Det er selvsagt i strid med god takt og tone for oppførsel i stortingssalen. Men de må ha følt en voldsom glede over å vinne etter å blitt nedstemt i sak etter sak de siste fem år. 

I dag kom saken opp på ny og da var det orden i rekkene og regjeringens forslag ble vedtatt. Så lenge var ubåten i paradis. Det var ikke applaus fra SV, AP og SP.

Jeg er "viseinnpisker" i Senterpartiet og hadde ansvaret for vår gruppe disse to dagene. Jeg tror sjelden jeg har telt så mange ganger til 7 som det jeg gjorde i dag. Men de var der de som skulle; Borten, Wøien, Sande, Nordås, Ramsøy, Pollestad, Borten og Klinge.

FrP leverer fremmedfrykt

I går stemte Stortinget ned følgende forslag fra Fremskrittspartiet:

Stortinget ber regjeringen legge frem nødvendige lovforslag for å nekte å yte offentlige tjenester til personer som opptrer i heldekkende plagg.

Stortinget ber regjeringen legge frem nødvendige lovforslag for å forby bruk av heldekkende plagg på offentlig sted.

Dette er det verste forslaget jeg har opplevd siden jeg kom på Stortinget. (nå har jeg jo ikke sittet her siden Borten var statsminister..) Og begrunnelsene fra FrP er helt vanvittige. Min favoritt er dette slående argumentet:

"Forslagsstillerne vil hevde at dette er en meget aktuell problemstilling og vil vise til ran gjennomført i en bank i Athis Mons like sør for Paris i februar 2010 hvor gjerningspersonene var ikledd burka"

I sitt prinsipprogram skriver FrP: "Fremskrittspartiets ideologiske grunnlag, liberalismen, tar utgangspunkt i at folk selv er bedre i stand enn politikerne til å bestemme hva som er best for seg og sine."

Dette sier altså partiet som i fullt alvor vil regulere hvilke klær folk skal ha på seg. Og altså nekte "å yte offentlige tjenester" til folk som er feil kledd. Men så er jeg helt enig med alle partiene, untatt FrP, når de sier at heldekkende religiøse plagg, som burka og niquab, er uttrykk for et menneskesyn som vi ønsker å motarbeide.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) viste i debatten til en undersøkelse fra Danmark som viste at tre personer brukte burka. Om desse tre kvinnene i tillegg er ivrige bankranere sier undersøkelsen ingenting om, men jeg tror FrP kan ta det helt med ro.

Denne saken er nok et eksempel på at FrP dyrker fremmedfrykt som et politisk virkemiddel. Og jo lavere meningsmålingene blir jo mer kan vi vente av denne typen saker fra FrP. Det burde bekymre Høyre som drømmer om et liv i regjering med FrP. Og det burde bekymre de i Venstre og KrF som ivrer for et regjeringsskifte.

Jeg tar sterkt avstand fra Spøkelseskladdens kriminelle løpebane. Men det er fordi han er en skurk, ikke fordi han går kledd i et svart laken.

Rogalandsturne 25. mai

Tirsdag 25. mai skal jeg og stortingsrepresentant Irene Lange Nordahl på en Rogalandsturne. Irene representerer Troms og sitter i næringskomiteen.

Jeg er fortsatt så "ung og begeistret" at jeg synes det er kjempestas å få besøk av en stortingsrepresentant. Så jeg kommer nok til å både vaske og støvsuge bilen før jeg henter Irene på Sola.

Først skal vi til Hodneanlegget på Rennesøy. Her jobbes det for å få forskningsstiftelsen Cern til å etablere sine regnemaskiner i noen fjellhaller som tidligere ble brukt av Forsvaret. Tror initiativtakererne vil be om politisk drahjelp. Her kan du lese svar fra FAD-ministeren om denne saken. Vi besøker anlegget kl. 11.15.

Så skal vi ha cruise på Boknafjorden fra Mortavika til Arsvågen kl 12.30.

Neste post er et besøk på MET-senteret som de jobber med å få etablert på Karmøy. Dette skal være et senter for uttesting av marin fornybar energi. Du kan lese mer om senteret her. Det skjer klokken 14.00. Så skal vi også få en omvinsing på Rogaland Ressurssenter.

Så skal vi kjøre til Suldal og delta på åpent folkemøte om landbrukspolitikk på Sand Kulturhus kl. 19.15. Dette er slutt klokken 22.00. Så er det bare en kjapp kjøretur tilbake til Stavanger.

Blir en lang, men garantert spennende dag.

Krever seriøs debatt!

Helga Pedersen fra Arbeiderpartiet debatterte datalagringsdirektivet på politisk kvarter i dag.

For første gang på flere år ble jeg politisk forbannet.

Jeg reagerer sterkt på at Helga Pedersen stemplet Senterpartiet, SV, KrF, V og FrP og store deler av Høyre som uansvarlige parti på Stortinget fordi vi er mot datalagringsdirektivet.

En slik argumentasjon tar man kun i bruk når man er tom for saklige argument. Pedersen presenterte en herlig saus av argument om NOKAS, barneporno, Baneheia og terror. Hun hadde tjent på å ha en kunnskapsbasert tilnærming til saken.

Pedersen kunne heller ikke si hvor hun mente grensen for personvernet gikk. Det er skremmende. For ut fra Pedersens tilnærming til saken er det ingen av hennes argumenter som ikke også kan brukes den dagen kravet om lagring av innhold kommer.

Hun fremstiller det også slik at lagring etter direktivet ikke er mer omfattende enn dagens lagring. Det er feil.

Men trøsten får være at den som må ty til høy stemme og usanne argument vil tape. Det håper jeg "ansvarlige partier på Stortinget" vil sørge for.

Jeg tror debatten vil være tjent med at Helga Pedersen beklager utsagnet om hvem som er ansvarlige og ikke.