Si opp skulkerne!

Det snakkes stadig om at folk tar seg en tredagers ved å misbruke ordningen med egenmelding ved sykefravær. Jeg er usikker på hvor stort problem dette er, men at det skjer er det ingen tvil om.

Jeg mener arbeidsgivere må ta tak i dette. Det er de som betaler for skulkingen. Og de har et effektivt virkemiddel - gi folk, som tar tredagers uten grunn, sparken. Arbeidsmiljøloven er ikke til hinder for dette.

Dersom bedriftene blir flinkere til å gi skulkerne sparken (eller kanksje først en skriftlig advarsel) - så vil det fort bli mindre attraktivt å ta seg noen dager ulovlig fri.

Og uansett så finnes det en bestemmelse i folketrygdloven som sier:

§ 8-27. Tap av retten til å nytte egenmelding

En arbeidsgiver kan bestemme at en arbeidstaker skal tape retten til å få sykepenger på grunnlag av egenmelding

a)	dersom arbeidstakeren i løpet av 12 måneder har hatt minst fire fravær uten å legge fram legeerklæring,

b)	dersom arbeidsgiveren har rimelig grunn til å anta at fraværet ikke skyldes sykdom.

Før arbeidsgiveren treffer sin beslutning, skal arbeidstakeren gis høve til å uttale seg. En beslutning om å ta fra en arbeidstaker retten til å nytte egenmelding skal vurderes på nytt etter seks måneder.

Dersom det foreligger begrunnet mistanke om at egenmelding nyttes som aksjonsform i en arbeidskonflikt, kan arbeidsgiveren kreve legeerklæring fra første fraværsdag så lenge aksjonen varer.

Det burde kanskje vært vurdert om man skulle hatt en bestemmelse som sier: "dersom arbeidsgiver har rimelig grunn til å anta at fraværet ikke skyldes sykdom, kan arbeidsgiver kreve legeerklæring fra første fraværsdag."

I Fafo rapport 119 står et annet forslag: "En annen type kontroll kunne være et system for stikkprøver: I det gamle DDR fantes et system med "sykebesøk", hvor grupper av pensjonerte arbeidere hadde som oppgave å besøke arbeidskamerater som meldte seg syke." Det skulle tatt seg ut.

Se til Sverige?

- Hvordan skal dere da få gjort noe med sykefraværet?

Dette var den enkle og greie reaksjonen fra statssekretær Bettina Kashefi (M) da vi fortalte henne at alle partier i Norge ville beholde 100% sykelønn fra første dag.

På torsdag og fredag var jeg og Anette Trettebergstuen fra Arbeiderpartiet i Sverige for å lære mer om den svenske sykelønnsordningen. Det ble en spennende og lærerik tur der vi møtte sentrale politikere fra både regjeringspartiene og opposisjonen.

Finnes det en "svensk modell" som kan overføres til Norge? Svaret er klart nei. Svenskenes viktigste virkemiddel er økonomiske sanksjoner mot folk som er syke. Dette er uaktuelt å innføre i Norge. Men vi må ikke glemme at det er akkurat samme prinsipp som vi har for arbeidsledige i Norge. Mister du jobben i Norge må du tåle både dager uten dagpenger og dagpenger som en mindre enn lønnen. Det er det ingen som bryr seg med. Men forslag om å gjøre det samme når man blir syk er inhumant og rått. Jeg bare registrerer det.

I Sverige har man utarbeidet retningslinjer for lengde på sykemelding for en del diagnoser. Legene kan fravike disse og sykemelde både lengre og kortere. Dette er et forslag som jeg opplevde hadde full politisk støtte i Sverige. Ja det var ikke engang en del av debatten. I Norge har vi gjort dette til et slags ondskapens forslag. Det er det ingen grunn til, med mindre man mener at lange sykemeldinger og økt fare for evig trygdetilværelse er et viktig velferdsgoder. Jeg mener at vi bare må sette i gang arbeidet med slike retningslinjer (normerte sykemeldingslengder) også her hjemme.

I tillegg så tror jeg at vi må se på om den som er langtidssykemeldt blir fulgt godt nok opp, og om det stilles nok krav til aktivitet. Jeg tror vi er for slappe på det. Vi må ha klare oppfølgingspunkter der både den sykemeldte, arbeidsgiveren, legen og NAV må samarbeide om å gjøre veien tilbake til arbeid så kort som mulig. Og tiltakene må følges opp - og gjøres ikke det må det få konsekvenser.

I Norge skal vi vurdere om arbeidsgivere skal få et større økonomisk ansvar for ansatte som blir sykemeldt lenge. Jeg tror det kan være positivt. Men svenskene har nylig gått bort fra en slik ordning. Det begrunnet de med at det skapte et for tøft arbeidsmarked. Men de hadde ikke skjermingsordninger - det må vi få til.

Og så er det viktig å huske på: Vi må ha et system som gir folk økonomisk trygghet. Og det må være lov å være syk - og systemet må være fleksibelt. Det er ingen grunn til å plage den som ligger på sykehus med møter og skjema som åpenbart ikke vil gi resultater.

I denne debatten kan vi ikke bare ha fokus på dagens arbeidstakere. Vi har et ansvar for å ha et trygdesystem som er bærekraftig - og der ikke utbetalingene til trygder ligger på et nivå som gjør at vi må betale oss ut av problemene gjennom økt oljepengebruk. Oljepengene tilhører ikke bare oss - de tilhører også mine barnebarn som blir født i 2030. Derfor er det viktig at staten ikke lar partene i arbeidslivet få diktere innholdet i fremtidens sykelønnsregime, men faktisk sørger for at generasjonsregnskapet ikke går i minus.

For det kan være rått og kynisk at mennesker i dag har dårlig råd, men det er langt mer kynisk om min datter og hennes kommende barn må jobbe til de er 87 år for å finansiere vår trygdefest.

Men verken min datter eller hennes barn er medlem i LO eller NHO - derfor er det viktig at ingen av disse får vetorett i den politiske debatten.