Kampen er fiks

Det er mange problem i samfunnet. Juks i spill er et slikt problem. Kampfiksing heter det. Det kan for eksempel bestå i at et dårlig fotballag gjør seg enda dårligere for å være sikker på å tape. Så satser noen som vet om dette mye penger på at laget skal tape. Og i motsetning til laget så vinner disse personene mye penger. Og du skal være et skikkelig møkkalag for å ikke tape en kamp dersom det er målet du har når du går på banen.

Slikt juks skaper stor oppstandelse. Kulturministeren kommenterer med stort alvor. Alle er opprørt.

Men er ikke juks en del av gamblingens vesen? Fra (tegneserie-) litteraturen kjenner vi til dette: Speil for å se motstandernes kort, jukseterninger med kun seksere, kortstokker med 16 ess og roulettbord med magnet på 0-en. Den som ble tatt ble dynket i tjære og rullet i fjær.

Er det virkelig en nyhetssak at Claus Lundekvam med vilje har spilt ballen ut til kast? Fortjener gamblingen denne beskyttelsen? Lotto er for eksempel et spill som står for det stikk motsatte av normal fordelingspolitikk. Hele tanken er jo å ta fra de mange for å gi til de få. Det er sosialisme i revers. Og klart det foregår juks. Jeg er ikke et sekund i tvil om at både Ask og Embla er korrupte og vet om talllet går opp eller ned i  jokertrekningen.

Den som er med på leken må spise steken. Men det er en grense for alt. Da Follo gikk til cupfinalen så krysset de en grense. Et elendig Adeccolag som kommer så langt må ha blitt bestukket.

Så konklusjonen må bli: Litt juks er ok. Den som går for langt må få smurt inn de rosa draktene med tjære og rulles i fjær.

Kva vil du kjære vesen?

Eg trur ein viktig eigenskap som stortingspolitikar er å behalde evna til å la seg irritere over tungrodd byråkrati. Det handlar både om å ta på alvor når ein får høyre om folk sine opplevingar i møte med det statlege byråkratiet og når ein sjølv opplever det.

No er eg ikkje irritert. Eg er berre forvirra. Eg har fått brev frå Statens Vegvesen. Det gjeld "varsel om registrering av kjøretøy som har skift eigar". Det forstår eg. Eg forstår og den vedlagte giroen på kroner 13 111,-

Det store spørsmålet som Statens vegvesen ikkje har greidd å forklare meg er om eg skal gjere noko meir. Det står at omregistreringa kan skje ved personleg framøte. Altarnativ kan eg postleggje dei nødvendige dokumenta. Kva dei nødvendige dokumenta er seier dei ikkje noko om. Men dei fortel i høfleg tone om mykje anna.

Eg skal ikkje omtale dette som ein kafka-prosess, men kan det vere slik at det er Kafka som har skrevet breva for Statens vegvesen?

Eg veit det vert gjort ein del for å betre måten staten snakker med borgarane på. Brevet frå Statens vegvesen bekrefter kvifor det er naudsynt å gjere meir. Eg må nok ta dette opp med Magnhild - for her trengs ein gjønnågong. Her er mitt framlegg til kva dei kunne ha skrevet:

"Gratulerer med ny bil. Den må registreres på ditt navn. Du må derfor betale den vedlagte giroen og så må du sørge for at skjemaet som du og selger fylte ut blir sendt til oss. Syns du dette ble vanskelig så kan du ringe oss eller stikke innom en trafikkstasjon, så tar vi det derfra. Lar du være å betale så får du svi."

Sandnes på Bryne?

I kveld var eg ein tur på kjøpesenteret M44. Det holdt på å gå galt. I Arne Garborgsveg er det eit slikt reklamefinansiert buss-skur. Det var reklamen her som eg ikkje fekk heilt med meg. Men eg trudde det var ein reklame der SR-Bank gratulerte Sandnes-Ulf med opprykket. Ikkje det at eg har noko mot Sandnes Ulf og eg ynskjer dei alt godt i Eliteserien. Men lagbilde og gratulasjon på buss-skuret i Arne Garborgsveg på Bryne......

Det må gå ei grensa. Og den grensa går på Skjævelandsbrunå.

Uansett så er det løye med desse reklamefinansierte buss-skurene. Noko av det vanskeligaste ein kan gjere i Norge er å få lov å sette opp eit skilt langs ein veg. Statens vegvesen er så katolske at sjølv Vatikanet drar på studieturer til Vegdirektoratet for å lære meir. Eg husker ein ferie i Hardanger der me besøkte ein ciderprodusent. Han hadde fått til alt med bedriften med unntak av å få løyve til å sette opp eit skilt ved vegen. Trafikkfarlig! sa Statens vegvesen. Statssekretæren som besøkte ciderprodusenten sa uff og huff.

Dei er nokså prinsipielle i Statens vegvesen. Men alle prinsipp har ein pris. Dei seier sjølv at reklamen på buss-skurene er retta mot dei bussreisande. Eg trur særleg dette gjeld her på Bryne kor me har nokre slike buss-skur på ein veg der det ikkje går ein einaste buss.

Attende til Sandnes Ulf reklamen. For eg måtte snu for å sjekke at dette var sant. Og det var det ikkje. SR-Bank ville berre takke Rosseland FK (bydelslag på Bryne) med god innsats. Pjuh. Rosseland rykka forøvrig ned ein divisjon, men no veit me i det minste at innsatsen var god.

Multitasking på tinget

Som stortingsrepresentant er det ofte travelt. Da er det viktig å kunne gjøre flere ting på en gang.

Her blir Aftenposten lest høyt, Olemic Thommessens innlegg fra stortingssalen følges på skjermen. I tillegg til å tenke så nytter også representanten muligheten til å slappe av.

Klar tale Høgre

Høgre har sidan regjeringa Bondevik II gjekk av - ikkje hatt særleg mykje å seie i nasjonal politikk. Men Soria Moria erklæringa II gjorde det mogleg for Høgre å avgjera utfallet av den såkalla datalagringssaka. Etter meir enn eit år med høyring, breie partiprosessar og djupe tankar venta alle i spenning på kva Høgre hadde konkludert med. 


Svaret bar preg av eit parti som er meir vane med å meina enn å handla: 


"Høyres utgangspunkt har vært å sikre en nasjonal lovgivning som ivaretar balansen mellom personvern og kriminalitetsbekjempende hensyn, ikke først og fremst å ta stilling til EUs mye omtalte datalagringsdirektiv."


Her har heile det politiske miljø venta i over eit år på å høyre kva Høgre meiner om datalagringsdirektivet, og så startar dei med å seie at dei ikkje har hatt som mål å ta stilling til saka. 


Eg har lese pressemeldinga frå Høgre. Og det gjer oss no ei god peikepinn på kva ein har i vente i andre saker. Tenk deg til dømes at det var ein finansminister frå Høgre som skulle legge fram statsbudsjett 2012. Her er ein mal for kva som kan være alternativet til dagens murkloss av eit budsjett:


Høyres tanker om statsbudsjettet 2012: 

Høyre og regjeringens utgangspunkt for neste års budsjett har vært å sikre en nasjonalt pengebruk som ivaretar balansen mellom inntekter og utgifter, ikke først og fremst å ta stilling til landets mye omtalte statsbudsjett og vanskelige detaljer i dette. 


Både Arbeiderpartiets budsjettforslag og dagens invitasjon om budsjettsamarbeid fra Frp, KrF, Venstre, SV og Sp illustrerer at 2011-budsjett har store mangler. Dagens budsjett består ikke Høyres budsjettest. Mange av pengene vi i dag benytter, har vi tilgang til fordi pengene er lagt i bankbokser uten nøkkel.


Høyre har et sunt partidemokrati (nøkkelhullmerket), og partiets interne debatt har bidratt til et godt og grundig utgangspunkt for de kommende forhandlingene. (selv om konklusjonen var ikke var helt i tråd med partiorgisasjonen) Høyres stortingsgruppe har vedtatt at vi vil skjerpe kravene til bruk av penger i budsjettet. Det er også mange andre i samfunnet og på andre samfunnsområder som bruker penger på ukloke ting.  Høyre vil tette disse hullene.


Høyres løsning tilfredsstiller folkets minimumskrav, men vil være en betydelig innstramning i forhold til dagens praksis:

•  Pengebruken reduseres i forhold til Arbeiderpartiets forslag, men vi får se. 
• De bevilgede penger må sikres vesentlig bedre, gjennom konsesjonsplikt, kryptering, lukket oppbevaring, samt strenge krav til de som skal håndtere lagrede penger, blant annet ved krav om vandelsattest og logging av all uthenting av penger.
• Tellingen av pengene skal skje ved én spesialtellesentral.
• 1. nyttårsdag må tre i kraft før budsjettet trer i kraft.
• En forpliktende styrking av Norges Banks ressurser og mandat.
• En evaluering av pengebruken etter tre til fire år.

 På andre samfunnsområder vil vi fremheve krav om blant annet:

• For å beskytte kildevernet vil Høyre kreve avgift for adgangen til å avlytte telefoner/lokaler som brukes av journalister.
• Avgift for loggføring i registre, slik som helsevesenet og NAV.
• NAV får begrensede muligheter til å bruke penger til syke og gamle.
• Elektronisk betaling – Skatteetaten mister hjemmel til å kreve inn skattepenger knyttet til næringsvirksomhet.
• Registrering av alle som søker på nett og varsel til skattebetaler når søkeskatten skal betales.
• Økonomiavdelinger etableres ved alle større institusjoner og etater som har tilgang til offentlige penger.
• I skolen skal det utarbeides retningslinjer for å redusere pengebruken i forbindelse med innhenting og bruk av kunnskap. Innhenting og overførsel av kunnskap i barnehage og skole skal kun skje etter informert samtykke fra foreldre og foresatte.
• Private og offentlige pålegges å etablere logg for hvem som  betaler med kontanter og rett til innsyn for den enkelte.
• For å unngå uønsket kommunikasjon mellom disse såkalte borgerne innføres det en egen kommunikasjonsavgift.  

Høyre vil snakke med alle. Om det ender opp med et kompromiss med Arbeiderpartiet, eller Frp, KrF, Venstre, SP og SV gjenstår å se – det som er sikkert er at Høyre vil få gjennomslag for noen deler av vårt forslag. 

Kvinnedagen

Pjuh - så var enda en 8. mars over og maktforholdene kan normalisere seg igjen.

Jeg er blant de som mener at 8. mars er en viktig kampdag - og at vi fortsatt har et stykke vei å gå før vi har reell likestilling i Norge. Hovedproblemet er etter min mening lønnsgapet mellom kvinnedominerte og mannsdominerte yrker.

Det som irriterer meg er at pressen hver 8. mars bruker mye tid på om vi trenger 8. mars eller ikke. Dette går på bekostning av debatten om kvinnesakens innhold. Vi ville aldri finne på å bruke mye tid på å diskutere om vi trenger 17. mai eller Kristi himmelfartsdag. Ingen stiller heller spørsmål om pinsen nå har utspilt sin rolle. Men det skyldes vel at journalister i likhet med oss andre setter pris på en mandag hver vår som fridag.

Endeleg - dei venta på meg!

Eg pendlar mellom Bryne og Oslo. Det vert fort eit par turar kvar veke. Bil til Sola, fly til Gardermoen og flytog til Oslo S. Det tek kring 2,5 time kvar veg frå trappa heime til kontorstolen på Stortinget. Rekorden min er på 1 time og 57 minutt. Den rekorden er nærast uslåeleg. (Så kan dykk sikkert sei at eg burde ta toget, men då hadde eg ikkje kome fram før eg måtte reise heim igjen) 

Eg er særs godt nøgd med flytilbodet mellom dei to byane, og ikkje minst er eg nøgd med trafikkavviklinga på dei to flyplassane anten det er sommar eller vinter. Dei som hevdar det ofte er forseinkingar kan ikkje ha reist mykje med fly. Min gamle sjef, Åslaug Haga, snakka ofte om at Noreg skulle ha Europas råaste infrastruktur. Innan luftfart trur eg ikkje det er lagt frå sanninga.

Men det er ein ting eg saknar; og det er når ein kjem til trappene ned til ankomsthallen på Stavanger Lufthavn. Då ser ein alltid ein del folk og kikker oppover trappa. Dei speidar etter ein ektefelle, ven eller slektning som kjem med flyet. Eg tenker ofte at me pendlarer er ei gløymd gruppe i trappa på flyplassen. Kvifor er det ingen som ventar på oss? 

Men sånn var det ikkje i dag. For i dag hadde Lene, Ulrikke og Georg teke turen inn til Sola for å speide etter far i trappa. Skikkeleg kjekt var det å sjå dei stå der - og heilt uventa. For ei flott overrasking ein fredag ettermiddag. 

Ulrikke og Georg ville køyre med far heim. Det fekk dei sjølvsagt lov til. Og som vanleg slo eg på P2 for å høyre Dagsnytt atten. Det fall ikkje i god jord i baksetet. Og Lotta frå Bråkmakergata er kjekt å høyre på det og.   

BigMac-direktivet. #BMD

I et land langt mot nord var det kommet et brev til myndighetene fra Bruxelles om et skolekostholdsdirektiv. I brevet stod det: "for å sikre likebehandling av alle barn og hindre utstøting skal landene sørge for at alle barn serveres en BigMac som skolemåltid." 

De som styrte landet langt mot nord jublet: "Vi har fått nytt direktiv. Dette skal sikre ro og harmoni i vårt samfunn. Vi ville selvsagt ikke funnet på å stappe BigMac i barna våre på egen hånd, men når vi blir tvunget til det så er det genialt" 

De kjøpte straks reklameplass på facebook og google for å markedsføre og skaffe folkelig legitimitet for direktivet. De fikk gjennomført en meningsmåling som viste at 75 % av folket var positive til BigMac i lunsjen.

Kritiske røster og bloggere pekte på foreldrenes rett til å selv velge skolemat for sine barn. Noen mente også at BigMac hver dag var usunt. Disse kritiske røstene omtalte noe ondsinnet direktivet som hamburgerdirektivet. De som styrte avviste at direktivet måtte kobles til et så belastende uttrykk som hamburger.

Representanter fra de som styrte landet slo fast: "Vi er kjent med at et søskenpar fra nord og en guttunge fra vest spiser usunn pølse i storefri. BigMac er sunnere enn pølse. Redder vi et barn er det verdt det"


Omsider kom det et lovforslag fra regjeringen for å ta inn direktivet. En stolt direktivminister slo fast: "Vi sikrer med dette lovforslaget likeverdighet rundt lunsjbordet. Og vi bedrer folkehelsen. Og ikke minst hindrer vi at vår land langt mot nord blir en frihavn for anarkistiske lunsjere fra hele Europa."  


Helsetilsynet var sterkt kritisk til den manglende folkehelseperspektivet i direktivet. Men dette viste seg heldigvis å bero på en misforståelse: Hver BigMac skulle serveres med en cherrytomat. Tomat er som kjent sunt. Og elevenes forbruk av cherrytomat ville mangedoble seg som følge av direktivet. Altså en kraftig forbedring av folkehelsen - ikke en svekkelse slik konspiratoriske motstandere og faginstansen helsetilsynet hevdet.

Men direktivet ble vedtatt. Det var jo kun de som spiste skikkelig usunn mat i lunsjen som skulle tas. De andre hederlige vanlige barna skulle bare bytte ut grovbrødskivene med en BigMac med cherrytomat. Og det var jo ikke noe å bråke sånn med.

Heim te jul

I dag var siste møtedag i stortinget i 2010. Og me var ikkje så taletrengte i dag. Me plar ikkje vere det på fredager.

Eg nytta dagen godt og fekk både rydda kontorpulten, skrevet nokre reiserekningar og teke ein tur til leiligheten. Eg trur skjortene mine i vaskemaskinen var glade for det. Dei hadde nok vore nokså strykefrie i januar.

Og i god juleånd så var flyet litt forseinka. Me stod i lang tid å venta på at brøytebilane skulle få gjere seg ferdige. Då fekk eg tid til favorittøvinga mi ombord på fly. Lese Aftenposten og rive ut tekstar eg lika. I dag hadde eg desse to tekstane med meg heim:

"Nå har Google Street View kjørt forbi gården jeg har vokst opp på. Da må de ha vært overalt. Absolutt overalt." 
Artig at avisene trykker twittermeldinger. Særleg rart å rive teksten ut av avisa for så å ta den med seg hjem for å skrive det inn på nettet igjen. Digital resirkulering heiter det. Men eg lurer mest på korleis det ser ut der @Okolnes/Øyvind Kolnes er vaksen opp.

Den andre teksten viser korleis det går når smiskinga vert litt for openbar. Denne gongen er det Storberget som igjen vert litt ivrig i sitt listige spel med å lure Høgre på dld-kroken:

- Jeg er lydhør og inviterer opposisjonen til å være med på å utforme en god politikk for å bekjempe organisert kriminalitet, sier Storberget, som samtidig berømmer Høyre for å ha startet flere gode debatter og kommet med gode forslag den siste tiden.  

Omtrent så diskre som når drikkfeldige Eu-motstandere frå Midt-Norge sjekker damer på nachspiel i Senterpartiet.

Gåver til heider og ære.

Eg trur ein del folk trur at det å vere politikar på nasjonalt nivå er ein endelaus orgie i gåver. For å avkrefte dette vil eg no syne fram gåvesamlinga mi. Eg vil tru at gåvene har særs låg verdi på den frie marknaden.

 Ei metallku

 Ein lampe frå Qatar

 Ein dings av tre med rosemåling

 Ei tesil med sløyfe - med inngravert: Risavika Gas Centre

 Ein soldat av glas

 Ein fossil frå arkeologisk museum i Stavanger

Ein glasbit med teksten: Transportbrukernes Fellesorganisasjon 1959-2009

Så dersom du har lyst på fine gåver - så trur eg det er betre å sende ei ynskjeliste til nissen enn å gå inn i politikken. Har du lyst å sjå nærare på gåvene så står dei på kontoret mitt. 

I Senterpartiet om dagen.

Mange spør meg om hvordan det er i Senterpartiet om dagen. Vi er i vinden - og det føles som motvind. Det er nok fordi det er motvind.

Men egentlig er det ganske bra å være i Senterpartiet om dagen. Det er et parti uten indre strid. Oslopressen skriver stygge lederartikler om oss. Det er bra - selvsagt skulle jeg ønske at det var politikken vår de raste mot.

For vi er et litt rart parti. Vi maser på om bredbånd, fornybar energi, asfalt, kommuneøkonomi og EU. Vi danser på landsmøtene. Ikke bare på natten, men også midt under møtene. De synes det er rart, men det som gjør de forbannet er at vi er så små - og at vi har så mye makt.

Vi har rotet det til for oss. Nå skal vi rydde det til for oss. Og vi skal overraske med friske politiske utspill - politiske resultater - tydelig tale og godt humør. For godt humør har vi i Senterpartiet.

Så konklusjonen er at det, tross alt, er ganske godt å være i Senterpartiet om dagen.

Og ensomt er det heller ikke. Oslopressen ringer daglig for å høre hvordan det går. Da må man bare snakke litt om politiske saker - om bredbånd, fornybar energi, asfalt, kommuneøkonomi og EU - for da mister de fort interessen. For det er jo ikke det politikk handler om.

Varme nyhende

Det skjer kvar einaste sumar. Agurkane kjem til landet sine redaksjonar. Og dette året vert sikkert ikkje noko annleis enn dei førre åra.

Det plar starte med eit innslag på TV2 der UP er ute på vegane og varslar at i år vil det verte rekordmange fartskontrollar. Og så får me eit intervju med ein råkøyrande bilist som seiar: Ja det var surt med bot - men no har eg lært. Innslaget vert avslutta med at me får sjå den bøtelagde køyre roleg ut på vegen at.

Dei politiske sakene er prega av ein hellar farleg kombinasjon. Sumarvikarar i redaksjonane og politiske rådgjevare på jobb i departementa. Då vert det mykje prat om problem som eigentleg ikkje er noko problem. Og er ei sak er så viktig at statsråden må svare, så skjer det heime eller på hytta til statsråden.

Statsråden har då på seg ein sumarleg genser når han vert intervjua. Det er den same sumarlege gensaren han hadde på seg førre året. Saka det gjeld er også det same som førre året. Men statsråden vil ikkje la intervjue inne på eigedomen - så intervjuet vert gjort litt nede i vegen. Og i bakgrunnen står det alltid nokre søppelspann. Berre legg merke til det.

Og litt ut i juli kjem alltid Norsk Brannvernforening - eller aller helst ein som tidlegare har jobba i Norsk Brannvernforening eller i brannvesenet, og som no har eige firma - på med saker om at noko er brannfarleg.

Det kan vere kyrkjer, tunnelar, skogar, sjukeheimar. Ja stort sett alt som kan brenne og som gjer at marknaden for brannvernutstyr veks. Så må journalistvikaren ringe departementet og til dømes spørje: Kva vil departementet gjere med desse brannfarlege kyrkjene? Kan de garantere at ikkje ei einaste kyrkje vil brenne ned i framtida nå som dykk skal sjå på saka? Og så vert det debatt på Dagsnytt 18 - og mykje snakk om fokus på brannvern. Etter tre dagars debatt om brannfarlege kyrkjer må statsråden med ansvar for brann finne fram den sumarlege gensaren og rusle ned til søppelspanna for å gjere seg klar til TV-teamet.

Og på vegane køyrer folk roleg på ferieturen for dei veit at UP lurer bak kvar einaste sving. Og UP, ja dei er på ferie.

Norges 10 mektigste kvinner

Kapital har nylig kåret Norges 100 mektigste kvinner. Her er de ti mektigste kvinnene i mitt liv:

1. Lene Pollestad, kone.
Lene har full kontroll med alle små avgjørelser i familien. Jeg har ansvaret for alle store. Til nå har det ikke vært noen store avgjørelser.

2. Ulrikke Pollestad, datter.
Kombinerer sinne med smil og har stort sett styringen over det meste.

3. Liv Signe Navarsete, Partileder
Liv Signe trekker opp hovedlinjene for hva som er mitt politiske prosjekt.

4. Magnhild Meltveit Kleppa, Samferdselsminister
Hennes posisjon som statsråd er relativt viktig for at jeg er stortingsrepresentant.

5. Mor, mor
Indirekte makt gjennom mitt ønske om å alltid ta valg som mor vil like.

6. Hanne Bjurstrøm, Arbeidsminister
Vinneren av Kapitals kåring må finne seg i å ende på 6. plass i min kåring. Har stor innflytelse over mitt arbeid i arbeids- og sosialkomiteen.

7. Berg Hansen, Reisebyråkonsulent
Damen hos Berg-Hansen reisebyrå bestemmer med myndighet når jeg skal dra frem og tilbake til Oslo.

8. Berit Skovly, Komitesekretær i Arbeids- og sosialkomiteen.
Utøver sin makt gjennom bestemt, men vennlig, tilrettelegging av komiteens arbeid.

9. Guri Størvold, Statssekretær Kommunal- og regionaldepartementet.
Ansvarlig for Senterpartiets informasjonsarbeid i regjeringen. Når Guri sier "hopp", spør jeg "hvor høyt?"

10. Liv Monica Bargem Stubholt, Tidligere statssekretær i Olje- og energidepartementet
Jeg vil aldri bli, men alltid prøve å bli, like dyktig som Liv Monica.

Krisetider

Vi har så mange kriser. Det er finanskrise, bankkrise, verftskrise, aksjekrise og krise i Lyn. Det er krise i barnevernet, krise i eldreomsorgen, krise i skolen og krise i helsevesenet. Veiene våre i er i krise. Jernbanen er i krise. Luftfarten er i krise.

Ingen kan passe på oss for det er jo politikrise og forsvarskrise. I tillegg sliter mange på det personlige plan med identitetskrise, trettiårskrise, førtiårskrise, ekteskapskrise, kvisekrise, singelkrise og pengekrise. Og andre har bare nakenkrise eller søvnkrise.

Til og med Store Norske Leksikon er i krise. På toppen av alt dette har vi Eurovisionskrise, fiskekrise, Madeleine-krise, filmkrise og ærfuglkrise.

Og så snakker noen om Norge som verdens beste land å bo i.

Har de ikke fått med seg at vi har finanskrise, bankkrise, verftskrise, aksjekrise, Lyn-krise, barnevernkrise, eldreomsorgkrise, skolekrise, helsevesenkrise, veikrise, jernbanekrise, luftfartkrise, politikrise, forsvarskrise, identitetskrise, trettiårskrise, førtiårskrise, ekteskapskrise, kvisekrise, singelkrise, pengekrise, nakenkrise, søvnkrise, Store Norske Leksikon-krise, Eurovisionkrise, fiskekrise, Madeleine-krise, filmkrise og ærfuglkrise?

Hvor mange kriser orker vi egentlig? Og hva er din favorittkrise?   

Kvige uten styring

Denne plakaten hang på Horpestad plantesalg. Eg vonar at dette dramaet får ein lukkeleg slutt, og at ho vil vende attende til eigaren sin.

Post i Storting.

På Stortinget får vi mye post. Jeg har tre forskjellige steder jeg må plukke opp post. Jeg har nettopp nå vært ned og hentet dagens post, og du skal få lov å være med å gå gjennom den:

Første avis er Korsets Seier. Ikke noe spennende på fremsiden og rett i søpla. Neste avis er Suldalsposten. Her kan jeg lese om båtruter i indre Ryfylke og så måtte jeg bare lese en koselig barnehagereportasje. Medlemskontakt for Forsvarets pensjonistforbund endte denne gangen rett i søpla.

Sparebankbladet, Jernbanemagasinet På skinner og LO aktuelt legges til side og skal blas gjennom på senga. Handikappnytt og Forskerforum skal bli lesestoff på flyet hjem på onsdag. Bondevennen ble lest straks og jeg gjorde særlig et forsøk på å lese artikkelen om "frie fettsyrer i kumelk". Ros til Bondevennen for stillig framside.
Til slutt i postbunken et brev fra en innbygger som hadde synspunkter på norsk arbeidsliv. Han mener at nordmenn blir nedprioritert til fordel for folk fra Polen. Et ganske så bra skrevet brev. Så han fortjente svar og det har jeg skrevet.
Så da kan jeg legge turen til neste postkasse. Og den er virkelig fæl og har navnet: Microsoft Outlook. 14 uleste e-post, men det betyr uheldigvis ikke at jeg er ferdig med de flere hundre e-postene som ligger å roper: "Se meg, les meg, svar meg".

Statssekretæren styrer landet!

Ein tidlegare statssekretær og ein tidlegare ambassasdør

Ein statssekretær fortel om livet som statssekretær:
"Eg er statssekretær. Eg er statssekretær fordi eg er så flink. Og så har eg god greie på fornying, administrasjon og kyrkjer. Derfor er eg statssekretær i Det kongelege fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet. Og så er eg statssekretær fordi regjeringa trengte ein ung heterofil mann frå Sørlandet.

Statssekretærar har mykje makt. Eg skjønar likevel ikkje kvifor eg alltid må gjere slik som statsråden min seier. Det er jo eg som har god greie på sakene. Det er eg som sit timevis i møter med både embetsverk og underliggande etatar.

Statsråden flyg jo som ein virvelvind mellom regjeringskonferansar, stortingsmøter og besøk rundt omkring i landet. Likevel kjem statsråden både med teite spørsmål og rare meininger. Det er kun kona mi som har teke poenget. Ho seier at det er eg som er den eigentlege sjefen i departementet. Og derfor må ho få lov å vere sjef heime. Det tykkjer eg er greitt.

Mange gonger så må statsråden melde forfall til viktige innlegg ho skal halde for viktige personar på viktige konferansar. Då må eg trø til. Folk er litt skuffa når dei ser meg, men når eg startar å prate så vaknar dei til. Eller dei klappar i alle fall når eg endeleg er ferdig.

Eg har greie på alt. Eller i alle fall det som står i talepunkta mine som eg les opp. Og eit par gonger i veka så deltek eg på Dagsnytt 18 på NRK P2. Då plar eg forklare kvifor kutt i budsjetta eigentleg er ei monaleg satsing. Det er kjekt å vere på radio.

Ein gong i veka er eg på Stortinget. Det treff eg stortingspolitikarane frå regjeringspartia. Då gjer me beskjed om kva dei skal meine. Nokon gonger brukar dei høg stemme. Då snakkar eg om at eg skal lage eit notat og om at me er inne i ein prosess. Og vert dei skikkeleg hissige så må eg føreslå at me skal ha eit frukostmøte. Dei er glade i mat desse stortingspolitikarane. Og så les eg opp talepunkt for dei medan dei et. Då løysar det seg alltid.

Nokon gonger når regjeringa ikkje har lyst å bestemme seg i ei sak, så set dei ned eit statssekretærutval. Då møtast me for å lese opp talepunkt for kvarandre. Og så er det alltid mat. Eg likar best når møta er hjå Miljøverndepartementet. Då kan eg køyre drosje til møtet og så får me anten vaflar eller gulrotkake. Det er hyggeleg og viktig.

Så om du trur det er stas og viktig å vere statsråd, ja då har du aldri vore statssekretær. Det er me som bestemmer. Eller det er me som bestemmer det som statsråden har sagt skal bestemmes."

Har du aldri sett en statssekretær? Her kan du sjå bilde av dei som er statssekretærar i finansdepartementet.