Et slitent parti klar for valgkamp

Debatten på landsmøtets siste dag var som vanlig preget av at folk var litt slitne etter over 50 timer med politikk og sosialt samvær. Kunstpausene fra talerstolen var flere og de fleste i salen var sklidd 20cm lenger ned i stolen. Men det var et optimistisk parti som forlot Hell i dag. Vi var blitt konsoliderte både natt og dag - og nå er vi et parti klart for valgkamp.

For min egen del er jeg godt fornøyd med de politiske vedtakene. (mer om de på SPs nettside) Jeg var også fornøyd med å ha bidratt til at Rogaland Senterparti fikk gjennomslag for de tre sakene vi fremmet:

* Mer ressurser til Petoro - for å kunne utfordre Statoil.
* Egen lovhjemmel for vern av matjord.
* Ikke varig uføretrygde til folk under 40år. (med noen unntak)

Jeg er også fornøyd med valget av nytt sentralstyre. Liv Signe fikk kun en blank stemme. Ola er inne som 1. nestleder og ingen utfordret Trygve som 2. nestleder. Partiet har nå et bredt lag som skal fronte partiet fremover. Det kan bli mye rocknroll fremover.

I tillegg var det gode fester både torsdag, fredag og lørdag. I tillegg har Rica Hotell Hell fantastisk god mat. Noe helt annet enn plastmaten de serverer på flyplasshotellene rundt Gardermoen.       

Landsmøtet manglet en stor sak - med en veldig tett avstemming - der jeg og Rogaland Senterparti var på vinnerlaget. Landsmøtet mister et øye på terningen for det - og er derfor nede i terningkast 6.

Før et landsmøte

På torsdag er Senterpartiet første parti som ruller i gang sitt landsmøte. Jeg har vært på noen landsmøter i Senterpartiet. Her er noen stikkord på hva jeg forbinder med de:

1999, Tromsø: Senterungdommen var mot å velge Åslaug Haga til nestleder. Jeg sammen med noen andre var uenig med Senterungdommens standpunkt. Og ettertiden viste at dette kanskje ikke var Senterungdommens største øyeblikk.

2001: Gardermoen: Adopsjonsrett for homofile ble vedtatt. Stor oppstandelse.

2003: Røros: Tidenes landsmøtefest og takk for maten talen til Trond Lode. Uforglemmelig. "Hey tideldi eg er drømmedamå di" Åslaug valgt til leder.

2005: Kristiansand: Vedtak om rødgrønt samarbeid.

2007: Lillehammer: Vedtak om at fylkene skulle overta store deler av veinettet var et hett tema. Det kjedeligste landsmøtet.

2008: Ekstraordinært landsmøte i Oslo: Liv Signe valgt til leder. Landsmøter i Oslo er kjedelig.

2009: Ålesund: Å være på landsmøte i Senterpartiet som statssekretær i samferdselsdepartementet er en krevende øvelse. Hadde møter i alle pauser om de fleste veistrekninger i landet.

2011: Hell - gleder meg.

Nestleder i Senterpartiet

På landsmøtet til Senterpartiet skal vi velge hvem som skal styre Senterpartiet sammen med Liv Signe Navarsete og nestleder Trygve Slagsvold Vedum. (Vi har to nestledere)


Denne diskusjonen åpnet seg da Lars Peder Brekk varslet at han takket nei til å fortsette som nestleder. I en sak om dette på NTB den 30.12.10 meldes det blant annet:  Sps stortingsrepresentant Geir Pollestad sier at Brekks avgang åpner for det han kaller en konstruktiv persondebatt i partiet.


Nå ser det ikke ut som om det blir noen konstruktiv persondebatt. I alle fall ikke mellom flere kandidater. Et klart flertall av fylkeslederne sier de støtter Ola Borten Moe. Min gode kollega fra Møre og Romsdal Jenny Klinge støtter på sin blogg Borten Moe som nestleder.


Avisa Nationen har funnet frem de virkelig store fontene og de peneste bildene av Per Bortens barnebarn. Ola har massiv støtte i partiet, og jeg er også blant de som håper og tror Ola blir ny nestleder. 


Senterpartiet er stortingets minst forgubbede parti. Vi har den yngste stortingsgruppen. Når vi nå får en partiledelse med Liv Signe som sjef sammen med Trygve og Ola som to utålmodige nestledere så er det vårt beste utgangspunkt for å bygge partiet videre.  


Men det er aldri kjedelig i Senterpartiet så jeg tror fortsatt på en konstruktiv persondebatt frem mot og under landsmøtet. Og om ikke annet så kan vi ta en kampvotering på hvem som skal være med i tellekorpset.