Viser innlegg med etiketten engasjement. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten engasjement. Vis alle innlegg

fredag 7. mai 2010

Elektronisk valg er fremtiden.

Skal det være mulig å stemme i valg via internett?

Regjeringen har bestemt at 11 kommuner skal få lov å prøve ut elektronisk valg ved lokalvalget i 2011. I går møtte jeg professor Frank Aarebrot som mente dette var galskap. Selv mener jeg internettvalg er utfordrende, men spennende og nødvendig.

Ved kommunevalget i 2007 stemte ikke 2 av 3 førstegangsvelgere. Det må vi ta på alvor. Derfor mener jeg det er flott at regjeringen tar dette på alvor og setter i gang flere prosjekter for å øke valgdeltakelse.

Motstanderne mener dette er i strid med prinsippet om hemmelig valg.

Klart det er vanskeligere å sikre hemmelig valg når valghandlingen flyttes ut fra valglokalet. Men når det legges opp til at man skal kunne stemme om igjen og siste stemme er den som skal telle, så fjerner dette de aller fleste av farene som motstanderne av forslaget har trukket frem.

Det er viktig at vi også i dag godtar å fravike regelen om at det kun er inne i et avlukke det skal være mulig å avgi stemme. Befinner du deg for eksempel i utlandet kan du sende stemmen din i posten.

Jeg vil ta et annet eksempel: I familien Hansen er det far som er sjefen. Han vil stemme FrP. Han vet at kona vil stemme SV. Han passer derfor på at hun ikke stemmer. Hva er forskjellen på dette og dersom far tvinger mor til å stemme FrP via nett.

Vi er også et lite land med en oppegående presse. Så det er naivt å tro at noen vil våge å sette i gang med kjøp av stemmer.

Jeg tror den reelle begrunnelsen til motstanderne er en frykt for at nye grupper skal stemme, og at dette vil forrykke den maktbalansen de lever så godt med. Tenk om ungdommen mobiliserte på nettet og vi endte opp med et kommunestyre med fullt av ungdommer.

Jeg kunne utdypet dette mye mer – men begrenser meg til å vise til Bernt Aardals innlegg i Aftenposten om saken.

Kjør debatt i kommentarfeltet! Mitt utgangspunkt er at dere som er mot forsøket kjemper mot fremtiden - men kan la meg overtale til å skifte standpunkt.

torsdag 6. mai 2010

kvifor eg vart engasjert?

I morgen er det dag to på "mot til å meina konferansen" i Stavanger, og eg skal delta på ein prograbolk som heiter "kvifor vart eg engasjert?"

Mi politiske karriere er eit slumpehøve. Eit nokså godt planlagt slumpehøve.

Då eg gjekk i 1. klasse på Bryne vidaregåande skule var det EU-kamp. Eg melde meg inn i Senterungdomen ved å sende inn ein "vert medlem i Senterungdomen slipp" frå skuledagboka. Eg var sjølsagt oppteken av saken, men det som engasjerte meg mest var statminister Gro Harlem Brundtland. Ho snakka så nedlatande om folk som var mot EU. Om me berre forstod det ho hadde forstått så ville me røyste ja. Eg vil nærast seie at ho gjorde meg politisk forbanna.

Me reiste med tog til Oslo for å demonstrere mot EU. Me tok tog til Oslo i ti timar. Så gjekk me i tog i ein time. Og så tok med tog heim igjen i ti timar. Så stemte Norge nei - og livet gjekk vidare.

Nokre månader seinare ringte Jarle Nærland, lokallagsleiaren i Nærbø Sp, og lurte på om eg ville dra på kurs i Senterungdomen. Slik endte eg opp ei helg på eit hotell i Nesbyen. Med ungdomar frå heile landet - ja det var nok mest jentene som engasjerte/inspirerte/vart inspiserte. Og så lærte me om politikk og så var det fest. Og ikkje minst dyrka me leiinga i Senterungdomen. Inge Bartnes var sjefsguden i rørsla.

Eg møtte mellom anna to andre karer; ein med namnet Trygve Magnus Slagsvold Vedum og ein med namnet Erling Sande. Møtet med Trygve var positivt. Når det gjeld møtet med Erling så vil eg utfordre han til å skrive på bloggen min om korleis det var. Eg forstod seinare at det var traumatisk for han.

Men eg haldt fram med å delta på aktiviteter i Senterungdomen. Eg vart nestleiar i Senterungdomen. Diverre var heltedyrkinga av leiinga ikkje i nærleiken av så sterk som då er byrja i Senterungdomen. Eg hadde ulike verv i partiet heilt fram til august 2006. Då flytta eg bort frå verv, plikter og politikk i Bergen. Eg skulle bruka tida på familie og ny jobb. Det gjekk godt heilt til 2. januar 2007. Då ringte Åslaug Haga og ville ha meg som politisk rådgjevar i kommunal- og regionaldepartementet. Sidan då har eg sete på flyet mellom Stavanger og hovudstaden.

Ein bør vere forsiktig med ungdomspolitikk. Det er vanskeleg å slutte med og plutseleg sit du der og må bekymre deg for ein veg du aldri har køyrt ein meter på eller utslepp frå ein plattform du aldri har høyrt om.