torsdag 29. mai 2014

Harde fakta om landbruk

- Også landbruket må effektiviseres. 
- Endelig blir det rasjonalisering. 
- Brukene må bli større. 
- Alt kan ikke være som før. 

Dette er ting som ofte blir sagt i debatten om landbruk. Før du tar disse ordene i din munn kan du merke deg følgende fakta hentet fra Landbruk- og matdepartementets proposisjon om årets jordbruksoppgjør: 

"Antall jordbruksbedrifter er redusert med 39 pst., eller om lag 27 000 bedrifter, fra 1999 til 2013. Gjennomsnittlig antall daa per jordbruksbedrift har økt fra 147 daa i 1999 til 226 daa i 2013. Det har vært en vesentlig strukturendring i alle produksjoner. 

I 2013 var det 9 474 jordbruksforetak med melkeproduksjon, når samdrifter reg- nes som ett foretak. Dette innebærer en reduksjon i antall bedrifter med melkeproduksjon på 58 pst. i perioden 1999 til 2013. Gjennomsnittlig antall melkekyr per melkebruk økte fra 14 i 1999 til 24 melkekyr i 2013.

Antall daa korn per bedrift med kornproduksjon økte fra 150 daa i 1999 til 247 daa i 2013. I samme periode økte gjennomsnittlig potetareal fra 15 til 59 daa og gjennomsnittlig grønnsaksareal fra 28 til 80 daa per foretak. Gjennomsnittlig sauebesetning økte fra 42 til 63 sauer. Antallet verpehøner per bedrift økte fra ca. 2 600 til 7 400, når bedrifter med under 500 høner holdes utenom. Gjennomsnittlig besetningsstørrelse for jordbruksbedrifter med avlsgris økte fra 27 til 77 purker per bedrift i samme periode. 

Gjennomsnittstall for antall dyr eller daa preges av at mange bedrifter har flere produksjoner.

Dei som vet om næringer som har hatt større strukturendringer og effektivisering i perioden 1999 til 2013 kan skrive det i kommentarfeltet nedenfor. 

Så sa Høyres Ingunn Foss som er saksordfører for jordbruksoppgjøret til TV2 at hun håpet årets oppgjør kunne gi flere bønder i Norge. Selvsagt vil det ikke det. Heller ikke Senterpartiets krav i jordbruksoppgjøret vil ha økt antall bønder neste år. 

Det er rett som styreleder i Nortura sa til stortingsrepresentanten fra Rogaland Høyre under et debattmøte: Det er få andre politikkområder utenom landbrukspolitikken det går an å slenge ut så mange gale påstander uten at du blir tatt. 

lørdag 24. mai 2014

KrF og Venstres krav gir økte inntektsforskjeller

Det pågår nå en spennende prosess på Stortinget om jordbruksforhandlingene. 

Jeg må si at jeg reagerer på at V og KrF på det økonomiske kun stiller krav om at Listhaugs kutt på 250 millioner skal nulles ut. Vi hadde forventet at partiene ville følge opp sine løfter fra valgkampen. Det burde tilsi at man i det minste ikke godtok økte inntektsforskjeller. 


Jeg mener Stortinget minst må vedta et jordbruksoppgjør som er like bra som fjorårets. Da må KrF og V heve kravet sitt med i overkant av 500 millioner - og altså 750 millioner over Listhaugs forslag.

Skal landbruket ha kronemessig lik utvikling som andre grupper trengs 320 millioner mer enn det som ligger i statens tilbud, og altså 70 millioner mer enn det som ligger i KrF og Venstres krav. 

Da fjorårets oppgjør ble behandlet skrev KrF i innstillingen:

"Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker et aktivt landbruk i alle deler av landet. Dette er avgjørende for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og et levende kulturlandskap. En forutsetning for rekruttering er at jordbruket gir en inntekt å leve av. Derfor er det viktig for dette medlem at forskjellene i inntekt mellom bønder og sammenliknbare yrkesgrupper reduseres." (Venstre satt ikke i komiteen)

Listhaugs forslag vil gjøre at forskjellene i inntekt mellom bønder og andre grupper øker. Heller ikke KrF og Venstres krav vil redusere forskjellene. Det er skuffende at KrF tilsynelatende ikke har like høye ambisjoner for landbruket i år som de hadde ifjor. 

Landbruket leverte i år et moderat krav, men KrF og V velger å forhandle ut fra en forsiktig oppjustering av Listhaugs tilbud. Om dette blir fasiten til slutt er det svært skuffende. Jeg håper KrF og V ikke gir grønt lys for økte inntektsforskjeller før de har sjekket ut hva de kan oppnå sammen med Sp, Ap og Sv.

Ap og Sp sendte før helgen invitasjon til V og KrF om forhandlinger. Jeg er sikker på at vi sammen kan bli enig om et positivt løft for økt norsk matproduksjon og et landbruk i hele landet. 

Næringskomiteen vil ha høring i saken tirsdag 27. mai. Innstillingen blir sannsynligvis avgitt 12. juni og saken behandles og vedtas i stortinget 17. juni.

torsdag 8. mai 2014

Arroganse straffer seg

Slik gikk det til da Høyre jaget Listhaug tilbake til nye runder i kontrollkomiteen.

I merknaden fra Stortingets flertall står det:

"Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener imidlertid at brevet fra regjeringen foregriper Stortingets lovbehandling av regjeringens forslag om å oppheve priskontrollen i konsesjonsloven.

Dette flertallet mener det er uryddig av regjeringen å sende brev til kommuner, fylkeskommuner og SLF om å se bort fra konsesjonslovens § 9 første ledd ved behandling av konsesjon fordi regjeringen vil foreslå å oppheve dette.


I debatten utfordret jeg Høyres Bakke-Jensen med følgende spørsmål:...gjør det ikke inntrykk på Høyre når et flertall av Stortingets partier gir så klart uttrykk for kritikk i merknadene i saken?

Svaret jeg fikk fra Frank Bakke-Jensen var: Nei, det gjør ikke veldig inntrykk på Høyre at vi får disse kritiske merknadene i saken....

Et av mange øyeblikk i dagens debatt. 

Klart slik arroganse fra regjeringspartiene ikke kan passere. Og nå havner saken i kontrollkomiteen. 


tirsdag 6. mai 2014

Velkommen til Norge Dalai Lama

Grunnloven. 200 år. Frihet. Selvstendighet. 2014 er et år der honnørordene leveres dusinvis. Det er det god grunn til. Vår grunnlov og vår frihet fra både svenskene, danskene og EU er  vel verdt en skikkelig feiring. 1814, 1884, 1905, 1945, 1972 og 1994 er viktige årstall for vår nasjonale identitet.

 Det er altså i dette året 2014 vår regjering vender ryggen til tidligere fredsprisvinner Dalai Lama. Av hensyn til vårt forhold til Kina. Ingen betviler våre fremste lederes, som statsministerens og utenriksministeren, begeistring for Dalai Lama. Det er ingen formildende omstendighet. Det gjør feigheten enda mer tydelig.

Norge er et land som opp gjennom årene har tjent gode penger på nærmest enhver krise i verden. Er det krig i en region så får mennesker i mange andre land oppleve lidelse, nød som følge av stigende råvarepriser, flyktningestrømmer og sykdommer. Hovedregelen er at når det er krise så nyter vi godt av økte priser på olje- og gass.

Vi har som et selvstendig land vår soleklare rett til å ta mot besøk av de vi selv ønsker å motta besøk fra. Det er ikke slik at vi kan akseptere at Kina gjennom sin økonomiske kraft skal kunne påvirke om norske myndigheter skal, eller ikke skal, ta mot Dalai Lama.

Jeg mener også at vi ved å vike unna i denne saken svikter vår rolle som fredsprisnasjon. Vi er svært opptatt av å understreke nobelkomiteens uavhengighet fra norske myndigheter. Da burde vi være like tydelige på at vi ikke godtar en kopling mellom våre eksport- og utenrikspolitiske interesser og de valg Nobelkomiteen tar. Ved å gi etter for kinesisk press nå, så svikter vi ikke bare Dalai Lama og fredsprisen han fikk i 1989. Det kan også tolkes som om vi tar avstand fra beslutningen om å tildele fredsprisen til Liu Xiaobo i 2010.

Regjeringens beslutningen viser Kina og resten av verden at norske myndigheter gir etter for press. Selv press som er begrunnet i avgjørelser gjort av den norske Nobelkomite. Det er en indirekte aksept av at norske myndigheter hefter for de valg som nobelkomiteen gjør. Og vi er naive om vi tror at vi ikke i årene fremover vil få situasjoner der Kina har synspunkter på fredsprisvinnere. Kampen for menneskerettigheter i Kina vil ikke bli mindre viktig i årene fremover. De som kjemper den kampen må oppleve å ha vår fulle støtte og at ingen lakseksport i verden må forhindre det.

Dersom Norge lar være å stå opp for fredskjempende mennesker av hensyn til egen økonomi. Hvem skal da ha råd til det?

Denne saken viser hvordan den norske regjeringen ser på Norge i verden. Vi står krokbøyd med lua i hånda - og smiler over skillingen som klirrer vår egen  i lomme. Det er pinlig, men heldigvis er det ikke for sent for regjeringen å snu.

fredag 2. mai 2014

Bompengekutt er mest snikksnakk!

FrP hadde i dag en "kjempenyhet" om bompenger på landsmøtet. Det skal innføres en rentekompensasjonsordning for å betale renter på lån på statlige veiprosjekter. 

Her er mine refleksjoner ut fra den beskrivelsen Siv Jensen ga i dag: 

- Mer penger til vei er bra! (Merk deg det Solvik-Olsen) 

- Blir svært byråkratisk. Veien bygges. Staten betaler en del av veien. Resten finansieres med et lån i Kommunalbanken. Staten eier Kommunalbanken. Kommunalbanken krever renter. Rentene betales av bompengeselskapet. Staten betaler penger tilsvarende rentene til bompengeselskapet. 

- Når det blir billigere å lånefinansiere veiprosjekter så er det grunn til å tro at vi får flere prosjekter. Så ordningen kan gi mer vei, men også flere bomstasjoner. Rett og slett fordi det blir enklere å få regnestykkene til å henge sammen fordi skattebetalerne overtar en del av regningen.  

- Pengene som går til rentekompensasjon kunne ha gått direkte til å øke den statlige andelen i prosjektet. Det ville gjort at bompengeselskapene ikke måtte låne så mye og rentekostnadene hadde reelt sett gått ned. Med rentekompensasjon går ikke rentekostnaden ned, den flyttes fra bilistene til skattebetalerne. 

- Når staten gjør det gratis å låne penger så er det en konstruksjon for å flytte penger unna handlingsregelen. (Lever jeg godt med) 

Oppsummert: Det vil kunne gi mer vei. Det vil gi flere bomstasjoner. Ikke billigere veiprosjekter. Mer byråkrati. 

(Så her blir det ingen ekstra penger til å dekke kostnadene som økte FrP-dieselavgifter har påført veiprosjektene.)