I Senterpartiet om dagen.

Mange spør meg om hvordan det er i Senterpartiet om dagen. Vi er i vinden - og det føles som motvind. Det er nok fordi det er motvind.

Men egentlig er det ganske bra å være i Senterpartiet om dagen. Det er et parti uten indre strid. Oslopressen skriver stygge lederartikler om oss. Det er bra - selvsagt skulle jeg ønske at det var politikken vår de raste mot.

For vi er et litt rart parti. Vi maser på om bredbånd, fornybar energi, asfalt, kommuneøkonomi og EU. Vi danser på landsmøtene. Ikke bare på natten, men også midt under møtene. De synes det er rart, men det som gjør de forbannet er at vi er så små - og at vi har så mye makt.

Vi har rotet det til for oss. Nå skal vi rydde det til for oss. Og vi skal overraske med friske politiske utspill - politiske resultater - tydelig tale og godt humør. For godt humør har vi i Senterpartiet.

Så konklusjonen er at det, tross alt, er ganske godt å være i Senterpartiet om dagen.

Og ensomt er det heller ikke. Oslopressen ringer daglig for å høre hvordan det går. Da må man bare snakke litt om politiske saker - om bredbånd, fornybar energi, asfalt, kommuneøkonomi og EU - for da mister de fort interessen. For det er jo ikke det politikk handler om.

Smaken av den fjerde statsmakt

I dag har jeg hatt "sommerjobb" i morgenlokalen hos NRK Rogaland. Konklusjonen er grei: Radio er hektisk, spennende og variert. Takk til Lene, Lise og Mathias som ga mye hjelp og råd - riktignok ikke alltid med like godt varsel.

Jeg har aldri helt forstått det store engasjementet for temperaturer. Men jeg erkjenner at det finnes, og derfor måtte jeg ta ringerunden for å innhente temperaturer fra ulike deler av fylket. Så måtte vi skaffe oversikt over hvordan trafikken gikk. Og uheldigvis var det en lite spennende trafikkdag. Flyene var i rute. Fergene var i rute. Selv ikke nattoget kunne by på noen minutters forsinkelse. Så dagens første bidrag ble en gladsak: Alt i rute. Litt senere i sendingen dukket det heldigvis opp en forsinkelse på en SAS avgang til København.

Jeg fikk også prøvd meg som utegående reporter. Det var hektisk og spennende. Vi var i Vågen i Stavanger for å intervjue en guide, Wenche Hansen, som ventet på et skip med tyske turister. Men i iveren over hvordan neste spørsmål skulle stilles glemte jeg helt av intervjuobjektet. Men det var enda godt at det ikke var en politiker jeg intervjuet. Da ville vi hatt en journalist som ikke var interessert i svaret og et intervjuobjekt som ikke var interessert i spørsmålet. Ikke ulikt spørretimen i Stortinget. 

Alt i alt så gikk dette bra tror jeg. Og all respekt til alle de som faktisk står opp klokken fire hver morgen. Men nå er det bare godt. Det føles som klokken er fem og så er den bare elleve.

Da er det på tide å trekke ned feriegardinet - så får vi se hvor lenge det går.

(Bildet er tatt av Lene Klovning Jørpeland - og viser en stortingspolitiker som tror signalet blir bedre om man konsentrerer seg)

Si det.

Debattsidene i avisene er en viktig del av vårt demokrati. Det som henger høyest i de politiske kretser er å få på en lengre kronikk eller innlegg i Aftenposten. Og det kan være gode grunner for at det er slik. For eksempel vil de kunne danne grunnlag for debatter på radio og redaksjonelle oppslag i andre media.

Det er likevel ikke å komme bort fra at Aftenpostens debattsider er elitens lekegrind, og at "folk flest" ikke bruker så mye tid på å være tilskuere til den debatten som pågår der. Sånn sett så er det ikke ulikt debattene i stortingssalen.

VG har en side som heter "Si det". Her er en av ytringene som står på trykk i dagens VG:
"Det er de forferdelige bøndene som sprengfôrer dyrene med vann. Derfor er det så mye vann i kjøttdeigen. Jeg har sett at bøndene bærer vann med begge armene." "Si det" inneholder mye klagesang fra et velfødd folk, men er nå en gang folkemeningens viktigste talerstol.

Jeg leser sjelden denne "Si det", og jeg har aldri opplevd at noen informasjonsmedarbeider verken på stortinget eller i regjeringen har komme løpende gjennom gangene mens de roper: "Statsråd! statsråd! De skriver stygt om deg i "Si det i VG". Vi må svare". Men det skal ikke mer enn et litt skjevt komma i Aftenposten før de begynner å løpe.

I en tid med blogg, facebook og twitter er det lett å glemme leserbrevspaltene i avisene. Men mitt inntrykk er at de blir lest, ikke minst i lokalavisene. Så derfor er mitt mål å bli flinkere å skrive leserbrev - og dersom "kvitringen" har øvd opp evnen til å fatte seg i korthet, så kan det jo hende at de blir lest. I alle fall av langt flere enn som leser denne bloggen.

I skyggen av Obama

Obamas besøk ga mange muligheter til å slippe til i media. Her er det jeg mener er det mest hjelpeløse forsøket på å bruke Obama som brekkstang for å "komme på" i media:

Vinneren er dyrevernorganisasjonen NOAH:
- Vi hadde håpet at menneskene som omgås presidentparet var oppmerksomme på Michelle Obamas holdninger til pels og ikke satte seg selv og omgivelsene i forlegenhet ved å bære pels i hennes nærhet. Dessverre presterte Aps parlamentariske leder Helga Pedersen å møte en fremstående pelsmotstander som Michelle Obama ikledd en samisk kofte av selskinn. Dette opplever vi som direkte pinlig for Norge, sier Elisabeth Frammer i NOAH i en pressemelding.

Jeg lo godt av dette utspillet - og så for meg Helga Pedersen møte på middagen med cowboyhatt (av plast), og en pen kjole med stjerner og striper.