lørdag 30. januar 2010

Toppscore på kul far skalaen

For å gjøre et raskt hopp på den viktige kul far skalaen trenger du:

- to egg
- to spiseskjeer sukker (ja det er kun damer som ikke har maksimal haug på)
- konditorfarge

Visp egg og sukker til eggedosis. slå i skåler og ta oppi noen dråper i konditorfarge. Server.

Garantert suksess, og ikke minst et viktig bidrag for å redusere overproduksjonen av egg som er ventet i 2010 og 2011.

Serveres med et glass melk (Tine). Selvsagt med konditorfarge i.

lørdag 23. januar 2010

Georg

Født 220110. Vekt 2975. Høyde 48 cm. Georg betyr 'den som dyrker jorda.

mandag 18. januar 2010

En uerfaren bøssebærer!

Har i kveld være ute med Ulrikke i to timer og samlet inn penger til Røde Kors /Haiti. Det var rimelig enkelt. Møtte opp på Røde Kors huset - fikk bøsse og kunne få velge hvilket område vi skulle gå. Vestre Ring var vårt oppdrag.

Folk åpnet døren og lommeboken med et smil. Mange hadde pengene liggende klar. Andre satte i gang voldsomme leteaksjoner for å spa frem penger. Ingen var negative.

Ulrikke kom med dagens beste tips til meg den uerfaren pengeinnsamler: "Far - dæ æ jo ingen haima der dæ æ hailt mørkt." Sant nok.

En ubetinget positiv opplevelse! Ingen tvil om at katastrofen på Haiti har gjort sterkt inntrykk.

søndag 17. januar 2010

Møter.


Jeg er politiker. Jeg liker ikke så godt møter. Det er litt dumt når det å være politiker stort sett består av å gå i møter. Men det finnes gode møter og det finnes dårlige møter. Gode møter er korte møter med klare konklusjoner. Mange klager over at det er for mange møter - jeg tror det er for mange dårlige møter.

Min erfaring er at studentpolitikere har de dårligste møtene, med flest regelryttere og møteplagere. (mange jusstudenter..) Advokatmøter pleier være effektive. Høy timesats er en sterk motivasjon til å fatte seg i korthet.

Her er noen regler for gode møter:

1. Det må gjøres klart for alle på forhånd hva som er tema for møtet. Dersom det finnes sakspapirer må møtedeltakerne få disse i best mulig tid - og det må legges til grunn at de er lest.

2. Alle møter må ha en møteleder. Denne styrer ordet - og trekker konklusjonene. Dersom det er uenighet må møtelederen bestemme når tiden for diskusjon er over - og man eventuelt må stemme over forslagene.

3. Alle møter må ha en referent. Denne skal ikke skrive skolestil om hva folk sier, men kun skrive ned hvem som er tilstede, hvilke saker som ble behandlet og den konklusjonen som møtelederen trekker på hver enkelt sak.

4. Det bør være taletid - de aller fleste bør få frem poenget sitt i løpet av to til tre minutter.

5. Dersom man er enig eller uenig med det noen sier så kan man nikke eller riste på hodet.

6. Posten "Eventuelt" må ikke misbrukes. Saker man skal ta opp her må meldes til møtelederen før møtet startet. Og møtelederen må vurdere om det er nødvendig å ta opp eller om det kan utsettes til neste møte.

Det er min påstand at man kan redusere tidsbruken for de aller fleste møtene med 80%. Men noen ganger er det hyggelig å sitte sammen å småpludre - men da kan man gå på kaf'è.

fredag 15. januar 2010

Månen - jorden og Arbeiderpartiet

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Stig Jensen fra Oppland ba flyvertinnen om nok et glass whiskey. Han var på vei hjem fra det årlige møtet i FNs parlamentarikerkomite for fredelig utnyttelse av det ytre rom.

Hvert år siden han ble innvalgt på stortinget hadde han hatt en uke i Washington på seminar i denne komiteen. Det hadde vært hyggelig og lærerikt, og etter 16 år i komiteen var han endelig blitt leder.

Han var usikker på hvor opptatt velgerne hans i Oppland var av det ytre rom, men dette var nå blitt hans plass i Arbeiderpartiet. Samtidig hadde Stig Jensen en følelse av at hans årlige innlegg i komiteen om likhet, solidaritet og "alle skal med" også i verdensrommet, ikke hadde nådd helt frem.

Men dette året hadde det blitt holdt et innlegg som han hadde bitt seg merke i. En kinesisk forskergruppe hadde presentert en rapport som viste at månen det siste året hadde nærmet seg jorden med 2 cm, mot kun 2mm de siste hundre årene. Han avsluttet med et dystert budskap: - I løpet av 20 til 30 år kan månen treffe jordkloden, med en kraft som vil utslette alt liv.

Vel hjemme skrev stortingsrepresentanten for Arbeiderpartiet, Stig Jensen fra Oppland, et notat om saken. I tråd med de endringene som var gjennomført, etter at Arbeiderpartiet fikk rent flertall ved sist stortingsvalg, sendte han det til statsråden i Arbeiderpartiets stortingsgruppe, statsråden ved Folkets hus og med kopi til de fem statsrådene ved Statsministerens kontor. Så tok han juleferie.

1. januar - statsministerens nyttårstale

"Kjære kamerater. Kjære dere som stemte Arbeiderpartiet i høst - kjære dere 37,9% som stemte feil.

Vi står foran menneskehetens største trussel noensinne. Sosialdemokratier har løst finanskrise og klimakriser før. Nå står vi overfor en ny krise: Månekrisen.

Jeg beklager å måtte starte året med dere om å informere dere om dette: Månen vil mest sannsynlg kollidere med jorden om 20 eller 30 år. Det vil bety slutten.

Flertall-alene-regjeringen tar dette på største alvor - og vi har allerede satt ned et statssekretærutvalg for å se på saken. I tillegg har vi leid inn tidligere helseminister Bjarne Håkon Hansen, nå statsråd ved First House, for å lede et ekspertutvalg som skal foreslå tiltak. På Arbeiderpartiets nettsider kan dere nå legge inn meldinger på seks ord om hva dere vil gjøre i ventetiden.
Med dette vanskelige budskapet vil jeg ønske dere et godt nytt år - og nå vil første-statsråd ved statsministerens kontor holde resten av nyttårstalen."

Like etter kunne VGnett melde at lederen i Fremskrittspartiet raste mot statsministeren.
- Dette er bare en av de mange konsekvensene av regjeringens høye skatter og avgifter, og viser at den innvandringspolitikken som er ført de senere årene har vært et blindspor. Når det er sagt er Norge et lite land i verden, og hvorfor skal vi ta på oss ansvaret for verdens undergang. Og om den nå skulle kræsje inn i oss, er det ikke engang sikkert at det er fullmåne.

På desken i Dagbladet ble det straks ryddet plass til krigstyper på fremsiden: "Slik forbereder norske kjendiser seg på månekrasjen." Med undertittel:"Pia Tjelta er redd".

Redaktøren i Dagsavisen slo fast med bred penn - at dette kunne gi statsministeren en internasjonal karriere. Det var norges sosialdemokratiske statsminister som hadde presentert denne trusselen på en slik empatisk og tydelig måte i sin nyttårstale. Nå må vi bare vente på at resten av verden oppdager denne månetrusselen.

For det bekymret statsminsteren noe - at dette kun var i Norge dette med månekrasj og verdens undergang var et tema. Lederen i Europabevegelsen mente dette viste hvor vanskelig det var for et utenforland som Norge å bli hørt, og nå kunne vi sitte her å rope på ulven.

Statsministeren ville til bunns i saken og innkalte Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Stig Jensen fra Oppland til sitt kontor. Etter tre kvarter gikk Jensen ut fra statsministerens kontor. Han visste at hans politiske karriere var over. Og at dette ville gi statsministeren en saftig ripe i lakken.

For da de oppdaget feilen - hadde han forsøkt å argumentere med at en kollisjon mellom jorden og månen er alvorlig uavhengig av når det skjer. Men han måtte være innrømme at statsministeren hadde et poeng da påpekte at det er forskjell på 20-30 år og 20-30 milliarder år.

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Stig Jensen fra Oppland forbannet FNs tolketjeneste. Den dagen forstod han at i Arbeiderpartiet kunne et lite ord utgjøre forskjellen på å være helt og å være skurk. Han satte seg i bilen for å kjøre hjem til Oppland, men humøret til Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Stig Jensen ble litt bedre da han slo på radioen og P4 spilte favorittsangen hans "there are nine thousand bicycles in Beijing".

tirsdag 12. januar 2010

Hva nå Rogaland?

Det var spørsmålet som ble diskutert på Solamøtet som har vært de to siste dagene. Hvert år i januar samles politikere, byråkrater og næringsliv for å diskutere fremtiden for fylket. I tillegg spiser man god mat - og har middag uten dans. For det er stort sett voksne menn i dress som deltar på solamøtet. De med slips er næringslivsfolk. De uten slips er ordførere. Og han i penest dress er Bent Høie fra Høyre.

Olje- og gass, utdanning og forskning, samferdsel var dominerende tema. Spennede foredrag og diskusjoner, og langt fra sutresamlingen jeg opplevde i fjor. Men jeg håper arrangørene våger å ta steget videre til neste år.

Hva med å dra med noen studenter, noen fra de kreative virksomhetene og noen homofile hockeyspillere (!) for å planlegge neste års Solamøte? Jeg tror resultatet kan bli spennende - og nyskapende. For møtet i dagens form er egnet til samle fylket - men lite egnet til å skape nytenkning og å utfordre deltakerne. Jeg ble knapt provosert en eneste gang.

Mangfold, åpenhet, inkludering og nytenkning er viktige verdier for fremtidens Rogaland. Barnehager er like viktig som avskrivningssatser når vi skal utvikle vekstregionen Rogaland.

Så vel gjennomført møte - men håper arrangørene våger mer neste år. Hva med å forby slips? Eller gi ordførerne sløyfe.

søndag 10. januar 2010

Landbruk og arbeidsplasser i hele landet

Innlegg holdt i Stortinget torsdag 7. januar 2010:

Næringsmiddelindustri over hele landet

Næringsmiddelindustrien er en viktig nøkkel i den helhetlige verdikjeden som vi har for matproduksjon i Norge. Jeg tror det er viktig at vi ser politikken for næringsmiddelindustrien i denne helheten. For Senterpartiet er det et mål å ha et landbruk og en tilhørende næringsmiddelindustri over hele landet. Jeg oppfatter dette som en klar motsetning til Fremskrittspartiets politikk på området, der de ønsker fri konkurranse og fri etablering i alle produksjonsledd. Det var iallfall det representanten Trældal framførte i budsjettdebatten før jul.

Fremskrittspartiets visjon?

Jeg tror representanten Trældal bør ta fram norgeskartet sitt, og ut fra det forklare hvordan han med Fremskrittspartiets løsninger skal kunne opprettholde produksjon og foredling av mat over hele landet når en skal ha samme vilkår for dem som holder til i det sentrale østlandsområdet, som dem som holder til lengst nord i landet, eller at en skal ha samme rammevilkår som dem som driver landbruk i Sør-Sverige og i Danmark. Det er bekymringsverdig at Fremskrittspartiet ikke ser at klima og topografi i Norge er forskjellig fra det man har i andre deler av verden.

Jeg har noen problemer med å se hva som er Fremskrittspartiets visjon for norsk landbruk. Jeg har fått med meg at en ønsker et kraftig kutt i overføringene. Jeg har fått med meg at en ønsker en kompensasjon eller omstillingsmidler, og jeg har fått med meg at en ønsker å slippe bonden fri. Den politikken som jeg ser, er en politikk for å slippe flere og flere bønder fri fra bondeyrket. Det ønsker ikke Senterparitet.

Mat i internasjonalt perspektiv

Det som er gledelig med representanten Trældals interpellasjon, er at han går fra å foreslå å svekke rammebetingelsene for næringen ved å trappe ned på næringssubsidiene, slik som det ble argumentert for i debatten om statsbudsjettet for 2010, til nå å ønske å styrke rammebetingelsene.

Landbruket og verdikjeden knyttet til dette spiller en viktig rolle for bosetting og sysselsetting i store deler av landet. Norsk landbruks viktigste rolle er å produsere trygg og ren mat for egen befolkning. Vi må også evne å se norsk matproduksjon i et internasjonalt perspektiv. En milliard av verdens befolkning sulter i dag, og vi har en kommende matvarekrise på gang. Vi vet at befolkningen, både i Norge og i resten av verden, vil øke de nærmeste årene. Det gjør norsk landbruk og den samlede matproduksjonen viktig. Det betyr at matproduksjonen framover må økes.

Best tjent med Brekk

For Senterpartiet er det faktisk et mål å øke den norske matproduksjonen. Jeg har ikke drevet valgkamp på å love folk billigere mat. Nei, jeg har drevet valgkamp i Rogaland på å love folk dyrere mat hvis det er nødvendig for å opprettholde et norsk landbruk. Jeg er opptatt av at en ser på landbruket som en langsiktig næring som er helt avhengig av stabile rammebetingelser. Vi kan ikke skille næringsmiddelindustrien fra matproduksjonen. Vi må se på dette som en helhet. Den skjermingen som kommer landbruket til gode, kommer også næringsmiddelindustrien til gode.

Hvis en skal ha et levende landbruk i hele landet, må en ha gode rammebetingelser. Jeg er glad for at det nå er varslet at Regjeringen er i gang med å lage en stortingsmelding om landbruket. Jeg ser fram til den diskusjonen, ikke om hvordan vi skal konservere det norske landbruket, men om hvordan vi skal klare å ha et levende landbruk i hele landet også i framtiden. For utforingene er der, det er det ingen som helst tvil om. Jeg tror at både norske bønder og den norske næringsmiddelindustrien er best tjent med at det er en landbruks- og matminister fra Senterpartiet som leder det arbeidet, og at det er en rød-grønn regjering som skal legge fram den meldingen.

lørdag 9. januar 2010

Kapitalisme

Tilbud - Etterspørsel - Pris.

Billig is.

fredag 8. januar 2010

Stopp overvåkningen.

Datalagringsdirektivet er nok et steg i retning av overvåkningssamfunnet.

All informasjon om vår bruk av telefon, mobil og nett skal lagres. Det skal ikke lagres hva som er innhold i sms, telefonsamtaler og e-post, men staten skal ha tilsyn med hvor du befinner deg når du ringer, hvem du ringer til og hvor den du ringer til befinner seg. Og dette skal lagres i minst et halvt år.

Men jeg frykter dette bare er første steg.

Da man innførte sikkerhetskontroller på fly tror jeg de fleste ville protestert heftig om noen hadde gått inn for at vekterne skulle ha hendene i buksene dine eller superkamera som filmer gjennom klærne dine. I dag er vi der.

Da vi satte opp de første bomstasjonene tror jeg de fleste ville protestert heftig om skatteetaten skulle ha tilgang til hvem som passerte bomstasjonene for å kunne dokumentere svart arbeid. I dag kjemper skattemyndighetene for en slik adgang.

På samme måte kan en åpning for datalagring være et første skritt på veien til lagring av innhold i sms og e-post. Og som tilhengerne av direktivet kan som vanlig si: "Den som ikke gjør noe galt har intet å frykte."

For å dra dette til det absurde. Burde vi ikke alle vært radiomerket eller registrert DNA-profilen vår? "Den som ikke gjør noe galt har intet å frykte"

Jeg mener det skal være grenser for statens kontroll med våre liv.

Og det virkelig meningsløse med datalagringsdirektivet er at kommunikasjon på sosiale medier og skype ikke blir overvåket. Selv de mindre smarte forbryterne greier altså å komme unna overvåkningen. Og hva er da poenget?

Det har heller aldri blitt dokumentert at datalagringsdirektivet vil øke oppklaringsprosenten til politiet - og erfaring fra land som har tatt inn direktivet viser at politiet i liten grad etterspør informasjon eldre enn 3 måneder.

Vi har altså med et direktiv som medfører en massiv overvåkning av vanlige folk, og som kun er "kjekt å ha" for politiet. Da er det enkelt å si at man bør legge ned veto mot det. Det bør også Høyre forstå og være med på å sikre flertall mot direktivet.

For det vil jo være meget spesielt om Erna Solberg bruker partipisken for å sikre flertall for et forslag fra en flertallsregjering.

Senterpartiet er trygge på sitt nei til datalagringsdirektivet.

torsdag 7. januar 2010

Ryddig kontor viktig for trivsel

Kast alle papir. Du kommer aldri til å lese de senere. Samme hvor godt system du har. Og det kommer alltid nye papir.

tirsdag 5. januar 2010

2,6 % sykefravær og ikke fornøyd!

Jeg har i dag besøkt T. Stangeland Maskin AS for å høre på hvordan de jobber for å begrense sykefraværet. Det var veldig spennende. Jeg har tre stikkord etter besøket på hva som skal til for å begrense sykefraværet:

- Folk må ha det kjekt på jobb.
- Ledelsen i bedriften må bry seg om de ansatte.
- Det må stilles krav til de ansatte.

T. Stangeland Maskin AS har450 ansatte. Bedriften hadde i 2009 et sykefravær på 2,6 %. Dette var de ikke fornøyd med, selv om det gjennomsnittet for bygg- og anleggsektoren var rundt 7 %.

En av de tingene som imponerte meg mest var at eier og daglig leder brukte en halv arbeidsdag hver uke på å besøke ansatte ute på anleggene. I tillegg var arbeidet mot sykefravær forankret helt i toppen av selskapet. Daglig leder engasjerte seg selv i enkeltsaker. Sånt gir selvfølelse. Om man er borte fra jobb - så betyr det noe at sjefen tar kontakt for å snakke med deg.

I tillegg stilte bedriften krav om at ved bruk av egenmelding så skulle dette meldes direkte til personalsjefen før klokken 06.30 om morgenen. Dette er et tydelig tegn på en bedrift som stiller krav til sine ansatte.

Jeg tror at om flere bedrifter jobber like aktivt med sykefravær over tid som det jeg fikk se i dag, så er det mulig å redusere sykefraværet betraktelig. Ledelsen må engasjere seg og de ansatte må trekkes med.

For øvrig hadde det hele vært enklere om alle var rogalendinger. Siden 2001 har Rogaland hatt lavest sykefravær i landet. Mellom 1 og 2 prosentpoeng lavere enn i resten av landet. Arbeidsmoral har aldri vært en ulempe.

Se saken på NRK rogaland

mandag 4. januar 2010

SULTEN? PRØV VÅR FOOD COURT

Jeg lar meg ikke så lett plage av dårlig språkbruk, men kjente jeg nok en gang ble litt irritert da jeg var på kjøpesenteret M44 på Bryne. Over inngangspartiet til kjøpesenteret står det: "Sulten? prøv vår food court."

Jeg tror ikke dette er eit forsøk på gjestfrihet til utenlandske besøkende. Jeg tror det er et grelt eksempel på hva total mangel på språklig selvtillit kan føre til. Det er egentlig bare teit.

Og poenget mitt er egentlig at det er bak mål å være flau over å bruke norsk i Norge.

Men det kan jo være tunge internasjonale finansakrobater på eiersiden som står bak og presser på for bruk av engelsk. Men jeg er litt usikker på om eieren Felleskjøpet oppfyller vilkårene for en slik benevnelse :)

Og på baksiden av senteret står Arne Garborg med bøyd rygg. Jæren er ikkje kva den ein gong var.

fredag 1. januar 2010

Hurra for H.M. Kongen!

Kongen tok i si nyttårstale eit heilt naudsynt kongeleg oppgjer med vårt overforbruk. Og han peika på at ei av årsakene til finanskrisa er vårt jag etter profitt. Han valde Garborg sine ord for å seie at pengar og lykke ikkje alltid heng saman. Eg trur at økonomisk tryggleik og lykke heng saman, men eg trur ikkje at stort forbruk og lykke heng saman.

Hadde til dømes denne jula vore mindre fantastisk for dottera mi om ho berre hadde fått to julegåver i staden for femten. Eg trur ikkje det. Og eg trur ikkje at Ulrikke er annleis enn andre born.

Og kven er det som skal betale for vårt forbruk? Det er det framtidas oldebarn som skal gjere. Eg meiner me er for lite flinke til å tenke kva våre handlingar i dag vil bety for dei som skal leve på jorda om 200 år.

Sjølv om det er lett å være einig i det Kongen seier, så er det ikkje lett å verte populær når ein kjem med konkrete framlegg til korleis ein skal nå desse måla. Folk ynskjer meir av alt – og lykke er framleis noko me kjøper i butikken.