Hverdagen som statssekretær består av små og store kriser. Og små og store gleder. 12. april skulle bli en dag preget av stor glede, men jammen kom det ikke en liten krise også.
12. april skulle nasjonal transportplan presenteres. Jeg var i Rogaland for å presentere planen. Det skulle bli min beste politiske dag. Det ble det også, men altså en liten krise.
I tråd med regjeringens mål om å ta veksten i persontrafikken med kollektiv, sykkel og gange så syklet jeg ned til Bryne stasjon. Her møtte jeg NRK Rogaland som skulle "følge meg" i forkant av presentasjonen av transportplanen. Var ute i god tid så et besøk på Narvesen for å kjøpe kaffi og boller ble det tid til før togturen til Stavanger.
For å gjøre en allerede omstendelig historie kort: Sånn omkring Øksnevad var det påtide å ta en slurk av kaffien. Jeg hadde plastlokk på kaffikoppen så den var fortsatt varm. Men jeg hadde ikke plastlokk som var festet godt på koppen. Så det endte med en hel kopp kaffi på hvitskjorten. Jeg forbannet Narvesens plastlokk. NRK fotografen forbannet seg over at han ikke filmet da det skjedde.
Det er i slike situasjoner ansatte på partikontoret er gode å ha. Kjapp telefon til Kalle med beskjed om behov for ny hvit skjorte størrelse L levert på Breitorget. Kalle leverte varene han. Og når andre betaler regningen (jeg) så tar han seg ikke bryet med å kjøpe billigste modell.
Rogfast, 4 felts motorvei på E39 Ålgård, planlegging av dobbeltspor, bymiljøpakker, fylkesveimidler, E134 og over 500 milliarder kroner i potten. Og en ny skjorte.
lørdag 27. april 2013
tirsdag 23. april 2013
Det fæle land
Jeg hørte politisk kvarter tidligere i dag. Jan Tore Sanner fra Høyres beskrivelse av virkeligheten i Norge var nokså spesielt å høre på. Jeg bestemte meg for å lytte på ny og skrive en oppsummering av Sanners opptreden. Prinsippet for referatet er skriv så mye du greier mens du lytter:
Jan Tore Sanner: Europas høyeste kostnadsnivå…vi må jobbe smartere…mer innovative…Norge scorer så dårlig…ligger langt etter EU snitt…så langt nede...vi ligger nest lengst nede...Europas høyeste kostnadsnivå…hvor vi har høye transportkostnader…hvor vi scorer dårlig i innovasjon og forskning…hvor vi har en rekke særnorske skatter og krav…høyt kostnadsnivå…lav innovasjon…vi må ha langt høyere ambisjoner…de utfordringene vi står ovenfor…store negative ringvirkninger…sårbare…ikke prioritert forskning…prioriterer ned forskning og innovasjon…det ser vi konsekvensene av…se bakover…lave score innenfor innovasjon…hva kan vi lære av andre land…etter EU-snittet…langt etter våre naboland...
FN kårer igjen Norge til verdens beste land å bo i. http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/UNDP-Norge-er-fortsatt-verdens-beste-land-7147646.html
Jan Tore Sanner: Europas høyeste kostnadsnivå…vi må jobbe smartere…mer innovative…Norge scorer så dårlig…ligger langt etter EU snitt…så langt nede...vi ligger nest lengst nede...Europas høyeste kostnadsnivå…hvor vi har høye transportkostnader…hvor vi scorer dårlig i innovasjon og forskning…hvor vi har en rekke særnorske skatter og krav…høyt kostnadsnivå…lav innovasjon…vi må ha langt høyere ambisjoner…de utfordringene vi står ovenfor…store negative ringvirkninger…sårbare…ikke prioritert forskning…prioriterer ned forskning og innovasjon…det ser vi konsekvensene av…se bakover…lave score innenfor innovasjon…hva kan vi lære av andre land…etter EU-snittet…langt etter våre naboland...
FN kårer igjen Norge til verdens beste land å bo i. http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/UNDP-Norge-er-fortsatt-verdens-beste-land-7147646.html
lørdag 20. april 2013
En helt nødvendig klatt
I går gikk E18 Bommestad - Sky i statsråd. Ett prosjekt til 4,2 milliarder kroner. "En klatt". Men en klatt som ikke kunne være større for den har firefelts motorvei både i nord og sør. Prosjektet er ferdig i 2017. Da er vi ferdige med en moderne E18 med fire felt fra Oslo og inn i Telemark. Mange har lovet å gjøre dette. TV2 laget sak om at veien burde vært ferdig i 1998. Det kunne den sikkert, men det er vi som faktisk får sammenhengende motorvei gjennom Vestfold på plass. Og jeg har en grunnleggende mening om at gjort er bedre enn sagt.
Saken ble markert med pressemelding fra departementet.
Saken ble markert med pressemelding fra departementet.
lørdag 13. april 2013
Om å presentere en transportplan.
I går var en god dag. Regjeringen la frem sine planer for norsk transportsektor i årene som kommer. En offensiv plan. Opposisjonen var uvanlig lite kritiske.
Jeg skulle presentere saken sammen med Ap og Sv i Stavanger. NRK Rogaland var med på turen fra Bryne og inn til Stavanger. Det ga litt finansministerfølelse.
Pressekonferansen gikk fint: Rogfast kommer, full trøkk på Ryfast, 4 felts vei fra Ålgård til Bokn står det nå både i vår valgbrosjyre fra 2009 og i Nasjonal transportplan. Prosjekter som kommer til å endre fylket og folks hverdag. Flere kommer til å gifte seg på tvers av fjorden. IKEA kan bygge varehus på Bokn. Strålende.
Etterpå var det møte med representanter fra næringsliv og ordførere i næringsforeningen. Fylkesordføreren likte ikke så godt at regjeringen har gått inn for samme kollektivløsning i Stavanger-regionen som det fylkeskommunen ønsket. (til lesere som ikke kjenner den lokale diskusjonen: denne setningen er helt rett). Ordføreren i kommunen der staten skal bruke mest penger de neste 10 årene var minst fornøyd. (Nå forstår jeg godt at Solas ordfører også hadde andre ønsker enn investeringer på Stavanger lufthavn).
Det var godt at såpass mye var kjent på forhånd. Ellers tror jeg ikke forsamlingen hadde tålt budskapet. De hadde i alle fall funnet sprudlevannet.
- De økonomiske rammene økes med 50%.
- Rogfast kommer. Egen sak om forhåndsinnkreving av bompenger er lagt frem for Stortinget.
- Vi inviterer Stortinget med på å gjøre vedtak om ferjefri og opprustet E39 innen 20år.
- Det skal bygges 4-felts vei til Ålgård.
- Det settes i gang formell planlegging av dobbelspor på Jærbanen.
- Staten går inn for bussway og setter av en egen storbypott på 26 milliarder.
- Det kommer 17,5 milliard ekstra til fylkesveiene.
(Dette bare noen høydepunkt og tilpasset en forsamling fra sør-fylket)
En god dag for Senterpartiet, regjeringen og meg. Om noen uker skal Stortinget stemme over saken om forhåndsinnkreving av midler til prosjektering av Rogfast. Da vil både ordførere og næringsliv se hvilke politisk alternativ som har evnen til å bli enige om viktige samferdselsprosjekter. De har alt sett høyrepartienes mangeårige forsøk på å bli enige om en kollektivløsning for Jæren. Jeg håper ikke de er imponert.
Jeg skulle presentere saken sammen med Ap og Sv i Stavanger. NRK Rogaland var med på turen fra Bryne og inn til Stavanger. Det ga litt finansministerfølelse.
Pressekonferansen gikk fint: Rogfast kommer, full trøkk på Ryfast, 4 felts vei fra Ålgård til Bokn står det nå både i vår valgbrosjyre fra 2009 og i Nasjonal transportplan. Prosjekter som kommer til å endre fylket og folks hverdag. Flere kommer til å gifte seg på tvers av fjorden. IKEA kan bygge varehus på Bokn. Strålende.
Etterpå var det møte med representanter fra næringsliv og ordførere i næringsforeningen. Fylkesordføreren likte ikke så godt at regjeringen har gått inn for samme kollektivløsning i Stavanger-regionen som det fylkeskommunen ønsket. (til lesere som ikke kjenner den lokale diskusjonen: denne setningen er helt rett). Ordføreren i kommunen der staten skal bruke mest penger de neste 10 årene var minst fornøyd. (Nå forstår jeg godt at Solas ordfører også hadde andre ønsker enn investeringer på Stavanger lufthavn).
Det var godt at såpass mye var kjent på forhånd. Ellers tror jeg ikke forsamlingen hadde tålt budskapet. De hadde i alle fall funnet sprudlevannet.
- De økonomiske rammene økes med 50%.
- Rogfast kommer. Egen sak om forhåndsinnkreving av bompenger er lagt frem for Stortinget.
- Vi inviterer Stortinget med på å gjøre vedtak om ferjefri og opprustet E39 innen 20år.
- Det skal bygges 4-felts vei til Ålgård.
- Det settes i gang formell planlegging av dobbelspor på Jærbanen.
- Staten går inn for bussway og setter av en egen storbypott på 26 milliarder.
- Det kommer 17,5 milliard ekstra til fylkesveiene.
(Dette bare noen høydepunkt og tilpasset en forsamling fra sør-fylket)
En god dag for Senterpartiet, regjeringen og meg. Om noen uker skal Stortinget stemme over saken om forhåndsinnkreving av midler til prosjektering av Rogfast. Da vil både ordførere og næringsliv se hvilke politisk alternativ som har evnen til å bli enige om viktige samferdselsprosjekter. De har alt sett høyrepartienes mangeårige forsøk på å bli enige om en kollektivløsning for Jæren. Jeg håper ikke de er imponert.
fredag 5. april 2013
Innlegg landsmøte i Senterpartiet
8 år med Senterpartiet i regjering har gitt tydelige politiske resultat: Nasjonalt eierskap til vannkraften, vindmøllene reises, styrka tollvern er viktig for matproduksjonen, jeg bor i en kommune der Høyreordføreren har gode dager på grunn av Liv Signe og de neste ti årene skal vi i Rogaland åpne 50 kilometer firefelts motorvei under havet.
Men 8 år i regjering gir også grunn til en advarsel. Vi må aldri bli glad i systemet. Hver dag må vi som har oppgaver for partiet i hovedstaden gå på jobb for å dra samfunnet i vår retning. Hvordan er så Senterpartisamfunnet?
Jeg mener målet må være et samfunn der folk har frihet. Men og et samfunn der folk har ansvar og er en del av et felleskap. Et fellesskap der folk har rettigheter. Men og et felleskap der folk har plikter. Og et samfunn der alle har like muligheter. Ikke et samfunn der alle er like. Mulig dette ble filosofisk og svevende. For å være konkret så ønsker vi oss et samfunn der folk kjenner naboen sin.
Norge er blitt for byråkratisk. Det er for mange lover og regler. Det er for mange folk som lever av å kontrollere. Tillit og ansvar blir erstattet med regler og kontroll. De fleste interesser store og små har sine egne direktorat, kompetansesenter eller tilsyn.
Arkeologiske utgravinger er sikkert både nyttig og hyggelig, men når folk står i både boligkø og bilkø, mener jeg vi må stille oss spørsmål om vi snart har nok pilspisser og potteskår.
Det politiske Norge har et felles ansvar for denne utviklingen. Kritiske oppslag i pressen om alt fra tunnelsikkerhet til barnehager blir møtt med krav om tilsyn og kontroll. Aldri er svaret tillit og ansvar. Senterpartiet må derfor gå i front og ta ansvar for å snu utviklingen.
Jeg er inspirert av rådmannen i Klepp som snakker om en paragraf null. Den lyder: "Det er lov å bruke vett." Etter åtte år i regjering må vi passe på at ikke systemet blir viktigere enn de systemet skal tjene.
Men 8 år i regjering gir også grunn til en advarsel. Vi må aldri bli glad i systemet. Hver dag må vi som har oppgaver for partiet i hovedstaden gå på jobb for å dra samfunnet i vår retning. Hvordan er så Senterpartisamfunnet?
Jeg mener målet må være et samfunn der folk har frihet. Men og et samfunn der folk har ansvar og er en del av et felleskap. Et fellesskap der folk har rettigheter. Men og et felleskap der folk har plikter. Og et samfunn der alle har like muligheter. Ikke et samfunn der alle er like. Mulig dette ble filosofisk og svevende. For å være konkret så ønsker vi oss et samfunn der folk kjenner naboen sin.
Norge er blitt for byråkratisk. Det er for mange lover og regler. Det er for mange folk som lever av å kontrollere. Tillit og ansvar blir erstattet med regler og kontroll. De fleste interesser store og små har sine egne direktorat, kompetansesenter eller tilsyn.
Arkeologiske utgravinger er sikkert både nyttig og hyggelig, men når folk står i både boligkø og bilkø, mener jeg vi må stille oss spørsmål om vi snart har nok pilspisser og potteskår.
Det politiske Norge har et felles ansvar for denne utviklingen. Kritiske oppslag i pressen om alt fra tunnelsikkerhet til barnehager blir møtt med krav om tilsyn og kontroll. Aldri er svaret tillit og ansvar. Senterpartiet må derfor gå i front og ta ansvar for å snu utviklingen.
Jeg er inspirert av rådmannen i Klepp som snakker om en paragraf null. Den lyder: "Det er lov å bruke vett." Etter åtte år i regjering må vi passe på at ikke systemet blir viktigere enn de systemet skal tjene.
mandag 1. april 2013
Oslo OL 2022?
Bør Norge søke om å få arrangere OL i 2022?
Jeg var blant de som ivret for et OL til Nord-Norge i 2018. Det gikk av forskjellige årsaker ikke. Jeg mener det var synd og at konklusjonen var bestemt på forhånd. En beslutning om å søke OL kan ikke tas med kalkulator. Den må tas med hjertet.
Jeg forstår derfor godt motstanden i Nord-Norge mot et OL i Oslo. Og det er naturlig at en OL-søknad fra Oslo må vurderes på samme måte som ble gjort i Tromsø. Da blir konklusjonen uansett nei.
En beslutning om å arrangere et OL, samme hvor i landet, må bygge på andre vurderinger enn rasjonalitet og lønnsomhet. Å arrangere OL er like lite fornuftig og økonomisk klokt som å kjøpe ny sofa. Men det kan likevel godt hende at man bør gjøre det. Å presse en OL-søknad inn i kalkulatoren vil gi absurde nyttevurderinger slik vi har sett i rapporten som nå er kommet fra Oslo.
Jeg mener vi må vurdere om vi som land ønsker å arrangere et OL. Så må vi vurdere hvor og hvordan vi ønsker å gjøre det. Så får vi søke med det som er vårt opplegg uten å legge for mye vekt på kravene fra IOC. Vi må gjøre det på vår måte og så får den olympiske familien ta stilling til om de vil ha vår modell.
Det kan være et vinter-OL langs Bergensbanen. Det kan være kompakte leker i Trondheim. Eller sommer-OL på Jæren.
Svaret på spørsmålet? "Vettkje eg vel, men vinter OL i Rogaland blir det ikkje"
Jeg var blant de som ivret for et OL til Nord-Norge i 2018. Det gikk av forskjellige årsaker ikke. Jeg mener det var synd og at konklusjonen var bestemt på forhånd. En beslutning om å søke OL kan ikke tas med kalkulator. Den må tas med hjertet.
Jeg forstår derfor godt motstanden i Nord-Norge mot et OL i Oslo. Og det er naturlig at en OL-søknad fra Oslo må vurderes på samme måte som ble gjort i Tromsø. Da blir konklusjonen uansett nei.
En beslutning om å arrangere et OL, samme hvor i landet, må bygge på andre vurderinger enn rasjonalitet og lønnsomhet. Å arrangere OL er like lite fornuftig og økonomisk klokt som å kjøpe ny sofa. Men det kan likevel godt hende at man bør gjøre det. Å presse en OL-søknad inn i kalkulatoren vil gi absurde nyttevurderinger slik vi har sett i rapporten som nå er kommet fra Oslo.
Jeg mener vi må vurdere om vi som land ønsker å arrangere et OL. Så må vi vurdere hvor og hvordan vi ønsker å gjøre det. Så får vi søke med det som er vårt opplegg uten å legge for mye vekt på kravene fra IOC. Vi må gjøre det på vår måte og så får den olympiske familien ta stilling til om de vil ha vår modell.
Det kan være et vinter-OL langs Bergensbanen. Det kan være kompakte leker i Trondheim. Eller sommer-OL på Jæren.
Svaret på spørsmålet? "Vettkje eg vel, men vinter OL i Rogaland blir det ikkje"
Abonner på:
Innlegg (Atom)