Innlegg landsmøte i Senterpartiet

8 år med Senterpartiet i regjering har gitt tydelige politiske resultat: Nasjonalt eierskap til vannkraften, vindmøllene reises, styrka tollvern er viktig for matproduksjonen, jeg bor i en kommune der Høyreordføreren har gode dager på grunn av Liv Signe og de neste ti årene skal vi i Rogaland åpne 50 kilometer firefelts motorvei under havet.

Men 8 år i regjering gir også grunn til en advarsel. Vi må aldri bli glad i systemet. Hver dag må vi som har oppgaver for partiet i hovedstaden gå på jobb for å dra samfunnet i vår retning. Hvordan er så Senterpartisamfunnet?

Jeg mener målet må være et samfunn der folk har frihet. Men og et samfunn der folk har ansvar og er en del av et felleskap. Et fellesskap der folk har rettigheter. Men og et felleskap der folk har plikter. Og et samfunn der alle har like muligheter. Ikke et samfunn der alle er like. Mulig dette ble filosofisk og svevende. For å være konkret så ønsker vi oss et samfunn der folk kjenner naboen sin.

Norge er blitt for byråkratisk. Det er for mange lover og regler. Det er for mange folk som lever av å kontrollere. Tillit og ansvar blir erstattet med regler og kontroll. De fleste interesser store og små har sine egne direktorat, kompetansesenter eller tilsyn.

Arkeologiske utgravinger er sikkert både nyttig og hyggelig, men når folk står i både boligkø og bilkø, mener jeg vi må stille oss spørsmål om vi snart har nok pilspisser og potteskår.

Det politiske Norge har et felles ansvar for denne utviklingen. Kritiske oppslag i pressen om alt fra tunnelsikkerhet til barnehager blir møtt med krav om tilsyn og kontroll. Aldri er svaret tillit og ansvar. Senterpartiet må derfor gå i front og ta ansvar for å snu utviklingen.

Jeg er inspirert av rådmannen i Klepp som snakker om en paragraf null. Den lyder: "Det er lov å bruke vett." Etter åtte år i regjering må vi passe på at ikke systemet blir viktigere enn de systemet skal tjene.