Velgerne er sjefen

Bjarne og Reinert driv Holmgang utenfor Undheim handelslag.

Velgerne har felt sin dom. Det har medført store endringer i sammensetningen av landets kommune- og fylkesting. Nå forhandles det mellom partiene om hvem som skal få ordførervervet og andre sentrale posisjoner. Det bygges allianser og utformes politiske plattformer. Jeg finner grunn til å minne om at demokrati innebærer at flertallet bestemmer. Demokkrati er ikke at det største partiet skal få ordføreren.

I en tenkt kommune med tre lister (Frp, Ap og Sp) får partiene følgende oppslutning: Frp 45%, Ap 35% og Sp 20%. Ingen kan mene at FrP her bør få ordføreren. (med unntak av de 45% som stemte FrP). Flertallet består jo av andre partier. Her ville selvsagt Sp fått ordføreren, fordi vi hadde sagt til Ap at enten får vi ordføreren eller så går vi til FrP og forhandler. Det er demokrati.

Velgerne bestemmer ikke bare hvilke partier som skal inn i kommunestyrene, men også hvilke personer som skal representere partiene. Her har velgerne stor makt. Jeg har sett på mandatkåringen for Time. Den viser at det er valgt inn 4 personer som ikke ville kommet inn om partienes egne prioriteringer hadde blitt stående. Partiene har mulighet til å forhåndskummulere kandidater. I Time har det bidratt til at partiene "overkjører" velgernes ønsker i to tilfeller. (Ap og Frp).


For eksempel ville Aksel Solvik-Olsen ha blitt valgt inn foran Hilde Fosså om hun ikke hadde vært forhåndskummulert. Så kan man spørre seg hvor demokratisk en Solvik-Olsen effekt er i et lokalvalg :)

skolevalgdebatter er bra

Årets skolevalgdebatter er avlyst på grunn av angrepet på AUF 22. juli. I stedet skal det holdes valgtorg på de videregående skolene der de politiske partiene står på stand. Dette er en måte å møte ungdom på som har sine fordeler: Ungdom som er nye/uerfarne i de politiske ungdomsorganisasjonene kan delta. Partiene kan videre ha med sine toppkandidater lokalt, slik at ungdommen også får møte disse. Kontakten blir mer direkte. Min erfaring fra jeg var med Senterpartiet på valgtorg på Øksnevad viderehående skole er at dette fungerte bra.

Men denne kontaktformen har en ulempe: debatten fortsvinner. For eksempel kan Frp påstå at de har en svært god landbrukspolitikk. Dette er en sannhet som i beste fall er usann. Jeg har tro på at ungdommen evner å reflektere og diskutere den politikken som partiene presenterer. 

Skolevalgsdebatter kan være svært bra. Det kommer egentlig an på to ting: At partiene har seriøse deltakere i panelet og at skolene har gjort en god jobb i forkant med å planlegge debatten og la elevene forberede seg.

Seriøse politikere er ikke det samme som kjedelige politikere. Jeg har vært med i rundt 100 skolevalgsdebatter. Jeg har opplevd grenseløst mye useriøst. (inkludert fra meg selv) Jeg glemmer aldri den 16 år gamle FpU jenta som stod med spritflaska i hånden og snakket om at Frp ville innføre drikkekultur i Norge. Det var hennes første debatt og hun gjorde bare som sjefene hennes i Frp hadde bestemt. Og synd for henne: Elevene ble ikke begeistret. Til slutt ble hun møtt av pipekonsert fra elevene hver gang hun snakket. Jeg så henne aldri  mer i en politisk debatt. 

Jeg har vel noen griser i stien selv. Det var debatt på en av de videregående skolene i Åsane i Bergen. SV sin kandidat gjorde en glittrende debatt og hadde full kontroll på elevene. Mulighetene for 70% til SV var nok ikke utenkelig. Jeg hadde det siste avslutningsinnlegget og det var den siste skoledebatten i den valgkampen. På radioen før debatten hadde jeg hørt at en SV-politiker ville ha 20års grense for å  ta lappen. Mitt avslutningsinnlegg var sånn cirka slik: - Dere skal nå stemme. Tro ikke på at alle i panelet har fortalt dere alt om sitt parti. For eksempel går det nå en sak på radio om at SV vil ha 20 års grense for å ta lappen. Det sa du ingenting om. (pause med pipekonsert mot SV) Jeg vet ikke hva de andre partiene mener om dette, men jeg kan garantere at om dere stemmer på Senterpartiet så vil dere fortsatt kunne ta lappen når dere blir 18år. Stem klokt - stem Senterpartiet" Mener å huske at vi fikk rundt 30% på den skolen. Sp ble større enn SV. Jeg fikk en fiende for livet og litt dårlig samvittighet.

Men jeg har også vært på mange debatter som har vært kjempegode. Der klassene har drøftet på forhånd hva det skal spørres om - og der møtelederne har såpass innsikt at de kan stille oppfølgingsspørsmål. Det verste er skolene der samfunnsfagslæreren med fortid i AKP (nå fått råd til å kjøpe en pent brukt Mercedes) er møteleder. Elevene gjør ofte jobben som debattleder vel så bra som lærerne.

Så til de som mener skolevalgsdebattene er ute for alltid. Jeg håper dere tar feil. Men elevene fortjener at både lærere og politikere tar de på alvor og gjennomfører skikkelige debatter.

Kjekt å ha - men er det lurt?

En av de viktigste sakene i valgkampen i Rogaland er spørsmålet om det skal bygges bybane i Stavanger. Kort fortalt er det en bane som i første omgang skal gå mellom Stavanger og Sandnes - og med en avstikker til Stavanger lufthavn. Jo mer jeg følger debatten om bybanen jo sikrere blir jeg på at det er et stort feilgrep.

Og jeg er ingen prinsipiell motstander av baneløsninger. Da jeg bodde i Bergen jobbet jeg mye for å få realisert bybanen der. Og fint er det blitt.

Stavanger er ikke Bergen. For eksempel går ikke landets fineste dobbelspor parallelt med bybanen i Bergen, slik det vil gjøre mellom Stavanger og Sandnes. Jeg mener det heller må satses på å bygge ut egne busstraseer i Stavanger. Det vil være billigere, det vil kunne bygges raskere, det vil sannsynligvis være billigere å drifte og det vil samlet sett gi et bedre kollektivtilbud til folk i og rundt Stavanger.

En stor del av pengene til bybanen skal finansieres ved hjelp av bompenger. Jeg tror de som passerer bomstasjonen på Kåsen eller Skjæveland har lite lyst til at en stor del av pengene skal gå for å realisere Stavangerpolitikernes drøm om egen bybane. Jeg tror de er mer opptatt av å sikre gode veier og et godt kollektivtilbud til beste for hele Jæren.

Politikerne i Stavanger og flertallet på fylkestinget drømmer også om en ekstra sjekk fra staten til å bygge bybane for. Sjekken skal være på 1,5 milliard kroner. Det er ikke vanlige penger de vil ha, men noe som kalles for "ekstraordinære midler". Sist jeg var i finansdepartementet så jeg ikke noen penger som var ekstraordinære. Og det er ikke så rart for det finnes ikke noe som heter ekstraordinære penger - det finnes bare penger. Og jeg håper selvsagt at staten vil bidra med 1,5 milliarder kroner til Rogaland. Men pengene bør ikke være øremerket bybane. De bør brukes på den måten som gir et best mulig transportsystem for minst mulig penger. Staten kan ikke skille mellom de som velger kollektivløsninger med gummihjul og de som velger kollektivløsninger på skinner.

Flertallspartiene H, KrF, V, SV og muligens Arbeiderpartiet er mer opptatt av å få seg bybane enn å sikre innbyggerne et best mulig kollektivtilbud. Da Senterpartiet pekte på at en bygging av bybanen kunne true andre viktige samferdselsprosjekt i den såkalte Jærenpakke 2 sa Venstres Helge Solum Larsen følgende til NRK:   – Hvis ikke vi klarer å løse den trafikkutfordringen og de køproblemene som er på Nord-Jæren gjennom et nytt transportsystem, så vil ingen av de andre prosjektene ha noen effekt, rett og slett fordi de bare vil bringe mer trafikk inn på veiene.

Jeg tror nok en bedre vei mellom FV 44 og E39 (bueveien) vil fungere veldig bra uten en bybane. Det samme er nok tilfelle for ny vei Klepp/Bryne til E39 og firefelts E39 mellom Sandnes og Ålgård. Og det er ikke slik at vi i Senterpartiet ikke vil satse på kollektiv i Stavanger og Sandnes. Vi vil faktisk ha et bussnett med egne traseer som gir et langt bedre kollektivtilbud til langt flere. Og så kan vi legge skinner her senere om vi skulle finne på det en gang i fremtiden.

Så spørsmålet om det er lurt å bygge bynbane i Stavanger kan besvares med et klart nei. Spørsmålet må ikke være hvordan vi kan få bybane. Spørsmålet må være hvordan vi kan løse transportutfordringene på Nord-Jæren. Det er også de eksterne kvalitetssikrerne som har sett på prosjektet enige i - derfor har de bedt om at man gjør en bedre jobb enn den utredningen som Rogaland Fylkeskommune har gjort.