Erna bærer høy til en død hest. #dld

Datalagringsdirektivet er ulovlig. Det har EU-domstolen bestemt. Og det er en konklusjon som bare er rett og rimelig dersom vi som innbyggere skal ha et snev av rett til privatliv. 

Datalagringsdirektivet la opp til en massiv innsamling og lagring av vår kommunikasjon. Ikke bare skulle det lagres hvem vi ringer eller sender melding til, men og hvor vi befinner oss når vi gjør det. I tillegg skulle informasjon om vår bruk av internett, e-post og annen digital kommunikasjon lagres. Titusenvis av elektroniske spor om hver av oss skulle oppbevares i store datasentraler. 

Overvåkningen av uskyldige borgeres bevegelser og kommunikasjon ville blitt tilnærmet total. Det er helt klart at et slik overvåkingsregime ikke hører hjemme i et demokrati. Hører knapt nok hjemme i et diktatur. 

Med liv og lyst presset Arbeiderpartiet og Høyre gjennom direktivet i Stortinget i 2011. De inngikk en avtale som regulerte ulike sider ved masselagringen. Inngrepet i personvernet blir etter mitt syn ikke nevneverdig påvirket av om informasjonen blir lagret i 6, 12 eller 24 måneder. Det er uansett prinsippet om masselagring som er uakseptabelt. 

Erna Solberg slo i stortinget på onsdag fast at datalagringsdirektivet etter dommen i Europa-domstolen ikke eksisterer. Hun ville ikke si om avtalen mellom Ap og Høyre om innføring av direktivet var falt bort. Det er spesielt. For å dra en landlig sammenligning: To personer inngår en avtale om bruk av en hest. Så dør hesten. Da er det liten grunn til å klamre seg fast til avtalen og forlange at du skal ri på hesten. 

Det vil og bli en spesiell konstitusjonell situasjon om Høyre i regjering sammen med Arbeiderpartiet på stortinget nå skal lage et nasjonalt regelverk for datalagring uten å blande inn FrP. Særlig siden FrP har statsråden i både Samferdselsdepartementet og Justisdepartementet som er departementene som eier saksområdet. Det kan bli mye hjemmesnekring hos Erna Solberg på statsministerens kontor. Det kan fort gå galt. 

Solberg har heller ikke helt fått dreisen på hva personvern er for noe. Hun bruker begrepet om alt som er egnet til å verne en person. Med Ernas definisjon er både airbag, solkrem og boksehansker personvern. Det verner en person. 

Senterpartiet mener at retten til privatliv er uforenelig med den masseovervåkingen av borgerne som Erna Solberg og Høyre ønsker. Vi vil derfor fortsette kampen for personvernet. Nevnte jeg at en slik overvåking er dyrt? Svært dyrt. Regningen vil Solberg sende til deg og meg både over telefonregningen og skatteseddelen. 

La oss heller bruke pengene på å oppdage og fange skurkene. 

OPS Høyre

Høyre vil bygge prosjektet Møreaksen på E39 som OPS. Jeg lar den store diskusjonen om OPS-finansiering ligge, men vil gjerne utfordre Høyre og Solberg på kontraktsformen og prisen for den. 

OPS innebærer bruk av en entrepriseform der entreprenøren bærer det meste av risikoen. Dette tar de betalt for. Jeg mener det er en god ide å bruke totalentrepriser i større grad når man bygger "enkle" veiprosjekter. 

Å selge risiko er en enkel sak. Det er som forsikringer. Lav risiko gir lav pris og høy risiko gir høy pris. Derfor er det billigere for tante å forsikre en Passat enn det er for nevøen å forsikre en BMW med 300 hestekrefter. 

Mitt poeng er at jeg knapt trur noen entreprenører vil være villige til å påta seg risikoen for bygging og drift i 20-25 år av en undersjøisk tunnel. Risikoen er så stor at kun den som har mange prosjekter å jevne den utover (altså staten) vil kunne være villig til å påta seg den. Dersom da ikke utsikten til gevinst er enormt stor. Men da blir også regningen til staten enormt stor. 

Jeg har utfordret Høyre på temaet på Twitter. Det kommer ikke noe svar. Kan det være at godt sagt er bedre enn godt gjort for Høyres Twitterstab. 

Beklagelig forfall

På mandag skulle det vært landbrukspolitisk debatt på Varhaug mellom Høyres landbrukspolitiske talsmann Svein Flåtten og vår landbruksminister. Jeg hadde sett frem til en viktig duell om fremtidens matproduksjon midt i Norges fremste matfat. Det blir møte, men uten Flåtten.

Grunnen til at jeg har ment denne duellen ville bli så viktig er at den kunne fått frem at det er bøndene med størst produksjon som vil tape mest om Høyres landbrukspolitikk, dratt i retning FrP, blir en realitet etter valget.

Det blir som sagt møte på Varhaug, men Flåtten er byttet ut med Bent Høie. Jeg har gjort et forsøk på å finne ut hvorfor Flåtten ikke kommer uten å få svar. Jeg tar derfor forbehold om at han kan ha gode grunner.

Men det kan vel også være at Høyre innså at de ikke tåler å presentere en så ærlig versjon av sin landbrukspolitikk som det Flåtten pleier å gi. Høie er ikke Høyres fagmann på landbruk. Høie er rundere i kanten. Han formulerer seg forsiktigere. Han kommer aldri til å bli landbruksminister. (det tror jeg Bent er enig i) Vi kommer ikke til å få høre den fulle sannheten om Høyres matpolitikk. Det er synd.

Jeg vil derfor invitere Svein Flåtten til en reiserunde på Jæren senere i vår. Du er hjertelig velkommen til matfatet. Og uansett bør du ta turen til Varhaug på mandag 28. januar.

Hvor er alle gamle biler hen?

Jeg ble sittende å tenke litt etter å ha lest en sak fra din side som Høyremannen Arve Kambe har lagt ut på Facebook. Saken handler om at nyere biler ville gitt færre trafikkdrepte. Dette basert på en dansk studie. Jeg gjør meg følgende tanker etter å ha lest saken:

* Arve Kambe er en luring. Han går ut med en sak om lavere engangsavgifter på biler, men billigere skal det ikke bli. Avgiften skal fordeles over bilens levetid. Det vil vel sannsynligvis bety økt årsavgift eller drivstoffavgift. Det er forsåvidt et greitt forslag det. Det vil kunne ha en annen effekt som Kambe ikke nevner, nemlig at flere eldre biler ble levert inn fordi man ikke ser bryet med å betale en høy årsavgift på en gammel bil.

* Jeg greier ikke helt å få tak på at vi har en så veldig gammel bilpark i Norge. Jeg opplever at de aller fleste biler jeg ser fremstår som moderne og relativt nye. Det er også stor forskjell på biler. Jeg er ikke der at jeg mener en tyskprodusert 2001-modell er klar for opphogging.

* Nytt sikkerhetsutstyr har også en mer begrenset betydning enn de store sprangene som blir tatt tidligere. Eksempler på dette er: Trepunkts-sikkerhetsbelte, airbager og ABS-bremser. Det er mer futt i slikt sikkerhetsutstyr enn det er i automatisk fartsgrenseleser og blindsonesensor.

* Dødsstatistikken på norske veier er det både uhyggelig og interessant å lese. I Rogaland i fjor var det store flertallet av dødsulykker i Rogaland andre typer ulykker enn kollisjoner mellom kjøretøy. (MC, sykkel og fotgjenger)

* Sånn jeg husker det er manglende bruk av bilbelte en større årsak til at ulykker får dødelig utfall enn det meste annet. Rundt 80% av alle billister bruker bilbelte. Rundt halvparten av de drepte brukte ikke bilbelte.

* Alder på bilparken som snitt av alle biler gir først et rett inntrykk dersom man korrigerer for antall kjørte kilometer. Dersom en familie har en ny bil som kjøres 20 000 kilometer i året og en 20 år gammel Volvo som brukes som nummer to bil og kjøres 5000 kilometer i året. Jeg vil ikke si at denne familien har en gammel og utrygg bilpark.

Mitt poeng er ikke å si at Kambes forslag er dårlig. Jeg vil bare peke på at det etter min mening er en del nyanser som ikke fanges opp av SSBs tall for alder på den norske bilparken om tallene skal brukes til å vurdere om norske sjåfører kjører rundt i trygge eller farlige biler. Og uansett er sjåføren farligere enn bilen.   

din side

Høyre - uklare vedtak?

Etter Høyre sitt fylkesårsmøte i Rogaland hadde Stavanger Aftenblad denne forsiden:

Jeg stusset litt på at de hadde tatt så klart stilling i en sak der jeg har registrert at flere av partiets lokale tillitsvalgte har et annet syn og er mot bruk av tvang. Dagen etter kunne Stavanger Aftenblad melde følgende: 

De hadde altså et helt annet inntrykk av hva fylkesårsmøtet hadde vedtatt. Jeg tror ikke denne saken oppfattes som en kommunikasjonsmessig katastrofe i Rogaland Høyre. De får først sendt en melding som gleder partiets ideologiske elite. Så får de dagen etter vist partiets folkelige profil. Dette passer godt inn i det som virker å være Høyres interne slagord: "til lags åt alle kan Høgre gjera". 

Jeg kunne tenkt meg klarere svar på hva en politisk motstander egentlig mener. Det får jeg nok ikke.

Høgre sitt nynorskhat.

Høgre har på sitt landsmøte på fleire punkt tilpassa seg ein politikk som eg meiner ikkje passar for eit danna parti. Men no er dei så maktsjuke at dei klypper og limer frå partiprogramet til Framstegspartiet og FpU. Eit av desse populistiske utslaga er forslaget om å gjere sidemålet valfritt i ungdomskulen. I røynda er det nynorsken som skal veljast vekk. Slik er altså høgreskulen. Ein skal lære meir med å lære mindre.


Ein kan gå ut frå at ein eller anna frå Høgre vil hevde at ein skal framleis kose seg med den nynorske litteraturskatten, men ungane skal sleppe denne grufulle gramatikken. For meg vert det litt som å lære geometri med å sjå på alle dei vakre formene og vinklane i staden for å lære seg dei vanskelege reglane om rettvinkla trekantar og pytagoras. Ein kan jo verte mattelei av mindre. Pluss og minus får halde. 


Eg er glad for at Høgre har vedteke eit anna punkt i sitt skuleprogram: Sikre at kommunene tilbyr elever som går ut av ungdomsskolen uten å mestre lesing, skriving og regning særskilt oppfølgning, slik at de settes i stand til å gjennomføre videregående opplæring. Når ein gjer nynorsken valfri er det jo all grunn til å tru at særs mange elevar går ut av skulen utan å meistre skriving og lesing. For ein kan ikkje påstå at ein kan skrive og lese norsk om ein berre kan bokmål. Nå er jo Høgre sitt svar å gjere nynorsk valfritt og på videregåande. Med høgrelogikken så burde ein kunne velje bort nynorsk i heile studieløpet og det er difor ingen grunn til at ein ikkje skal kunne verte nynorsklærar utan å kunne nynorsk.  


Eg vonar at rektorane ved universiteta og høgskulane gjer det klart at dei ikkje ynskjer elevar som ikkje har lært seg begge målformene. For me kan ikkje la Høgre sitt nynorskhat bestemme kva norske elevar skal lære seg på skulen. Respektlaust og populistisk Høgre! Og nestleiar Bent Høie er med i heiagjengen. 


Oversatt til bokmål for lesere som ikke kan nynorsk:
Jeg mener det er dumt at Høyre nå har blitt så populistiske at de vil gjøre det valgfritt å lære nynorsk i ungdomskolen. Det er mulig du synes denne oversettingen virker litt kort. Det er bare for å gjøre det litt enklere for deg. 

Hva Høyre oppnådde?

Alle sier at Senterpartiet er flinke forhandlere. Etter å ha gått litt inn på datalagringssaken og hva Høyre oppnådde, så tror jeg at det er Arbeiderpartiet som fortjener prisen som beste forhandlingsparti.

For svært mye av det som Høyre har oppnådd har alt Regjeringen meldt til Stortinget at den vil endre eller det vil komme endringer på. Les brevet fra Fornyingsministeren til Stortinget i denne saken:  (fra side 6) Du kan sammenligne med punktene under nr. 12 i avtalen.

Jeg advarte Arbeiderpartiet mens forhandlingene pågikk om å forhandle med Høyre om saker utenfor datalagringsdirektivet. Og i all hovedsak har Arbeiderpartiet holdt seg innenfor det akseptable. Det som Erna og co har vunnet i forhandlingene er jo stort sett avklart politikk i Regjeringen. (det viser brevet)

Ikke vet jeg hvor lenge Høyre måtte forhandle med Arbeiderpartiet om å få en egen stortingsmelding om personvern. Men det var iallefall bestemt før Høyre "tvang" Arbeiderpartiet til å lage en slik melding. Og slik er det på punkt etter punkt av det Høyre viser til som sine seire.

 NAV skal ikke ha tilgang til trafikkdata krever Høyre. NAV har ikke adgang til trafikkdata slo Fornyingsministeren fast for en god stund siden.... Og slik går leksa. Seier for seier.

Jeg har ikke fått tid å sette dette opp systematisk, men det har kanskje noen andre.

Snipp snapp

Ikke uventet, men likevel skuffende: Ap og Høyre ble i dag enige om å iverksette norgeshistoriens største overvåkningstiltak.

Det mest skuffende og overraskende er at Høyre ikke forstår sammenhengen mellom trygghet, frihet og tillit. Det er ikke mulig over tid å skape et trygt samfunn uten tillit og frihet. Historien er full av eksempler på det.

Jeg vil peke på to uforståelige sider ved avtalen mellom AP og H:

Høyre og AP har ikke tid til å ha en skikkelig prosess i Stortinget om saken. Dette til tross for at avtalen mellom de to partiene sier at siste frist for innføring av direktivet er 1. april 2012. Stortinget skal behandle saken 4. april. 12. april kommer EUs evaluering.

Det andre er at de selverklærte næringspartiet Høyre påfører norske teleselskaper en regning i mangehundremillionersklassen uten noen som helst for demokratisk prosess rundt dette.

Men jeg innser at slaget er tapt når det gjelder stortingsbehandlingen. Men saken fortjener en vurdering opp mot både grunnlovens § 102 og EMK art. 8. Det antar jeg at den får.

Trist dag for alle som er opptatt av frihet - og som mener staten er til for borgeren, og ikke motsatt.

Vant Høyre noe i dag? Javisst. De gjorde at personvernet ikke taper 0-7. De sørget for redusering til 1-7. Det er dette som vil stå igjen som Høyres eneste politiske seier fra 2005 til 2011. Og det er trist for et parti som har så mange fine formuleringer om personvern i sitt program.

Høyres underlige kamp

Høyre og Ap forhandler nå om innføring av EUs datalagringsdirektiv. Høyre har brukt store ord om hva de skal oppnå. Er det grunn til det?

For det første så står det svart på hvitt i regjeringserklæringen at AP, SV og SP er fristilt i saken om EUs datalagringsdirektiv. Det er altså ikke slik at regjeringspartiene inkludert AP er fristilt i alle saker som handler om personvern. Derfor kan ikke Høyres "personvernpakke" bli en del av forhandlingene.

For det andre oppfatter jeg Høyre slik at de i all hovedsak er enig med Arbeiderpartiet om hva som skal lagres. Det er videre kun marginal forskjell i spørsmålet om hvem som skal ha tilgang til trafikkdata, i hvilke saker trafikkdata kan brukes og fremgangsmåte for å få trafikkdata utlevert. Altså ingenting å vinne.

Høyre har vært opptatt av å innføre viktige, men kostbare, regler om hvordan lagringen skal skje. Høyres ulempe er at de ikke kan pålegge selskapene å lagre i Norge. Og velger selskapene å lagre for eksempel i Polen så er det polske lagringsregler som gjelder. Blir det dyrere å lagre i Norge vil flere selskaper sannsynligvis flytte lagringen til utlandet. Altså lite for Høyre å vinne.

Høyre kan få redusert lagringstiden fra 12 måneder til 6 måneder. Men ingen vet hva EUs revidering av direktivet vil bety for lagringstiden. Det er grunn til å tro at statenes handlingsrom reduseres. Hva om EU innfører 12 måneder som lagringstid? Eller hva om de innfører 6 måneder? Hva har Høyre da oppnådd i forhandlingene.

Men som vi vet så har ikke Erna tid å vente til EU er ferdig med sin revidering i løpet av april. Hun våger ikke å ha saken uavklart når Høyre skal ha sitt landsmøte. Hun frykter at partiorganisasjonen vil være like opptatt av personvern nå som de var da de laget Høyres partiprogram. Og da blir det nei til norgeshistoriens største overvåkingsinngrep. Det tåler ikke Høyres forhold til  EU eller AP.

Klar tale Høgre

Høgre har sidan regjeringa Bondevik II gjekk av - ikkje hatt særleg mykje å seie i nasjonal politikk. Men Soria Moria erklæringa II gjorde det mogleg for Høgre å avgjera utfallet av den såkalla datalagringssaka. Etter meir enn eit år med høyring, breie partiprosessar og djupe tankar venta alle i spenning på kva Høgre hadde konkludert med. 


Svaret bar preg av eit parti som er meir vane med å meina enn å handla: 


"Høyres utgangspunkt har vært å sikre en nasjonal lovgivning som ivaretar balansen mellom personvern og kriminalitetsbekjempende hensyn, ikke først og fremst å ta stilling til EUs mye omtalte datalagringsdirektiv."


Her har heile det politiske miljø venta i over eit år på å høyre kva Høgre meiner om datalagringsdirektivet, og så startar dei med å seie at dei ikkje har hatt som mål å ta stilling til saka. 


Eg har lese pressemeldinga frå Høgre. Og det gjer oss no ei god peikepinn på kva ein har i vente i andre saker. Tenk deg til dømes at det var ein finansminister frå Høgre som skulle legge fram statsbudsjett 2012. Her er ein mal for kva som kan være alternativet til dagens murkloss av eit budsjett:


Høyres tanker om statsbudsjettet 2012: 

Høyre og regjeringens utgangspunkt for neste års budsjett har vært å sikre en nasjonalt pengebruk som ivaretar balansen mellom inntekter og utgifter, ikke først og fremst å ta stilling til landets mye omtalte statsbudsjett og vanskelige detaljer i dette. 


Både Arbeiderpartiets budsjettforslag og dagens invitasjon om budsjettsamarbeid fra Frp, KrF, Venstre, SV og Sp illustrerer at 2011-budsjett har store mangler. Dagens budsjett består ikke Høyres budsjettest. Mange av pengene vi i dag benytter, har vi tilgang til fordi pengene er lagt i bankbokser uten nøkkel.


Høyre har et sunt partidemokrati (nøkkelhullmerket), og partiets interne debatt har bidratt til et godt og grundig utgangspunkt for de kommende forhandlingene. (selv om konklusjonen var ikke var helt i tråd med partiorgisasjonen) Høyres stortingsgruppe har vedtatt at vi vil skjerpe kravene til bruk av penger i budsjettet. Det er også mange andre i samfunnet og på andre samfunnsområder som bruker penger på ukloke ting.  Høyre vil tette disse hullene.


Høyres løsning tilfredsstiller folkets minimumskrav, men vil være en betydelig innstramning i forhold til dagens praksis:

•  Pengebruken reduseres i forhold til Arbeiderpartiets forslag, men vi får se. 
• De bevilgede penger må sikres vesentlig bedre, gjennom konsesjonsplikt, kryptering, lukket oppbevaring, samt strenge krav til de som skal håndtere lagrede penger, blant annet ved krav om vandelsattest og logging av all uthenting av penger.
• Tellingen av pengene skal skje ved én spesialtellesentral.
• 1. nyttårsdag må tre i kraft før budsjettet trer i kraft.
• En forpliktende styrking av Norges Banks ressurser og mandat.
• En evaluering av pengebruken etter tre til fire år.

 På andre samfunnsområder vil vi fremheve krav om blant annet:

• For å beskytte kildevernet vil Høyre kreve avgift for adgangen til å avlytte telefoner/lokaler som brukes av journalister.
• Avgift for loggføring i registre, slik som helsevesenet og NAV.
• NAV får begrensede muligheter til å bruke penger til syke og gamle.
• Elektronisk betaling – Skatteetaten mister hjemmel til å kreve inn skattepenger knyttet til næringsvirksomhet.
• Registrering av alle som søker på nett og varsel til skattebetaler når søkeskatten skal betales.
• Økonomiavdelinger etableres ved alle større institusjoner og etater som har tilgang til offentlige penger.
• I skolen skal det utarbeides retningslinjer for å redusere pengebruken i forbindelse med innhenting og bruk av kunnskap. Innhenting og overførsel av kunnskap i barnehage og skole skal kun skje etter informert samtykke fra foreldre og foresatte.
• Private og offentlige pålegges å etablere logg for hvem som  betaler med kontanter og rett til innsyn for den enkelte.
• For å unngå uønsket kommunikasjon mellom disse såkalte borgerne innføres det en egen kommunikasjonsavgift.  

Høyre vil snakke med alle. Om det ender opp med et kompromiss med Arbeiderpartiet, eller Frp, KrF, Venstre, SP og SV gjenstår å se – det som er sikkert er at Høyre vil få gjennomslag for noen deler av vårt forslag. 

uforståelig hastverk

Datalagringsdirektivet skulle etter fristen ha vært implementert i norsk rett i 2007. Det har ikke skjedd og knapt noen har bekymret seg for det. Men etter at regjeringen avgjorde saken så er det brennhast.

Høyre og Ap vil avgjøre saken 4. april til tross for at EU-kommisjonen har varslet at de vil være ferdig med sin revisjon av direktivet i løpet av april.  Hvorfor kan man ikke vente litt med behandlingen? Da vet man i det minste hvordan direktivet vil se ut noen år fremover. Nå vet man bare hvordan direktivet vil se ut noen dager fremover.

Jeg tror ikke EU vil presse veldig på i saken før Tyskland har tatt inn direktivet, og det vil ikke skje med det aller første.

I tillegg vil Høyre ikke iverksette direktivet før politiregisterloven trer i kraft. Og det kommer ikke til å skje i vår. Hvorfor er det da så viktig å hastebehandle direktivet i Stortinget?

Sjølvsagt fordi Erna vil ha saken avgjort før partiets landsmøte. Hun frykter at hun må ta hensyn til den partiprosessen hun selv satte i gang på Høyres forrige landsmøte.

Men om svenskene nå velger å utsette saken - så tror jeg det blir umulig for Ap og H å presse gjennom saken tidlig i april.

Høyre svikter personvernet på det groveste.

Så er det klart. Høyre vil forhandle med Arbeiderpartiet for å sikre flertall for å gjøre datalagringsdirektivet gjeldende i Norge. Det er altså Høyre som skal sikre flertall for det største overvåkingstiltaket som noen gang er gjennomført i Norge. Staten skal lagre all informasjon om hvem du snakker med på telefon, hvem du sender sms til, hvem du sender e-post til og i realiteten hvor du befinner deg til enhver tid.

Jeg er ikke overrasket, men veldig skuffet. Så kommer vi til å høre Erna Solberg snakke om at de skal styrke personvernet. Det er selvsagt bare tullprat. Om det blir lagring i 6 måneder eller 12 måneder spiller svært liten rolle.

Om du tror at Høyre skal lagre denne informasjonen i en trygg bunkers hos Telenor på Fornebu tar du alvorlig feil. Det kan like gjerne bli lagret på en PC i et skap i Tsjekkia - og det er ikke de norske sikkerhetsreglene som gjelder. Justisministeren har vært tydelig på at han ikke kan garantere for at den lagrede informasjonen ikke kommer på avveie.

Og for å bli skikkelig skremt bør du høre hva en av Høyres frontkjempere for direktivet, Arve Kambe, sa til Nationen 5. mai 2010: "Det som er min største kritikk av direktivet er at det ikke går langt nok. Det er for enkelt å komme seg unna ved å bruke Skype, Facebook og andre åpne nettverk, og disse hullene er så åpenbare at de må tettes."

Dette er holdningen som Høyre har til det som før var en selvfølge, nemlig folks soleklare rett til å kommunisere uten at staten følger med på hvem som snakker med hvem.
Erna ser deg!

Foten ned for overvåkingsdrømmer.

Jeg har sendt ut følgende leserinnlegg om datalagringsdirektivet:

Datalagringsdirektivet kan høres uskyldig ut, men sannheten er at det er tale om den mest omfattende kartleggingen av det norske folk siden andre verdenskrig.

Direktivet vil bety at det skal lagres hvem du snakker med på telefon, hvem du sender sms til, hvem du sender e-post til og i realiteten hvor du befinner deg til enhver tid. Frem til nå har kun politiet samlet inn bevis om folk som har vært mistenkt. Med datalagringsdirektivet vil vi få en massiv masseovervåking av alle.

Jeg er redd for at informasjonen vil komme på avveie og bli misbrukt både av myndigheter og av kriminelle. På direkte spørsmål har ikke justisministeren kunnet garantere oss mot dette.

Det er høyst uklart hvor effektivt virkemiddel direktivet vil være for å redusere kriminaliteten. Politiet viser til flere saker der trafikkdata har vært viktig. Det er ikke jeg heller i tvil om, men både baneheiasaken og nokassaken er blitt oppklart uten datalagringsdirektivet.

Det er også viktig å være klar over at det er svært enkelt for kriminelle å kommunisere på måter som ikke kan kontrolleres. Man kan for eksempel sende e-post via Hotmail eller kommunisere på Facebook.

Vi vet hva direktivet inneholder i dag, men vi vet ikke hva fremtiden vil bringe. Alle argumentene som brukes for å innføre direktivet i dag, kan brukes for å argumentere for at vi skal lagre innholdet i sms og e-post. Vi ser at tilhengerne av direktivet har manglende forståelse for hva personvern er. Jeg frykter at dersom vi sier ja til direktivet nå, så vil det ikke gå lenge før staten kommer med krav om det også skal lagres hvilke nettsider vi besøker og hva vi skriver i e-poster.

Det er Høyre som sammen med Arbeiderpartiet kan sikre flertall for direktivet. Jeg har tidligere latt meg imponere over Erna Solbergs evne til å stå opp for personvernet. I en radiodebatt på NRK gikk Solberg mot strekningsvis fartskontroll langs norske veier på grunn av personvern. Hun var altså villig til å si nei til et tiltak vi vet redder menneskeliv av hensyn til personvernet. Det krever stort mot. Synd at Erna Solberg nå, og i møte med EU og AP, ser ut til å ha mistet dette motet.

Jeg er opptatt av at politiet skal ha gode redskaper for å bekjempe kriminalitet, men det må være målrettet mot skurker. Passiv masseovervåking og registrering av alle innbyggeres kommunikasjon hører ikke hjemme i liberale rettstater. Det er diktaturenes metoder. Det vil ikke Senterpartiet ha i Norge. Vil vil ha nasjonale regler som både ivaretar politiets behov og som er forenelig med folks rett til å leve sine liv uten å bli overvåket av staten.

En utstrakt DLD-arm

Justisministeren kom i dag med en "utstrakt hånd" til ledelsen i Høyre i datalagringssaken. AP er villige til å forhandle for å gå ned mot direktivets minstekrav.

Selv med minimumsalternativet så vil datalagringsdirektivet være det største nye overvåkingsprosjektet vi noen gang har hatt i Norge. Og selv om man velger minimumsalternativet så vet vi ikke noe om hvordan direktivet vil utvikle seg fremover.

Det pekes på evalueringen av direktivet som nå pågår i EU. Det er ikke opplagt at det vil føre til en reduksjon av overvåkingen. Det er minst like sannsynlig at man vil sette i gang å tette hull. Det bør Høyre ta inn over seg når de nå skal vurdere Storbergets utstrakte hånd. Det kan like gjerne være en jernklo som venter på Høyre.

Kom til oss Erna Solberg

Erna Solberg og partiledelsen i Høyre har to kjempeproblem. Det ene er EUs datalagringsdirektiv. Det andre er partidemokratiet.

Kort sagt er status i saken om datalagringsdirektivet:

Arbeiderpartiet er for. Senterpartiet, SV, KrF, V og FrP er mot. Høyre kunne ha klargjort sitt standpunkt til direktivet på landsmøtet i vår. Stemningen i salen gikk mot et nei til direktivet. Da entret Erna Solberg talerstolen og pisket landsmøtet til å vente på høringen i partiet. Nå er høringen ferdig. "Høringensrunden i Høyre har vist massiv motstand mot EUs Datalagringsdirektiv." er oppsummeringen til Unge Høyres leder Henrik Aasheim. Det er et problem for Erna Solberg.

Erna Solberg og partiledelsen vet ikke hva de skal gjøre. For de kan ikke snuble nå. Høyre som den siste tiden har kunnet smile til alle og meningsmålingene går rette veien. De har ikke avgjort en eneste sak på 5 år i stortinget - så jeg kan forstå at det er krevende å nå plutselig ha makt i en sak. Men det er en realitet Erna Solberg og Høyres ledelse må forholde seg til.

Jeg kan hjelpe Erna Solberg med å minne henne om en debatt vi hadde på NRK radio. Her var saken at det i forbindelse med automatiske fartsmålinger skulle lagres i 5 minutter hvilke biler som hadde passert fotoboksen. Da var Erna høy og mørk og sa nei til den slags overvåking. (formålet med overvåkingen var å redde liv i trafikken) Høyre var da et parti som var opptatt av personvernet. Lett å være prinsipiell når man står på sidelinjen og kommentarer.

Men bare husk Høyre: Prinsipper og ideologi er noe man ikke skrur av og på etter dagsformen.

Og det er det denne saken handler om: Prinsipper og ideologi i form av viktige spørsmål som gjelder forholdet mellom individ og stat. Skal politiet overvåke hvem vi kommuniserer med og hvor vi befinner oss når vi kommuniserer, bare sånn i tilfellet vi senere en gang skulle gjøre noe ulovlig.

Erna Solberg: Du skal bestemme hvem ditt parti er mest enig i når det gjelder viktige spørsmål om forholdet mellom stat og individ. Du kan gå til AP, eller du er velkommen til SP, SV, V, KrF og FrP.

Mitt råd er: Hør på organisasjonen din. EUs datalagringsdirektiv er like ille uavhengig av om du får lokket noen smuler ut av Arbeiderpartiet. Og det er ikke Arbeiderpartiet som bestemmer hvordan direktivet vil utvikle seg i fremtiden. Det er det EU som bestemmer.

Et landbruk for hele landet

Her er innlegget jeg holdt i debatten om jordbruksavtalen som var i Stortinget i dag:


Senterpartiet er opptatt av å ha et levende landbruk i hele landet. Det betyr at vi må bruke de mulighetene vi har til å produsere mat, på de arealene som vi disponerer. Selv det som omtales som «de beste jordbruksarealene i landet» har et arktisk preg i en europeisk sammenheng. Det er derfor det er så viktig at vi fører en landbrukspolitikk for hele landet.

Matproduksjonen i Norge er avhengig av en regjering som har vilje til å satse på landbruket. En rød-grønn regjering er en slik regjering. Alle deler av norsk landbruk er avhengig av en regjering som har vilje til å opprettholde tollvernet, som holder et høyt nivå på de statlige overføringene, og som er villig til å godta en høyere matvarepris enn det våre naboland har.

I jordbruksoppgjøret for 2010 ble det innført en ny sone, omtalt som sone Jæren, og en sterkere målretting av tiltakene. Jeg skal ikke legge skjul på at det har vært utfordrende å forsvare dette grepet overfor flinke bønder på Jæren. Samtidig ser vi at utfordringene er aller størst i det som omtales som distriktsjordbruket. I den framforhandlede avtalen mellom partene ligger fortsatt noe av denne målrettingen fast.
Jeg håper at den varslede stortingsmeldingen om jordbruket gir en bredere tilnærming til problemstillingen rundt målretting av de virkemidlene enn det som ligger i den inngåtte avtalen. Jeg må si at jeg er svært glad for at landbruksministeren i går kveld var i Klepp og fikk innspill til meldingen fra en fullsatt sal av engasjerte, unge bønder fra Jæren.

Det vil være krevende å sikre et landbruk i hele landet – samtidig som vi ikke utfordrer den solidariteten som preger norsk landbruk. Men den dagen vi eventuelt taper distriktsjordbruket, så vil dette også ha store konsekvenser for bøndene i de tunge jordsbruksområdene. Jeg opplever at en samlet landbruksnæring er enig i en slik virkelighetsbeskrivelse.

Norske bønder har store forventninger til Senterpartiet, og jeg mener at historien er klar – norsk landbruk er best tjent med en regjering der Senterpartiet er med. For alternativet er store kutt med Høyre eller Fremskrittspartiet, og det kan ikke all verdens markedsretorikk forklare bort.

Noen av oss har mottatt et brev signert av Høyre-ordføreren i Bjerkreim, der han er kritisk til regjeringens landbrukspolitikk. Jeg er sikker på én ting: Det er ikke mer av sitt eget partis og Fremskrittspartiets landbrukspolitikk denne ordføreren i distriktskommunen Bjerkreim etterspør.