søndag 9. august 2015

Kommunereformtabbene

Det gjør nesten vondt å se på den amatørmessige måten regjeringen og støttepartiene har ledet kommunereformen på. 

Her er noen av tabbene: 

1. De har lesset på med svartmaling av dagens kommuner En virkelighet folk der ute ikke kjenner seg igjen i. 

2. De kan ikke svare ja på spørsmålet om folk vil få bedre tjenester med monsterkommuner. 

3. De kaller det en frivillighetsreform, og så serverer de trusler på løpende bånd. "denne gangen går det ikke over.", "marsjordre" og "i respekt for stortingsflertallet". 

Argumentet om at de fleste grensene har ligget fast i 50 år halter også. Er det en naturlov som tilsier at alt over tid må bli større? Er behovet for nærhet mindre nå enn for 50 år siden? Må det bli nok en reform om 50 år for å legge ned nye kommuner? Det er ingen automatikk i dette. 

Kommunesammenslåing blir en viktig sak i valgkampen. Jeg er helt trygg på at det vil komme nye fremstøt så fort valglokalene stenger. 

Dårlig politisk håndverk er ingen garanti for reformhavari. Det gjør bare at sjansene for et dårlig resultatet øker. Det er det i så fall innbyggerne som vil få svi for i form av mindre lokaldemokrati, mer byråkrati og mer konflikt. 


fredag 7. august 2015

Sanners talljuks.

Statsråder som jukser med tall er aldri vakkert. Statsråder som tar feil og sier jeg tok feil er sjelden. I går var Kommmunalminister (skriver det sånn med vilje etter å ha fått valgkort i posten) Jan Tore Sanner ute med følgende budskap på Twitter: "men slutt å spre gale opplysninger. Omdisponering av dyrket mark har gått ned fra rødgrønt til borgerlig."


Faktasjekk: Er det riktig som Sanner skriver at omdisponeringen av dyrka mark har gått ned?


Her er det landbruksdepartementet skrev om den saken? "5 710 dekar dyrka mark er registrert omdisponert i 2014, mens tallene for 2013 var 5 620 dekar."


5710 er høyere enn 5620. Sanner tar feil. Og han har i alle fall ikke grunn for å påstå at Norges Bondelag sprer gale opplysninger.


Her tenkte jeg i min naivitet at Sanner skulle innrømme: "Sorry. Bomma. Blandet med de foreløpige tallene fra mars."


Jeg hadde glemt at vi har en feilfri regjering - som hver morgen speiler seg i sine lakksko og spør: Hvem er mest handlekraftig i landet her. Så Sanner svarte følgende:


2004-2013 ble det i snitt omdisponert 7 600 dekar årlig. Tall for 2014: omdisponeringen ligger på ca 5000 dekar.


Det er til å bli helt matt av. Når vi vet at kampen for jordvernet er en langsiktig prosess. Nye tiltak er bitt gjennomført og utviklingen har gått i riktig retning over tid. Så skal altså Sanner påstå at det omdisponeres mindre matjord nå enn under forrige regjering. Og i tillegg så trekker han inn 2004 og 2005 da Bondevik 2 styrte landet. Og regner det inn som "rødgrønne" år. Til seg selv gir han også en betydelig rabatt ved å påstå at 5710 dekar er ca. 5000 dekar.


Ja, men Geir da. Er ikke dette en ubetydelig fillesak. Kan ikke statsråden få lov å kose seg med tallene slik at det setter han selv i et godt lys?


Nei - for Jan Tore Sanner er "planminister" i Norge. Og da er det faktisk et problem at han tror at utviklingen går rett vei og at han mener det er "gale opplysninger" når noen hevder at en økning i omdisponeringen fra 5620 dekar til 5710 dekar er en oppgang.


På dette feltet er Listhaug mer skikkelig enn Sanner. Hun har sluttet å skryte av at omdisponeringen går rett vei. Det burde Sanner også gjøre.


Kilde for alle tall: Regjeringen.

søndag 12. juli 2015

Kommunereformen sporer av

Regjeringens kommunereform er et toppstyrt eliteprosjekt uten forankring i den norske demokratiske tradisjon. Samtidig er reformen preget av manglende tillit til og forståelse av vårt lokaldemokrati. 

FrP, H, KrF og V har lovet nye oppgaver til kommunene. Nå er den prosessen ferdig og resultatet er i all hovedsak at kommunene skal overta ansvaret for tannhelse. Det som skulle være en samfunnsreform er blitt en "Karius og Baktus reform" 

Linjen til regjeringen har vært at kommunesammenslåing skal skje på bakgrunn av "naboprat" mellom kommuner. Nå ser vi mange eksempler på at millioner av skattekroner brukes på slike "naboprater", eller byråkratiske utredninger som er det rette navnet. Jeg er langt fra trygg på at regjeringspartiene, KrF og Venstre ikke vil slå sammen kommuner med tvang. 

Det er også kritikkverdig at FrP, H, KrF og Venstre ikke vil stille krav om at innbyggerne skal få sagt sitt gjennom lokale folkeavstemminger. Opp i alt dette har regjeringen også gitt Fylkesmennene oppdrag om å være pådrivere for regjeringens sentraliserende og byråkratiserende kommunereform. Småkongene, eller Fylkesmennene, tar oppgaven med stor iver og gjerne på tvers av folkeviljen. 

Senterpartiet har tro på små oversiktlige enheter. Vi tror på lokaldemokratiet. Senterpartiet har flere ganger vært med på å slå sammen kommuner. Vi ønsker at eventuelle sammenslåinger skal komme fra lokale initiativ og ut fra lokale behov. Innbyggerne må få avgjøre spørsmålet i lokale folkeavstemminger. 

Senterpartiet sier klart nei til den ideologiske og statsdrevne kommuneprosessen som FrP, H, KrF og V nå står bak. 

fredag 3. juli 2015

Ny dobbelsporet Jernbane mot FrP, H, KrF og V sin vilje.

I 2011 debatterte stortinget Fellesprosjektet med ny jernbane og ny E6 langs Mjøsa. Dette prosjektet er snart klart til åpning.


FrP, H, KrF og V holde seg lengst mulig unna den åpningen. Før saken ble debattert i stortinget fikk de fire partiene en slags kollektiv angst som endte opp med at de stemte mot å bygge ut jernbanen. De ville heller ha mer planlegging av nye traseer. De fire partiene ville rykke tilbake til start.


Sp, Ap og SV sikret flertall for prosjektet. Det kommer til å bli en fantastisk veg og jernbane for både folk og næringsliv. Jeg hadde gleden av i 2013 å ha med meg den danske transportministeren til prosjektet. Han ønsket å lære mer om effektiv utbygging av veg og bane.


Politikk handler om å ha mot til å stå for de valgene man har tatt og ikke hoppe på ethvert nytt påfunn som måtte dukke opp i 12. time.


Sannheten er at dersom FrP, H, KrF og V hadde fått viljen sin hadde prosjektet ikke snart vært ferdig. Det hadde ikke engang vært startet opp.


La saksordføreren for saken eller en lokal stortingsrepresentant få lov å klippe den snoren.

FrP stemte mot et av norgeshistoriens største vegprosjekt.

Statens vegvesen bygger nå Ryfast og Eiganestunnelen. Ryfast er verdens lengste undersjøiske tunnel. Kostnaden er rundt 6 milliarder kroner. Prosjektet er i all hovedsak bompengefinansiert. I tillegg inneholder prosjektet Eiganestunnelen som både vil ha innkjøringen til Ryfast samt lede trafikken på E39 under Stavanger Sentrum.


Hadde FrP fått viljen sin i Stortinget 12. juni 2012 hadde det ikke vært en eneste gravemaskin på dette prosjektet verken i Stavanger, Hundvåg eller i Ryfylke. Da hadde i stedet store mengder konsulenter jobbet med å lage en ny konseptvalgutredning. Det vil si første del av planleggingsfasen.  
Fremskrittspartiets forslag:
«Stortinget anbefaler ikke at rv. 13 Ryfylkesambandet (Ryfast) bygges som foreslått i Prop.109 S (2011–2012). Stortinget ber om at det så fort som mulig utarbeides ny KVU med alternative transportløsninger mellom Ryfylke og fastlandet og om trafikale løsninger for Stavangers sentrale områder.»
Dette forslaget kom i en sak som hadde vært debattert i 30 år!
«Fremskrittspartiets forslag innebærer ikke bare noen måneders utsettelse. Det vil innebære mange års utsettelse» Bent Høie (H) under stortingsdebatten.

mandag 23. mars 2015

Lyntog

Vi har lenge hatt en debatt om lyntog i Norge. Det ble utredet, men lagt bort da Stortinget behandlet forrige nasjonal transportplan. Det var andre samferdselsinvesteringer som måtte prioriteres først. 

I Rogaland Senterparti er det også et stort engasjement for lyntog. Senterungdommen er en pådriver. Jeg har også tidligere vært svært positiv til å bygge ut lyntog, men er nå kritisk til en slik investering. 

Siden Rogaland Senterparti har vedtak for så stemte jeg for lyntog på landsmøtet. Siden stortingsgruppa ikke er for så stemmer jeg mot lyntog i stortinget. Det kan være en krevende øvelse. 

Jeg har bestemt meg for å ta en fornyet vurdering av mitt standpunkt og starter derfor med blanke ark og fargestifter. Så jeg vil utfordre noen til å gi meg svar på følgende spørsmål til å starte med: Og jeg bruker litt lokale eksempler som utgangspunkt.

Selskapet Norsk Bane er svært offensive og jobber aktivt for lyntog. I mine møter med Norsk Bane slår det meg at ingenting er problematisk med bygging av lyntog. Det er lønnsomt, knapt arealkonflikter og egentlig ikke dyrt. De bruker Deutsche Bahn (DB) svært aktivt som faglig alibi. 

1.) Mener selskapet DB at alt Norsk Bane fremfører er 100% faglig dokumentert og går selskapet god for all informasjon som ligger på nettsidene til Norsk Bane? 

2.) Siden prosjektet er svært lønnsomt vil da DB kunne bygge ut og drifte en høyhastighetsbane i Norge uten statlige tilskudd til drift og investering. Det kan for eksempel gjøres slik at banen går vederlagsfritt tilbake til staten etter 50 år. 

3.) Er det teknisk mulig å bygge ut en bane som frakter meg fra Oslo til Bryne på 2,5 time inkludert flere stopp underveis? 

4.) På et møte jeg hadde med Norsk Bane hevdet de at det var rimelig uproblematisk og med lite konflikter å bygge en høyhastighetslinje over Jæren som både ivaretok lokaltogtrafikken og mulighet for å kjøre i 300km/t. Hvilken betydning vil det ha for jordvern og tettsteder med en slik jernbane? 

5.) Det er tegnet inn en rekke stasjoner på Norsk Bane sine kart. Brusand er en av disse. Det står på sidene at de minste stasjonene skal få minst en avgang i timen. Brusand har i dag rundt 500 innbyggere. Finnes det i Europa i dag andre eksempel på at så små steder har betjening av lyntog. Og der avstanden til nærmeste stasjon er noen få km unna? Det vil i så fall gi et bedre tilbud fra Brusand til Oslo enn det er med fly fra Stavanger til Oslo i dag. 

6. Hvor mange tunneler vil det være mellom Stavanger og Oslo og hvor lange er de ti lengste? 

7. Vil prosjektet fra byggestart og til det har vært i drift i 20 år gi et positivt miljøregnskap? Og hvordan vil dette påvirkes om man lykkes med å redusere utslippene fra luftfarten for eksempel ved bruk av mer effektive fly og biodrivstoff. 




søndag 15. mars 2015

Det hemmelige dyrepolitiet

Kan det være rikets sikkerhet som står på spill siden Sylvi Listhaug ikke vil offentliggjøre et notat med mandat for en utredning om dyrepoliti? Eller er det rett og slett et nytt hemmelig politi som planlegges? 

Pressen får ikke innsyn. Listhaug selv mener hun har offentliggjort mandatet. Men hun har bare offentliggjort den delen av dokumentet som hun mener bør være offentlig. Resten blir foreløpig holdt hemmelig.

Jeg har begjært innsyn i dokumentet med hjemmel i Stortingets forretningsorden paragraf 74. Da har statsråden tre dager på seg til å levere ut dokumentet. Landbruksministeren brukte en arbeidsuke og kom ikke frem til noen konklusjon. Derfor fikk jeg et foreløpig svar om at jeg vil få et svar. 

Det er for meg totalt ubegripelig hva som kan stå i dette dokumentet som er så hemmelig at Stortinget ikke kan få vite det. Det er tross alt snakk om et dokument til offentlige etater som skal utrede organisering av offentlig virksomhet. Det er informasjon som ikke skal eller bør holdes hemmelig.  

Hva tror jeg det står i dokumentet? Det er ikke godt å si og sannsynligvis ville det ikke vært noen sak om statsråden og regjeringen hadde praktisert reell åpenhet. Jeg tror det står noe der som ikke stemmer overens med historien om utredningen som er fortalt til offentligheten. Informasjon som det vil være ubehagelig om kommer ut. Men jeg vet ikke. 

Jeg kommer ikke til å gi meg før jeg får innsyn i det dokumentet. Det er viktig at Offentlighetsloven er og skal være et redskap for åpenhet - ikke et virkemiddel for å sikre bekvemmelighet og partifred i FrP.  





lørdag 14. februar 2015

Hydro og vannkraften

Hydro har besluttet utbygging på Karmøy. Nå er oppmerksomheten rettet mot spørsmålet om kraftkontrakter for Hydro. Enkelte har tatt til orde for å justere ordningen med hjemfall for å imøtekomme Hydro. Det er en svært dårlig løsning.

For det første kan det utfordre hele ordningen med offentlig kontroll og eierskap til vannkraften. For det andre så må vi forvente at Hydro bruker den svært gunstige ordningen de fikk i 2008 til å sikre arbeidsplasser og verdiskaping i Norge. 

I korte trekk: Hva er hjemfall? Private fikk bygge ut vannkraft i Norge. Etter en gitt periode skulle fallrettighetene gå tilbake til staten. EU laget trøbbel. Norge tapte rettssak. Norge kom opp med løsning som var i tråd med loven og dommen, men som gikk i motsatt retning av det EU ønsket. I stedet for privatisering så bestemte Norge at all vannkraft skulle være under offentlig kontroll. 

Staten kunne da i utgangspunktet sagt til de private kraftverkeierne: Når hjemfallstidspunktet kommer må dere gi fra dere kraftverkene og fallrettighetene til staten. I stedet fikk de private en ordning der kraftverkene og fallrettighetene kunne selges til offentlige eiere før hjemfallstidspunktet og i tillegg fikk de private en rett til å beholde 1/3 av eierskapet. Disse muligheten innebærer en enorm verdi for private eiere som for eksempel Hydro.

(juss og historie over er forenklet og derfor litt upresis for den som vil pirke i detaljene.)

Hydro sitter for eksempel med eierskapet til det store Røldal-Suldal prosjektet. Det gjør de til 2022/2023. Her ligger det store muligheter for selskapet. Hydro kan selvsagt selge all sin kraftproduksjon og bruke pengene til utbytte eller andre investeringer. Jeg oppfatter at Hydro er en langsiktig industriaktør som ikke vil gjøre dette. Det vil også fremstå som fullstendig meningsløst å gjøre dette for så å rope på staten om bedre rammevilkår. 

Hydro har flere muligheter. Her skisserer jeg noen av disse: 1. Hydro kan beholde 1/3 av eierskapet til vannkraften 2. En langsiktig kraftavtale kan være en del av oppgjøret ved et salg av kraftverket. 3. Hydro kan inngå en langsiktig kraftavtale med seg selv før kraftverket selges evt. hjemfaller. 

Det bør være helt uaktuelt for regjeringen å gjøre endringer i hjemfallsordningen som setter fellesskapets eierskap til vannkraften i fare. Det norske folk vil garantert felle en knusende dom over den regjering som gjør norske fallrettigheter til et globalt investeringsobjekt. Og jeg er sikker på at mange norske kommuner kan bekrefte at det å kvitte seg med eierskapet til vannkraft er noe av det dummeste man kan gjøre. 

Mitt budskap til Hydro: Let etter og bruk de muligheter som ligger i den svært gunstige ordningen dere har fått. 

lørdag 24. januar 2015

Kampen om norsk eller unorsk er vunnet.

12. november 2014 var statsministeren svært ærlig da hun i stortingets spørretime sa følgende i et svar til meg: 

- Jeg synes debatten om unorsk eller norsk er en ganske tåpelig debatt for å være helt ærlig.

Folk flest synes tydeligvis, i motsetning til Erna Solberg, ikke at debatten er tåpelig. De synes den er viktig. Nå har høyresidens politikere og kommentatorer funnet ut at "føleri" er et bedre ord enn "tåpelig." 

Jeg mener det er åpenbart at regjeringen har tapt kampen om salg av Norge ute blant folk. 

Da Monica Mæland la frem eierskapsmeldingen argumenterte hun etter beste evne for hvorfor staten bør selge seg ned. Etter å ha blitt filleristet i noen måneder så snakker regjeringens representanter nå mest om hvor lite de skal selge. Statens andel av Oslo Børs skal ned fra 35 % til 32 %. Nå kan regjerings budskap oppsummeres slik: - Se så lite Høyrepolitikk vi fører og ikke minst hvor lite vi gjennomfører. 

Da landbruksminister Listhaug i oktober ga Statskog oppdrag å utrede privatisering skrev regjeringen følgende: 

"Statskog SF er i foretaksmøte i dag bedt om å belyse ulike modeller for privatisering og organisering av Statskog SFs skogvirksomhet på økonomisk drivbare arealer, og økonomiske og praktiske konsekvenser av modellene. Dette omfatter videreføring og eventuelt også utvidelse av pågående arronderingssalg, og andre former for privatisering av Statskog SF sin skogvirksomhet." 

Et ganske åpent oppdrag vil jeg påstå som omfatter alle former for privatisering. Så har regjeringen blitt filleristet i det offentlige rom. Nå heter det fra regjeringspartiene: (NTB) 

"Høyres næringspolitiske talsperson Gunnar Gundersen sa denne uken at det først og fremst er aktuelt å selge små naboteiger til lokale bønder."

Om det var salg av små naboteiger til lokale bønder som var tanken. Hvorfor satte man da i gang en stor utredning av saken. Rygger regjeringen mer nå så begynner dette å minne om et juletresalg. 

Regjeringen er også blitt beskyldt for å ville åpne for at hvem som helst kan få kloa i de norske fiskeriressursene gjennom å oppheve den såkalte deltakerloven. Dette er også en retning som det såkalte sjømatindustriutvalget har pekt på i sin NOU. 

Til VG i dag sier Høyres Gunnar Gundersen: 

– Jeg skjønner ikke hva Støre sikter til når det gjelder salg av fiskeressursene. Jeg har klart å analysere meg frem til at han baserer seg på Tveterås-utvalgets utredning, og jeg mener det er helt eksepsjonelt at en partileder i Norge stiller en regjering til ansvar for en NOU (Norsk offentlig utredning), sier Gundersen til VG.

Det kan jo også være at noen faktisk har lest regjeringserklæringen: 

Åpne for oppmyking i deltakerloven... Og fiskeriministerens favorittfrase om "å snu hver stein" kan jo også lede tankene i den retning. 

Nå har jeg ikke nevt regjeringens forslag om å åpne for at alle både norske og utenlandske selskaper og personer uten noen hindringer kan kjøpe jord og skog i Norge. De problematiske sidene ved dette er nevnt med null ord i høringsnotatet. 

Jeg har heller ikke nevnt at regjeringen åpner for å selge norges største "militærbedrift", Kongsberg Gruppen ASA, til ikke-allierte. De problematiske sidene ved dette er omtalt med null ord i eierskapsmeldingen. 

Det er ingen tvil: Statsministerens ord om den tåpelige debatten traff ikke den norske folkesjela. 

Uansett hvilken skjebne Flytoget, Statskog og Telenor vil lide i Stortinget i vår så har vi vunnet kampen om norsk eierskap. Den blåblå politikken liker seg dårlig i det offemtlige ordskiftet. 

Regjeringens logikk treffer rasjonelle mennesker som Trine Eilertsen, Jon Hustad og Trygve Hegnar. Vi andre føler at dette blir helt feil. 




tirsdag 20. januar 2015

Nytt jordbruksoppgjør

Gjesteinnlegg i Nationen 19. januar 2015



Vi har nå hatt regjeringens jordbrukspolitikk i noen uker. Det var først 1. januar 2015 at fjorårets jordbruksavtale fullt ut ble gjort gjeldende. 2014 har for landbruket vært preget gode vekstforhold og virkningen av et godt jordbruksoppgjør våren 2013. 

Jeg har store forventninger til årets jordbruksoppgjør. Det må bygge på de føringer som flertallet på Stortinget har slått fast. Vi skal ha en variert bruksstruktur i hele landet, norsk matproduksjon skal økes og det skal skje på norske ressurser. 

Regjeringen må ta stilling til om de skal legge frem et tilbud som er egnet til å nå disse målene eller om de skal legge frem FrP og Høyres landbrukspolitikk. Jeg tror statsministeren i løpet av 2014 har forstått at hun leder en mindretallsregjering og derfor bør lytte til Stortinget. 

Videre merker jeg at FrP er blitt noe mer forsiktig i sin latterliggjøring av landbruket gjennom året. Kunnskap og faktisk innsikt i norsk matproduksjon passer dårlig sammen med FrPs landbrukspolitikk. Men de har fortsatt en lang vei å gå. 

Dette er utviklingstrekk som gjør at jeg er forsiktig optimist foran årets oppgjør. Det forutsetter likevel to forhold: For det første at KrF og V våger å stå opp for norsk matproduksjon. For det andre at landbruket greier å holde flokken samlet.

Fjorårets oppgjør utløste en debatt om forhandlingsinstituttet svekkes dersom Stortinget ved et forhandlingsbrudd gjør et annet vedtak enn statens tilbud. Den debatten ble gjort unødvendig komplisert. Forhandlingsordningen er ikke et redskap for regjeringen for å få gjennom et oppgjør i strid med flertallets syn og på tvers av de målene som Stortinget har satt for norsk matproduksjon. 

Det viktigste for Senterpartiet vil være at vi får et oppgjør som er egnet til å øke norsk matproduksjon på norske ressurser. Da må vi få et oppgjør som for det første sørger for at nedgangen i kornarealet stanses. For det andre så må vi også applaudere de som er deltidsbønder. For det tredje vil vi ikke greie å øke matproduksjonen kun ved å gjøre de store brukene i de beste jordbruksområdene større. 

Det blir spennende å se om landbruksministeren velger å forhandle med KrF og Venstre før hun legger frem tilbudet sitt til jordbruket. Uansett hvilken fremgangsmåte som velges så er det behov for å øke inntektene i alle deler av matproduksjonen. Det håper jeg at KrF og Venstre er enig med Senterpartiet i.

Selv om det var svært hyggelig å holde appell foran tusenvis av demonstrerende bønder i fjor, så håper jeg ikke det vil bli nødvendig med aksjoner dette året. For hvert år som går så øker forståelsen av hvor viktig matvareberedskap er. Norges beste, og billigste, beredskapstiltak er å sørge for produksjon av mat med utgangspunkt i våre jordareal og beiteressurser.  

Jeg er opptatt av at vi ikke må glemme forbrukerne når vi diskuterer matproduksjon. Prisfokuset på matvarer dempes. Det er kvalitet og trygg mat som er forbrukernes fremste interesse. Jeg opplever at stadig flere forstår at regningen for billig mat fort kan bli høy. 

lørdag 17. januar 2015

Barnevest

NRK Lørdagsrevyen hadde i dag en sak om flytevest og regjeringens lovforslag om påbud om vest kun for barn. 

"Alle" barn bruker flytevest i båt. "Ingen barn" drukner fra båt. 

I regjeringens logikk betyr at man innfører et påbud for barn om å bruke flytevest slik at barn fortsetter å ikke drukne fra båt. I tillegg så begrunner regjeringen forslaget sitt med at de vil bidra til å skape gode holdninger. Gode holdninger er viktig - men hvilke holdning er det regjeringen sender ut? Flytevest er først og fremst noe for barn. 

Hvorfor velger regjeringen å gjøre dette? For å få med SV på laget. 

I all sin visdom så har SV funnet ut at retten til å drukne samt å unødvendig utsette redningsmannskaper for fare er det som skal løfte partiene på meningsmålingene. SV har stjålet flytevesten mens Høyre og FrP var ute på båttur. 

Situasjonen på Stortinget er slik: Miljøpartiet er eneste parti som er mot påbud. Jeg har forstått det slik at de ikke ønsker begrensninger på friluftslivet. (usikker på om det og gjelder det eksisterende påbudet om ha med flytrvest) SV vil ha påbud for alle i båten når det er barn i båten. Regjeringspartiene vil ha påbud for barn under 16 år. Så kan det sikkert hende at FrP og H er uenig med de såkalte regjeringspartiene i den saken. 

Sp, Ap, KrF og V ønsker etter det jeg forstår at det ikke bare skal være påbudt å ha med flytevest som i dag, men at den også må brukes. Det er med andre ord litt komplisert å få et klart inntrykk av hva som blir utfallet av saken på Stortinget. Det er svært jevnt. 

De skarpeste brukerene av Kvasir vil nok kunne finne ut at jeg også har vært mot påbud tidligere. Møter med argumenter har gjort inntrykk og fått meg til å skifte mening. 

Jeg har liten tro på at SV vil greie å argumentere seg gjennom våren med sitt standpunkt om flytevestpåbud kun når det er barn i båten. Det er et fullstendig ulogisk standpunkt. 

Etter mitt syn handler ikke saken om påbud eller ikke påbud av å ha flytevest. Påbudet er der allerede, spørsmålet er om vesten skal ligge i båten eller være på kroppen. Det er på mange måter et spørsmål om hvor man mener den gjør mest nytte for seg.



torsdag 15. januar 2015

Den ærlege konferansen

Eg går på mange konferanser. Ikkje så mange som eg burde, men likevel mange. Dei proffe arrangørane sender etterpå ut eit evalueringsskjema på epost til deltakarane. Som dei snille folka me er, og for å forsvare både tida og pengane som er brukte så er me rause i attendemeldingane. Og så vert neste års konferanse mest heilt lik som årets. (Sjølvsagt har ein merka seg innspelet om at det tidleg vart tomt for druer i første pause) 

No har eg fått evalueringsskjema frå NHO etter Solamøtet. Eg hadde ein fin dag og ga rause attendemeldingar. Statsråd Vidar Helgesen tåler eit terningkast tre frå meg. To auge for det han sa og eit for at han var på tida. 

Men tenk kor mykje betre solamøtet hadde vore om programet var ærleg. Så eg har omtolka laga den ærlege versjonen av starten på årets solamøte. (Eg vil igjen seie at eg hadde ein bra dag - bare sånn at ingen verte sure) 

09.00 Møte startar, men ingen er på plass på stolane sine. Ein person seier kor naudutgangane er. Ingen høyrer etter. 

09.05 Fylkesordførar Janne Johnsen skal snakke om kor glad ho er for at Solamøtet er på Sola Strand Hotell, litt om lærlingar og kor irritert ho er over rikspolitikare som tek æra for vegar me har betalt sjølv. (Det er litt mindre irriterande når H er i regjering) 

Ein møteleiar som har budd i Oslo i mange år og no vendt attende vert introdusert. 

09.10 Jan Tore Sanner - korleis det å ete wienerbrød i Jærrådet er å visa lokalt leiarskap for kommunesamanslåing. Robust innlegg. 

09.30 Styreleder i KS Gunn Marit Helgesen - skal snakke om litt på den ene og litt på den andre siden. 

09.45 NHO-sjefen Kristin Skogen Lund. Om vi starta på nytt ville vi da valgt et så lite land som Norge? 

10.00 Stortingsrepresentant Arve Kambe - Vil forklare det Sanner egentlig sa - illustrert ved den heilage treeinighet Batman, Spiderman og Kambe. 

10.15 God tid til spørsmål og kommentarer frå dei 266 personane i salen. Her er det og mogleg for dei som ikkje er med i Høgre å ta ordet. 

10.16 Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen skryt av kvifor det no ikkje er så farleg med dei 50 milliardane årleg som FrP ville ha i opposisjon. Og kor begredeleg det var då dei raudgrønne styrte illustrert med kurver. 

10.30 Me slepp til nokon ungdomar - slik at me berre får kjeft for få kvinner på programet.

11.00 Ein løyen mann seie noge løye sånn at me kan le hjarteleg av oss sjølv. 

11.30 Yes! lønsj! 


lørdag 10. januar 2015

Solamøte : kva Solvik-Olsen må svare på.

På måndag er det Solamøte. Då vil mellom anna Samferdselsministeren halde innlegg. Det ser eg fram til og eg voner han legg slagorda att heime. 

Han vil nok snakka om at no skal bompengane verte smartare. Det skal verte færre bompengeselskap og innkrevingskostnadane skal ned. Lastebilane er pålagde å ha bombrikke. Alt dette var vedteke før valet - men no har det fått namnet reform. 

Han vil nok og refse fylkestinget som har vedteke nye og høgare bompengar. Eit vedtak i tråd med føringane frå Solvik-Olsen. Før var det eit munnhell om at "å vera i regjering er som å vera gravid - ein kan ikkje vera det litt." Det var før FrP kom i regjering. 

Så vil me nok og få høyre ei mengd tal og prosentar. Me vil nok ikkje høyre noko om at dette ikkje kjem av at FrP er i regjering, men av den nasjonale transportplanen Stortinget handsama våren 2013. Etter to av fire år av nasjonal transportplan har regjeringa løyvd under 50% av det planen legg opp til. Me vil få høyre at viktigaste er ikkje pengane, men korleis dei vert nytta. Det var sikkert fordi pengane ikkje er så viktige at FrP i opposisjon føreslo kring 50 milliarder meir årleg til samferdsle. 

Men dette sjølvsagt mykje tal og retorikk - difor må følgande spørsmål svarast på under Solamøte: 

- Er ein i rute med bygging av motorvegen vidare til Ålgård. Kva tid vert det byggestart på Sandved-Hove? Og kva tid kan ein få avklaring av trase vidare? Og vil det bli ei samanhengande utbygging i tråd med nasjonal transportplan? 

- Kva er status for vidare planlegging av Ålgård-Søgne? Er det slik at ein no har nullstilla prosessen? Eller planlegg ein kun fire felt - eller planlegg ein framleis 2 og 3-felts veg? Det er det ikkje mogleg å få svar på. 

- Er det maksimal framdrift på Rogfast og vert det byggestart i 2016. Eller ligg planen på vent i departementet fordi FrP ikkje vil legge fram eit prosjekt med så mykje bompengar? 

- Kva er status på vidare utbygging av E134 Haukeli? Kva betyr det at styresmaktene har sagt at det skal byggast smal veg og smale tunnelar? 

- Kva er status på Transportkorridor Vest? 

- Kor langt er ein komen i vidare planlegginga på RV13? Dette skulle gå raskt vart det lova då ein gjekk bort frå å ha ei såkalla konseptvalutgreiing. 

- Kva tid tid ser ein føre seg at regjeringa skal overta renterekninga frå bompengeselskapa slik det er lova? 

- Kva er status på planlegginga av Jærbanen og kva ligg eigentleg i vedtaket om å dele planlegginga i to etappar? 

- Vil Samferdselsministeren gjera noko for å forlenga Nasjonal Turistveg til Flekkefjord? Eller er det byråkratane som styrer. 

- Når vert avtala med Haugesund Lufthavn forlenga? 

Så er det sjølvsagt fleire prosjekt som kan omtalast. Ålgårdsbanen, ferjetilbod og fylkesvegar. 

Eg voner at me får gode og tydelege svar. Men eg fryktar at me får høyre mest om kva dei raudgrøne gjorde. Med eit unntak: Ryfast. Det største prosjektet i regionens historie stemde nemleg FrP mot. 







torsdag 8. januar 2015

Solgt - til utlandet.

Alle partier på Stortinget er enige om at staten skal eie bedrifter. Og vi er også enige om hvor mye staten skal eie! 

Staten eier en del bedrifter i Norge og enorme mengder aksjer i hele verden. Selger vi aksjer for 1 milliard i for eksempel Telenor så får vi 1 milliard å kjøpe aksjer for i utlandet. Det er altså ikke slik at Høyre og FrP vil at staten skal eie mindre enn det Senterpartiet vil. Høyre og FrP vil bare ikke eie i norske selskaper. 

Derfor foreslår de å selge seg ned i norske selskaper - salgene skjer med stor sannsynlighet til utlandet. Pengene de får for salget bruker de til å kjøpe aksjer i utlandet. 

Når regjeringen mener det ikke er viktig med norsk eierskap til for eksempel Flytoget så spør de oss: Hvorfor er det viktig at staten eier Flytoget? 

Det er å snu saken på hode. Det er regjeringen som må svare på hvorfor det er viktigere at den norske staten øker sitt eierskap i China Eastern Airlines, Finnair, Aeroports de Paris og Sydney Airport enn at staten eier Flytoget. 

Det er dette folk i Norge forstår er bare tull fra regjeringen og det er derfor de rister på hode av regjeringens politikk. 

torsdag 1. januar 2015

Kongens nyttårstale

"Vi skal si snille ord" var en av bestemmelsene i grunnloven som Kongen hadde fått av en barnehage. 

Kongen hadde også med viktig budskap om ytringsfrihet. Vi må tåle å høre budskap som vi er dypt uenige i. Men vi trenger ikke la det stå uimotsagt. 

Kongens nyttårstale oppsummerte på en god måte mye av det vi har felles i Norge.  
Det kan oppleves som selvfølgeligheter - men er det ikke. Husk det! 

Godt nyttår.