Nytt jordbruksoppgjør

Gjesteinnlegg i Nationen 19. januar 2015

Vi har nå hatt regjeringens jordbrukspolitikk i noen uker. Det var først 1. januar 2015 at fjorårets jordbruksavtale fullt ut ble gjort gjeldende. 2014 har for landbruket vært preget gode vekstforhold og virkningen av et godt jordbruksoppgjør våren 2013. 

Jeg har store forventninger til årets jordbruksoppgjør. Det må bygge på de føringer som flertallet på Stortinget har slått fast. Vi skal ha en variert bruksstruktur i hele landet, norsk matproduksjon skal økes og det skal skje på norske ressurser. 

Regjeringen må ta stilling til om de skal legge frem et tilbud som er egnet til å nå disse målene eller om de skal legge frem FrP og Høyres landbrukspolitikk. Jeg tror statsministeren i løpet av 2014 har forstått at hun leder en mindretallsregjering og derfor bør lytte til Stortinget. 

Videre merker jeg at FrP er blitt noe mer forsiktig i sin latterliggjøring av landbruket gjennom året. Kunnskap og faktisk innsikt i norsk matproduksjon passer dårlig sammen med FrPs landbrukspolitikk. Men de har fortsatt en lang vei å gå. 

Dette er utviklingstrekk som gjør at jeg er forsiktig optimist foran årets oppgjør. Det forutsetter likevel to forhold: For det første at KrF og V våger å stå opp for norsk matproduksjon. For det andre at landbruket greier å holde flokken samlet.

Fjorårets oppgjør utløste en debatt om forhandlingsinstituttet svekkes dersom Stortinget ved et forhandlingsbrudd gjør et annet vedtak enn statens tilbud. Den debatten ble gjort unødvendig komplisert. Forhandlingsordningen er ikke et redskap for regjeringen for å få gjennom et oppgjør i strid med flertallets syn og på tvers av de målene som Stortinget har satt for norsk matproduksjon. 

Det viktigste for Senterpartiet vil være at vi får et oppgjør som er egnet til å øke norsk matproduksjon på norske ressurser. Da må vi få et oppgjør som for det første sørger for at nedgangen i kornarealet stanses. For det andre så må vi også applaudere de som er deltidsbønder. For det tredje vil vi ikke greie å øke matproduksjonen kun ved å gjøre de store brukene i de beste jordbruksområdene større. 

Det blir spennende å se om landbruksministeren velger å forhandle med KrF og Venstre før hun legger frem tilbudet sitt til jordbruket. Uansett hvilken fremgangsmåte som velges så er det behov for å øke inntektene i alle deler av matproduksjonen. Det håper jeg at KrF og Venstre er enig med Senterpartiet i.

Selv om det var svært hyggelig å holde appell foran tusenvis av demonstrerende bønder i fjor, så håper jeg ikke det vil bli nødvendig med aksjoner dette året. For hvert år som går så øker forståelsen av hvor viktig matvareberedskap er. Norges beste, og billigste, beredskapstiltak er å sørge for produksjon av mat med utgangspunkt i våre jordareal og beiteressurser.  

Jeg er opptatt av at vi ikke må glemme forbrukerne når vi diskuterer matproduksjon. Prisfokuset på matvarer dempes. Det er kvalitet og trygg mat som er forbrukernes fremste interesse. Jeg opplever at stadig flere forstår at regningen for billig mat fort kan bli høy. 

Harde fakta om landbruk

- Også landbruket må effektiviseres. 

- Endelig blir det rasjonalisering. 

- Brukene må bli større. 

- Alt kan ikke være som før. 

Dette er ting som ofte blir sagt i debatten om landbruk. Før du tar disse ordene i din munn kan du merke deg følgende fakta hentet fra Landbruk- og matdepartementets proposisjon om årets jordbruksoppgjør: 

"Antall jordbruksbedrifter er redusert med 39 pst., eller om lag 27 000 bedrifter, fra 1999 til 2013. Gjennomsnittlig antall daa per jordbruksbedrift har økt fra 147 daa i 1999 til 226 daa i 2013. Det har vært en vesentlig strukturendring i alle produksjoner. 

I 2013 var det 9 474 jordbruksforetak med melkeproduksjon, når samdrifter reg- nes som ett foretak. Dette innebærer en reduksjon i antall bedrifter med melkeproduksjon på 58 pst. i perioden 1999 til 2013. Gjennomsnittlig antall melkekyr per melkebruk økte fra 14 i 1999 til 24 melkekyr i 2013.

Antall daa korn per bedrift med kornproduksjon økte fra 150 daa i 1999 til 247 daa i 2013. I samme periode økte gjennomsnittlig potetareal fra 15 til 59 daa og gjennomsnittlig grønnsaksareal fra 28 til 80 daa per foretak. Gjennomsnittlig sauebesetning økte fra 42 til 63 sauer. Antallet verpehøner per bedrift økte fra ca. 2 600 til 7 400, når bedrifter med under 500 høner holdes utenom. Gjennomsnittlig besetningsstørrelse for jordbruksbedrifter med avlsgris økte fra 27 til 77 purker per bedrift i samme periode. 

Gjennomsnittstall for antall dyr eller daa preges av at mange bedrifter har flere produksjoner." 

Dei som vet om næringer som har hatt større strukturendringer og effektivisering i perioden 1999 til 2013 kan skrive det i kommentarfeltet nedenfor. 

Så sa Høyres Ingunn Foss som er saksordfører for jordbruksoppgjøret til TV2 at hun håpet årets oppgjør kunne gi flere bønder i Norge. Selvsagt vil det ikke det. Heller ikke Senterpartiets krav i jordbruksoppgjøret vil ha økt antall bønder neste år. 

Det er rett som styreleder i Nortura sa til stortingsrepresentanten fra Rogaland Høyre under et debattmøte: Det er få andre politikkområder utenom landbrukspolitikken det går an å slenge ut så mange gale påstander uten at du blir tatt. 

Beklagelig forfall

På mandag skulle det vært landbrukspolitisk debatt på Varhaug mellom Høyres landbrukspolitiske talsmann Svein Flåtten og vår landbruksminister. Jeg hadde sett frem til en viktig duell om fremtidens matproduksjon midt i Norges fremste matfat. Det blir møte, men uten Flåtten.

Grunnen til at jeg har ment denne duellen ville bli så viktig er at den kunne fått frem at det er bøndene med størst produksjon som vil tape mest om Høyres landbrukspolitikk, dratt i retning FrP, blir en realitet etter valget.

Det blir som sagt møte på Varhaug, men Flåtten er byttet ut med Bent Høie. Jeg har gjort et forsøk på å finne ut hvorfor Flåtten ikke kommer uten å få svar. Jeg tar derfor forbehold om at han kan ha gode grunner.

Men det kan vel også være at Høyre innså at de ikke tåler å presentere en så ærlig versjon av sin landbrukspolitikk som det Flåtten pleier å gi. Høie er ikke Høyres fagmann på landbruk. Høie er rundere i kanten. Han formulerer seg forsiktigere. Han kommer aldri til å bli landbruksminister. (det tror jeg Bent er enig i) Vi kommer ikke til å få høre den fulle sannheten om Høyres matpolitikk. Det er synd.

Jeg vil derfor invitere Svein Flåtten til en reiserunde på Jæren senere i vår. Du er hjertelig velkommen til matfatet. Og uansett bør du ta turen til Varhaug på mandag 28. januar.

Debattkultur med og uten pels.

Pelsdyrnæringen er under sterkt press. Og kritikken mot næringen strekker seg utover de fundamentalistiske deler av dyrevernorganisasjonene. Jeg har med en positiv innstilling til pelsdyrhold i Norge - deltatt i debatten, og forsøkt å komme med innspill til hvordan dyreveldferden kan styrkes. Det har skapt debatt. Jeg må si at jeg blir litt matt og lei av måten pelsdyrmotstanderne argumenterer. Her er noen sitat fra debatten i en bloggpost jeg skrev:

Så du mener altså at det er helt greit å la dyr leve i bur fordi vi skal ha pelsen? er du fullstendig brød i det lille hodet ditt? hæ?

Senterpartiet: Ja til støtte til bøndene selv om de driver psykisk og fysisk terror mot dyr.

De som er for pelsdyr opprett er idioter, jeg gidder ikke se ting fra to sider, dyreplageri. Ikke kom med bullshittet at ''vi trenger strengere kontrolloer'' tenk utennom den politisk korrekte tanke gangen din!

Folk som støtter en så horribel og ikke minst unødvendig industri må ha nedsatt empati for andre! Ikke minst mangler de en hel del fornuft!!

noen folk her burde selv vært flådd, makan til ignoranse.

Vi sier heller "Ja til mennesker i bur". Kanskje vi kunne bruke huden deres til lampeskjermer.

SENTERPARTIET.Partiet for mindre oppegående, primitive og empatiløse bønder. Meningen din angående organisert dyreplageri(pelsoppdrett) er derfor maks verdiløs.

Håper noen sperrer deg inn i et slikt lite nettingbur i noen dager, så kan du se saken fra begge sider!!!

DU ER EN DYREMISHANDLER, GEIR!

For et latterlig innlegg. Jeg blir sjokkert over å se en godt voksen mann skrive at han syntes det er ok at dyr blir toturert, flådd og drept, og det for en "vare" vi ikke trenger en gang. Her har noen falt å slått seg...

Skulle ønske noen lot de jævla pro-pels folka i et bur hele livet, for å flå dem når de hadde fin hud, som man kunne lage pynte sko av

Fuckings idioter som støtter pelsindustrien, at de ikke engang skjønner hvor naive de er. Bla bla dere har ingen annelse hvor lite empati disse bøndene har ovenfor dyr

Det er bare en ting å si om Pollestad: han eier ikke sunt bondevett.

Geir Pollestad; er du med vilje dum for å få flest mulige kommentarer? seriøst?

Det er jo bare folk med samme tankegang som Hitler som kan støtte oppunder en slik barbarisme.

SYND JORDA ROMMER SLIKE TÅPELIGE FOLK SOM DEG SETT DEG SELV I ET BUR SÅ KAN DU SVARE ETTERPÅ OM DU VIL TILBRINGE ET HELT LIV SLIK???

Det er ikke så vanskelig ser du. Gjenta etter meg: f ø l e l s e r ! e m p a t i!

Jeg synes du bør skamme deg, for du fremstilles som en trist, grusom person med dette innlegget.


Jeg jobber forøvrig som modell og tar selv avstand fra å bruke pels på fotoshooter og visninger, selv om jeg kan da risikere å miste jobben. ALT hjelper. [Min kommentar: ros til denne - og lagt inn under fullt navn! Bra]

Jeg setter pris på en frisk debatt - men jeg tror den hadde blitt bedre med litt mer respekt for andres synspunkter. Forøvrig var det bare et personangrep som gikk inn på meg, og det var omtalen av meg som:

"en godt voksen mann" 

Et landbruk for hele landet

Her er innlegget jeg holdt i debatten om jordbruksavtalen som var i Stortinget i dag:


Senterpartiet er opptatt av å ha et levende landbruk i hele landet. Det betyr at vi må bruke de mulighetene vi har til å produsere mat, på de arealene som vi disponerer. Selv det som omtales som «de beste jordbruksarealene i landet» har et arktisk preg i en europeisk sammenheng. Det er derfor det er så viktig at vi fører en landbrukspolitikk for hele landet.

Matproduksjonen i Norge er avhengig av en regjering som har vilje til å satse på landbruket. En rød-grønn regjering er en slik regjering. Alle deler av norsk landbruk er avhengig av en regjering som har vilje til å opprettholde tollvernet, som holder et høyt nivå på de statlige overføringene, og som er villig til å godta en høyere matvarepris enn det våre naboland har.

I jordbruksoppgjøret for 2010 ble det innført en ny sone, omtalt som sone Jæren, og en sterkere målretting av tiltakene. Jeg skal ikke legge skjul på at det har vært utfordrende å forsvare dette grepet overfor flinke bønder på Jæren. Samtidig ser vi at utfordringene er aller størst i det som omtales som distriktsjordbruket. I den framforhandlede avtalen mellom partene ligger fortsatt noe av denne målrettingen fast.
Jeg håper at den varslede stortingsmeldingen om jordbruket gir en bredere tilnærming til problemstillingen rundt målretting av de virkemidlene enn det som ligger i den inngåtte avtalen. Jeg må si at jeg er svært glad for at landbruksministeren i går kveld var i Klepp og fikk innspill til meldingen fra en fullsatt sal av engasjerte, unge bønder fra Jæren.

Det vil være krevende å sikre et landbruk i hele landet – samtidig som vi ikke utfordrer den solidariteten som preger norsk landbruk. Men den dagen vi eventuelt taper distriktsjordbruket, så vil dette også ha store konsekvenser for bøndene i de tunge jordsbruksområdene. Jeg opplever at en samlet landbruksnæring er enig i en slik virkelighetsbeskrivelse.

Norske bønder har store forventninger til Senterpartiet, og jeg mener at historien er klar – norsk landbruk er best tjent med en regjering der Senterpartiet er med. For alternativet er store kutt med Høyre eller Fremskrittspartiet, og det kan ikke all verdens markedsretorikk forklare bort.

Noen av oss har mottatt et brev signert av Høyre-ordføreren i Bjerkreim, der han er kritisk til regjeringens landbrukspolitikk. Jeg er sikker på én ting: Det er ikke mer av sitt eget partis og Fremskrittspartiets landbrukspolitikk denne ordføreren i distriktskommunen Bjerkreim etterspør.

På hjul for partiet.

Turen sammen med min kollega Irene Lange Nordahl til Rennesøy, Karmøy og Suldal ble veldig bra.

410 km på hjul. Fire ferjeturer. Hjemme 01.30.

Vi traff mange initiativrike mennesker. Mange tror at slike besøk består av endeløse klagesanger. Det er ikke sant. Mitt klare inntrykk er at svartmaling og pessimismedyrkelse har bedre vekstvilkår hos opposisjonen enn ute blant folk.

I Suldal kom det ca femti personer for å diskutere landbrukspolitikk. På Karmøy ville de komme videre med testanlegg for offshore vindkraft og på Rennesøy etterlyste de drahjelp for å få et CERN regnesenter til Norge.

Nå gjenstår det bare å følge opp - så får vi se hva vi får til.

Jordbruksavtalen i havn.

En dag tidligere enn jeg hadde trodd ble Norges Bondelag og staten enige om en jordbruksavtale på 950 millioner kroner. Dette er et viktig steg videre for regjeringens satsing på norsk landbruk.

Det sies at det i Norge bare er nyanser mellom politikken til de ulike partier. Landbrukspolitikken er i alle fall et område der partiene lever i hver sin verden. I hovedsak går skillet mellom Frp og H på den ene siden og Senterpartiet på den andre.

Senterpartiet mener at vi skal ha et jordbruk i Norge og at det innebærer behov for en betydelig støtte både i form av tollvern og overføringer fra staten. Vi mener også at landbruket er avgjørende for å sikre bosetting i hele landet, og vi vil derfor ha politisk styring over landbrukspolitikken.

FrP snakker i sitt alternative budsjett om behov for en nedtrapping av støtten til landbruket. FrPs forslag til statsbudsjett for 2010 innebærer kutt på over 6 milliarder kroner. Og det er altså første steg i nedtrappingen. Høyres landbrukspolitikk er "FrP -light". Ikke fullt så ille som FrP, men kursen er den samme. Disse to partiene hadde i en meningsmåling i dag flertall på Stortinget.

Så kunne man alltid ønsket seg en bedre avtale. Selvsagt kunne Bondelaget gjort som småbrukerlaget og hoppet av forhandlingene. Og selvsagt kunne Senterpartiet gått ut av regjeringen. Jeg hører de som mener det, men de kan ikke ha norsk landbruk og norske bygder sitt beste i tankene.

Å ha makt og posisjoner kan noen ganger være smertefullt, men det er det eneste som hjelper om man vil få gjort noe. All ære til Norges Bondelag som setter hensynet til sine medlemmer fremfor markeringspolitikken.