Regjeringens julespel

Jeg ønsker alle mine politiske venner en god jul og et godt nyttår med en liten julehistorie.

Julefreden er i ferd med å senke seg over Noreg. Men i den raudgrøne regjeringa er det full aktivitet til beste for folk og land.

Næringsministeren er opprørt: - Eg vil ikkje vere gjetar. Eg vil være ein av dei tre vise menn.

Det er mandag og regjeringa er samla til regjeringskonferanse. Dei handsamer eit framlegg frå "statsekretærutvalet for begeistring". Det var under ein brainstorming weekend på Soria Moria hotell at statssekretærutvalet kom opp med ideen om at regjeringa burde ha framsyning av juleevangeliet for å skape meir merksemd kring det raudgrøne prosjektet.

Kulturministeren har avtalt med NRK om  at dei skal sende regjeringa si dramatisering av juleevangeliet på lille julaften i staden for "grevinna og hovmeisteren". Då dette vart presentert under regjeringspartia sin oppsummerande pressekonferanse for haustsesjonen skapte det stor begeistring i det norske folk. Berre Framstegspartiet var kritiske til å bytte ut ein så sentral del av den norske kulturarven som "grevinna og hovmeisteren."

Arbeidet med å setje opp juleevangeliet skapte fyrst mykje begeistring og samhold i regjeringa. Dette fekk ein brå slutt då regjeringsnotatet om saka vart sendt på departementsforleggelse. Finansministeren la inn ein tung merknad: "Eg stør oppsetjinga av juleevengeliet. Med tanke på den urolege situasjonen i verdsøkonomien kan eg ikkje godta at det skal nyttast så kostbare gåver som gull, røkelse og myrra. Dette må i så fall spelast inn som satsingsframlegg til neste års budsjett og handsamast som ein del av den ordinære budsjettprosessen."

Denne merknaden vart raskt rydda av vegen gjennom bilateral kontakt mellom berørte departement og eit par møter i underutvalet. Det vart protokollert at jesusbarnet skulle få smør, oljesand og litt frukt og grønt. Partiet "lille rød"  fekk vedståelsesfrist til etter gruppemøtet på punktet om oljesand.  Partiet "lille grønn" tok atterhald om at det var mogleg å få tak i norsk smør.

Sjølv om ein statsministeren hadde løyste gåvefloka på ein statsmannsaktig måte, hadde dette opna for ei mengd krav frå dei ulike statsrådane.

Særleg helseministeren var kritisk: - å føde eit barn i ein stall er jo på linje med å føde på eit lokalsjukehus eller ei forsterka fødestove. Det er uakseptabelt, me må tilby eit skikkeleg fødetilbod på eit stort sjukehus.

- Finnes det eit slikt sjukehus i Jerusalem lurte statsministeren?
- Betlehem, Jesus ble født i Betlehem, rettet kirkeministeren.

Partileiaren for "lille grøne partiet" ville halde fast på at fødselen skulle skje i stallen. Ho etterlyste risikovurderingar knytt til transportfødslar på esel. Helseministeren sa at det forelå ein del statistikk på dette, men at det statiske grunnlaget ikkje skilte mellom jomfrufødsler og vanlege fødsler.

Landbruksministeren var og kritisk til å la barnet bli født i ein stall. Han hadde fått innspel frå Mattilsynet om at det utgjorde ein stor smittefare for dyra å ha ein nyfødt baby i forkrybben, og at dette truleg var i strid med dyrevernlova med tilhøyrande forskrifter.

Fornyingsministeren tok ordet og lurte på om det ikkje var litt gamalmodig å nytte ordet jomfrufødsel, og gjorde framlegg om å i staden nytte omgrepet assistert befruktning. Det skapte stor diskusjon, og ein vart einige om å sjekke dette ut med det "bittelille gule partiet" på stortinget med sikte på å få til eit breitt forlik.

Arbeidsministeren var uroleg for at det skulle kome fram at gjetarane var utsatt for sosial dumping. Ho ville difor at statsministeren i starten av framsyninga skulle seie litt om regjeringas innsats mot sosial dumping og framlegget om å innføre pålegg om ID-kort i den komande stortingsmeldinga om arbeidstilhøva i gjetarbransjen.

Rollefordelinga gav også visse utfordingar. Alle var einige om at Statsministeren skulle vere Josef. Som eit kompromiss vart ein einige om å ha to jomfru maria slik at partileiarene i dei to minste regjeringspartia skulle få likeverdige roller.

Det var og stor begeistring for at statsråden ved statsministerens kontor skulle spele dei tre vise menn. Olje- og energiministeren og miljøvernministeren skulle samam vere esel. Dei vart einige om å ha ein stor debatt i Dagbladet om kven som skulle vere bakparten på eselet. Det var og naturleg at barneministeren skulle få lov å spele jesusbarnet. Resten av statsrådane skulle vere gjetere og så skulle stortingsgruppa til det "bittelille gule opposisjonspartiet" få lov å vere englar.

Etter ein lang dag med tingingar i regjeringa vart ein omsider einige. Og sidan det no var jul så bestemte dei seg for å gjera ein fin gest mot Framstegpartiet. Det såg riktignok litt rart ut med den fulle kelneren og den utstoppa tigeren i stallen. Men det er vel prisen ein må betale for å få alle med.

Med ønske om ein raudgrøn god jul.

Erik Thorstvedt

Eg slengte meg ned i flysetet på plass 2F. Eg trudde det var 2F som var mitt sete. Men 2F var det sete eg hadde då eg drog til Oslo om morgenen. No var det kveld og eg var på veg heimatt. Og på denne turen hadde SAS gjeve meg sete 2B. Det hadde ikkje eg fått med meg.

Eit heilt ufarleg mistak. Men så kom ein mann og lurte på om eg hadde sete 2F. Og det var sjølvaste Erik Thorstvedt.

Eg sa at eg ikkje var sikker på om eg hadde rett plass. Han hadde ein lapp der det stod 2F.

Og då plutseleg vart han alldeles rasande. Han tok tak i kragen på meg. Lyfta meg opp og ropte til dei andre passasjerane: "sjå denne guttekvalpen har teke mitt sete. Han har teke mitt sete. Sete 2F. Han har teke sete til Erik Thorstvedt. Eg som har spela på Tottenham og på landslaget. Eg som har vore med i reklamefilm for Norsk Tipping. Han har teke sete til Erik Thorstvedt frå Stavanger" Så la han meg inn i bagasjehylla og slengte igjen luka. Så sette han seg i sete 2F og sa: "Dette er sete til Erik Thorstvedt. Eg som har spela på Tottenham og landslaget. Dette er sete til eg som har vore med i reklamefilm for Norsk Tipping. Har du huska å tippa?"

Sjølvsagt er dette berre tull. Det stemmer at eg hadde teke sete til Erik Thorstvedt. Men han sa berre: "Då kan eg ta ditt sete. Kor skulle du eigentlig sitje?" Eg fann lappen min og der stod det: 2B.

Lærdom: Fantasien er ofte meir spanande enn røynda. Og Erik Thorstvedt er ein goe mann og fleire flypassasjerar burde gjere som han og ta det roleg.

Statssekretæren styrer landet!

Ein tidlegare statssekretær og ein tidlegare ambassasdør

Ein statssekretær fortel om livet som statssekretær:
"Eg er statssekretær. Eg er statssekretær fordi eg er så flink. Og så har eg god greie på fornying, administrasjon og kyrkjer. Derfor er eg statssekretær i Det kongelege fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet. Og så er eg statssekretær fordi regjeringa trengte ein ung heterofil mann frå Sørlandet.

Statssekretærar har mykje makt. Eg skjønar likevel ikkje kvifor eg alltid må gjere slik som statsråden min seier. Det er jo eg som har god greie på sakene. Det er eg som sit timevis i møter med både embetsverk og underliggande etatar.

Statsråden flyg jo som ein virvelvind mellom regjeringskonferansar, stortingsmøter og besøk rundt omkring i landet. Likevel kjem statsråden både med teite spørsmål og rare meininger. Det er kun kona mi som har teke poenget. Ho seier at det er eg som er den eigentlege sjefen i departementet. Og derfor må ho få lov å vere sjef heime. Det tykkjer eg er greitt.

Mange gonger så må statsråden melde forfall til viktige innlegg ho skal halde for viktige personar på viktige konferansar. Då må eg trø til. Folk er litt skuffa når dei ser meg, men når eg startar å prate så vaknar dei til. Eller dei klappar i alle fall når eg endeleg er ferdig.

Eg har greie på alt. Eller i alle fall det som står i talepunkta mine som eg les opp. Og eit par gonger i veka så deltek eg på Dagsnytt 18 på NRK P2. Då plar eg forklare kvifor kutt i budsjetta eigentleg er ei monaleg satsing. Det er kjekt å vere på radio.

Ein gong i veka er eg på Stortinget. Det treff eg stortingspolitikarane frå regjeringspartia. Då gjer me beskjed om kva dei skal meine. Nokon gonger brukar dei høg stemme. Då snakkar eg om at eg skal lage eit notat og om at me er inne i ein prosess. Og vert dei skikkeleg hissige så må eg føreslå at me skal ha eit frukostmøte. Dei er glade i mat desse stortingspolitikarane. Og så les eg opp talepunkt for dei medan dei et. Då løysar det seg alltid.

Nokon gonger når regjeringa ikkje har lyst å bestemme seg i ei sak, så set dei ned eit statssekretærutval. Då møtast me for å lese opp talepunkt for kvarandre. Og så er det alltid mat. Eg likar best når møta er hjå Miljøverndepartementet. Då kan eg køyre drosje til møtet og så får me anten vaflar eller gulrotkake. Det er hyggeleg og viktig.

Så om du trur det er stas og viktig å vere statsråd, ja då har du aldri vore statssekretær. Det er me som bestemmer. Eller det er me som bestemmer det som statsråden har sagt skal bestemmes."

Har du aldri sett en statssekretær? Her kan du sjå bilde av dei som er statssekretærar i finansdepartementet.

Månen - jorden og Arbeiderpartiet

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Stig Jensen fra Oppland ba flyvertinnen om nok et glass whiskey. Han var på vei hjem fra det årlige møtet i FNs parlamentarikerkomite for fredelig utnyttelse av det ytre rom.

Hvert år siden han ble innvalgt på stortinget hadde han hatt en uke i Washington på seminar i denne komiteen. Det hadde vært hyggelig og lærerikt, og etter 16 år i komiteen var han endelig blitt leder.

Han var usikker på hvor opptatt velgerne hans i Oppland var av det ytre rom, men dette var nå blitt hans plass i Arbeiderpartiet. Samtidig hadde Stig Jensen en følelse av at hans årlige innlegg i komiteen om likhet, solidaritet og "alle skal med" også i verdensrommet, ikke hadde nådd helt frem.

Men dette året hadde det blitt holdt et innlegg som han hadde bitt seg merke i. En kinesisk forskergruppe hadde presentert en rapport som viste at månen det siste året hadde nærmet seg jorden med 2 cm, mot kun 2mm de siste hundre årene. Han avsluttet med et dystert budskap: - I løpet av 20 til 30 år kan månen treffe jordkloden, med en kraft som vil utslette alt liv.

Vel hjemme skrev stortingsrepresentanten for Arbeiderpartiet, Stig Jensen fra Oppland, et notat om saken. I tråd med de endringene som var gjennomført, etter at Arbeiderpartiet fikk rent flertall ved sist stortingsvalg, sendte han det til statsråden i Arbeiderpartiets stortingsgruppe, statsråden ved Folkets hus og med kopi til de fem statsrådene ved Statsministerens kontor. Så tok han juleferie.

1. januar - statsministerens nyttårstale

"Kjære kamerater. Kjære dere som stemte Arbeiderpartiet i høst - kjære dere 37,9% som stemte feil.

Vi står foran menneskehetens største trussel noensinne. Sosialdemokratier har løst finanskrise og klimakriser før. Nå står vi overfor en ny krise: Månekrisen.

Jeg beklager å måtte starte året med dere om å informere dere om dette: Månen vil mest sannsynlg kollidere med jorden om 20 eller 30 år. Det vil bety slutten.

Flertall-alene-regjeringen tar dette på største alvor - og vi har allerede satt ned et statssekretærutvalg for å se på saken. I tillegg har vi leid inn tidligere helseminister Bjarne Håkon Hansen, nå statsråd ved First House, for å lede et ekspertutvalg som skal foreslå tiltak. På Arbeiderpartiets nettsider kan dere nå legge inn meldinger på seks ord om hva dere vil gjøre i ventetiden. Med dette vanskelige budskapet vil jeg ønske dere et godt nytt år - og nå vil første-statsråd ved statsministerens kontor holde resten av nyttårstalen."

Like etter kunne VGnett melde at lederen i Fremskrittspartiet raste mot statsministeren.
- Dette er bare en av de mange konsekvensene av regjeringens høye skatter og avgifter, og viser at den innvandringspolitikken som er ført de senere årene har vært et blindspor. Når det er sagt er Norge et lite land i verden, og hvorfor skal vi ta på oss ansvaret for verdens undergang. Og om den nå skulle kræsje inn i oss, er det ikke engang sikkert at det er fullmåne.

På desken i Dagbladet ble det straks ryddet plass til krigstyper på fremsiden: "Slik forbereder norske kjendiser seg på månekrasjen." Med undertittel:"Pia Tjelta er redd".

Redaktøren i Dagsavisen slo fast med bred penn - at dette kunne gi statsministeren en internasjonal karriere. Det var norges sosialdemokratiske statsminister som hadde presentert denne trusselen på en slik empatisk og tydelig måte i sin nyttårstale. Nå må vi bare vente på at resten av verden oppdager denne månetrusselen.

For det bekymret statsminsteren noe - at dette kun var i Norge dette med månekrasj og verdens undergang var et tema. Lederen i Europabevegelsen mente dette viste hvor vanskelig det var for et utenforland som Norge å bli hørt, og nå kunne vi sitte her å rope på ulven.

Statsministeren ville til bunns i saken og innkalte Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Stig Jensen fra Oppland til sitt kontor. Etter tre kvarter gikk Jensen ut fra statsministerens kontor. Han visste at hans politiske karriere var over. Og at dette ville gi statsministeren en saftig ripe i lakken.

For da de oppdaget feilen - hadde han forsøkt å argumentere med at en kollisjon mellom jorden og månen er alvorlig uavhengig av når det skjer. Men han måtte være innrømme at statsministeren hadde et poeng da påpekte at det er forskjell på 20-30 år og 20-30 milliarder år.

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Stig Jensen fra Oppland forbannet FNs tolketjeneste. Den dagen forstod han at i Arbeiderpartiet kunne et lite ord utgjøre forskjellen på å være helt og å være skurk. Han satte seg i bilen for å kjøre hjem til Oppland, men humøret til Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Stig Jensen ble litt bedre da han slo på radioen og P4 spilte favorittsangen hans "there are nine thousand bicycles in Beijing".