lørdag 3. november 2012

Ostetoll - hva skjedde?

Ostesaken - det vil si den økte tollsatsen på import ost - hva handlet den nå egentlig om?
Bilde: tine.no

Først så handlet saken om at nå ville mangfoldet forsvinne fra norske butikker. Sannheten som har kommet frem er at de aller fleste oster vil få uendret toll. I tillegg så finnes det en tollfri kvote på 7 200 000 kg ost. Det vil si at hver og en av oss kan spise ca 1,5 kg av de ostene som er blitt løftet frem som selve kjernen i livskvaliteten til norske forbrukere. Så mye spiser vi ikke av denne osten i dag. Og det vil vi heller aldri komme til å gjøre. 

Så handlet saken om at Norge nå hadde ødelagt forholdet til EU. Ja - den økonomiske krisen i EU ble faktisk i fullt alvor brukt som argument for å ikke øke tollsatsene. Noen ble til og med så revet med at de ga Nobels fredspris til EU som et plaster på såret. Nå har både Danmark og Sverige lagt ned våpnene. De har konkludert med at endringen i tollreglene er i tråd med både WTO-avtalen og EØS-avtalen. 

Hvorfor er da noen i Norge så sure for tollendringen? Jo, kjedene, deres organisasjoner, Høyre, Fremskrittspartiet, hovedstadsmedia og Trygve Hegnar er slettes ikke opptatt av tollen på ulike franske spesialoster. De er opptatt av tollen på vanlig traust gulost. 

Hvorfor er de så opptatt av tollen på gulosten? Fordi de hadde oppdaget at med den gamle tollsatsen (fast kronebeløp per kg uten inflasjonsjustering) så kunne de kjøpe gulost fra utlandet og som inkludert toll kunne konkurrere med den norske osten på pris. Rema 1000 og gjengen kunne i forhandlinger med for eksempel Tine diktere prisen og true med å erstatte norsk ost med dansk gulost om de ikke fikk viljen sin. Det ville hatt katastrofale følger for norsk landbruk. 

Vil så tollendringen gi dyrere ost? Ulike spesialoster vil ikke bli dyrere. Men den norske bonden vil ha mulighet til å ta noe høyere pris for melken som produseres. Den norske bonden må forholde seg til norsk kostnadsnivå, norsk klima og norske avstander. Det koster. Så på samme måte som vi har verdens dyreste advokater, rørleggere og tannleger så har vi også verdens dyreste bønder. 

Så denne saken som har fått deler av pressen til å finne frem bokstavstørrelsene beregnet på Jesus hjemkost handler egentlig om noen få kroner dyrere Norvegia de neste årene. Det er en pris jeg er villig til å betale for å opprettholde et levende landbruk i hele landet. 

Og i verdens rikeste land så er det kjøpmennene som er rikest.