torsdag 30. desember 2010

Klapp på skulderen til fire viktige personer.

Jeg fikk før jul for meg at jeg måtte ha bilde av noen viktige personer på kontoret mitt på Stortinget. Jeg gikk straks til innkjøp av fire rammer til å ha disse bildene i.

Det har vært langt verre å bestemme seg for hvem disse fire personene skulle være. En bred prosess, ja nærmest som en reise. (pompøst)

Jeg hadde ingen kriterer for utvelgelsen, men har valgt fire personer som jeg har stor sans for.

Her er mine fire som skal få henge i ramme på kontoret mitt på Stortinget (ikke prioritert rekkefølge) (Og skal finne bilder som er til fri benyttelse)

Arne Garborg: Han levde et modig liv - med tanke på hans bakgrunn og de omgivelsene han kom fra. I høyeste grad aktuell også i dag. Gir "Mot til å meina"

Anne Enger (Lahnstein): For hennes uredde innsats og kamp mot den norske makteliten. Hun stolte på at trollene sprakk når de ble truffet av solen - og de gjorde de. (selv om hun ene fortsatte som statsminister)


Jon Wessel-Aas: Advokat. For sin innsats for menneskers grunnleggende rettigheter i en samfunnsdebatt der det meste av prinsipper må vike til fordel for økonomiske og praktiske hensyn. Fantastisk innsats for å stoppe datalagringsdirektivet. Hadde garantert blitt fengslet i mange av verdens land.

Julian Assange: Det kan diskuteres lenge og vel om det er rett eller galt å lekke fortrolig informasjonen. Jeg mener det er underordnet. Julian Assange er frontfigur for noe som er viktig. Årets viktigste person. Har gitt vanlige borgere økt kunnskap om og innsikt i samfunnets maktstrukturer.


Blogglisten

søndag 26. desember 2010

BigMac-direktivet. #BMD

I et land langt mot nord var det kommet et brev til myndighetene fra Bruxelles om et skolekostholdsdirektiv. I brevet stod det: "for å sikre likebehandling av alle barn og hindre utstøting skal landene sørge for at alle barn serveres en BigMac som skolemåltid." 

De som styrte landet langt mot nord jublet: "Vi har fått nytt direktiv. Dette skal sikre ro og harmoni i vårt samfunn. Vi ville selvsagt ikke funnet på å stappe BigMac i barna våre på egen hånd, men når vi blir tvunget til det så er det genialt" 

De kjøpte straks reklameplass på facebook og google for å markedsføre og skaffe folkelig legitimitet for direktivet. De fikk gjennomført en meningsmåling som viste at 75 % av folket var positive til BigMac i lunsjen.

Kritiske røster og bloggere pekte på foreldrenes rett til å selv velge skolemat for sine barn. Noen mente også at BigMac hver dag var usunt. Disse kritiske røstene omtalte noe ondsinnet direktivet som hamburgerdirektivet. De som styrte avviste at direktivet måtte kobles til et så belastende uttrykk som hamburger.

Representanter fra de som styrte landet slo fast: "Vi er kjent med at et søskenpar fra nord og en guttunge fra vest spiser usunn pølse i storefri. BigMac er sunnere enn pølse. Redder vi et barn er det verdt det"


Omsider kom det et lovforslag fra regjeringen for å ta inn direktivet. En stolt direktivminister slo fast: "Vi sikrer med dette lovforslaget likeverdighet rundt lunsjbordet. Og vi bedrer folkehelsen. Og ikke minst hindrer vi at vår land langt mot nord blir en frihavn for anarkistiske lunsjere fra hele Europa."  


Helsetilsynet var sterkt kritisk til den manglende folkehelseperspektivet i direktivet. Men dette viste seg heldigvis å bero på en misforståelse: Hver BigMac skulle serveres med en cherrytomat. Tomat er som kjent sunt. Og elevenes forbruk av cherrytomat ville mangedoble seg som følge av direktivet. Altså en kraftig forbedring av folkehelsen - ikke en svekkelse slik konspiratoriske motstandere og faginstansen helsetilsynet hevdet.

Men direktivet ble vedtatt. Det var jo kun de som spiste skikkelig usunn mat i lunsjen som skulle tas. De andre hederlige vanlige barna skulle bare bytte ut grovbrødskivene med en BigMac med cherrytomat. Og det var jo ikke noe å bråke sånn med.

Blogglisten

Frihavn for røvere ?

Tilhengerne av EUs datalagringsdirektiv (overvåkningsdirektivet)truer med at Norge kan bli frihavn for kriminelle.

Motstanderne hevder at direktivet er lett å omgå, f.eks. ved å bruke hotmail, facebook eller åpne nett. Tilhengerne avviser dette og viser til at andre politimetoder også kan omgås. F.eks. hansker mot fingeravtrykk.

Men ser ingen den logiske bristen? Banditter er for dumme til å ta i bruk sporingsfrie alternativer. Men skal i stedet si: 'hei gutter. La oss dra til Norge. De har ikke implementert datalagringsdirektivet. De lagrer bare i noen få måneder pga. fakturering.'

Jeg forstår det bare ikke... Kan noen forklare? Justisdepartementets generelle talepkt har jeg lest og disse trenger jeg ingen repetisjon av.


Blogglisten

tirsdag 21. desember 2010

Et minnerikt år

Det har ikke vært kjedelig i frontlinjen til Senterpartiet i 2010. I Senterpartiet er vi veldig glade i å snakke om at vi har satte tydelige fotavtrykk på politiske saker. Noen vil nok med tyngde kunne påstå at det først og fremst er salater som har vært utsatt for vårt fotavtrykk i 2010.

Ulempen for partiet er at stort og smått får samme omtale i pressen. Zenkurs, armbånd, monstermaster og partistøtte. Noe er tøv (Zen). Noe er tøvalvorlig (armbånd). Noe er alvorlig (partistøtte). Noe er politikk (kraftlinjer).

Men det er viktig for meg å si at grunnen til at jeg bruker tid og krefter på politikk er faktisk for å bidra til politiske resultater. Og jeg tror også det er resultatene som er viktige for folk. I så måte har 2010 vært et godt år.

Jeg er helt enig med statsministeren når han trekker frem betydningen av at folk har jobb, verdiskapingen er høy og renten er lav. Dette er viktigere enn opposisjonens hopp og sprett utspill og innspill preget at det til enhver tid gjeldende avisforsider. (som f.eks. gjør at man kan si nei til kraftlinjer og ja til lik kraftpris uten at noen synes det er rart. Det var jo i går vi diskuterte disse mastene. I dag diskuterer vi pris)

Skal jeg trekke frem noen saker som jeg holder høyt: Fortsatt vekst i kommuneøkonomien, riktig retning i landbrukspolitikken, mye bra for fornybar energi (grønne sertifikater og penger til statkraft), forenklingsarbeid for næringsliv (kutt i landbruksforvaltningen, fjerne revisjonsplikten for små aksjeselskaper) og noen lokale kransekaker har det også blitt i 2010.

Mange i vårt land er dessverre forpestet av en sutrementalitet - men nå er det jul. Og da bør vi ta inn over oss at de fleste av oss har det svært bra. Det er nok av mennesker i verden som ikke har det bra.

Takk for at du fulgte bloggen min i 2010. Jeg ønsker deg en god jul med denne gaven (trenger ikke oppgis):  



Det lyser i stille grender

Det lyser i stille grender
av tindrande ljos i kveld,
og tusende barnehender
mot himmelen ljosa held.


Og glade med song dei helsar
sin broder i himmelhall,
som kom og vart heimsens Frelsar 
som barn i ein vesal stall.


Der låg han med høy til pute 
og gret på si ringe seng,
men englane song der ute
på Betlehems aude eng.



Der song dei for fyrste gongen
ved natt over Davids by
den evige himmelsongen, 
som alltid er ung og ny.



Tekst: Jakob Sande 1931
Melodi: Lars Søraas d.y. 1948



Blogglisten

mandag 20. desember 2010

På landevegen i Rogaland

Eg har i dag vore på langtur til Sand i Suldal kommune. Her har eg vitja Ryfylkemuseet. Høyrt meir om kva dei arbeidar med, og eg har og fått formidla ei lita adventspakke til museet på vegne av Kulturdepartementet. Museet får 180 000 kroner ekstra til 150 års markeringa av forfattaren Rasmus Løland. Viktig og bra!

Turen i dag varte frå klokka åtte til fem. 350 kilometer på glatte og svingete veier og fire ferjeturar. Men ikkje minst så hadde eg med meg Ulrikke på tur. Og til å være 4 år så er hun et samferdselpolitisk talent. Følgende to situasjonar forklarer det meste:

Lauvik ferjekai. Høgsfjorden:
Ulrikke: Far far far! Keffor bygge dei ikkje ei bru over her - så hadde me sluppe å ta ferja!
Far: Nei nei nei. Nå har dei valgt trase for fastlandsforbindelse og den er ikkje her - men tunnel fra Hundvåg til Solbakk. Nå skal vi ikke ha omkamper om Ryfast!  
Ulrikke: Eg ville heller bygd bru her. Det er jo her me skal øve. 

Tjensvollkrysset:
Ulrikke: Vao far. Dette va løye. Kæ dæ æ for noge løye? 
Far: Det er ei rundkjøring. Tjensvollkrysset. 
Ulrikke: Løyå rundkjøring.


Blogglisten

lørdag 18. desember 2010

sorry seems to be the hardest word


Følgende rettelse er hentet fra dagens utgave av Stavanger Aftenblad. Det gjorde vondt. Det smertet hardt.

Men siden det er jul vil jeg si til sjefsredaktør i Rogalands Avis Stavanger Aftenblad, Tom Hetland: Du er tilgitt! God Jul!

Blogglisten

fredag 17. desember 2010

Heim te jul

I dag var siste møtedag i stortinget i 2010. Og me var ikkje så taletrengte i dag. Me plar ikkje vere det på fredager.

Eg nytta dagen godt og fekk både rydda kontorpulten, skrevet nokre reiserekningar og teke ein tur til leiligheten. Eg trur skjortene mine i vaskemaskinen var glade for det. Dei hadde nok vore nokså strykefrie i januar.

Og i god juleånd så var flyet litt forseinka. Me stod i lang tid å venta på at brøytebilane skulle få gjere seg ferdige. Då fekk eg tid til favorittøvinga mi ombord på fly. Lese Aftenposten og rive ut tekstar eg lika. I dag hadde eg desse to tekstane med meg heim:

"Nå har Google Street View kjørt forbi gården jeg har vokst opp på. Da må de ha vært overalt. Absolutt overalt." 
Artig at avisene trykker twittermeldinger. Særleg rart å rive teksten ut av avisa for så å ta den med seg hjem for å skrive det inn på nettet igjen. Digital resirkulering heiter det. Men eg lurer mest på korleis det ser ut der @Okolnes/Øyvind Kolnes er vaksen opp.

Den andre teksten viser korleis det går når smiskinga vert litt for openbar. Denne gongen er det Storberget som igjen vert litt ivrig i sitt listige spel med å lure Høgre på dld-kroken:

- Jeg er lydhør og inviterer opposisjonen til å være med på å utforme en god politikk for å bekjempe organisert kriminalitet, sier Storberget, som samtidig berømmer Høyre for å ha startet flere gode debatter og kommet med gode forslag den siste tiden.  

Omtrent så diskre som når drikkfeldige Eu-motstandere frå Midt-Norge sjekker damer på nachspiel i Senterpartiet.

Blogglisten

torsdag 16. desember 2010

Flexjobs - alternativ til trygd.

På studieturer blir det alltid tid til shopping - eller å lese prp. 49L dld på handlesenter. 

På mandag og tirsdag var jeg og min rådgiver i København for å lære mer om den danske ordningen med flexjob. Vi besøkte både selskaper og myndigheter for å få en vurdering av tiltaket. 

I korte trekk går det ut på at det offentlige finansierer en del av lønnen til folk som ellers ikke kunne ha vært i arbeid. Konklusjonen etter besøket var at fleksjob er en grunnleggende god ide, men den danske ordningen er for attraktiv både for arbeidsgiver og for arbeidstaker. 

Den danske regjeringen har derfor foreslått innskjerpelser i ordningen, men disse blir nok først vedtatt etter neste valg. (høsten 2011).

Mitt mål er å få på plass en norsk ordning med lønnstilskudd - som er videre enn den vi har i Norge i dag - men langt mer målrettet enn den danskene nå sliter med. 

Blogglisten

søndag 12. desember 2010

Slutt på NAV overvåking.

Regjeringen har lagt frem en proposisjon til stortinget som heter 49 L (2010-2011). Her står det mye rart om datalagring, personvern og politiet. Proposisjonen heter "Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. (gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett). Loven burde hatt kortnavnet: "kjekt å ha".

Men i denne denne proposisjonen så står det noe viktig på side 117, og som ikke har noe med datalagringsdirektivet å gjøre: ....."Det er således på det rene at NAV ikke skal ha adgang til å innhente trafikkdata."

Det er med andre ord slutt på at NAV skal kunne opptre som et overpoliti og kunne overvåke norske trygdebrukere i  større omfang enn det politiet har lov til. En adgang stortinget har gitt dem uten at jeg finner ordet trafikkdata nevnt en eneste gang i de dokumenter som stortinget har hatt til behandling.

Jeg antar at vi nokså raskt får en lovsak til stortinget om dette. Og frem til denne er på plass så gjelder instruksen fra departementet til NAV om å ikke bruke adgangen til å overvåke trafikkdata.

Det er svært gledelig at vi så raskt har fått ryddet opp i denne totalt uholdbare situasjonen. NAV har ingenting med å kartlegge hvem landets trygdemottakere kommuniserer med. (Nei selvsagt tror jeg ikke NAV leter opp sensitiv personinformasjon for moro skyld - det er heller ikke poenget. Poenget er at de har hatt lovhjemmel  til dette og det henger ikke på greip (juss: forholdsmessighetsvurdering))

fredag 10. desember 2010

Stolt av Senterpartiet

I dag er jeg stolt over Senterpartiet - og våre statsråder som tar dissens i saken om å innføre EUs datalagringsdirektiv. Arbeiderpartiet på sin side tråkker over en grense - og setter hensynet til systemet og makthaverne foran borgerne. Det er trist. Men selv om jeg vet at mange i Arbeiderpartiet bøyer nakken i dag - så føler jeg ikke med dld-motstanderne i Ap. Dere har ikke våget å kjempe kampen!

I dag deles Nobel fredspris ut. Kinesiske myndigheter forsøker etter beste evne å sensurere nyheter om denne prisutdelingen. Kina gjør dette fordi de mener sensur er et viktig virkemiddel for å holde orden og ro i samfunnet... Dette er den samme begrunnelsen som dld-tilhengerne bruker.

Jeg føler meg trygg på at stortinget kommer til å sette foten ned for datalagringsdirektivet. Og jo mer vi får kunnskap jo bedre blir vår argumentasjon. Og jo høyere må Arbeiderpartiets talspersoner rope. Det er ikke sikkert at skrikende sosialdemokrater er det som skal til for å få Høyre til å gå inn for overvåkingen.  

Blogglisten

torsdag 9. desember 2010

Ikke stress med datalagring.

Ryktene på huset sier at regjeringen vil legge frem sitt forslag til datalagringsdirektiv i morgen. Arbeiderpartiet bruker flertallsmakten og får saken til Stortinget.

I dag var FrP, SV, SP, KrF og V samlet med et budskap: Stortinget må utsette behandlingen av saken til etter at EU har revidert sitt direktiv. Vi håper at Høyre er enig i en slik strategi, og det har jeg all grunn til å tro at de vil gjøre. 

Blogglisten

onsdag 8. desember 2010

En stor dag!

Det ble i dag klart at Norge skal ha en formidabel utbygging av fornybar energi frem mot 2020. Dette er en stor politisk seier for Senterpartiet og regjeringen. Avtalen vil gi 26,4 TWH ny fornybar energi. Det gjør meg glad.

Jeg registrerer at opposisjonen snakker som om denne er en selvfølge og at man burde ha gjort det for lenge siden. Jeg tror de gjør seg dummere enn det er, men jeg skulle noen ganger ønske at de kunne si: "bra! flott! godt jobba" Men nei - når regjeringen gjør noe som de er helt enige i så sier de: "for lite - for sent." 

Men jeg lever egentlig veldig bra med det. Jeg mener at dette bekrefter det jeg har hevdet i lang tid: Terje Riis Johansen er en god olje- og energiminister - han har vært utsatt for en grunnløs heksejakt av en opposisjon som i energipolitikken ikke er enige om stort annet enn at regjeringen er dumme. 

Så kan jo også jeg se at det er sider ved denne saken som vi kunne sett noe annerledes - særlig når det gjelder overgangsordningen - men jeg velger å feire de 95% vi har fått til fremfor å sitte å grine med Høyres Siri A Meling om de 5% vi ikke fikk til.  


Blogglisten

søndag 5. desember 2010

O - S - L - O

Her er planen for denne uken:

Mandag 6. desember: Møte i fylkesstyret i Senterpartiet og fylkestingsgruppa. Middag på kvelden.

Tirsdag 7. desember: Storting. Debatt om arbeids- og sosialbudsjettet.

Onsdag 8. desember: Interne møter og stortingsmøte.

Torsdag 9. desember: Møter i Stortinget.

Fredag 10. desember: Stortingsmøter og utdeling av Fredsprisen.

Blogglisten

torsdag 2. desember 2010

Pressen må på banen i kampen mot DLD

Noen kritiserer pressen for å ikke skrive nok om datalagringsdirektivet. Jeg mener det ikke er grunnlag for en slik kritikk. Det har vært mye omtale og den vil nok bli brdt omtalt når regjeringen kommer med sitt forslag. (som er varslet før jul.) Da vil i tillegg det politiske spillet gi saken en ekstra dimmensjon.

Jeg vil likevel bemerke at pressen selv er for passive i saken. Datalagringsdirektivet utfordrer kildevernet. Det går klart frem av høringsuttalelsen til både Norsk Journalistlag, Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og NRK.  (Alle høringsdokumenter finnes her)

Jeg registrerer at mange aviser på lederplass har gått mot direktivet. Jeg savner likevel et større engasjement fra journaliststanden i saken. Dere sier klart i høringsuttalelsene at et av deres viktigste "rammevilkår" er truet. Da må dere komme på banen og ta den politiske kampen. Dere må ikke begrense dere til å omtale, referere og kommentere saken - dere må ut og sloss for en grunnleggende rettighet for pressefriheten.

Er det frykten for å beskyldninger om at dere er navlebeskuende som hindrer redaktører og journalister fra å ta opp kampen? Resultatet av deres passivitet er at denne viktige siden av saken ikke er blitt godt nok belyst i det offentlige ordskiftet.

Jeg vil derfor utfordre landets journalister og  redaktører til å nå ta opp kampen mot innføring av dette overvåkingsregimet. Skal vi fortsatt ha en fri og uavhengig presse så må kildene deres vernes - og den siden av saken kan ingen bedre enn dere.

Blogglisten

tirsdag 23. november 2010

Hvor skjedde feilen?

Flere har tatt kontakt med meg og spurt litt rundt om det likevel ikke var slik at det var prp. 54 L som endret rettstilstanden slik at Nav fikk blankofullmakt til å hente ut trafikkdata om borgerne.

Til det er svaret slik jeg ser det nokså opplagt: Jo - det var prp. 54 L. som gjorde det. Temaet ble også behandlet i Ot. prp. 76 i forrige periode, men da hadde Navs tilgang en generell begrensning av reglene i tvisteloven. Etter prp. 54 er det bare bestemmelsene i tvistelovens §§ 22-8 og 22-9 som begrenser Navs tilgang. Med andre ord: Kravet om godkjenning fra Post og teletilsynet for utlevering av trafikkdata ble fjernet i prp. 54 L. En slik forståelse deles også av Post og teletilsynet i deres brev til samferdselsdepartementet av 09.11.10.

Noen hevder at vi sitter i Stortinget og sover - det er ikke tilfelle. Men vi har ikke ansvaret for å utrede sakene. Det skal gjøres i de dokumenter som legges frem for Stortinget.

Bli derfor ikke forvirret om både jeg og Robert Eriksson var saksordførere for saken. Det er nemlig to forskjellige saker om det samme tema. Fortsatt forvirret?

Da skal du være glad for at Nav er instruert om å ikke bruke hjemmelen mer til å innhente trafikkdata. Og vi vil få en full runde med personvern og trafikkdata når vi skal behandle EUs datalagringsdirektiv, som i følge utenriksministerens redegjørelse i Stortingets europautvalg kan ventes før jul. Saken med Nav viser bare hvor vanvittig tanken bak EUs datalagringsdirektiv er - og at det vil skli ut. For husk: Veien til DDR-staten er brolagt med gode hensikter.  

Blogglisten

søndag 21. november 2010

Nav ser deg - lovlig.

Media meldte i går at NAV hadde sikret seg hjemmel til å få utlevert trafikkdata (informasjon om vår elektroniske kommunikasjon). Og at NAVs adgang til dette er videre enn politiets adgang. Jeg ble klar over denne saken sendt i går kveld.

Jeg er svært opptatt av folks rett til privatliv og behovet for et sterkt personvern. Jeg må finne ut av dette tenkte jeg. Og ble liggende på sengen med mobilen for finne ut mer om saken på nett. Til min overrakselse fant jeg ut at endringen var gjort som følge av prp. 54 L. Den kjente jeg jo godt - for jeg var saksordfører for den saken i komiteen. Men kunne ikke huske at denne konkrete problemstillingen fra saken. Prp. 54 L var jo gladsaken  om at 69åringene skulle kunne tjene hva de ville uten å få kutt i pensjonen. Og en sak om at kvalifiseringsprogrammet også skulle tilbys i kommuner som ikke hadde etablert NAV-kontor. Og så var det noen "feil" i folketrygdloven som ble rettet opp. Det var her styggen lå gjemt.

Ugh - for en dårlig følelse. Så halv fire i natt var jeg oppe å leste prp. 54 L, og nå har jeg lest den på ny. Jeg er nå litt roligere - for det må ha vært en grunn til at ingen reagerte da saken ble behandlet. Her er teksten i prp. 54 L: (og dette er alt som står)


6 Arbeids- og velferdsetatens innhenting av opplysninger - forholdet til vitneplikten mv i tvisteloven

Folketrygdloven §§ 21-4 og 21-4 a første ledd gir hovedreglene om innhenting av opplysninger i forbindelse med behandlingen av en trygdesak, inkludert kontroll. Etter forslag i Ot.prp. nr. 76 (2007-2008) Om lov om endringar i folketrygdlova og i enkelte andre lover (tilbakekrevjing etter feilutbetalingar, tiltak mot trygdemisbruk, renter og erstatning i trygdesaker) er det i den nye § 21-4 c i folketrygdloven gitt regler om framgangsmåten mv. ved innhenting av opplysninger. Blant annet er det i § 21-4 c femte ledd er det tatt inn en bestemmelse om at reglene i tvisteloven om «begrensninger i plikten til å avgi forklaring mv.» gjelder tilsvarende ved anvendelsen av bestemmelsene i § 21-4 og § 21-4 a første ledd. Sistnevnte bestemmelse åpner adgang til på visse vilkår å kreve opplysninger fra enhver som kan bidra til sakens opplysning.
Næringslivets Hovedorganisasjon mente i brev 15. oktober 2007 at familiemedlemmer mv. ikke burde ha plikt til å gi opplysninger utover den generelle vitneplikten. I proposisjonen sluttet departementet seg til dette. Tvisteloven kapittel 22 inneholder en rekke regler om bevisforbud og bevisfritak, og henvisningen i folketrygdloven § 21-4 c blir derfor noe upresis. Departementet foreslår derfor at begrensningene i plikten til å gi opplysninger i tråd med intensjonene skal gjelde tviste loven § 22-8 om bevisfritak for nærstående for opplysninger meddelt av parten og samme lov § 22-9 om bevisfritak for belastende personopplysninger, dvs. bevis som vil utsette parten eller vitnet eller nærmere angitte nærstående for straff eller vesentlig tap av sosialt omdømme. Det vises til lovforslaget.
Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks.

Jeg mener dette på en god måte illustrerer et av mine hovedpoeng i innlegg som jeg holdt i stortinget på torsdag om datalagringsdirektivet: "Veien til DDR-staten er brolagt med gode hensikter". 

Jeg tror ikke at verken regjering eller politisk ledelse i departementet har vært klar over betydningen av endringen. Men det illustrerer bare at i jakten på å nå sine samfunnsmål - så ser ikke byråkratiet andre hensyn enn sitt eget. (her: å fange trygdemisbrukere) Og derfor lager man en tekst der en av denne stortingsperiodens viktigste prinsippspørsmål blir omtalt som en presisering.   
Den dårlige følelsen er der enda - og den kommer nok til å være der til vi har fått ryddet opp i dette. 


Blogglisten

torsdag 18. november 2010

Datalagringsdirektivet

Innlegg om datalagringsdirektivet holdt i Stortinget 18. november 2010:

Jeg vil fokusere på EUs datalagringsdirektiv. For meg og Senterpartiet er dette en av de viktigste sakene i denne stortingsperioden.

Først en rask oppsummering av hva direktivet innebærer: En massiv, statlig pålagt, innsamling av informasjon om hvem som kommuniserer med hvem på telefon og e-post, og hvor den teknologiske utviklingen har gjort at det vil bli lagret hvor vi til enhver tid har befinner oss. Denne informasjonen skal lagres i minst 6 måneder.

Denne overvåkingen er betydelig mer systematisk og omfattende enn den lagring som skjer i dag – og viktigere: man snur opp-ned på et grunnleggende personvernprinsipp om kontroll med egne kommunikasjonsopplysninger og sletterett. Man lar staten ekspropriere denne kontrollen og innføre sletteforbud. Det er en farlig tankegang, som er rettsstaten fremmed.

Det har i den senere tiden vært forskjellige saker med påstand om ulovlig overvåking. Overvåking er likevel ikke akseptabel bare fordi den er hjemlet i et direktiv eller en lov. Menneskerettighetene slår fast retten til privatliv og fri kommunikasjon.

Det er ikke et spørsmål om informasjon vil bli misbrukt – men et spørsmål om hvem som vil misbruke den og i hvilket omfang. Vi kan ikke bestemme at lagringen skal skje i Norge. Vi må ikke lure folk til å tro at informasjonen skal ligge trygt i en bunkers hos Telenor på Fornebu – den kan like gjerne bli lagret på en data i skapet til en tremannsbedrift i Warszawa.

Jeg har forståelse for at politiet vil synes en slik informasjon om oss vil være nyttig. Politiets behov og ønsker vil være uttømmelig, og de vil alltid ha mer. I en slik situasjon må vi som politikere stå opp for grunnleggende rettigheter – Vi må ikke fortolke de bort.

Jeg er dypt bekymret for en tenkning om at menneskers rett til å kommunisere fritt, er et problem som må bekjempes. Det er en grunnleggende rettighet som vi må slåss for. Veien til ”DDR-staten” er brolagt med gode hensikter.

Senterpartiet skal kjempe hardt for å få stoppet direktivet. Det er en kamp for demokratiet og for rettsstaten og folks rett til å kommunisere fritt. Retten til fri kommunikasjon er avgjørende enten det er tale om dagligdags kommunikasjon, pressens kildevern, varsling i arbeidslivet eller kommunikasjon om politisk virksomhet.

Blogglisten

onsdag 17. november 2010

Inn i hode på en kvinne


Jeg har en tanke om at Senterpartiet har for dårlig oppslutning blant unge kvinner. Og at vi har en politikk som bør være attraktiv for unge kvinner. På flyet over til Oslo i går grublet jeg litt på dette - og forsøkte å sette opp noen stikkord hva som preger den typiske kvinne på rundt 30 år.

Dette bør være noe jeg hadde en viss kompetanse på - men jeg spør: Traff jeg? 
Blogglisten

tirsdag 16. november 2010

Debattkultur med og uten pels.

Pelsdyrnæringen er under sterkt press. Og kritikken mot næringen strekker seg utover de fundamentalistiske deler av dyrevernorganisasjonene. Jeg har med en positiv innstilling til pelsdyrhold i Norge - deltatt i debatten, og forsøkt å komme med innspill til hvordan dyreveldferden kan styrkes. Det har skapt debatt. Jeg må si at jeg blir litt matt og lei av måten pelsdyrmotstanderne argumenterer. Her er noen sitat fra debatten i en bloggpost jeg skrev:

Så du mener altså at det er helt greit å la dyr leve i bur fordi vi skal ha pelsen? er du fullstendig brød i det lille hodet ditt? hæ?

Senterpartiet: Ja til støtte til bøndene selv om de driver psykisk og fysisk terror mot dyr.

De som er for pelsdyr opprett er idioter, jeg gidder ikke se ting fra to sider, dyreplageri. Ikke kom med bullshittet at ''vi trenger strengere kontrolloer'' tenk utennom den politisk korrekte tanke gangen din!

Folk som støtter en så horribel og ikke minst unødvendig industri må ha nedsatt empati for andre! Ikke minst mangler de en hel del fornuft!!

noen folk her burde selv vært flådd, makan til ignoranse.

Vi sier heller "Ja til mennesker i bur". Kanskje vi kunne bruke huden deres til lampeskjermer.

SENTERPARTIET.Partiet for mindre oppegående, primitive og empatiløse bønder. Meningen din angående organisert dyreplageri(pelsoppdrett) er derfor maks verdiløs.

Håper noen sperrer deg inn i et slikt lite nettingbur i noen dager, så kan du se saken fra begge sider!!!

DU ER EN DYREMISHANDLER, GEIR!

For et latterlig innlegg. Jeg blir sjokkert over å se en godt voksen mann skrive at han syntes det er ok at dyr blir toturert, flådd og drept, og det for en "vare" vi ikke trenger en gang. Her har noen falt å slått seg...

Skulle ønske noen lot de jævla pro-pels folka i et bur hele livet, for å flå dem når de hadde fin hud, som man kunne lage pynte sko av

Fuckings idioter som støtter pelsindustrien, at de ikke engang skjønner hvor naive de er. Bla bla dere har ingen annelse hvor lite empati disse bøndene har ovenfor dyr

Det er bare en ting å si om Pollestad: han eier ikke sunt bondevett.

Geir Pollestad; er du med vilje dum for å få flest mulige kommentarer? seriøst?

Det er jo bare folk med samme tankegang som Hitler som kan støtte oppunder en slik barbarisme.

SYND JORDA ROMMER SLIKE TÅPELIGE FOLK SOM DEG SETT DEG SELV I ET BUR SÅ KAN DU SVARE ETTERPÅ OM DU VIL TILBRINGE ET HELT LIV SLIK???

Det er ikke så vanskelig ser du. Gjenta etter meg: f ø l e l s e r ! e m p a t i!

Jeg synes du bør skamme deg, for du fremstilles som en trist, grusom person med dette innlegget.


Jeg jobber forøvrig som modell og tar selv avstand fra å bruke pels på fotoshooter og visninger, selv om jeg kan da risikere å miste jobben. ALT hjelper. [Min kommentar: ros til denne - og lagt inn under fullt navn! Bra]

Jeg setter pris på en frisk debatt - men jeg tror den hadde blitt bedre med litt mer respekt for andres synspunkter. Forøvrig var det bare et personangrep som gikk inn på meg, og det var omtalen av meg som:

"en godt voksen mann" 

Blogglisten

fredag 12. november 2010

Gåver til heider og ære.

Eg trur ein del folk trur at det å vere politikar på nasjonalt nivå er ein endelaus orgie i gåver. For å avkrefte dette vil eg no syne fram gåvesamlinga mi. Eg vil tru at gåvene har særs låg verdi på den frie marknaden.

 Ei metallku
 Ein lampe frå Qatar
 Ein dings av tre med rosemåling
 Ei tesil med sløyfe - med inngravert: Risavika Gas Centre
 Ein soldat av glas
 Ein fossil frå arkeologisk museum i Stavanger
Ein glasbit med teksten: Transportbrukernes Fellesorganisasjon 1959-2009

Så dersom du har lyst på fine gåver - så trur eg det er betre å sende ei ynskjeliste til nissen enn å gå inn i politikken. Har du lyst å sjå nærare på gåvene så står dei på kontoret mitt. 
Blogglisten

Nok en fantastisk leserbrev.

På Nærbø bur det ein kar som "hater" Senterpartiet - og det får meg og Magnhild merke i leserbrevs form. Eg har tidlegare rosa Reime for å ikkje gjere noko forsøk på å ta ballen - men heilt fokusere på å ta mannen. Også denne gongen held han seg til den strategien. Her er dagens innlegg i Jærbladet:

 ■ BREV TIL JÆRBLADET

REIDAR REIME, NÆRBØ

Eg såg at Magnhild Meltveit Kleppa skulle opna Orremessa, og tenkte eg skulle reisa ned, men gjorde det ikkje.


EG VILLE BARE sett kor mange svære gullarmband ho hadde på seg. Eg ville også høyrt kven som sponsa turen ut til Orre, kva selskap det var denne gongen. Kanskje det var Lyse?


Kva gave ho fekk for jobben på Orre, veit eg ikkje, men eg har eit par forslag: Ein sprayboks med asfaltlukt, kanskje to, så kunne ho og Geir Pollestad reist rundt på Jæren og spraya slik at me fekk kjenna litt av den asfaltlukta dei lova før valet.


ELLER KANSKJE EIT modelltog av Drangsdalen. Så kunne ho ta det med til Stortinget slik at Hallgeir Langeland kunne kjørt med det rundt i gangane.
Blogglisten

torsdag 11. november 2010

En fredelig stund i stortingssalen.

I dag var det debatt om verneplikten i stortinget. Tage Pettersen (H) hadde fremmet interpellasjon om temaet. Det var ikke debatten som fikk representantene ut fra sine kontorer. Det var kun tre representanter i salen. Jeg som sitter i arbeidskomiteen, Borhild Tenden (V) fra finanskomiteen og Tage Pettersen fra transportkomiteen. Alt lå til rette for en god debatt om verneplikten - og det var en helt grei debatt og vi var  enige om det meste.

Fokuset i debatten var på hvordan man kan gjøre førstegangstjenesten mer attraktiv - og særlig hvordan man kan forbedre ordningen med studiepoeng for gjennomført tjeneste. Forsvarsministeren deltok også i debatten og hun lovet blant annet mer ammunisjon til soldatene neste år - og varslet at man var opptatt av å gjøre forbedringer i ordningen med studiepoeng.

Jeg vet ikke hvor representantene fra utenriks- og forsvarskomiteen var under debatten. Men jeg tror årsaken til det sviktende oppmøtet var at sakene tidligere på dagen hadde gått langt raskere enn forventet.

Blogglisten

Senterpartiet på 30-tallet.

På hvert gruppemøte har vi satt av tid til for å diskutere Senterpartiets 90årige historie. Hver uke har en representant ansvaret for å ta frem noen tema fra hvert tiår. I går var vi kommet til 1930-tallet, og det var min tur å forelese. Jeg valgte litt ironisk å kalle innlegget for "oh happy days"

Her er mitt innlegg:

Dette skal på ingen måte være et forsøk på å gi et utfyllende bilde verken av 30-tallet eller utviklingen av Bondepartiet på 30-tallet.

30 årene var innholdsrike år – både i Bondepartiet og i det norske samfunnet.

Noen hovedtrekk/spesielle punkter:

Oppslutning ved stortingsvalg: 1930: 15,9%, 1933: 13,9% og 1936: 11.6%
Peder Kolstads bondepartiregjering fra 1931 til hans død i 1932 og Jens Hunseids regjering.
Vidkun Quisling (Oslo) var forsvarsminister.
Kriseforliket med Arbeiderpartiet i 1935
Okkupasjonen av Øst-Grønland.

Tiden:

Krisetider i landet – krisetider i Europa – krisetider i verden.

Hvordan kom Bondepartiet til makten?
Bondepartiet, Arbeiderpartiet og to venstrerepresentanter felte Mowinckels venstreregjering på den såkalte Lilleborg saken. Et stort utenlandsk selskap ville kjøpe seg opp i Lilleborg i Fredrikstad. Regjeringen ble felt etter å ha endret konsesjonslovene. Veien lå dermed åpen for den første bondepartiregjeringen, men:
Aldri før eller senere har noen regjering hatt et svakere parlamentarisk grunnlag: 25 representanter. Og vi kan vel også si at aldri før har noen regjering overtatt makten i en mer krevende situasjon for landet vårt. Ingen heldig kombinasjon – og ganske raskt måtte regjeringen i praksis gå tilbake på saken om Lilleborg.

Dette er den enkle historien om hvordan Bondepartiet kom til makten. Mer spennende er det kanskje å spørre hvorfor ville Bondepartiet ha regjeringsmakt?

Svaret på det kan kort oppsummeres med at man ville gjøre noe med krisen som var i norske bygder: Lønnsomhetskrise og gjeldskrise. Samtidig som de fleste opplevde en svak velstandsøkning – så var det tvangsauksjoner og nedgangstider som preget landsbygden.

I tillegg så var den politiske situasjonen preget av stor statsgjeld. Handlingsrommet var med andre ord begrenset – men regjeringen fikk stort sett gjennom bondepolitikken sin. Blant annet Margarinloven. Her er det elementer som vi kjenner igjen fra nyere tid (tidligere landbruksminister Terje Riis-Johansen sin kamp mot jukse osten): Forbud mot all markedsføring av produkter som inneholdt margarinfettstoffer under navn og symboler som assosierte til landbruk og bondenæringen. I tillegg skulle det kunne pålegges å blande inn en viss smørprosent i margarinen.

Bondepartiet leverte i stor grad på landbrukets forventninger. Uten å få nevneverdig jubel fra Bondelaget. (også kjent fra nyere tid)

Statsminister Kolstad døde vinteren 1932. Da valgte gruppa : Jens Hundseid til statsminister.

Okkupasjonen:

I utgangspunktet var okkupasjonen privat, men den norske regjeringen støttet opp om okkupasjonen. Helge Ingstad ble norsk sysselmann på Eirik Raudes Land fra 1932 til 1933.

Forsvarsministeren i Norge, Vidkun Quisling, ga ordre om at den norske Marinen om nødvendig skulle støtte okkupasjonen. Okkupasjonen ble stadfestet av den norske Bondepartiet-regjeringen den 10. juli 1931. Saken var så tyngende for de involverte parter at justisminister Asbjørn Lindboe oppsøkte et medium, Ingeborg Køber i håp om at hun kunne mane frem ånden til den nylig avdøde statsminister Peder Kolstad - Lindboe trengte avdødes råd.

Domstolen I Haag kom fram til at det norske suverenitetskravet på Øst-Grønland var ugyldig etter internasjonal rett.

Bondepartiets posisjon:

I hele denne tiden levde Bondepartiet i en skvis mellom de borgerlige og Arbeiderpartiet. Litt folkelig: Betydelig skepsis mot Arbeiderpartiet. Men samtidig en fremvekst av en frykt mot liberalismen som Venstre og Høyre stod for. Og mange erkjente at når det gjaldt spørsmål om sosial utjamning så var det mange fellespunkter med Arbeiderpartiet.

Dette er selvsagt en grov overforenkling av situasjonen. Det var også betydelig interne maktkamper både internt i partiet og mellom partiet og bondeorganisasjonene og avisa Nationen. Blant annet var det en betydelig maktkamp mellom Hundseid og Quisling.

Hundseid var både som statsminister og i perioden etter regjeringen hadde gått av orientert mot arbeiderpartiet. Skillet gikk for så vidt mellom småbøndene som orienterte seg mot AP og storbøndene som hadde en klart borgelig tilnærming. Men det var en stadig erkjennelse i Bondepartiet om at markedet måtte temmes – og sympati for at den økonomiske krisen måtte bekjempes ved hjelp av en motkonjunkturpolitikk.

Kriseforliket:

I 1935 inngikk Bondepartiet og Arbeiderpartiet det såkalte kriseforliket. Dette la grunnlaget for regjeringen Nygaardsvold.

Forliket sikret Arbeiderpartiet regjeringsmakt, mens Bondepartiet fikk gjennomslag for økonomiske virkemidler for økt lønnsomhet i landbruket.

Blant kravene til Bondepartiet var økte priser på smør og kjøtt, innføring av korntrygd som er en ordning der staten skulle forplikte seg til å kjøpe norskprodusert korn fra norske bønder før eventuell import av billig korn fra utlandet.

Arbeiderpartiet fikk også politiske gjennomslag hos Bondepartiet, og fikk blant annet støtte for etablering av ny industri, innføring av en prosent omsetningsavgift («fattigmannsskatten»), som er forløperen til dagens merverdiavgift.

Kriseforliket var nok ikke et uttrykk for et meningsfellesskaps mellom partiene – men nettopp et kriseforlik. Etter dette søkte Bondepartiet tilbake mot de borgerlige partiene – særlig etter Arbeiderpartiets fremgang ved valget i 1936. Men bondepartiet hadde likevel et pragmatisk og tett forhold til arbeiderpartiet utover i tiåret – og var i stor grad parlamentarisk grunnlag for regjeringen. Beskrives som ”evnen til å ri to hester på en gang” (Noe som kjent er en forutsetning å kunne for å drive politikk.)

Også politikken til partiet ble endret gjennom tiåret, blant annet ved at man strøk kravet om å redusere statsgjelden, lovfeste alderspensjonen og gikk bort fra sitt viktige prinsipp om at sosialhjelpen skulle utbetales i naturalia.

Oppsummert:

Bondepartiet utviklet seg til maktpartiet: Bondepartiet tok regjeringsmakt – for å bedre situasjonen på bygdene. Stort sett vellykket politikk for bygdene. Partiet utviklet politikken sin videre til stadig å sette bondekampen inn i en større sammenheng. Og i historiens lys er det ingen tvil om at det var strømninger i partiet som ikke var bra. Disse strømningene gjorde seg mer gjeldende i Bondelaget. Men jeg har valgt å ikke gå mer inn på dette - da mitt poeng har vært å vise at tiåret var mer for partiet enn uheldige koblinger til til de nasjonalistiske strømninger. 

Blogglisten

mandag 8. november 2010

Veldig bra landbruksmøte.

I dag har jeg vært på møte med produsentlagene i Tine på Jæren. Møtet var på Holmavatn i Hå kommune. Det var godt oppmøte og stort engasjement.

Temaet for møtet var landbruk og behov for investeringer. Jeg holdt et innlegg om landbrukspolitikk generelt og der jeg forsøkte å dra opp noen konfliktlinjer som finnes både i samfunnet og innen landbruket.

Mitt enkle utgangspunkt i landbrukspolitikken er at vi må øke norsk matproduksjon. For å greie det må vi sikre priser og rammevilkår som gjør det lønnsomt å drive og investere i næringen. Det må være et mål å øke selvforsyningsgraden av mat. Klart vi som rike nordmenn kan sikre oss mat gjennom økt import - og noen er villige til å kjøpe maten ut av munnen på fattige barn i andre deler av verden. Klart vi har råd til det og klart det vil gi billigere mat. Jeg mener det er uetisk og at vi i størst mulig grad skal produsere maten vår selv.

Jeg er så lei av at matprisegoister i Høyre, Frp og Unge Venstre skyver verdens fattige foran seg i sin kamp for å legge ned norsk landbruk. I en situasjon der vi vet at behovet for mat vil øke i fremtiden - så er det vår plikt som nasjon å legge til rette for å bruke de ressursene vi har i Norge til å produsere mat.

Noen mener norske matpriser er for høye. Da vil jeg minne om at enhver norsk borger står fritt til å flytte til Sverige, Spania eller Hellas. Her kan man leve gode dager med billig mat, og så får du ta opp kravet om norsk lønn med din svenske, spanske eller greske arbeidsgiver.

Vi har kommet et stykke på vei i landbrukspolitikken. Men det er ingen tvil om at kostnadsveksten er og kommer til å bli krevende for bønder som skal investere i ny driftsbygning. Det kreves derfor full innsats for å sikre et levende landbruk i hele landet.

Vi hadde også en konstruktiv og god diskusjon om kvotesalg, kvoteleie og samdrifter.

Jeg benyttet også muligheten til å advare mot hva konsekvensene vil bli dersom høyresiden skal snekre sin landbrukspolitikk uten støtte fra et av sentrumspartiene. Det vil bli skikkelig ille. Så enkelt er det. (Men det skal ikke skje)

Blogglisten

fredag 5. november 2010

Ukeplan 8. november - 14. november

Mandag 8. november: Skal holde innlegg på Holmavatnmøte med temaet: "Korleis ha ein berekraftig økonomi i melkeproduksjonen på Jæren". Møtet er for produsentlaga i Tine i Hå og Time. På ettermiddagen skal jeg og Ulrikke til Sandnes for å få en orientering om jordvern og byutvikling.

Tirsdag 9. november: Komitemøte.

Onsdag 10. november: Skal delta på workshop om grønne datasenter hos IKT-Norge. I tillegg er det stortingsmøte, storfraksjonsmøte og gruppemøte. På kvelden skal det være møte i sirius.

Torsdag 11. november: Stortingsmøte og komitemøte. Møte på Rogalandsbenken. I tillegg skal jeg ha møte med aksjon for uførepensjon og et møte med NHO om varsling.

Fredag 12. november: Stortingsmøte. På ettermiddagen er det samling for Rogaland Senterparti på Sola Strand Hotell som varer til lørdag.

Blogglisten

torsdag 4. november 2010

Datalagringsdirektivet må utsettes

Jeg har i dag dette innlegget på trykk i VG:

Justisminister Knut Storberget fremfører i et innlegg i gårsdagens VG den klassiske retorikken fra datalagringsdirektivets tilhengere: Dersom vi ikke innfører direktivet så vil forbrytere slippe unna og kriminaliteten vil bre om seg i Norge.

For å repetere kort: EUs datalagringsdirektiv vil i praksis si at det blant annet skal lagres hvem vi snakker i telefonen med eller sender sms til og hvor vi befinner oss når vi gjør det. I tillegg har de fleste av oss nå telefoner som jevnlig kommuniserer med nettet for eksempel for å laste ned e-post. Direktivet åpner for en kartlegging og lagring av hvor vi befinner oss til enhver tid og dette skal lagres mellom 6 til 24 måneder. Det er et alvorlig inngrep i vårt personvern og vår rett til privatliv.

Det er et grunnleggende nytt prinsipp at staten skal drive massiv informasjonsinnsamling om hver enkelt av oss ut fra den tanke at noen av oss sannsynligvis vil begå lovbrudd en gang i fremtiden. Verken justisministeren eller politiet har dokumentert at direktivet vil gi mindre kriminalitet og retorikken minner om Øystein Sundes sang: "kjekt å ha". For det er klart politiet vil ha nytte av en slik massiv innformasjonsdatabase om våre liv, men det sentrale spørsmålet er om nytten av direktivet er så stor at det forsvarer det massive inngrepet i personvernet. Mitt svar er nei.

Blir direktivet en del av norsk rett så er jeg overbevist om at også andre myndighetsorgan vil presse på for å få tilgang til informasjonen. Skatteetaten, Nav og Kredittilsynet er bare noen av de som vil ha interesse av dataene som samles inn om oss. I Storbritannia er det i dag rundt 600 ulike myndighetsorgan som har tilgang til de lagrede trafikkdata.

Norge er langt på overtid med å implementere direktivet. Det er faktisk ikke slik at Norge er blitt noen frihavn for kriminelle uten direktivet. Politiet har også i dag tilgang til en rekke elektroniske redskap for å bekjempe og oppklare alvorlig kriminalitet. Det skal de også ha i fremtiden.

EU er i sluttfasen av en evaluering av direktivet. Det er ventelig at denne vil gi svar om hvordan direktivet har
virket i de land som har innført direktivet og hvordan EU ser for seg veien videre. Til tross for at denne evalueringen vil komme om kort tid så har regjeringen meldt at de vil komme med en sak til Stortinget om
implementering av direktivet før jul.

Arbeiderpartiet og justisministerens forsøk på å presse gjennom direktivet før EUs egen evaluering er klar kan tyde på både manglende respekt for Stortinget og frykt for konklusjonene i evalueringen. Vi blir altså invitert til å ta stilling til etdirektiv før vi får vite hvordan det har virket i andre land og vi vet at EU kan komme til å varsle endringer av direktivet på vesentlige punkter.

Senterpartiet og SV har varslet at vi vil gå mot direktivet både i Regjeringen og i Stortinget. FrP, KrF og V er også mot direktivet. Storberget er med andre ord avhengig av støtte fra Høyre for å tvinge gjennom direktivet. La oss håpe at Erna Solberg evner å sette hardt mot hardt og ikke ta i dette før vi vet hvordan datalagringsdirektivet vil se ut i fremtiden.

Storberget vil sikre bevisene. Det vil jeg også, men vi må gjøre det innenfor de grenser som
respekten for privatlivet, personvernet og Stortinget setter.

Blogglisten

onsdag 3. november 2010

Pels i bur.

Sist jeg skrev om pelsdyr så skapte det stort engasjement på bloggen min. Nå registrerer jeg at pelsdyrdebatten på ny har skutt fart.

Jeg blir, i likhet med de aller fleste, opprørt over bildene vi har fått sett fra enkelte pelsdyrgårder. Det er ingen tvil om at det innenfor pelsdyrnæringen er enkelte bønder som aldri burde ha drevet med dyr. Likevel er jeg fortsatt positiv til pelsdyrnæringen.

Debatten som går nå er nokså rotete. Utganspunktet er jo at enkelte pelsdyrbønder ikke har drevet etter de reglene som gjelder for pelsdyrnæringen. Da er det ikke nødvendigvis slik at reglene må skjerpes. Det naturlige vil være å skjerpe tilsynet og eventuelt også sanksjonene ved brudd på regelverket. Krav til utforming av bur og andre forhold knyttet til næringen kan ikke formes ut fra verstingeksempler i media. (Det kan derimot brukes i en debatt om forbud eller ikke)

Jeg lar meg også opprøre over dyrevernernes evne til å sette pr-jippo fremfor dyrevelferd. Slik jeg har oppfattet det er bildene vi har sett de siste dagene vært innsamlet siden i sommer. Det er ganske grovt at folk som kaller seg dyrevernere ikke straks melder fra til myndighetene om dyr som lider. Men i stedet skal de samle inn en pakke som skal gis til media. Min respekt for dyrevernorganisasjonene ville økt om de alltid satte dyrevelferd først. Det burde den mest selvsagte ting i verden for en dyreverner å melde fra til myndighetene når dyremishandling oppdages.

På samme måte lar jeg meg opprøre over Mattilsynet som sier at uanmeldte inspeksjoner er vanskelig fordi bonden ofte er på jobb. Den som har ansvaret for dyr må alltid være i stand til å komme seg fra andre gjøremål for å ivareta dyrenes velferd. Jeg mener Mattilsynet må ha hjemmel til å pålegge bonden til å møte opp i forbindelse med uanmeldte inspeksjoner. I tillegg må mattilsynet sikres hjemmel til å ta seg inn på gården på egen hånd om bonden er utilgjengelig. Den praktiske gjennomføringen må kunne ordnes i samarbeid mellom bonden og mattilsynet, for eksempel ved at Mattilsynet har tilgang til nøkkel.

Jeg er glad for at landbruksministeren har varslet strengere oppfølging av pelsdyrnæringen fremover. Det virker som om det trengs. Jeg mener likevel at vi i Norge ikke skal ha forbud mot produksjon av en lovlig vare. Og ikke kjeft på meg. Det er ikke jeg som bruker pels. 

[Tillegg 4. november: FrP er som vanlig svært utspekulerte - også i denne saken - og sier at de vil avvikle støtten til pelsdyrnæringen over tid. Dette får de selvsagt jubel fra dyrevenner for. Men: det meste av støtten til pelsdyr er transportstøtte. Så en avvikling av støtten vil først og fremst ramme pelsdyroppdrettere i distriktene. Så FrPs engasjement i saken er nok mer preget av at de er motstandere av distriktspolitikk enn engasjement for pelsdyrenes ve og vel. For det går vel ikke an å mene at pelsdyr i sentrale strøk er ok og pelsdyr i distriktene er ikke ok]

Blogglisten

mandag 1. november 2010

Goe dag med partilederen.


I dag har eg hatt en svært kjekke dag sammen med Liv Signe i Rogaland. Eg skal ikkje noge referat - men bare gi noen stikkord:

- Det finnes folk som får et godt helsetilbud og som er strålende fornøyd med livet til tross for sykdom og alder.
- Journalister utenfor hovedsaken er mest opptatt av politikkens innhold.
- Vi må ta grep for å hindre fall i oljeproduksjonen. Vi kan ikke stenge ned oljefelt der over halvparten av oljen ligger igjen.
- Vi må ta debatten om Norge er blitt et overadministrert samfunn.
- Bryne har fått en flott møteplass med læring og debatt i det nye folkebiblioteket.

Takk til alle som stilte opp for oss i dag.

Blogglisten

fredag 29. oktober 2010

Besøk av Liv Signe.

På mandag kommer partilederen min Liv Signe til Rogaland. Jeg skal være med henne rundt og gleder meg stort til det.

Jeg tenkte først jeg skulle fortelle hvorfor Liv Signe kommer hit: Under oljemessa var jeg på en mottakelse som Lyse hadde i sine lokaler (for et parti som er opptatt av fornybar energi så gjelder det å holde seg inne med kraftselskapene). Da kom Anna Aabø som er direktør for IRIS bort til meg. Hun sa de jobbet med mye spennende innen fremtidens oljeutvinningsteknologi, og mente at jeg og andre i partiet burde ta en tur innom å høre om det.

Jeg tenkte litt på dette, og fant ut at Liv Signe burde ha en oljedag i Stavanger. Liv Signe var svært positiv til dette og det var bare å finne en dato og et program. Det herlige med å planlegge opplegg i Rogaland er at folk aldri sier nei. Folk er stort sett opptatt, men de får det alltid til. Alltid. Så da blir programmet slik:

09.00 Henter Liv Signe på Sola og kjører til Egersund.
10.15 Besøk på Dalane distriktsmedisinske senter
11.15 Drar til Stavanger
12.30 Besøk Oljedirektoratet
13.45 Besøk IRIS
15.15 Besøk Petoro.

Jeg er opptatt av at vi må føre en politikk som i større grad bidrar til å øke utvinningsgraden i eksisterende felt og i områder som i dag er åpnet for petroleumsvirksomhet. Jeg har flere ganger gitt uttrykk for at jeg er bekymret for om Statoil har nok fokus på dette.

Etter vi har vært hos Petoro skal vi til byen på Jæren og spise middag hjemme hos meg. Lene er etterhvert blitt svært erfaren på å servere statsråder de lekreste retter.

Klokken seks skal det være åpent debattmøte på det nye folkebiblioteket på Bryne. Temaet er "vestlandsmakt eller oslomakt". Jostein Soland fra næringsforeningen i Stavanger-regionen skal også holde innlegg her. Møtet er gratis og åpent for alle.

Når klokken er åtte er det bare å få statsråden i bilen og få henne til flyplassen og siste fly til Oslo.




Blogglisten

søndag 24. oktober 2010

Oslouke 25.-31. oktober

Skal ha en skrivepultuke. Skal få tatt unna litt av stort og smått som har blitt liggende. I tillegg må jeg få gjort ferdig budsjettmerknader.

Mandag 25. oktober: Hjemmekontor og fylkesstyremøte i Rogaland SP.

Tirsdag 26. oktober: reiser til Oslo. Blant annet komitemøte.

Onsdag 27. oktober: Stortingsmøte, storfraksjonsmøte, gruppemøte.

Torsdag 28. oktober: Stortingsmøte. komitemøte. Har saker i stortingsalen. Datalagringsmøte hos Nei til EU. Middag med gjeng fra Rogaland Senterparti på kvelden.

Fredag 29. oktober: Stortingsmøte. Omvisning på Stortinget for Rogaland Senterparti.

Blogglisten

lørdag 23. oktober 2010

Opning av kunstutstillingar på Hå gamle prestegard.

Her er talen jeg holdt da jeg åpnet to kunstutstillingar i dag. Du kan lese mer om utstillingen her 

"Takk for invitasjonen til å opne to utstillingar her på Hå gamle prestegard. I ein politisk kvardag – der ein diskuterer, forhandlar, voterer, kranglar, og får kjeft for ting som er gale – så kan ein spørje seg kva er det som får folk til å bli politikare?


Les ein avisene kan ein tru at det er ein flaum av gåver som driv oss. Det er det altså ikkje. Det er sjølvsagt opningane som får oss til å halde fram. Og i Noreg er me jo ikkje særlig seremonielle av oss. Men opningar er med gode på.

Eg har vore med å opna vegar og sykkelvegar, vasskraftverk, kumøkkkraftverk, CO2-renseanlegg, NAV-kontor, salsmesse, skular, sjukeheim, bibliotek og gasskraftverk. Eg er glad for at å kunne få lov til å opne, ikkje berre ei, men to kunstutstillingar i dag. Og eg ser at i likskap med andre opningar, så er det også her: smilande fjes – forventning – seremoni og høgtid.

For meg som jærbu er det spesielt kjekt å være her på Hå gamle prestegard – prestegarden er ei perle på Jæren. Men når det vakre blir så nære – så trur eg me ikkje er gode nok til å setje pris på det. Men eg vart gladare i denne plassen for kvar gong eg er her. Det er kombinasjonen av det historiske tradisjonelle ytre – med løa og jærhusa – som møter det nye og spannande inne. I form av utstillingar av forskjellige slag.

Den første utstillinga som er i dette rommet er Anita Tjemsland – og utstillinga ”Into the wild west” . Ho har med denne utstillinga gjort noko som gler ein Senterpartist. Ho har teke steget frå det urbane til det rurale. Frå London og New York til Jæren.

I skildringa av utstillinga er det brukt eit omgrep som eg meiner det er grunn til å stogge opp å reflektera litt kring. Og det er omgrepet ”det velbrukte landskapet” Eg har ofte tenkt på kvifor det er så vakkert på Jæren. Eg har hatt litt vanskar med å forklare det for folk frå andre delar av landet, men no veit eg det. Det er på grunn av det ”velbrukte landskapet” .

Linnea Blakeus Calder – og utstillinga ”på naken hud” omhandlar eit krevjande politisk tema. Kor mykje skal me tukle med naturen? Finns det ingen grenser for forskinga – går omsynet til friskare og lengre liv framfor alt? Eller finnes det nokre etiske og moralske grenser for forskinga? Og kva om me gjer eit gjennombrot som gjer oss så friske at me lever i 200 år. Sjølv om me ikkje døyr av sjukdom og slitasje – vil me då kjede oss i hel? Eller rundt 80 år – som er snittlevealder – ei passande tid å tilbringe her på jorda. På den andre sida – kan ny kunnskap om genane være det som skal til for å fjerne svolt og løyse utfordringane knytt til ein framtidig befolkningseksplosjon.

Det har vore kjekt å få sjå utstillingane – det er flott med lokale kunstnarar som utfordrar og bidreg med nye perspektiv. For det er viktig og her på Jæren.

Framtidas suksessregionar – handlar ikkje berre om kapital, arbeid og grunderånd. Det handlar også om kreativitet, fantasi og ikkje minst toleranse.

Desse to utstillingane og Linne Blakeus Calder og Anita Tjemsland er viktige bidrag i så måtte.

Til lukke med utstillingane."

Blogglisten