Å Nave

NRK har i dag en sak om "å nave". Det vil si å ta seg et år fri og leve på individstønad fra NAV. (Å nave, naver, navde, har naft.)

Nå er det selvsagt ikke så enkelt at det bare er å dukke opp på et NAV-kontor og be om penger. Det skal stilles krav om aktivitet. Jeg forutsetter at det blir gjort av det enkelte NAV-kontor.

Jeg er likevel redd for at vi i vår omtale av velferdsytelsene ikke er for tydelige at vårt sosiale sikkerhetsnett skal være siste utvei. Folk har ansvar for å bruke arbeidsevnen sin til å skaffe seg inntekt. Det prinsippet må vi våge å holde fast på.

Jeg er mest urolig for retorikken som blir brukt rundt en del av disse sakene. Vi snakker for eksempel om "å droppe ut" fra videregående skole. Det er faktisk ikke noe som skjer ved at en ytre kraft kommer å kaster deg ut av klasserommet. Det er et valg man tar. Jeg vil slå et slag for å snakke om "de som velger å slutte" i videregående skole. Uavhengig om årsaken er latskap, dårlige holdninger, manglende forståelse for utdanning betydning eller sykdom, så ligger det et valg bak det. Graden av frivillighet ligger selvsagt i årsaken til at mang velger å slutte på skolen.  

Så må vi også våge å ta debatten om ytelsenes størrelse. Jeg mener vi gjorde en alvorlig feil da vi gikk inn for å beholde det behovsprøvde barnetillegget i uførestønaden. Det gjør at enkelte får høyere uføretrygd enn de hadde da de var i jobb. Det er ikke akseptabelt. Jeg er derfor glad for at regjeringen har varslet at man vil vurdere dette på nytt senere.

En god uførepensjon.

Jeg er glad for den nye ordningen for uføre som ble presentert i dag. Etter måneder med hyl og leven knyttet til lekkasjer og spekulasjoner har vi nå fått fasiten på hvordan det blir. Og har du sett - det ble jo ikke så ille. Faktisk blir det veldig bra. 


Her er den nye ordningen i stikkord: beste tre av siste fem år, 0,25 levealdersjustering, 6G - men pensjonsopptjening til 7,1 G. Opptjener alderspensjon til 62år. Går over til alderspensjon på 67år. 66% kompensasjonsgrad. Beløpsgrense på 0,4G. Overgangsordning på 60tusen til 1. januar 2019. Avkortingen settes til reell kompensasjonsgrad, uføretrygd. 


Litt vanskelig å skjønne sånn stikkordsmessig - men da kan det være på sin plass å forklare ett element i uføreordningen i en hel setning:


"Ung ufør" tillegget videreføres, og mulig å være ung ufør uten å være "ung ufør".  


I går uttalte jeg meg om Brochmannutvalgets innstilling til TV2. Det ble til sak om "uføre-strid i regjeringen" . Jeg sa blant annet følgende om barnetillegget til TV2:


-Den uførepensjonen som skal vedtas i Stortinget nå er det ingen som tror skal stå seg inn i evigheten. Det vil bli gjort justeringer på den, og jeg mener vi må ta en debatt om vi på en god nok måte sikrer at det lønner seg å jobbe, sier Pollestad.


I dag sier departementet følgende i sin pressemelding:


Dagens behovsprøvde barnetillegg videreføres, men innretningen av tillegget vil vurderes på nytt i tilknytning til behandlingen av Brochmann-utvalgets innstilling og i lys av Fordelingsutvalget innstilling.


Omkampen er avlyst - alle er enige om at vi skal ha vurdere barnetillegget på ny. Akkurat som jeg mente på intervjuet med TV2. 

Opposisjonen maler svart.

Stortinget hadde i går debatt om tiltaksplasser for å få folk med nedsatt arbeidsevne tilbake i jobb. Regjeringspartiene har for 2011 lagt opp til at det skal være 52 900 plasser. KrF har foreslått 1000 ekstra plasser. Men i debatten kunne man nærmest få inntrykk av at KrF og resten av opposisjonen ville gi alle som ønsket det tilbud om en tiltaksplass. Kjell Ingolf Ropstad sa følgende:

"Jeg fortalte også om en dame på 54 år, som bor i Lillesand, og som ikke var like heldig. Hun hadde stått på. Hun var pliktoppfyllende, og hun prøvde å komme seg tilbake i arbeid på tross av den sviktende helsen. Hun drømte om å kunne jobbe til pensjonsalder, altså kanskje jobbe 13 år til, men da trengte hun en tilrettelagt jobb. Dessverre var tiltakskassen tom, og bedriften fikk ikke det lønnstilskuddet den trengte for å ansette henne. Hun har i dag endt opp som passiv trygdemottaker. Dette er to av 220 000 mennesker."

Jeg utfordret Ropstad på dette:

"Jeg vil utfordre representanten Ropstad på følgende spørsmål – han snakket om en dame på 54 år fra Lillesand: Vil representanten Ropstad fra Stortingets talerstol gi denne damen en garanti for at hun med Kristelig Folkepartis alternative budsjett ville hatt en tiltaksplass? Det mener jeg er et betimelig spørsmål å stille, og jeg forventer å få svar."

Jeg fikk svar, men ingen garanti til kvinnen fra Lillesand:

"Når Pollestad også utfordrer Kristelig Folkepartis alternative budsjett, vil jeg understreke at det som er min hovedbekymring, er hva som skjer i revidert. For ja, Kristelig Folkepartis budsjett viser en retning, og jeg er glad for at vi valgte å prioritere det høyere. Jeg skulle gjerne prioritert det enda høyere, som jeg også antydet i starten av mitt innlegg nå, men hovedpoenget er at vi nå er i en situasjon der snittet er på over 60 000, det er 62 000 som var på tiltak i mars – hva vil skje til høsten? Beklager at det blir mye tall, men nivået er viktig, for det er også noe med hvor lenge man må vente, hvor tidlig en klarer å få innsatsen, og hvor mange mennesker som får den hjelpen de trenger."


Statsråden oppsummerte det hele i sitt sluttinnlegg:

"Jeg har lyst til å kommentere det som ble sagt fra Senterpartiet. Representanten Ropstad kan ikke garantere denne damen, selvfølgelig, det ville vært veldig dumt å gjøre."

Dette er typisk for opposisjonen. De bruker de store ordene. De lover gull og grønne skoger. Realiteten er at når opposisjonen må forholde seg til at noe koster penger og det må prioriteres mellom gode formål, så viser de flotte formuleringene seg å bare være det de er. Ord.

NHO årskonferanse

I dag er det NHOs årskonferanse i Oslo. Jeg sitter på Bryne og lurer på om jeg var vel streng i min prioritering da jeg valgte å ikke delta på  konferansen.

"Jeg skal ikke kaste bort dagene på konferanser i hovedstaden med hundrevis av deltakere og lunsjpauser med høye smørbrød" Det var dette jeg bestemte meg for høsten 2009, men innser nå at NHO-konferansen burde ha blitt prioritet.

Heldigvis er det overføring til web-tv får jeg med meg det faglige - og pauser med mingling er erstattet med bleieskift. Og både kaffi og toalettforhold er helt på høyde med Operaen. (mer info om heimen her)

Til debatten som nå går om arbeidsliv og trygd føler jeg blir svekket fordi aktørene både på høyresiden og venstresiden har et ekstremt behov for å vinne kampen om retorikken. (av aktørene ofte omtalt som fakta)

Jeg hørte Magnus Marsdal i kjent stil på politisk kvarter i dag. Han avfeier som vanlig enhver utfordring - og han har tall som han argumenterer godt med. Jeg er ikke noen blodfan av verken Magnus Marsdal eller Manifest analyse. For meg så blir det litt som i sangen soldatens kortstokk. Det høres riktig ut. Det er riktig. Men noe skurrer. (de som ikke er kjent med finkulturen kan lese teksten her eller høre sangen her) Både i soldatens kortstokk og i Marsdals analyser. Det går ikke an å avfeie en debatt om uføretrygden med at vi har svært høy yrkesdeltakelse. Det blir for enkelt.

Høyresiden er ikke bedre. De snakker om "trygdefeller", "uførebølger", "utenforskap" for de som ikke er en del av arbeidslivet. Da blir venstresiden sinte og sier ting som: “Det Høyre gjør er å pisse på arbeidsfolk, og svinge pisken over dem som er for syke til å jobbe. Det er totalt uakseptabelt.”

Og midt oppe i denne heftige krangelen så er alle partier enige om å beholde 100% sykelønn og det er inngått et bredt forlik om alderspensjon. Og det skulle ikke overraske meg om vi fikk et bredt forlik om uføretrygden også. Eller i det minste en stilltiende fredning fra opposisjonen av den nye uføreordningen.

Hva mener så jeg er de gode spørsmålene?

Har vi nok arbeidskraft og verdiskaping? Eller ønsker vi flere i arbeid og økt verdiskapning? Dersom ja, så får vi diskutere hvordan vi får flere inn i arbeidslivet. Det samme gjelder dersom vi mener det er ønskelig at flest mulig skal delta i arbeidslivet.

Har vi for mange på uføretrygd? Eller har vi for få på trygd? Eller har vi akkurat passe antall på uføretrygd? Dersom vi mener vi har for mange så må vi se på hva vi skal gjøre for å få folk fra trygd til arbeid. Jeg har stor tro på bruk av lønnstilskudd.

Er sykefraværet for høyt eller for lavt eller er det akkurat passe?

Nå går Hanne Bjurstrøm på scenen. Og i ovnen er ostesmørbrødene klare. Kanskje fleksibilitet, høy lønn og hjemmekontor er stikkordet for at folk skal trives og ytes på jobb.

Flexjobs - alternativ til trygd.

På studieturer blir det alltid tid til shopping - eller å lese prp. 49L dld på handlesenter. 

På mandag og tirsdag var jeg og min rådgiver i København for å lære mer om den danske ordningen med flexjob. Vi besøkte både selskaper og myndigheter for å få en vurdering av tiltaket. 

I korte trekk går det ut på at det offentlige finansierer en del av lønnen til folk som ellers ikke kunne ha vært i arbeid. Konklusjonen etter besøket var at fleksjob er en grunnleggende god ide, men den danske ordningen er for attraktiv både for arbeidsgiver og for arbeidstaker. 

Den danske regjeringen har derfor foreslått innskjerpelser i ordningen, men disse blir nok først vedtatt etter neste valg. (høsten 2011).

Mitt mål er å få på plass en norsk ordning med lønnstilskudd - som er videre enn den vi har i Norge i dag - men langt mer målrettet enn den danskene nå sliter med.