NRK har i dag en sak om "å nave". Det vil si å ta seg et år fri og leve på individstønad fra NAV. (Å nave, naver, navde, har naft.)
Nå er det selvsagt ikke så enkelt at det bare er å dukke opp på et NAV-kontor og be om penger. Det skal stilles krav om aktivitet. Jeg forutsetter at det blir gjort av det enkelte NAV-kontor.
Jeg er likevel redd for at vi i vår omtale av velferdsytelsene ikke er for tydelige at vårt sosiale sikkerhetsnett skal være siste utvei. Folk har ansvar for å bruke arbeidsevnen sin til å skaffe seg inntekt. Det prinsippet må vi våge å holde fast på.
Jeg er mest urolig for retorikken som blir brukt rundt en del av disse sakene. Vi snakker for eksempel om "å droppe ut" fra videregående skole. Det er faktisk ikke noe som skjer ved at en ytre kraft kommer å kaster deg ut av klasserommet. Det er et valg man tar. Jeg vil slå et slag for å snakke om "de som velger å slutte" i videregående skole. Uavhengig om årsaken er latskap, dårlige holdninger, manglende forståelse for utdanning betydning eller sykdom, så ligger det et valg bak det. Graden av frivillighet ligger selvsagt i årsaken til at mang velger å slutte på skolen.
Så må vi også våge å ta debatten om ytelsenes størrelse. Jeg mener vi gjorde en alvorlig feil da vi gikk inn for å beholde det behovsprøvde barnetillegget i uførestønaden. Det gjør at enkelte får høyere uføretrygd enn de hadde da de var i jobb. Det er ikke akseptabelt. Jeg er derfor glad for at regjeringen har varslet at man vil vurdere dette på nytt senere.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar