 |
| Vindmølle på Høg-Jæren. Bilde tatt under SPs besøk i vindparken. |
Spørsmålet var om oppføringen av vindmølleparken kunne stanses fordi det reduserte naboens mulighet til å utnytte vindressursene på egen eiendom. Her er oppsummeringen av dommen fra Høyesteretts nettsider:
"Selv om man la til grunn at plasseringen av de 6 vindmøllene nær grensen mot Hellands eiendom hadde negativ virkning på hans mulighet til å utnytte vindkraften over sin eiendom, mente Høyesterett at dette ikke krenket Hellands eiendomsrett. Det avgjørende var at utnyttelsen av vinden i sin helhet skjedde på eiendom Jæren Energi rådet over. Helland hadde for øvrig selv aldri utnyttet vindkraften på sin eiendom, og det forelå heller ikke aktuelle eller realistiske planer om slik utnyttelse. Det var ikke grunnlag for å trekke analogislutninger fra vassdragslovgivningen."
Jærbladet har på lederplass onsdag 1. juni tatt til orde for at det er behov for en lovregulering av eiendomsretten til luften. Det ser jeg liten grunn til. For det første er det vanlig at grensene for eiendomsretten i stor grad utformes av Høyesterett. For det andre er Høyesteretts avgjørelse i tråd med det som lovgiver ønsker skal være rettstilstanden på området. For det tredje ville en sterkere eiendomsrett til vinden som passerer over en eiendom vært svært vanskelig å praktisere.
Jeg er glad for at grunneieren har bidratt til å avklare rettstilstanden på området gjennom å ta saken til topps i rettspyramiden. Men grunneierens trussel om å ta saken inn for en internasjonal domstol er useriøs. Dette er en sak for de nasjonale domstoler - og har ingenting i den europeiske menneskerettighetsdomstolen å gjøre.
