Erna bærer høy til en død hest. #dld

Datalagringsdirektivet er ulovlig. Det har EU-domstolen bestemt. Og det er en konklusjon som bare er rett og rimelig dersom vi som innbyggere skal ha et snev av rett til privatliv. 

Datalagringsdirektivet la opp til en massiv innsamling og lagring av vår kommunikasjon. Ikke bare skulle det lagres hvem vi ringer eller sender melding til, men og hvor vi befinner oss når vi gjør det. I tillegg skulle informasjon om vår bruk av internett, e-post og annen digital kommunikasjon lagres. Titusenvis av elektroniske spor om hver av oss skulle oppbevares i store datasentraler. 

Overvåkningen av uskyldige borgeres bevegelser og kommunikasjon ville blitt tilnærmet total. Det er helt klart at et slik overvåkingsregime ikke hører hjemme i et demokrati. Hører knapt nok hjemme i et diktatur. 

Med liv og lyst presset Arbeiderpartiet og Høyre gjennom direktivet i Stortinget i 2011. De inngikk en avtale som regulerte ulike sider ved masselagringen. Inngrepet i personvernet blir etter mitt syn ikke nevneverdig påvirket av om informasjonen blir lagret i 6, 12 eller 24 måneder. Det er uansett prinsippet om masselagring som er uakseptabelt. 

Erna Solberg slo i stortinget på onsdag fast at datalagringsdirektivet etter dommen i Europa-domstolen ikke eksisterer. Hun ville ikke si om avtalen mellom Ap og Høyre om innføring av direktivet var falt bort. Det er spesielt. For å dra en landlig sammenligning: To personer inngår en avtale om bruk av en hest. Så dør hesten. Da er det liten grunn til å klamre seg fast til avtalen og forlange at du skal ri på hesten. 

Det vil og bli en spesiell konstitusjonell situasjon om Høyre i regjering sammen med Arbeiderpartiet på stortinget nå skal lage et nasjonalt regelverk for datalagring uten å blande inn FrP. Særlig siden FrP har statsråden i både Samferdselsdepartementet og Justisdepartementet som er departementene som eier saksområdet. Det kan bli mye hjemmesnekring hos Erna Solberg på statsministerens kontor. Det kan fort gå galt. 

Solberg har heller ikke helt fått dreisen på hva personvern er for noe. Hun bruker begrepet om alt som er egnet til å verne en person. Med Ernas definisjon er både airbag, solkrem og boksehansker personvern. Det verner en person. 

Senterpartiet mener at retten til privatliv er uforenelig med den masseovervåkingen av borgerne som Erna Solberg og Høyre ønsker. Vi vil derfor fortsette kampen for personvernet. Nevnte jeg at en slik overvåking er dyrt? Svært dyrt. Regningen vil Solberg sende til deg og meg både over telefonregningen og skatteseddelen. 

La oss heller bruke pengene på å oppdage og fange skurkene. 

Hva Høyre oppnådde?

Alle sier at Senterpartiet er flinke forhandlere. Etter å ha gått litt inn på datalagringssaken og hva Høyre oppnådde, så tror jeg at det er Arbeiderpartiet som fortjener prisen som beste forhandlingsparti.

For svært mye av det som Høyre har oppnådd har alt Regjeringen meldt til Stortinget at den vil endre eller det vil komme endringer på. Les brevet fra Fornyingsministeren til Stortinget i denne saken:  (fra side 6) Du kan sammenligne med punktene under nr. 12 i avtalen.

Jeg advarte Arbeiderpartiet mens forhandlingene pågikk om å forhandle med Høyre om saker utenfor datalagringsdirektivet. Og i all hovedsak har Arbeiderpartiet holdt seg innenfor det akseptable. Det som Erna og co har vunnet i forhandlingene er jo stort sett avklart politikk i Regjeringen. (det viser brevet)

Ikke vet jeg hvor lenge Høyre måtte forhandle med Arbeiderpartiet om å få en egen stortingsmelding om personvern. Men det var iallefall bestemt før Høyre "tvang" Arbeiderpartiet til å lage en slik melding. Og slik er det på punkt etter punkt av det Høyre viser til som sine seire.

 NAV skal ikke ha tilgang til trafikkdata krever Høyre. NAV har ikke adgang til trafikkdata slo Fornyingsministeren fast for en god stund siden.... Og slik går leksa. Seier for seier.

Jeg har ikke fått tid å sette dette opp systematisk, men det har kanskje noen andre.

Snipp snapp

Ikke uventet, men likevel skuffende: Ap og Høyre ble i dag enige om å iverksette norgeshistoriens største overvåkningstiltak.

Det mest skuffende og overraskende er at Høyre ikke forstår sammenhengen mellom trygghet, frihet og tillit. Det er ikke mulig over tid å skape et trygt samfunn uten tillit og frihet. Historien er full av eksempler på det.

Jeg vil peke på to uforståelige sider ved avtalen mellom AP og H:

Høyre og AP har ikke tid til å ha en skikkelig prosess i Stortinget om saken. Dette til tross for at avtalen mellom de to partiene sier at siste frist for innføring av direktivet er 1. april 2012. Stortinget skal behandle saken 4. april. 12. april kommer EUs evaluering.

Det andre er at de selverklærte næringspartiet Høyre påfører norske teleselskaper en regning i mangehundremillionersklassen uten noen som helst for demokratisk prosess rundt dette.

Men jeg innser at slaget er tapt når det gjelder stortingsbehandlingen. Men saken fortjener en vurdering opp mot både grunnlovens § 102 og EMK art. 8. Det antar jeg at den får.

Trist dag for alle som er opptatt av frihet - og som mener staten er til for borgeren, og ikke motsatt.

Vant Høyre noe i dag? Javisst. De gjorde at personvernet ikke taper 0-7. De sørget for redusering til 1-7. Det er dette som vil stå igjen som Høyres eneste politiske seier fra 2005 til 2011. Og det er trist for et parti som har så mange fine formuleringer om personvern i sitt program.

Høyres underlige kamp

Høyre og Ap forhandler nå om innføring av EUs datalagringsdirektiv. Høyre har brukt store ord om hva de skal oppnå. Er det grunn til det?

For det første så står det svart på hvitt i regjeringserklæringen at AP, SV og SP er fristilt i saken om EUs datalagringsdirektiv. Det er altså ikke slik at regjeringspartiene inkludert AP er fristilt i alle saker som handler om personvern. Derfor kan ikke Høyres "personvernpakke" bli en del av forhandlingene.

For det andre oppfatter jeg Høyre slik at de i all hovedsak er enig med Arbeiderpartiet om hva som skal lagres. Det er videre kun marginal forskjell i spørsmålet om hvem som skal ha tilgang til trafikkdata, i hvilke saker trafikkdata kan brukes og fremgangsmåte for å få trafikkdata utlevert. Altså ingenting å vinne.

Høyre har vært opptatt av å innføre viktige, men kostbare, regler om hvordan lagringen skal skje. Høyres ulempe er at de ikke kan pålegge selskapene å lagre i Norge. Og velger selskapene å lagre for eksempel i Polen så er det polske lagringsregler som gjelder. Blir det dyrere å lagre i Norge vil flere selskaper sannsynligvis flytte lagringen til utlandet. Altså lite for Høyre å vinne.

Høyre kan få redusert lagringstiden fra 12 måneder til 6 måneder. Men ingen vet hva EUs revidering av direktivet vil bety for lagringstiden. Det er grunn til å tro at statenes handlingsrom reduseres. Hva om EU innfører 12 måneder som lagringstid? Eller hva om de innfører 6 måneder? Hva har Høyre da oppnådd i forhandlingene.

Men som vi vet så har ikke Erna tid å vente til EU er ferdig med sin revidering i løpet av april. Hun våger ikke å ha saken uavklart når Høyre skal ha sitt landsmøte. Hun frykter at partiorganisasjonen vil være like opptatt av personvern nå som de var da de laget Høyres partiprogram. Og da blir det nei til norgeshistoriens største overvåkingsinngrep. Det tåler ikke Høyres forhold til  EU eller AP.

Foten ned for overvåkingsdrømmer.

Jeg har sendt ut følgende leserinnlegg om datalagringsdirektivet:

Datalagringsdirektivet kan høres uskyldig ut, men sannheten er at det er tale om den mest omfattende kartleggingen av det norske folk siden andre verdenskrig.

Direktivet vil bety at det skal lagres hvem du snakker med på telefon, hvem du sender sms til, hvem du sender e-post til og i realiteten hvor du befinner deg til enhver tid. Frem til nå har kun politiet samlet inn bevis om folk som har vært mistenkt. Med datalagringsdirektivet vil vi få en massiv masseovervåking av alle.

Jeg er redd for at informasjonen vil komme på avveie og bli misbrukt både av myndigheter og av kriminelle. På direkte spørsmål har ikke justisministeren kunnet garantere oss mot dette.

Det er høyst uklart hvor effektivt virkemiddel direktivet vil være for å redusere kriminaliteten. Politiet viser til flere saker der trafikkdata har vært viktig. Det er ikke jeg heller i tvil om, men både baneheiasaken og nokassaken er blitt oppklart uten datalagringsdirektivet.

Det er også viktig å være klar over at det er svært enkelt for kriminelle å kommunisere på måter som ikke kan kontrolleres. Man kan for eksempel sende e-post via Hotmail eller kommunisere på Facebook.

Vi vet hva direktivet inneholder i dag, men vi vet ikke hva fremtiden vil bringe. Alle argumentene som brukes for å innføre direktivet i dag, kan brukes for å argumentere for at vi skal lagre innholdet i sms og e-post. Vi ser at tilhengerne av direktivet har manglende forståelse for hva personvern er. Jeg frykter at dersom vi sier ja til direktivet nå, så vil det ikke gå lenge før staten kommer med krav om det også skal lagres hvilke nettsider vi besøker og hva vi skriver i e-poster.

Det er Høyre som sammen med Arbeiderpartiet kan sikre flertall for direktivet. Jeg har tidligere latt meg imponere over Erna Solbergs evne til å stå opp for personvernet. I en radiodebatt på NRK gikk Solberg mot strekningsvis fartskontroll langs norske veier på grunn av personvern. Hun var altså villig til å si nei til et tiltak vi vet redder menneskeliv av hensyn til personvernet. Det krever stort mot. Synd at Erna Solberg nå, og i møte med EU og AP, ser ut til å ha mistet dette motet.

Jeg er opptatt av at politiet skal ha gode redskaper for å bekjempe kriminalitet, men det må være målrettet mot skurker. Passiv masseovervåking og registrering av alle innbyggeres kommunikasjon hører ikke hjemme i liberale rettstater. Det er diktaturenes metoder. Det vil ikke Senterpartiet ha i Norge. Vil vil ha nasjonale regler som både ivaretar politiets behov og som er forenelig med folks rett til å leve sine liv uten å bli overvåket av staten.

En håpløs debatt

Selv om jeg fortsatt er på politisk lavgir har jeg fått med meg og engasjert meg litt i saken om Bjarne Håkon Hanssen og hans rolle som rådgiver for barnehageselskapet Espira. En melding på facebookprofilen min utløste en ganske så livlig og god debatt i dag, så jeg fikk lyst å utdype litt.

Mitt enkle utgangspunkt er at denne saken handler om at Bjarne Håkon Hanssen nå jobber for en klient som er mot en sak som en regjering han selv var med i gikk inn for. Så enkelt er det. Og så må man gjerne påstå at Hanssen er grådig, illojal eller dum.

Det absurde er at noen på bakgrunn av denne saken skal til å bygge opp et svært regelverk for å regulere lobbyisme. Det vil være tidkrevende, byråkratisk og vil ikke fungere.

Vi har i dag et regelverk der politikere kan pålegges karantene i en viss tid. Det er både bra og nødvendig - og jeg kan gjerne være med å diskutere praksis rundt lengden på karantenetiden.

Det grunnleggende spørsmålet er likevel: Er det noe i veien med lobbyisme, PR-byrå og påvirkning?

Mitt svar er nei. Bjarne Håkon Hanssen er ikke Snåsamannen. Espira må gjerne kjøpe seg råd for hvordan de skal påvirke denne saken, men det er kun Storting og Regjering som kan bestemme hvordan regelverket for utbytte fra barnehager skal være. Vi som er stortingspolitikere er det som har ansvaret for de beslutninger vi tar og vi har ansvaret for den informasjonen vi trekker våre konklusjoner ut fra.

For å illustrere saken om Bjarne Håkon Hanssen litt så vil jeg endre litt på faktum: "Et interkommunalt veiselskap i Nord-Trøndelag ønsker å få fortgang på arbeidet med ny E6 gjennom fylket. Selskapet leier inn First House og Bjarne Håkon Hanssen for å få råd og hjelp til hvordan de bør jobbe med saken opp mot storting og departement."  Ikke veldig sexy - men viser at "problemet" i saken er ulike meninger om politikken.

Det må gjerne Marit Nybakk og Bjarne Håkon Hanssen diskutere. Men da kan dere vel heller ta en telefon og prate om det.

Trist - men forventet.

Jeg har tidligere kommet med sterk kritikk av plakat laget av Stopp Direktivet (som ikke har noe med den brede organisasjonen Stopp Datalagringsdirektivet å gjøre). I dag kom det en e-post der de treffer noe bedre.

I går gikk Arbeiderpartiets stortingsgruppe inn for datalagringsdirektivet. Det er ikke uventet, men likevel skuffende. Siden Arbeiderpartiet har tatt inn følgende formulering i regjeringens politiske plattform: "Arbeiderpartiet vil implementere datalagringsdirektivet forutsatt at det i utredningen ikke framkommer klare negative konsekvenser for personvernet" 

Er det en ting som er kommet frem i høringen så er det nettopp klare negative konsekvenser for personvernet. Det hadde jeg håpet, men ikke trodd, at Ap ville tatt hensyn til.

Arbeiderpartiet vil gi politiet tilgang til trafikkdata i saker med strafferamme på tre år eller mer. Det kan høres som en streng grense, men en kort tur i straffejungelen tilsier at svært mange typer saker har en strafferamme på 3år eller mer. Her ber jeg om gode eksempler på forbrytelser som omfattes. Men er det forsvunnet en DVD-spiller fra Biltema så mener jeg vi har et tyveri med strafferamme tre år.

Det viktige er at selv ikke Arbeiderpartiet kan bestemme hvilken retning datalagringsdirektivet vil ta i fremtiden. Og jeg hører argumentet allerede: "Vi må godta lagring av søk på Google. Vi lagrer allerede så mye, så dette er ikke noe stort skritt"