Kampen om norsk eller unorsk er vunnet.

12. november 2014 var statsministeren svært ærlig da hun i stortingets spørretime sa følgende i et svar til meg: 

- Jeg synes debatten om unorsk eller norsk er en ganske tåpelig debatt for å være helt ærlig.

Folk flest synes tydeligvis, i motsetning til Erna Solberg, ikke at debatten er tåpelig. De synes den er viktig. Nå har høyresidens politikere og kommentatorer funnet ut at "føleri" er et bedre ord enn "tåpelig." 

Jeg mener det er åpenbart at regjeringen har tapt kampen om salg av Norge ute blant folk. 

Da Monica Mæland la frem eierskapsmeldingen argumenterte hun etter beste evne for hvorfor staten bør selge seg ned. Etter å ha blitt filleristet i noen måneder så snakker regjeringens representanter nå mest om hvor lite de skal selge. Statens andel av Oslo Børs skal ned fra 35 % til 32 %. Nå kan regjerings budskap oppsummeres slik: - Se så lite Høyrepolitikk vi fører og ikke minst hvor lite vi gjennomfører. 

Da landbruksminister Listhaug i oktober ga Statskog oppdrag å utrede privatisering skrev regjeringen følgende: 

"Statskog SF er i foretaksmøte i dag bedt om å belyse ulike modeller for privatisering og organisering av Statskog SFs skogvirksomhet på økonomisk drivbare arealer, og økonomiske og praktiske konsekvenser av modellene. Dette omfatter videreføring og eventuelt også utvidelse av pågående arronderingssalg, og andre former for privatisering av Statskog SF sin skogvirksomhet." 

Et ganske åpent oppdrag vil jeg påstå som omfatter alle former for privatisering. Så har regjeringen blitt filleristet i det offentlige rom. Nå heter det fra regjeringspartiene: (NTB) 

"Høyres næringspolitiske talsperson Gunnar Gundersen sa denne uken at det først og fremst er aktuelt å selge små naboteiger til lokale bønder."

Om det var salg av små naboteiger til lokale bønder som var tanken. Hvorfor satte man da i gang en stor utredning av saken. Rygger regjeringen mer nå så begynner dette å minne om et juletresalg. 

Regjeringen er også blitt beskyldt for å ville åpne for at hvem som helst kan få kloa i de norske fiskeriressursene gjennom å oppheve den såkalte deltakerloven. Dette er også en retning som det såkalte sjømatindustriutvalget har pekt på i sin NOU. 

Til VG i dag sier Høyres Gunnar Gundersen: 

– Jeg skjønner ikke hva Støre sikter til når det gjelder salg av fiskeressursene. Jeg har klart å analysere meg frem til at han baserer seg på Tveterås-utvalgets utredning, og jeg mener det er helt eksepsjonelt at en partileder i Norge stiller en regjering til ansvar for en NOU (Norsk offentlig utredning), sier Gundersen til VG.

Det kan jo også være at noen faktisk har lest regjeringserklæringen: 

Åpne for oppmyking i deltakerloven... Og fiskeriministerens favorittfrase om "å snu hver stein" kan jo også lede tankene i den retning. 

Nå har jeg ikke nevt regjeringens forslag om å åpne for at alle både norske og utenlandske selskaper og personer uten noen hindringer kan kjøpe jord og skog i Norge. De problematiske sidene ved dette er nevnt med null ord i høringsnotatet. 

Jeg har heller ikke nevnt at regjeringen åpner for å selge norges største "militærbedrift", Kongsberg Gruppen ASA, til ikke-allierte. De problematiske sidene ved dette er omtalt med null ord i eierskapsmeldingen. 

Det er ingen tvil: Statsministerens ord om den tåpelige debatten traff ikke den norske folkesjela. 

Uansett hvilken skjebne Flytoget, Statskog og Telenor vil lide i Stortinget i vår så har vi vunnet kampen om norsk eierskap. Den blåblå politikken liker seg dårlig i det offemtlige ordskiftet. 

Regjeringens logikk treffer rasjonelle mennesker som Trine Eilertsen, Jon Hustad og Trygve Hegnar. Vi andre føler at dette blir helt feil. 

Barnevest

NRK Lørdagsrevyen hadde i dag en sak om flytevest og regjeringens lovforslag om påbud om vest kun for barn. 

"Alle" barn bruker flytevest i båt. "Ingen barn" drukner fra båt. 

I regjeringens logikk betyr at man innfører et påbud for barn om å bruke flytevest slik at barn fortsetter å ikke drukne fra båt. I tillegg så begrunner regjeringen forslaget sitt med at de vil bidra til å skape gode holdninger. Gode holdninger er viktig - men hvilke holdning er det regjeringen sender ut? Flytevest er først og fremst noe for barn. 

Hvorfor velger regjeringen å gjøre dette? For å få med SV på laget. 

I all sin visdom så har SV funnet ut at retten til å drukne samt å unødvendig utsette redningsmannskaper for fare er det som skal løfte partiene på meningsmålingene. SV har stjålet flytevesten mens Høyre og FrP var ute på båttur. 

Situasjonen på Stortinget er slik: Miljøpartiet er eneste parti som er mot påbud. Jeg har forstått det slik at de ikke ønsker begrensninger på friluftslivet. (usikker på om det og gjelder det eksisterende påbudet om ha med flytrvest) SV vil ha påbud for alle i båten når det er barn i båten. Regjeringspartiene vil ha påbud for barn under 16 år. Så kan det sikkert hende at FrP og H er uenig med de såkalte regjeringspartiene i den saken. 

Sp, Ap, KrF og V ønsker etter det jeg forstår at det ikke bare skal være påbudt å ha med flytevest som i dag, men at den også må brukes. Det er med andre ord litt komplisert å få et klart inntrykk av hva som blir utfallet av saken på Stortinget. Det er svært jevnt. 

De skarpeste brukerene av Kvasir vil nok kunne finne ut at jeg også har vært mot påbud tidligere. Møter med argumenter har gjort inntrykk og fått meg til å skifte mening. 

Jeg har liten tro på at SV vil greie å argumentere seg gjennom våren med sitt standpunkt om flytevestpåbud kun når det er barn i båten. Det er et fullstendig ulogisk standpunkt. 

Etter mitt syn handler ikke saken om påbud eller ikke påbud av å ha flytevest. Påbudet er der allerede, spørsmålet er om vesten skal ligge i båten eller være på kroppen. Det er på mange måter et spørsmål om hvor man mener den gjør mest nytte for seg.

Harde fakta om landbruk

- Også landbruket må effektiviseres. 

- Endelig blir det rasjonalisering. 

- Brukene må bli større. 

- Alt kan ikke være som før. 

Dette er ting som ofte blir sagt i debatten om landbruk. Før du tar disse ordene i din munn kan du merke deg følgende fakta hentet fra Landbruk- og matdepartementets proposisjon om årets jordbruksoppgjør: 

"Antall jordbruksbedrifter er redusert med 39 pst., eller om lag 27 000 bedrifter, fra 1999 til 2013. Gjennomsnittlig antall daa per jordbruksbedrift har økt fra 147 daa i 1999 til 226 daa i 2013. Det har vært en vesentlig strukturendring i alle produksjoner. 

I 2013 var det 9 474 jordbruksforetak med melkeproduksjon, når samdrifter reg- nes som ett foretak. Dette innebærer en reduksjon i antall bedrifter med melkeproduksjon på 58 pst. i perioden 1999 til 2013. Gjennomsnittlig antall melkekyr per melkebruk økte fra 14 i 1999 til 24 melkekyr i 2013.

Antall daa korn per bedrift med kornproduksjon økte fra 150 daa i 1999 til 247 daa i 2013. I samme periode økte gjennomsnittlig potetareal fra 15 til 59 daa og gjennomsnittlig grønnsaksareal fra 28 til 80 daa per foretak. Gjennomsnittlig sauebesetning økte fra 42 til 63 sauer. Antallet verpehøner per bedrift økte fra ca. 2 600 til 7 400, når bedrifter med under 500 høner holdes utenom. Gjennomsnittlig besetningsstørrelse for jordbruksbedrifter med avlsgris økte fra 27 til 77 purker per bedrift i samme periode. 

Gjennomsnittstall for antall dyr eller daa preges av at mange bedrifter har flere produksjoner." 

Dei som vet om næringer som har hatt større strukturendringer og effektivisering i perioden 1999 til 2013 kan skrive det i kommentarfeltet nedenfor. 

Så sa Høyres Ingunn Foss som er saksordfører for jordbruksoppgjøret til TV2 at hun håpet årets oppgjør kunne gi flere bønder i Norge. Selvsagt vil det ikke det. Heller ikke Senterpartiets krav i jordbruksoppgjøret vil ha økt antall bønder neste år. 

Det er rett som styreleder i Nortura sa til stortingsrepresentanten fra Rogaland Høyre under et debattmøte: Det er få andre politikkområder utenom landbrukspolitikken det går an å slenge ut så mange gale påstander uten at du blir tatt. 

Erna bærer høy til en død hest. #dld

Datalagringsdirektivet er ulovlig. Det har EU-domstolen bestemt. Og det er en konklusjon som bare er rett og rimelig dersom vi som innbyggere skal ha et snev av rett til privatliv. 

Datalagringsdirektivet la opp til en massiv innsamling og lagring av vår kommunikasjon. Ikke bare skulle det lagres hvem vi ringer eller sender melding til, men og hvor vi befinner oss når vi gjør det. I tillegg skulle informasjon om vår bruk av internett, e-post og annen digital kommunikasjon lagres. Titusenvis av elektroniske spor om hver av oss skulle oppbevares i store datasentraler. 

Overvåkningen av uskyldige borgeres bevegelser og kommunikasjon ville blitt tilnærmet total. Det er helt klart at et slik overvåkingsregime ikke hører hjemme i et demokrati. Hører knapt nok hjemme i et diktatur. 

Med liv og lyst presset Arbeiderpartiet og Høyre gjennom direktivet i Stortinget i 2011. De inngikk en avtale som regulerte ulike sider ved masselagringen. Inngrepet i personvernet blir etter mitt syn ikke nevneverdig påvirket av om informasjonen blir lagret i 6, 12 eller 24 måneder. Det er uansett prinsippet om masselagring som er uakseptabelt. 

Erna Solberg slo i stortinget på onsdag fast at datalagringsdirektivet etter dommen i Europa-domstolen ikke eksisterer. Hun ville ikke si om avtalen mellom Ap og Høyre om innføring av direktivet var falt bort. Det er spesielt. For å dra en landlig sammenligning: To personer inngår en avtale om bruk av en hest. Så dør hesten. Da er det liten grunn til å klamre seg fast til avtalen og forlange at du skal ri på hesten. 

Det vil og bli en spesiell konstitusjonell situasjon om Høyre i regjering sammen med Arbeiderpartiet på stortinget nå skal lage et nasjonalt regelverk for datalagring uten å blande inn FrP. Særlig siden FrP har statsråden i både Samferdselsdepartementet og Justisdepartementet som er departementene som eier saksområdet. Det kan bli mye hjemmesnekring hos Erna Solberg på statsministerens kontor. Det kan fort gå galt. 

Solberg har heller ikke helt fått dreisen på hva personvern er for noe. Hun bruker begrepet om alt som er egnet til å verne en person. Med Ernas definisjon er både airbag, solkrem og boksehansker personvern. Det verner en person. 

Senterpartiet mener at retten til privatliv er uforenelig med den masseovervåkingen av borgerne som Erna Solberg og Høyre ønsker. Vi vil derfor fortsette kampen for personvernet. Nevnte jeg at en slik overvåking er dyrt? Svært dyrt. Regningen vil Solberg sende til deg og meg både over telefonregningen og skatteseddelen. 

La oss heller bruke pengene på å oppdage og fange skurkene. 

Kvifor bør ein vere med i eit politisk parti

Mykje av valkampen handlar om kven som skal få kva. Prioritering av og omfordeling pengar er ein viktig del av politikken. Eg meiner likevel at eit levande demokrati krev noko meir av oss. 

Politikk og politiske parti er ikkje ein butikk der ein skal gå for å få noko og der ein vel det partiet som har det beste tilbodet. Med Framstegspartiet si nyvunne erfaring frå regjeringskontora så trur eg det er eit rom for å ta eit oppgjer med politikken som der ein ropar ut: "røyst på meg så skal du få billegare bensin og sprit" No ser ein at det berre var eit lokketilbod. 

Politisk arbeid handlar om å gje noko til fellesskapet utover skattepengane. Det handlar om å søke saman for å få kunnskap og for å drøfte tanker og ideer som ein har. Ein skal både seie sitt og lytte til kva andre har å seie. I Noreg er det tradisjonelt dei politiske partia som har denne rolla, men sjølvsagt pågår det ei minst like viktig demokratibygging på mange andre område som idrettslag, lokalhistoriske foreningar, på arbeidsplassen og rundt kjøkkenbordet. 

Eg meiner å sjå ei utvikling der dei politiske partia har utvikla seg til salskontor for partiet sine standpunkt. Det er ikkje ei ønskeleg utvikling. Det som har hatt mest å seie for mitt politiske virke er det tilbodet som partiet har gitt i form av kurs i Senterungdomen og studieringar. 

For mange år sidan hadde Senterpartiet ein studiering som ein kalla "aksjon lokalsamfunn". Eg vart sett opp i ein studiering om eldreomsorg. Det var kaffi, kringla og god drøs. Men me måtte bidra - og det vesentlege var ikkje kva partiprogramet sa, men kva me meinte. Det me diskuterte skulle ikkje ende opp i eit stortingsvalsprogram eller i eit framlegg i Stortinget. Det skulle bare sveve rundt i stova der me sat saman med lukta av kaffi, kringla og ein mogleg eim av fjos. 

I ei tid med resultatmålingar, effektivitet og hastverk må ein ikkje gløyme at demokrati er slow motion. Og at det ikkje er uviktig det ein kan læra av andre. Truleg har alle mennesker meir kunnskap inne i seg enn dei fleste bøker. 

I ein profesjonalisert politikerkvardag full av OPS, CCS og mandat i tryggleiksrådet så er det fort gjort å ikkje sjå kor viktig grasrota er. Kva styrke og kraft som ligg i grasrota når den reiser seg. Den 50 år lange norske EU-kampen er eit døme på kor hjelpelaus eliten er når grasrota vakner til kamp. 

Kva var poenget for meg med å skrive dette: Det var eit forsøk på å få deg til å melde deg inn i Senterpartiet. Ikkje fordi me skal gje deg betre råd og eit finare smil, men fordi me treng deg og dine meininger. 

Store muligheter for samferdsel

Det kommer til å bli noen hyggelige år for FrP i samferdselsdepartementet. Frp gikk få dager etter valget på to blanke nederlag for sin samferdselspolitikk. 1. bompenger skal brukes på omkring samme nivå som i dag. 2. handlingsregelen skal følges. 

Det ser heller ikke ut som om det 

kommer en helt ny transportplan. Det er bra for de har arvet en svært offensiv og moderne transportplan. Det er svært vanskelig å finne tiltak som oppfyller følgende to krav: 1. Ikke står i den vedtatte planen. 2. Vil bidra til mer vei og bane. 

Forslaget om et eget fond er nytt, men vil ikke bidra til mer vei og bane. Det er ren symbolpolitikk. Et fond på 100 milliarder vil kunne gi en avkastning på for eksempel 4% eller 4 milliarder kroner. Dette er en liten del av det totale vegbudsjettet. Og det har ingen betydning om pengene kommer fra fondet eller bevilges slik de resterende 90% av samferdselspengene gjør. 

Forslaget om å øremerke deler av bilavgiftene til samferdselsformål er litt i samme gata. Om pengene kommer fra en spesiell avgift eller fra inntektsskatt eller utbytte fra NSB spiller liten rolle. 

Dette ville selvsagt stilt seg annerledes om samferdsel skulle vært fullfinansiert på denne måten. Da hadde man hatt en modell som lignet mer på det man har i luftfarten. 

Det er ikke noe galt å gjøre disse to grepene, men det er ikke noe som vil gi Norge autobahn før påske. 

Å etablere et eget veiselskap skal jeg heller ikke dømme for hardt, siden jeg foreslo det samme i forbindelse med programarbeidet i Senterpartiet. Selskapet skal imidlertid kunne ta opp lån. Det vil enten være en fiks måte å omgå handlingsregelen på eller skyve regningen til fremtidens skattebetalere. Det bør ikke gjøres. 

Så skal staten garantere for bompengeselskapenes lån. Det vil ikke gi mer enn helt ubetydelig lavere rente, men er heller ikke dumt. Det vil også bli mer logisk når vi får færre bompengeselskaper slik den rødgrønne regjeringen bestemte. Og forslaget om statlig garanti er tråd med Senterpartiets partiprogram. 

Så skal de bruke OPS. Offentlig Privat Samarbeid. Her er gjennomføringsstrategien klok. Stoltenberg 2 tok den metoden i bruk for utbygging av E6 Helgeland. Finansieringen derimot er dyr og skyver regningen fremover i tid. Men dette er en ideologisk greie for Høyre. Så da må vi bare sørge for at de velger rett strekning og første prosjekt bør bli E39 Ålgård -Søgne. 

Oppsummert: greier FrP å gjennomføre vår transportplan så vil det være svært bra. Vei og bane koster. De må være villige til å prioritere feltet for å finne de pengene som trengs i transportplanen. Det er ikke noe hokkus pokkus i regjeringsplattformen som gjør at tempoet vil øke eller kostnadene stupe. 

Lettvint fra Knut Arild Hareide i Ryfast-saken.

I går ble veiprosjektet Ryfast i Rogaland vedtatt i stortinget med stort flertall. Endelig har et viktig prosjekt fått sin løsning. Senterpartiet ønsket tidligere i prosessen en annen løsning, men vi har akseptert de lokale vedtak og vi har fått kjempet gjennom saken slik at den nå er vedtatt.

Det er likevel en ting i debatten som jeg finner grunn til å kommentere. Det er et utsagn fra komiteens leder Knut Arild Hareide (KrF): "Det som Kristeleg Folkeparti og Høgre har peikt på, er at dette prosjektet kunne vore utmerka som eit OPS-prosjekt"

Jeg lurer på om Hareide her egentlig vet hva han snakker om. For i min verden er det åpenbart at Ryfast ikke er et utmerket OPS-prosjekt. Det virker for meg som Hareide her mer er på jakt etter noe fikst å si i debatten enn å finne en realistiske gjennomføringsmodell.

OPS- står for offentlig privat samarbeid. Det kan ha mange former, men det bygger på noen faste element: Det er private som bygger ut og finansierer prosjektet. Entreprenøren har også ansvaret for vedlikeholdet i en viss periode f. eks. 25 år. Entreprenøren kan i større grad se utbygging, vedlikehold og drift i sammenheng når løsninger velges. Entreprenøren bærer en større del av risikoen ved prosjektet.

Det er på det siste punktet Hareide viser manglende forståelse etter mitt syn. For et så stort prosjekt, med så store tunneler langt under havbunnen vil ha en stor risiko for uforutsette ting dukker opp underveis. Selv om jeg er sikker på at prosjektet lykkes, så er det stor forskjell på å bygge Ryfast sammenlignet med det å bygge vei i dagen mellom Kristiansand og Grimstad på E18. (Vårt største OPS-prosjekt). Denne risikoen vil entreprenøren ha betalt for. Og det vil bli en pris som er så høy at det rett og slett ikke stemmer "at dette prosjektet kunne vore utmerka som eit OPS-prosjekt"

Jeg bygger dette på logisk tankegang, spørsmål til store entreprenører og erfaringer med de tre veiprosjektene som er gjennomført som OPS. Så kan man jo si at selv med OPS så kan staten bære risikoen for uforutsette ting i byggeperioden. Det er etter mitt syn kun en teoretisk mulighet. Det høres veldig farlig ut at det skal være entreprenøren som velger løsninger for gjennomføringen, mens staten bærer risikoen og ansvaret for de valg som andre tar.

Jeg har ingenting i mot å gjennomføre noen OPS-prosjekter, men det er ikke en løsningen på alt slik opposisjonen ofte fremstiller det. Skal vi få til skikkelige veier her i landet så er det kun økte bevilgninger, vilje til å ta inn bompenger og effektiv prosjektgjennomføring som hjelper. OPS kan bidra til det siste, men ikke for Ryfast sin del.

Så spørsmålet blir: Vet egentlig lederen i transportkomiteen hva han snakket om i går? Eller er OPS bare et ord som han sier fordi han vet at da blir de glade i Høyre.

Et fylkesårsmøte er over

Velkommen til Senterparty.

Fredag og lørdag hadde Rogaland Senterparti årsmøte i Haugesund. Rundt 120 delegater fra hele fylket var samlet til et døgn med politiske debatter, vedtak og sosialt samvær.

Vi hadde besøk av olje- og energiminster Ola Borten Moe på fredagen. Vår egen statsråd, Magnhild, var selvsagt med hele helgen.

Tidligere fylkesordfører Odd Arild Kvaløy fikk Senterpartiets hedersmerke. Avtroppende fylkesleder Arne Bergsvåg skapte begeistring da hans hemmelige bryllupsplaner lekket ut.

Bjarne Undheim ble valgt til ny leder med 115 av 118 stemmer.

Jeg holdt et innlegg som jeg opplevde ble godt mottatt. Gir godfølelse. Viktigste budskap var: "Vi kan vinne valget i 2013."

  

VIP med buss

- Flytt deg Helge! Her kjem ein som har tatt flybussen. 

Eg har teke eit initiativ for at dei som vel å reise med buss til Stavanger lufthavn skal ha ein eigen prioritert kø i sikkerhetskontrollen. Du kan sjå innslag om dette på NRK Rogaland

I utgangspunktet ein liten sak, men det er og uttrykk for ei breiare tilnærming til kva som er naudsynt for å få fleire til å nytte bussen til og frå Stavanger lufthavn. Eg har tru på positive verkemiddel: Mange avganger. Kort reisetid. God informasjon. Holde rutetider. Gode busser. Trivelige sjåfører.

Men for å få fleire over på bussen må bussopplevelsen krydres litt ekstra: Prioritet i sikkerhetskontrollen. Eigen lounge for bussreisande. Bonusprogram. Og eit gullfarget plastkort til å henge på kofferten. (Det siste virker nok litt barnsleg, men det funker for flyselskapene)

Mot til å meina

foto: scanpix - regjeringen.no

Eg er oppteken av demokratiet vårt. Eit fungerande demokrati føreset at folk har ytringsfridom, men det er og naudsynt for folkestyret at denne fridomen vert nytta. Ei av dei tydelegaste røystene i samfunnsdebatten denne hausten har vore olje- og energiminister Ola Borten Moe. Han er ein storbrukar av ytringsfridom.

Ein ting som undrar meg er korleis utspela til Ola vert omtala i pressen. Til dømes så bruke Trude Beer i ein kommentar i avisa Nationen i dag orda "frittgående skandale" om han. Beer skriv ikkje at ho meiner Borten Moe er ein frittgåande skandale, men skjuler seg sjølvsagt bak ordene "mange mener". Ho våger ikkje sjølv nytte desse orda.

Eg meiner politikken hadde tjent på fleire tydelege røyster. For eg trur at i alle saker så vil til slutt dei gode argumenta vinne over føleriet. Sakene om monstermaster og Marie Amelie er gode døme på det. Det er lite truleg at oljesand nokon gong vil verte populært, men når eit selskap der staten er hovudeigar driv med utvinning av oljesand så er det jo ikkje ein skandale om eigarstatsråden ikkje slakter den same aktiviteten. Særleg ikkje når regjeringa ein er ein del av har bestemt at ein ikkje skal gripe inn mot denne aktiviteten.  

Politikk må ikkje verte ein øvelse der ein kappast om å seie dei rette tinga. Politikken er tjent med folk som har mot til å meina. Det må ikkje verte slik at den viktigaste eigenskapen for ein statsråd er å ikkje gjere feil.

Petoro trengs på norsk sokkel

I statsbudsjettet for 2012 legger regjeringen opp til å styrke Petoro AS med 17,2 millioner kroner. Petoro AS er et statlig aksjeselskap som forvalter den norske stats egen olje og gass. Det er politisk ønskelig at Petoro gjennom sin deltakelse i ulike lisenser skal bidra til å forlenge levetiden og utvinningsgraden i feltene. Dette  er svært viktig for å sikre god ressursutnyttelse og viktige bidrag til statskassen. 

Petoro har gjennom de ti årene de har eksistert levert svært gode resultater. Et endret aktørbilde på norsk sokkel har gjort Petoro til en svært viktig aktør for å sikre kreativitet og nytenkning i norsk olje- og gassvirksomhet. Det var bakgrunnen for at det i petroleumsmeldingen ble varslet en ytterligere styrking av Petoros kompetanse. Dette blir fulgt opp  i statsbudsjettet for 2012. Jeg og Senterpartiet har jobbet lenge for å få dette til, og er derfor svært glad for at Petoro nå styrkes. 

Ikke alle er fornøyd med dette. Siri Meling i Høyre mener, i følge NRK, at satsingen er for liten og puslete. Hun viser til at Høyres løsning er å la Petoro forsyne seg av kontantstrømmen som suser gjennom selskapet. 

Opposisjonens grenseløse misnøye med statsbudsjettet er ikke noe nytt, men jeg finner likevel grunn til å stille Meling og Høyre noen spørsmål:

Mener Høyre at et 100% statlig selskap, som i utgangspunktet er satt til å forvalte statens eierskap i lisensene, fritt skal kunne bestemme hvor mye penger som skal tas til drift? Det vil i så fall være noe nytt at Høyre mener at et statlig selskap skal ha ubegrenset tilgang til fellesskapets penger. 

Eller mener Høyre at Stortinget skal sette grenser for hvor mye penger Petoro skal kunne ta  av kontantstrømmen? I så fall lever Høyre i den villfarelsen om at det finnes to typer offentlige penger. De pengene som er på statsbudsjettet og de pengene som brukes rett før de kommer inn på statsbudsjettet. Sannheten er at det bare finnes en type penger. Og den kalles for nettopp penger. Kreativitet i opposisjonspartiene endrer ikke på det.  

Jeg ønsker Petoro lykke til videre med sin viktige oppgave for å sikre norske olje- og gassinntekter. Og gleder meg over at de nå kan gjøre det med enda større kraft enn tidligere. Det burde Siri Meling og Høyre også glede seg over.

Statsbudsjettet 2012

Rundt 1000 milliarder kroner til fordeling i årets statsbudsjett. Et stramt budsjett heter det, men i et europeisk perspektiv er det et jubelbudsjett. Det er mye stort og smått. Her er de sakene som jeg er mest fornøyd med:

- Bevilgningene til samferdsel økes.
- Bevilgningene til kommunene økes.
- Ryfylkemuseum får en økning som muliggjør etablering av et nynorsk barnelitteratursenter.
- Petoro får økte ressurser til å være en "alternativ aktør" på norsk sokkel, og ikke bare en pengemaskin.
- Ryfast og Eiganestunnelen er et steg nærmere realisering. (Senterpartiet ønsket primært en annen løsning enn Ryfast, men når de lokale vedtak er gjort så støtter vi den løsningen for å gi Ryfylke en fastlandsforbindelse. Får man ikke den man elsker, så får man elske den man får)

Selvsagt er det ting som jeg skulle ønsket annerledes. Men det er nå en gang opposisjonens jobb å klage over alt som er vondt og vanskelig på den grønne grenen vår.

Terje er ein bra mann

Første spadestikk på Høg-Jæren vindpark sammen med Hå og Time ordførarane.

Noko av det kjekkaste med å drive med politikk er kontakten ein får med ulike ordførarar. Det er ein mangfaldig gjeng. Det er stor skilnad på korleis dei løyser oppgåvene sine. Eg kjenner best til korleis dei jobber opp mot storting og regjering. Nokre tek kun kontakt med sine partivener på tinget. Det resulterer stort sett i harmdirrande skriftlege spørsmål til ein eller anna statsråd og eit oppslag i lokalavisa. Desse oppslaga seier stort sett at regjeringa er dum.

Andre ordførare er meir opptekne av resultat. Ordførar Terje Mjåtveit i Hå er ein slik. I departementa veit dei godt kven Terje er. Det er han som styrer på med sykkelvegar, folkefjos, biogassanlegg, togstopp og mykje anna der kommunen treng staten med på laget. Terje har vore ordførar i Hå i 8 år. Eg har ofte hatt han på telefonen og det er alltid noko me må få til. Og det har gitt resultat. Eg meiner dei nye ordførarane i Rogaland bør lære av Terje sin måte å arbeide saman med rikspolitikarane på.

No er ordførargjerninga til Terje over. Dei politiske partia ville ikkje ha ein ordførar frå ei bygdeliste. Dei var ryddige på dette og gjorde det klart før valet at dei ikkje ville ha ein bygdelisteordførar. Derfor er det "snipp-snapp-snute" for ordførar Terje. Eg er ikkje usamd i Senterpartiet sin handlemåte i denne saken.

Så dette var ikkje ein sørgepost over det som har skjedd i Hå-politikken etter valet. Det er ei takk for godt samarbeid til Terje og hans varaordførar frå Senterpartiet. No ser eg fram til å samarbeide med Mons Skrettingland frå Høgre og varaordførar Sveinung Lode frå Senterpartiet. Og sjølvsagt andre ordførarar som vil oppnå meir enn harmdirrande "regjeringa-er-dum" oppslag i lokalavisa.

På an igjen.

Så var "sommerferien" slutt. Hverdagen og pendlerflyet til Oslo er tilbake. Det har vært en god "sommerferie" med en hektisk valgkamp, litt besøksvirksomhet, innflytting i nytt hus, ferieturer til Sjernarøyene, Kristiansand og Italia. Men først og fremst har det hele vært preget av det som skjedde 22. juli. Det har gitt rom for både refleksjon om både politikkens vesen og politiske saker.

Jeg har store ambisjoner både på egne og partiets vegne for det neste stortingsåret. Arbeidsmetoder skal endres og ny politikk skal meisles ut. Jeg skal også gjøre et forsøk på å bruke bloggen mer aktivt på å melde både politiske standpunktet, hva som skal skje og hva som har skjedd.

I neste uke blir det en tur til Oslo på tirsdag 27. september. Da er det møte i storfraksjonen i arbeids- og sosialkomiteen. Innholdet i neste års statsbudsjett som presenteres 6. oktober vil være et opplagt tema.

På fredag og lørdag er det møter i Stortinget. På fredag for å avslutte vårsesjonen og konstituerende møte på lørdag. På søndag er det nok en gang på tide å ta turen til Strasbourg og møte i Europarådet. Skal være der til og med torsdag, og disse dagene er Arne Bergsvåg inne som vararepresentant for meg på Stortinget. Han får da med seg både den høytidelige åpningen av stortinget på mandag 3. oktober og fremleggelse av statsbudsjettet 6. oktober. Ønsker Arne lykke til.

Velgerne er sjefen

Bjarne og Reinert driv Holmgang utenfor Undheim handelslag.

Velgerne har felt sin dom. Det har medført store endringer i sammensetningen av landets kommune- og fylkesting. Nå forhandles det mellom partiene om hvem som skal få ordførervervet og andre sentrale posisjoner. Det bygges allianser og utformes politiske plattformer. Jeg finner grunn til å minne om at demokrati innebærer at flertallet bestemmer. Demokkrati er ikke at det største partiet skal få ordføreren.

I en tenkt kommune med tre lister (Frp, Ap og Sp) får partiene følgende oppslutning: Frp 45%, Ap 35% og Sp 20%. Ingen kan mene at FrP her bør få ordføreren. (med unntak av de 45% som stemte FrP). Flertallet består jo av andre partier. Her ville selvsagt Sp fått ordføreren, fordi vi hadde sagt til Ap at enten får vi ordføreren eller så går vi til FrP og forhandler. Det er demokrati.

Velgerne bestemmer ikke bare hvilke partier som skal inn i kommunestyrene, men også hvilke personer som skal representere partiene. Her har velgerne stor makt. Jeg har sett på mandatkåringen for Time. Den viser at det er valgt inn 4 personer som ikke ville kommet inn om partienes egne prioriteringer hadde blitt stående. Partiene har mulighet til å forhåndskummulere kandidater. I Time har det bidratt til at partiene "overkjører" velgernes ønsker i to tilfeller. (Ap og Frp).


For eksempel ville Aksel Solvik-Olsen ha blitt valgt inn foran Hilde Fosså om hun ikke hadde vært forhåndskummulert. Så kan man spørre seg hvor demokratisk en Solvik-Olsen effekt er i et lokalvalg :)

skolevalgdebatter er bra

Årets skolevalgdebatter er avlyst på grunn av angrepet på AUF 22. juli. I stedet skal det holdes valgtorg på de videregående skolene der de politiske partiene står på stand. Dette er en måte å møte ungdom på som har sine fordeler: Ungdom som er nye/uerfarne i de politiske ungdomsorganisasjonene kan delta. Partiene kan videre ha med sine toppkandidater lokalt, slik at ungdommen også får møte disse. Kontakten blir mer direkte. Min erfaring fra jeg var med Senterpartiet på valgtorg på Øksnevad viderehående skole er at dette fungerte bra.

Men denne kontaktformen har en ulempe: debatten fortsvinner. For eksempel kan Frp påstå at de har en svært god landbrukspolitikk. Dette er en sannhet som i beste fall er usann. Jeg har tro på at ungdommen evner å reflektere og diskutere den politikken som partiene presenterer. 

Skolevalgsdebatter kan være svært bra. Det kommer egentlig an på to ting: At partiene har seriøse deltakere i panelet og at skolene har gjort en god jobb i forkant med å planlegge debatten og la elevene forberede seg.

Seriøse politikere er ikke det samme som kjedelige politikere. Jeg har vært med i rundt 100 skolevalgsdebatter. Jeg har opplevd grenseløst mye useriøst. (inkludert fra meg selv) Jeg glemmer aldri den 16 år gamle FpU jenta som stod med spritflaska i hånden og snakket om at Frp ville innføre drikkekultur i Norge. Det var hennes første debatt og hun gjorde bare som sjefene hennes i Frp hadde bestemt. Og synd for henne: Elevene ble ikke begeistret. Til slutt ble hun møtt av pipekonsert fra elevene hver gang hun snakket. Jeg så henne aldri  mer i en politisk debatt. 

Jeg har vel noen griser i stien selv. Det var debatt på en av de videregående skolene i Åsane i Bergen. SV sin kandidat gjorde en glittrende debatt og hadde full kontroll på elevene. Mulighetene for 70% til SV var nok ikke utenkelig. Jeg hadde det siste avslutningsinnlegget og det var den siste skoledebatten i den valgkampen. På radioen før debatten hadde jeg hørt at en SV-politiker ville ha 20års grense for å  ta lappen. Mitt avslutningsinnlegg var sånn cirka slik: - Dere skal nå stemme. Tro ikke på at alle i panelet har fortalt dere alt om sitt parti. For eksempel går det nå en sak på radio om at SV vil ha 20 års grense for å ta lappen. Det sa du ingenting om. (pause med pipekonsert mot SV) Jeg vet ikke hva de andre partiene mener om dette, men jeg kan garantere at om dere stemmer på Senterpartiet så vil dere fortsatt kunne ta lappen når dere blir 18år. Stem klokt - stem Senterpartiet" Mener å huske at vi fikk rundt 30% på den skolen. Sp ble større enn SV. Jeg fikk en fiende for livet og litt dårlig samvittighet.

Men jeg har også vært på mange debatter som har vært kjempegode. Der klassene har drøftet på forhånd hva det skal spørres om - og der møtelederne har såpass innsikt at de kan stille oppfølgingsspørsmål. Det verste er skolene der samfunnsfagslæreren med fortid i AKP (nå fått råd til å kjøpe en pent brukt Mercedes) er møteleder. Elevene gjør ofte jobben som debattleder vel så bra som lærerne.

Så til de som mener skolevalgsdebattene er ute for alltid. Jeg håper dere tar feil. Men elevene fortjener at både lærere og politikere tar de på alvor og gjennomfører skikkelige debatter.

Kjekt å ha - men er det lurt?

En av de viktigste sakene i valgkampen i Rogaland er spørsmålet om det skal bygges bybane i Stavanger. Kort fortalt er det en bane som i første omgang skal gå mellom Stavanger og Sandnes - og med en avstikker til Stavanger lufthavn. Jo mer jeg følger debatten om bybanen jo sikrere blir jeg på at det er et stort feilgrep.

Og jeg er ingen prinsipiell motstander av baneløsninger. Da jeg bodde i Bergen jobbet jeg mye for å få realisert bybanen der. Og fint er det blitt.

Stavanger er ikke Bergen. For eksempel går ikke landets fineste dobbelspor parallelt med bybanen i Bergen, slik det vil gjøre mellom Stavanger og Sandnes. Jeg mener det heller må satses på å bygge ut egne busstraseer i Stavanger. Det vil være billigere, det vil kunne bygges raskere, det vil sannsynligvis være billigere å drifte og det vil samlet sett gi et bedre kollektivtilbud til folk i og rundt Stavanger.

En stor del av pengene til bybanen skal finansieres ved hjelp av bompenger. Jeg tror de som passerer bomstasjonen på Kåsen eller Skjæveland har lite lyst til at en stor del av pengene skal gå for å realisere Stavangerpolitikernes drøm om egen bybane. Jeg tror de er mer opptatt av å sikre gode veier og et godt kollektivtilbud til beste for hele Jæren.

Politikerne i Stavanger og flertallet på fylkestinget drømmer også om en ekstra sjekk fra staten til å bygge bybane for. Sjekken skal være på 1,5 milliard kroner. Det er ikke vanlige penger de vil ha, men noe som kalles for "ekstraordinære midler". Sist jeg var i finansdepartementet så jeg ikke noen penger som var ekstraordinære. Og det er ikke så rart for det finnes ikke noe som heter ekstraordinære penger - det finnes bare penger. Og jeg håper selvsagt at staten vil bidra med 1,5 milliarder kroner til Rogaland. Men pengene bør ikke være øremerket bybane. De bør brukes på den måten som gir et best mulig transportsystem for minst mulig penger. Staten kan ikke skille mellom de som velger kollektivløsninger med gummihjul og de som velger kollektivløsninger på skinner.

Flertallspartiene H, KrF, V, SV og muligens Arbeiderpartiet er mer opptatt av å få seg bybane enn å sikre innbyggerne et best mulig kollektivtilbud. Da Senterpartiet pekte på at en bygging av bybanen kunne true andre viktige samferdselsprosjekt i den såkalte Jærenpakke 2 sa Venstres Helge Solum Larsen følgende til NRK:   – Hvis ikke vi klarer å løse den trafikkutfordringen og de køproblemene som er på Nord-Jæren gjennom et nytt transportsystem, så vil ingen av de andre prosjektene ha noen effekt, rett og slett fordi de bare vil bringe mer trafikk inn på veiene.

Jeg tror nok en bedre vei mellom FV 44 og E39 (bueveien) vil fungere veldig bra uten en bybane. Det samme er nok tilfelle for ny vei Klepp/Bryne til E39 og firefelts E39 mellom Sandnes og Ålgård. Og det er ikke slik at vi i Senterpartiet ikke vil satse på kollektiv i Stavanger og Sandnes. Vi vil faktisk ha et bussnett med egne traseer som gir et langt bedre kollektivtilbud til langt flere. Og så kan vi legge skinner her senere om vi skulle finne på det en gang i fremtiden.

Så spørsmålet om det er lurt å bygge bynbane i Stavanger kan besvares med et klart nei. Spørsmålet må ikke være hvordan vi kan få bybane. Spørsmålet må være hvordan vi kan løse transportutfordringene på Nord-Jæren. Det er også de eksterne kvalitetssikrerne som har sett på prosjektet enige i - derfor har de bedt om at man gjør en bedre jobb enn den utredningen som Rogaland Fylkeskommune har gjort.

Hurra for hubro og god vei.

I dag gjorde stortinget vedtak om den mye omtalte hubroveien. Veien der man i følge VG skulle bruke 240 millioner kroner ekstra for å redde et hubropar. Jeg har basert min viten om denne saken på oppslaget i VG. Det er det ingen grunn til å gjøre.

Den løsningen man nå velger er den man først ønsket å bygge. Veien blir 6 km kortere er jeg blitt fortalt. I det hele tatt har hubroene sørget for at man velger den raskeste og mest trafikksikre løsningen. Nå skal veien bygges langs den stiplete linjen. En kjapp kikk på bildet under viser at dette ikke er en molbohistorie. Men en historie om god og fremtidsrettet samferdselspolitikk.

En god uførepensjon.

Jeg er glad for den nye ordningen for uføre som ble presentert i dag. Etter måneder med hyl og leven knyttet til lekkasjer og spekulasjoner har vi nå fått fasiten på hvordan det blir. Og har du sett - det ble jo ikke så ille. Faktisk blir det veldig bra. 


Her er den nye ordningen i stikkord: beste tre av siste fem år, 0,25 levealdersjustering, 6G - men pensjonsopptjening til 7,1 G. Opptjener alderspensjon til 62år. Går over til alderspensjon på 67år. 66% kompensasjonsgrad. Beløpsgrense på 0,4G. Overgangsordning på 60tusen til 1. januar 2019. Avkortingen settes til reell kompensasjonsgrad, uføretrygd. 


Litt vanskelig å skjønne sånn stikkordsmessig - men da kan det være på sin plass å forklare ett element i uføreordningen i en hel setning:


"Ung ufør" tillegget videreføres, og mulig å være ung ufør uten å være "ung ufør".  


I går uttalte jeg meg om Brochmannutvalgets innstilling til TV2. Det ble til sak om "uføre-strid i regjeringen" . Jeg sa blant annet følgende om barnetillegget til TV2:


-Den uførepensjonen som skal vedtas i Stortinget nå er det ingen som tror skal stå seg inn i evigheten. Det vil bli gjort justeringer på den, og jeg mener vi må ta en debatt om vi på en god nok måte sikrer at det lønner seg å jobbe, sier Pollestad.


I dag sier departementet følgende i sin pressemelding:


Dagens behovsprøvde barnetillegg videreføres, men innretningen av tillegget vil vurderes på nytt i tilknytning til behandlingen av Brochmann-utvalgets innstilling og i lys av Fordelingsutvalget innstilling.


Omkampen er avlyst - alle er enige om at vi skal ha vurdere barnetillegget på ny. Akkurat som jeg mente på intervjuet med TV2. 

Høgre sitt nynorskhat.

Høgre har på sitt landsmøte på fleire punkt tilpassa seg ein politikk som eg meiner ikkje passar for eit danna parti. Men no er dei så maktsjuke at dei klypper og limer frå partiprogramet til Framstegspartiet og FpU. Eit av desse populistiske utslaga er forslaget om å gjere sidemålet valfritt i ungdomskulen. I røynda er det nynorsken som skal veljast vekk. Slik er altså høgreskulen. Ein skal lære meir med å lære mindre.


Ein kan gå ut frå at ein eller anna frå Høgre vil hevde at ein skal framleis kose seg med den nynorske litteraturskatten, men ungane skal sleppe denne grufulle gramatikken. For meg vert det litt som å lære geometri med å sjå på alle dei vakre formene og vinklane i staden for å lære seg dei vanskelege reglane om rettvinkla trekantar og pytagoras. Ein kan jo verte mattelei av mindre. Pluss og minus får halde. 


Eg er glad for at Høgre har vedteke eit anna punkt i sitt skuleprogram: Sikre at kommunene tilbyr elever som går ut av ungdomsskolen uten å mestre lesing, skriving og regning særskilt oppfølgning, slik at de settes i stand til å gjennomføre videregående opplæring. Når ein gjer nynorsken valfri er det jo all grunn til å tru at særs mange elevar går ut av skulen utan å meistre skriving og lesing. For ein kan ikkje påstå at ein kan skrive og lese norsk om ein berre kan bokmål. Nå er jo Høgre sitt svar å gjere nynorsk valfritt og på videregåande. Med høgrelogikken så burde ein kunne velje bort nynorsk i heile studieløpet og det er difor ingen grunn til at ein ikkje skal kunne verte nynorsklærar utan å kunne nynorsk.  


Eg vonar at rektorane ved universiteta og høgskulane gjer det klart at dei ikkje ynskjer elevar som ikkje har lært seg begge målformene. For me kan ikkje la Høgre sitt nynorskhat bestemme kva norske elevar skal lære seg på skulen. Respektlaust og populistisk Høgre! Og nestleiar Bent Høie er med i heiagjengen. 


Oversatt til bokmål for lesere som ikke kan nynorsk:
Jeg mener det er dumt at Høyre nå har blitt så populistiske at de vil gjøre det valgfritt å lære nynorsk i ungdomskolen. Det er mulig du synes denne oversettingen virker litt kort. Det er bare for å gjøre det litt enklere for deg.