fredag 23. desember 2011

Farlige sitater

Sitater kan være farlige. De blir samlet på og kan dukke opp og bli brukt mot deg når du minst venter det. Løsrevet fra sin sammenheng og situasjon. Det er også vanskelig å gjøre om på de eller forklare de i ettertid. -ja, men hør nå her. Det var jo dette jeg sa, men det jeg mente var....

Sist fredag var jeg i Dalane på gardsbesøk. Etter dette skrev Dalane Tidende en sak med en del sitat. Jeg er sitert på følgende: - Det er ikkje bønder i sentrale strok som skal setja premissane i landbruksdebatten.

Eit livsfarlig sitat for en Senterpartipolitiker fra Jæren. Og jeg skal ikke skylde på journalisten eller avisen. Meningsinnholdet i sitatet er nok rett og det er hellet ikke angitt som et presist sitat med "...." men et -....

Jeg mener likevel å huske at jeg sa -Det er ikkje en håndfull bønder i sentrale strok....

Uansett: Besøket hos bonde Bjørn Ege var flott. En ung mann med hjerte for gården og dyra. Og debatten om norsk landbrukspolitikk er spennende og inneholder noen konfliktlinjer som næringen selv og de politiske partiene ikke er villige til å gå inn i. Jeg har tenkt å utfordre næringen på dette i debatten om den nylig fremlagte landbruksmeldingen.

torsdag 22. desember 2011

Hemmelig om Ryfast.

Stor oppstandelse i dag på grunn av at samferdselsdepartementet i tråd med vanlig praksis ikke har offentliggjort kvalitetssikringsrapporten (KS2) om Ryfast.

Hallgeir Langeland fra SV og ordføreren i Forsand har i dag kritisert dette "hemmeligholdet".

Det er viktig å gjøre det helt klart at alt i denne rapporten vil være offentlig kjent lenge før Stortinget skal fatte beslutning om bygging av Ryfast. Så verken Langeland eller Forsandordføreren trenger å frykte for at de ikke skal få informasjonen.

mandag 19. desember 2011

Regjeringens julespel

Jeg ønsker alle mine politiske venner en god jul og et godt nyttår med en liten julehistorie.

Julefreden er i ferd med å senke seg over Noreg. Men i den raudgrøne regjeringa er det full aktivitet til beste for folk og land.

Næringsministeren er opprørt: - Eg vil ikkje vere gjetar. Eg vil være ein av dei tre vise menn.

Det er mandag og regjeringa er samla til regjeringskonferanse. Dei handsamer eit framlegg frå "statsekretærutvalet for begeistring". Det var under ein brainstorming weekend på Soria Moria hotell at statssekretærutvalet kom opp med ideen om at regjeringa burde ha framsyning av juleevangeliet for å skape meir merksemd kring det raudgrøne prosjektet.

Kulturministeren har avtalt med NRK om  at dei skal sende regjeringa si dramatisering av juleevangeliet på lille julaften i staden for "grevinna og hovmeisteren". Då dette vart presentert under regjeringspartia sin oppsummerande pressekonferanse for haustsesjonen skapte det stor begeistring i det norske folk. Berre Framstegspartiet var kritiske til å bytte ut ein så sentral del av den norske kulturarven som "grevinna og hovmeisteren."

Arbeidet med å setje opp juleevangeliet skapte fyrst mykje begeistring og samhold i regjeringa. Dette fekk ein brå slutt då regjeringsnotatet om saka vart sendt på departementsforleggelse. Finansministeren la inn ein tung merknad: "Eg stør oppsetjinga av juleevengeliet. Med tanke på den urolege situasjonen i verdsøkonomien kan eg ikkje godta at det skal nyttast så kostbare gåver som gull, røkelse og myrra. Dette må i så fall spelast inn som satsingsframlegg til neste års budsjett og handsamast som ein del av den ordinære budsjettprosessen."

Denne merknaden vart raskt rydda av vegen gjennom bilateral kontakt mellom berørte departement og eit par møter i underutvalet. Det vart protokollert at jesusbarnet skulle få smør, oljesand og litt frukt og grønt. Partiet "lille rød"  fekk vedståelsesfrist til etter gruppemøtet på punktet om oljesand.  Partiet "lille grønn" tok atterhald om at det var mogleg å få tak i norsk smør.

Sjølv om ein statsministeren hadde løyste gåvefloka på ein statsmannsaktig måte, hadde dette opna for ei mengd krav frå dei ulike statsrådane.

Særleg helseministeren var kritisk: - å føde eit barn i ein stall er jo på linje med å føde på eit lokalsjukehus eller ei forsterka fødestove. Det er uakseptabelt, me må tilby eit skikkeleg fødetilbod på eit stort sjukehus.

- Finnes det eit slikt sjukehus i Jerusalem lurte statsministeren?
- Betlehem, Jesus ble født i Betlehem, rettet kirkeministeren.

Partileiaren for "lille grøne partiet" ville halde fast på at fødselen skulle skje i stallen. Ho etterlyste risikovurderingar knytt til transportfødslar på esel. Helseministeren sa at det forelå ein del statistikk på dette, men at det statiske grunnlaget ikkje skilte mellom jomfrufødsler og vanlege fødsler.

Landbruksministeren var og kritisk til å la barnet bli født i ein stall. Han hadde fått innspel frå Mattilsynet om at det utgjorde ein stor smittefare for dyra å ha ein nyfødt baby i forkrybben, og at dette truleg var i strid med dyrevernlova med tilhøyrande forskrifter.

Fornyingsministeren tok ordet og lurte på om det ikkje var litt gamalmodig å nytte ordet jomfrufødsel, og gjorde framlegg om å i staden nytte omgrepet assistert befruktning. Det skapte stor diskusjon, og ein vart einige om å sjekke dette ut med det "bittelille gule partiet" på stortinget med sikte på å få til eit breitt forlik.

Arbeidsministeren var uroleg for at det skulle kome fram at gjetarane var utsatt for sosial dumping. Ho ville difor at statsministeren i starten av framsyninga skulle seie litt om regjeringas innsats mot sosial dumping og framlegget om å innføre pålegg om ID-kort i den komande stortingsmeldinga om arbeidstilhøva i gjetarbransjen.

Rollefordelinga gav også visse utfordingar. Alle var einige om at Statsministeren skulle vere Josef. Som eit kompromiss vart ein einige om å ha to jomfru maria slik at partileiarene i dei to minste regjeringspartia skulle få likeverdige roller.

Det var og stor begeistring for at statsråden ved statsministerens kontor skulle spele dei tre vise menn. Olje- og energiministeren og miljøvernministeren skulle samam vere esel. Dei vart einige om å ha ein stor debatt i Dagbladet om kven som skulle vere bakparten på eselet. Det var og naturleg at barneministeren skulle få lov å spele jesusbarnet. Resten av statsrådane skulle vere gjetere og så skulle stortingsgruppa til det "bittelille gule opposisjonspartiet" få lov å vere englar.

Etter ein lang dag med tingingar i regjeringa vart ein omsider einige. Og sidan det no var jul så bestemte dei seg for å gjera ein fin gest mot Framstegpartiet. Det såg riktignok litt rart ut med den fulle kelneren og den utstoppa tigeren i stallen. Men det er vel prisen ein må betale for å få alle med.

Med ønske om ein raudgrøn god jul.

lørdag 17. desember 2011

En spade for en spade

Det sies at det er fra barn og fulle folk man får høre sannheten. Jeg vil legge til stortingets spørretime også på denne listen. På onsdag var i alle fall Høyres Siri Meling befriende ærlig om Høyres syn på norsk landbruk og norsk matproduksjon. Dette sa hun i sitt spørsmål til fiskeriministeren:

Siri A. Meling (H) [11:03:48]: Jeg tror vi må kalle en spade for en spade. Landbrukssektoren har på mange måter kuppet begrepet «mat» og kuppet begrepet i forhold til selvforsyningsgrad. Landbrukssektoren har opplagt en egeninteresse av å fremstille det som om vi har en lav selvforsyningsgrad, i forhold til ønsket om å få mer landbruksproduksjon. For statsråden må det utgjøre en utfordring, for landbruket kjører sine interesser også i forhold til bl.a. dette med toll, altså tollvern i forhold til import av landbruksprodukter, mens sjømatnæringen er interessert i mest mulig fri markedstilgang osv. Da synes jeg det må være på sin plass at fiskeri- og kystministeren statuerer et eksempel når det gjelder sjømat som mat. Når Norge hver eneste dag eksporterer 38 millioner middagsporsjoner ut av landet, hvordan kan vi da snakke om en selvforsyningsgrad på noen og førti prosent i dette landet? Vi er så selvforsynt at vi kan spise fisk til det tyter ut av ørene våre. Hvordan vil statsråden markere sjømat som mat og som en viktig del av kostholdet?

Jeg skal i denne omgang ikke kommentere det mer enn å si følgende: Slik er altså Høyres holdning til norsk landbruk når budskapet ikke er kjørt gjennom partiets "grei mot alle-maskin"

fredag 16. desember 2011

La velgerne få bestemme

I dag blir det slått opp i media at Oslo Ap vil endre valgloven. De mener at velgerne har gitt bystyregruppen deres en sammensetning som ikke er representativ. Bakgrunnen er at svært mange innvandrere er krysset oppover på listene.

Det konkrete forslaget fra Ap er ikke til å bli opprørt over. De vil, i følge oppslaget i VG, øke muligheten for partiene til å gi kandidater stemmetillegg. I dag kan man gi stemmetillegg (forhåndskummulere) ti kandidater (når det skal velges over 55 kandidater). Jeg mener at dagens ordning gir partiene mer enn nok innflytelse.

Når noen velger å bruke sin rett til å endre på listene og andre velger å ikke gjøre det, så er ikke løsningen å redusere de aktive velgernes innflytelse. Oslo Ap bør heller sette innsatsen for å få flere av sine velgere til å bruke sin mulighet til å påvirke listen. Og det er jo sånn at alle som er satt på listen er funnet egnet av partiet til å representere partiet.

Men for all del. Jeg har også dager da jeg tenker at livet og demokratiet hadde vært enklere uten disse velgerne :)

Ikke nok med paroler og slagord

Debatten om EUs vikarbyrådirektiv er veldig spennende å delta i. Regjeringen har ikke tatt stilling til om direktivet skal innføres i Norge eller ikke. Regjeringen har lagt frem en rekke forslag som skal styrke vikarenes rettigheter og muligheten til å ha kontroll med vikarbruken.

Vikarer har en sentral plass i norsk arbeidsliv i dag. Vil direktivet føre til at vi får en situasjon der vikarbruken tar helt overhånd? Senterpartiet mener at fast ansettelse skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv.

LO har på visse vilkår uttalt seg positivt til direktivet. Det er likevel stor skepsis og motstand mot direktivet. Det er varslet politisk streik og demonstrasjoner mot direktivet. Det hjelper nok lite om LOs høringsuttale ikke endres.

Senterpartiets stortingsgruppe har sagt at LOs syn vil veie tungt når vi skal ta stilling til ja eller nei til direktivet. Da må vi forholde oss til vedtatte standpunkter i LO. Ikke til paroler og slagord.

fredag 9. desember 2011

Glade dager på stortingstur?

Jeg starter alltid dagene i Oslo med en tur i badekaret. Så ligger jeg der og ser på de flisefrie veggene, malingsflasset og det slitte linoleumbelegget. Underholdningen er det NRK P2 som står for.

På radioen i dag kunne vi høre at flere stortingsrepresentanter hadde vært på safari under klimamøtet i Durban i Sør-Afrika. De skulket klimamøtet ble det rapportert om. Jeg var ikke der, og vet ikke om denne prioriteringen var rett eller ikke. Jeg har likevel forstått at det ikke var noe program for de før på kvelden og at safariopplegget kunne ha en viss faglig interesse. Men mot dette ble de brukt at de betalte safariopplegget selv. Jeg skulle likt å hørt lyden om stortinget hadde betalt for utflukten til nasjonalparken.

Når vi er på reise med stortingskomiteen er det alltid tettpakket program. Jeg tror dette i stor grad skyldes frykt for kritikk i pressen. Pauser over tretti minutter i en storby kan føre til shopping, og slikt kan vi ikke ha når man er på tur for skattebetalernes penger.

Vi var i mai på reise med komiteen til Danmark og Nederland. Under hele turen var det knapt mulig å sette seg ned å slappe av i 5 minutter. Det var program fra morgen til sen kveld. Resultatet var at når det passerte lunsjtid så roper hjernen min "stopp". Og når man etter en lang dag uten pauser, får et foredrag under hele middagen om Nederlands historie og konstitusjonelle oppbygging - så kan ingen beskylde oss for å hygge oss på skattebetalernes regning. Ulempen er jo at læringsutbyttet blir marginalt regnet i tilegnet kunnskap, men presentabelt i antall timer.

Neste gang vi skal planlegge reise med stortingskomiteen så vil mitt ønske være et program som gir rom for å være skjerpet nok til å ta inn den kunnskapen man blir servert. Så får man heller leve med at det kan føre både til shopping, barbesøk, safari og hygge.

Jeg kommer aldri til å godta at noen kritiserer min halvtime i badekaret hver morgen. Selv om det er skattebetalerne som betaler lønnen min og jeg heller kunne burde brukt tiden på å lese proposisjoner.

Blogglisten