Vi har nå hatt regjeringens jordbrukspolitikk i noen uker. Det var først 1. januar 2015 at fjorårets jordbruksavtale fullt ut ble gjort gjeldende. 2014 har for landbruket vært preget gode vekstforhold og virkningen av et godt jordbruksoppgjør våren 2013.
Jeg har store forventninger til årets jordbruksoppgjør. Det må bygge på de føringer som flertallet på Stortinget har slått fast. Vi skal ha en variert bruksstruktur i hele landet, norsk matproduksjon skal økes og det skal skje på norske ressurser.
Regjeringen må ta stilling til om de skal legge frem et tilbud som er egnet til å nå disse målene eller om de skal legge frem FrP og Høyres landbrukspolitikk. Jeg tror statsministeren i løpet av 2014 har forstått at hun leder en mindretallsregjering og derfor bør lytte til Stortinget.
Videre merker jeg at FrP er blitt noe mer forsiktig i sin latterliggjøring av landbruket gjennom året. Kunnskap og faktisk innsikt i norsk matproduksjon passer dårlig sammen med FrPs landbrukspolitikk. Men de har fortsatt en lang vei å gå.
Dette er utviklingstrekk som gjør at jeg er forsiktig optimist foran årets oppgjør. Det forutsetter likevel to forhold: For det første at KrF og V våger å stå opp for norsk matproduksjon. For det andre at landbruket greier å holde flokken samlet.
Fjorårets oppgjør utløste en debatt om forhandlingsinstituttet svekkes dersom Stortinget ved et forhandlingsbrudd gjør et annet vedtak enn statens tilbud. Den debatten ble gjort unødvendig komplisert. Forhandlingsordningen er ikke et redskap for regjeringen for å få gjennom et oppgjør i strid med flertallets syn og på tvers av de målene som Stortinget har satt for norsk matproduksjon.
Det viktigste for Senterpartiet vil være at vi får et oppgjør som er egnet til å øke norsk matproduksjon på norske ressurser. Da må vi få et oppgjør som for det første sørger for at nedgangen i kornarealet stanses. For det andre så må vi også applaudere de som er deltidsbønder. For det tredje vil vi ikke greie å øke matproduksjonen kun ved å gjøre de store brukene i de beste jordbruksområdene større.
Det blir spennende å se om landbruksministeren velger å forhandle med KrF og Venstre før hun legger frem tilbudet sitt til jordbruket. Uansett hvilken fremgangsmåte som velges så er det behov for å øke inntektene i alle deler av matproduksjonen. Det håper jeg at KrF og Venstre er enig med Senterpartiet i.
Selv om det var svært hyggelig å holde appell foran tusenvis av demonstrerende bønder i fjor, så håper jeg ikke det vil bli nødvendig med aksjoner dette året. For hvert år som går så øker forståelsen av hvor viktig matvareberedskap er. Norges beste, og billigste, beredskapstiltak er å sørge for produksjon av mat med utgangspunkt i våre jordareal og beiteressurser.
Jeg er opptatt av at vi ikke må glemme forbrukerne når vi diskuterer matproduksjon. Prisfokuset på matvarer dempes. Det er kvalitet og trygg mat som er forbrukernes fremste interesse. Jeg opplever at stadig flere forstår at regningen for billig mat fort kan bli høy.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar