tirsdag 8. juni 2010

La politiet betale for datalagringen.

Har i dag vært på høringsseminar om datalagringsdirektivet arrangert av Samferdselsdepartementet. Jeg ble litt klokere. Og litt klokere konkluderer jeg med at jeg er minst like stor motstander mot direktivet som jeg var da jeg stod opp i dag.

Jeg mener det viktigste som kom frem var den brede enigheten om at datalagringsdirektivet innebærer et paradigmeskifte. Politiet går fra å benytte informasjon som lagres for eksempel for fakturering til en lagring kun for å dekke politiets behov. Altså en registrering av din og min kommunikasjon kun med det formål at politiet på et senere tidspunkt kan ha bruk for informasjonen. Noen velger å argumentere for at dette ikke er overvåkning. Hva er det da?

I tillegg var det bred enighet om at trafikkdata var nyttig for politiet. Det tror jeg knapt noen har bestridt. Og jo mer som lagres jo mer nytte har politiet av informasjonen. Det er det heller ingen grunn til å bestride, men så er det ikke det saken handler om. Saken handler om det er rett å drive en så massiv innsamling av informasjon om borgere som ikke har gjort noe galt.

Politiets oppgave er å avverge og oppklare kriminelle handlinger. Dette skal de gjøre innenfor de økonomiske rammene som Stortinget bevilger. Trafikkdata er et av flere verktøy i politiets verktøykasse. Dersom AP og H presser direktivet gjennom i Stortinget, så mener jeg de i det minste ikke må sende regningen for overvåkningen til innbyggerne. Jeg mener derfor at Politiet fullt ut må dekke teleselskapenes kostnader ved innsamling og lagring av denne informasjonen. Det er ingen grunn til at verken Tele 2, Netcom eller Lyse skal drive dugnadsarbeid for flere hundre millioner kroner for samfunnets maktapparat.

Dette vil tvinge Politiet til å sette datalagring opp mot andre virkemidler de råder etter. Og det er først da vi vil å vite om Politiet mener alvor når de beskriver hvor viktig direktivet er. Eller er det bare kjekt å ha?

Blogglisten

3 kommentarer:

  1. Du kan da ikke ærlig talt mene at datalagringsdirektivet vil medføre et paradigmeskifte?

    Du sier at vi går mot et overvåkningsamfunn.. Lever vi ikke allerede idag i et overvåkningsamfunn? Banken har lagret informasjon om hvor du kjøpte melken din for 8 år siden. De sletter ikke denne informasjonen før etter 10 år. Banken har plikt til å oppbevare sine bilag i 10 år.

    Private vekterselskap har videoovervåkning ved de fleste større bedrifter, kjøpesenter og trafikkknutepunkt. Hvilke forskrifter og direktiv har de å rette seg etter? Hvem kontrollerer dem?

    Det paradigmeskiftet du snakker om oppsto samtidig som vi fikk et enormt teknologisk fremskritt innen informasjonsteknologibransjen.

    Er det mulig at datalagringsdirektivet KAN styrke personvernet dersom det blir benyttet på en forsvarlig og etisk riktig måte?

    I store alvorlige saker vil etterforskningen gjerne pågå over år. Nokasranet ble utført april 2004. Rettsaken startet september 2005. Jeg nevnet dette bare for å vise til en konkret sak hvor etterforskningen har vært omfattende og pågått over lang tid. Det er ikke til å stikke under en stol at lagring av trafikkdata (ikke innhold) vil være av svært stor nytte. Isteden for å måtte skynte seg å hente ut mest mulig informasjon på et tidlig stadie i saken før trafikkdata blir slettet, medfører datalagringsdirektivet at man kan undersøke saken nærmere, og man får bedre tid til å riktig vurdering om hvilke personer som skal underlegges nærmere kontroll. Jeg tror ikke vi kan se bort i fra muligheten av styrking av personvernet i enkelte tilfeller.

    SvarSlett
  2. Jeg referere bare det som kom frem under Samferdselsdepartementets høring. Her var det enighet om at dette er et paradigmeskifte.

    Frem til nå har det vært et viktig prinsipp at politiet har hatt tilgang til informasjon som er lagret for andre formål. Eks bankenes lagring av kontobevegelser. Dersom politiet for eget formål skal samle inn informasjon om folk har det frem til i dag vært et prinsipp om at det foreligger mistanke.

    SvarSlett