Aftengladfestivalen

I går åpnet gladmatfestivalen. Vanligvis betyr det at Senterpartiet er på plass for å snakke om matpolitikk. Dette året har ledelsen for festivalen bestemt seg for at mat og politikk ikke hører sammen og at gladmat ikke er en arena for partipolitikk. Vi ble nektet å stå på stand. 

Jeg har påpekt at jeg er uenig i en slik beslutning. Ingen næring er så avhengige av politiske rammevilkår som landbruket. Landbruk og mat henger svært tett sammen. Og knapt på noe område er forskjellen i politikken større. Det er ikke noe annet politikkområde der både Høyre og FrP lover å kutte milliarder av kroner.  

Våre to avisredaksjoner inne i Stavanger har i dag begge kommentarer om om gladmat og politikk. De er uenig med meg og enig med gladmatledelsen. Rogalands avis tegner et skrekkbilde av en festival dominert av løpesedler og ballonger. Der partiene ville ødelagt både gleden, maten og festivalen.  Det er ikke erfaringen fra tidligere år.

Det som nesten er rørende søtt er når Aftenbladet inntar samme standpunkt. Aftenbladet har egen stand på gladmaten. Og hvordan kan man mene at en avis har mer med mat enn det politikk har? 

Jeg har forsket litt i egen kokkekunst. Aftenbladet brukes av svært mange som underlag når man sløyer fisk. Fisk er mat. Ergo er Aftenbladet et naturlig innslag på Gladmatfestivalen. Et partiprogram kommer hvert fjerde år og er alt for liten til å sløye fisk på. Partibrosjyrene er derimot veldige gode når du skal blande lim og herder sammen. En Høyrebrosjyre gjorde susen som blandebrett for meg i går. 

Og du: Jeg er ikke sur, sint eller forbanna. Jeg synes bare at mat er utrolig viktig. Og når du er med i partiet med den beste matpolitikken, så har du lyst å være på gladmatfestivalen.