Ett steg tilbake, og ett steg frem.

"Et godt budsjett er blitt enda bedre." Slik omtaler regjeringspartiene sine samlede nederlag i budsjettet. KrF og Venstre har byttet tårer og sinne med smil og latter. Det har i det hele tatt vært mye følelser på Stortinget de siste ukene. 

KrFs Olaug Bollestad skrev i glede over budsjettavtalen på Facebook: "Tenk dere! Kulturelle spaserstokken for eldre på plass takket være KrF!" Det kan være fristende å minne om at den kulturelle spaserstokken ikke har vært noen steder. Høyre og FrP har truet med å knekke spaserstokken. Nå har KrF fått de til å ikke gjøre det. Altså ett steg tilbake og ett steg frem. Den nye KrF-dansen. 

Enigheten om statsbudsjettet danner bildet av to opposisjonspartier som i liten grad gjorde noe med de store sakene. Listen over "småsaker" som KrF og V fikk reversert er lang. Listen over nye politiske prosjekter kan skrives på et knappenålshode. 

Jeg er for eksempel glad for at grensen for momsregistrering holdes uendret, at det ikke kuttes i landbruksforskningen og at kuttet i turistmarkedsføringen av Norge blir halvert. Det er så mye reverseringer i budsjettavtalen at vi kan si at den tar oss baklengs inn i fremtiden.

Den store taperen i budsjettet er FrPs grasrot. Partiet måtte sette hele sin politiske kapital inn på å sørge for at drivstoffavgiftene ikke skulle inflasjonsjusteres. Jeg tror "Anders Langes Parti for å hindre inflasjonsjustering av bensinprisen" ikke gjør avgiftshatende FrP-velgere varme om hjertet. Saken kommer nok til å merkes i FrP-politikernes taler, men ved bensinpumpen vil du ikke merke den. 

Med litt vennligsinnet kreativitet kan man si at forslaget har en slags distriktsprofil. Har du 800 kilometer tur/retur til nærbutikken din så sparer du faktisk inn nok penger på drivstoffavgiften til å dekke den nye avgiften på fem handleposer.  

Vi har fortsatt et budsjett som først og fremst kommer de rikeste folkene i landet til gode. Det er et faktum som ikke KrF og V har endret. Det er også et budsjett som ikke tar den lokale velferden som skole og eldreomsorg på alvor. Kommuneøkonomi er saken KrF og V glemte. Det kommer nok av at de har prioritert de mange små sakene og latt Høyre og FrP styre de store sakene. 

Senterpartiet har lagt fram sitt alternative budsjett. Etter åtte år uten sitt helt eget budsjett så føles det godt. Jeg er stolt over et budsjett som tar hele landet i bruk og som, i motsetning til regjeringens budsjett, ikke har næringsnøytralitet som sin ledestjerne. 

Senterpartiets skogpakke er svært offensiv og dekker alle deler av verdikjeden. Vi tror på skogen og at den skal bli utgangspunkt for nye arbeidsplasser og store inntekter for landet i fremtiden. Da trengs det mer enn politiske honnørord.

Senterpartiet tar stortingsflertallets uttalte mål om økt norsk matproduksjon på alvor.  Derfor har vi lagt inn en halv milliard ekstra til jordbruksoppgjøret, og vi har en kraftig satsing på forskning. H og FrP hadde lagt opp til et kraftig kutt i landbruksforskningen. KrF og V fikk kuttet reversert. Ett steg tilbake og ett steg frem.  

Budsjettdansen går videre, men den er ikke egnet til å føre Norge videre.