Årsmøtetale 2014

Tale til fylkesårsmøtet Rogaland Senterparti - ikke språkvasket - sjekk mot fremføring

Innledning. 

Jeg vil benytte muligheten til å takke dere alle for innsatsen i valgkampen. Det var kjekt - men strevsomt - å drive valkamp. Men sammen nådde vi målet. 

[Takke noen enkeltpersoner - Bjarne, Sofie Margrethe, Kalle og Tone, Hanne Marte og Leifen - og ikke minst Senterungdommen]

Vi var vel forberedt på at det store bilete kunne bli slik det ble. Vi var - til stor kjeft - ute i valgkampen og sa at en stemme til KrF og V var en stemme til Fremskrittspartiet og Høyre. Det slo til. 

Og ut fra det jeg har sett på Stortinget til nå så minner denne firarbanden meg om en familie på biltur. I førersetet sitter Erna og styrer. I passasjersetet sitter Siv. Hun prøver å påvirke kursen, men er mest opptatt av å rope "morna jens" ut av vinduet. Hun fører og regnskap for bompengar og dieselprisar. Godt fastspente bakovervendt i baksetet sit Knut Arild og Trine. Dei greier selvsagt å mase til seg en is eller en kjeks med jevne mellomrom. Men for det meste er dei bare med på ferda. Stemningen er ujamn. 

Senterpartiets mål: 

Hva er det vi kjemper for: 

For det første skal senterpartiet stå på for de globale utfordringene: En bedre klode for alle, også for kommende generasjoner. Klima, fattigdom og krig er våre tre største utfordringer. Selv om det på mange områder går rett veg har vi store oppgåver framfor oss. 

For det andre skal Senterpartiet gi folk i heile Noreg moglegheit til å leve gode og meningsfulle liv i sitt lokalsamfunn. 

Det er disse to målene som etter min mening bør være utgangspunktet for politikken. 

Det raudgrøne ettermælet: 

En prioritert oppgave framover er å sikre det  rødgrønne ettermælet. Det var ikkje åtte år der Noreg stod stille. Vi oppnådde mye: Noen eksempel: 

Samferdsel gikk fra å være en av de minst viktige sakene til å konkurrere med helse og skole om å være viktigst. Me la frem to offensive Transportplaner som ble fulgt opp. Dobbelspor på Jærbanen - bygging fra Stavanger til Sandnes, Ryfast, Ferjefri E39 er lokale eksempel. Da jeg kjørte gjennom T-forbindelsen kom jeg på Åslaug Hagas ord om at Norge burde ha "Europas råeste infrastruktur". Da jeg svingte av mot Haugesund på bunnen av tunnelen fikk jeg litt av den følelsen. 

  

Fornybar energi: Senterpartiet fikk på plass de grønne sertifikatene som vil  gi 26 twh ny fornybar energi i Norge/Sverige frem til 2020. Det var ingen selvfølge at vi skulle få til det. Tro meg for eg var med på det første forhandlingsmøtet om saken - det var krevende tak både med svenskene og i regjeringen. 

Kommune og distrikt: Kraftig styrking av velferden er fasiten. Barnehageinnsatsen endret Norge. Det ga folk valgfrihet mer enn samtlige proffkamper i boksing og Segwayer tilsammen. 

Landbruk: Tollvernet er nok vår viktigste landbruksseier, men og målet om økt matproduksjon og halvert omdisponeringen av matjord var og viktige.  

Og viktigst: Vi jobbet hver dag for et Norge med fokus på fellesskap og fordeling. 

Hva gikk galt?

Men vi var nok i ferd med å kjøre oss fast. Etter åtte år ble vi systemtro og det ble for lite rom for politikkutforming. Embetsverk og system kom før utålmodighet og vilje. Det kom gradvis gjennom åtte år.

Men det kan gå fortere enn som så. Et eksempel: En stor andel av fornybarutbyggingen kommer i Sverige. Dette skyldes delvis at svenske skatteregler/avskrivningssatsene er gunstigere enn vi regnet med. Jeg tok opp dette spørsmålet med Finansministeren. Hadde jo god tro på positivt svar siden FrP fremmet følgende forslag da klimameldingen ble behandlet i 2012:

"Stortinget ber regjeringen tilpasse avskrivingssatser for vind- og vannkraft tilsvarende som i Sverige." 

FrPs statssekretær i Finansdepartementet svarte følgende i Nationen: 

«Det vil føre galt av sted dersom vi løpende skulle tilpasse skattereglene til de landene som har lavest skattesatser eller høyest avskrivningssatser»

Ja når det gjelder å gå i et med systemet har de jammen fått til mer på fire måneder enn vi greidde på åtte år.. 

Strategier i opposisjon:

Hvordan skal vi vinne frem med Senterpartiets politikk: Jeg mener vi må ha 5 strategier: 

- synliggjøre vår politikk på alle områder

- vektlegge saker der vi er ytterpunkter som kommunestruktur, distrikt, EU og mat.  

- Vi har "lite" å vinne av velgere utover kjernevelgerne på å angripe regjeringen der den er svakest, som landbruk og faglige rettigheter. 

- Vi skal angripe regjeringens sterkeste punkt. Avgifter og byråkrati kommer til å være sentralt. Samferdsel kan også bli det. Husk at FrP lovet 45 milliarder mer årlig til samferdsel. Og husk dieselavgiften. Og tro meg: det kommer til å renne inn med nye regler.

- Og så skal vi omfavne punkter der de gjør kloke grep. Eget utbygginsselskap for veg er et eksempel. 

Kommunestruktur: 

Kommunestruktur blir sentralt fremover. Vi gjorde vedtak om dette på fylkesårsmøtet i 1988. [Sitere vedtaket som omhandler mindre folkestyre som konsekvens og Sp sitt krav om lokal tilslutning] Det står seg fortsatt.

Vi skal spille på lag med de som ikke ønsker en storstilt kommunereform. 

De kaller det en demokratireform. Men er livende redde for at velgerne skal få saken til debatt i valgkampen i 2015 og 2017. 

Hva vil man oppnå med kommunereformen?

Tjenesteleverandør: Det snakkes om robusthet: større enheter er tydeligvis mer robuste. Men hva med nærhet? Og om store enheter var så uendelig mykje bedre til å levere tenester enn små - Hvorfor skinner det ikke av eldreomsorgen i Oslo. hvorfor har ikkje Bergen landets beste skolebygg? 

Senterpartiet skal løfte fram kommunene som en folkestyrearena. Det er det som er det viktigste.  

Dette er et spørsmål om hva slags kommuner vi skal ha? nærhetskommunen eller regionkommunen? 

Lokalt sjølvstyre kan styrkast på 3 måter:

1 Flere oppgaver

2 Større frihet i de oppgaver man har

3 Bedre økonomi 

Hva er viktigst for Senterpartiet? Eg meiner det mulighet til å kunne påvirke det som betyr noe for oss som er viktigst. Det er skole, eldreomsorg, kultur og frivilligheten. Derfor er det ikke automatisk et mål å skyfle flest mulig oppgaver på kommune. Vi må heller gi frihet kommunene frihet i det viktigste.

Skjebnetrua er vår hovedutfordring i denne saken. Kommuner må slå seg sammen fordi man eventuelt mener det er lurt. Ikke for å komme staten i forkjøpet. 

Vi må tåle å bli kalt bakstreverske. Av politikere i de store partiene. Av ordførere i de store byene. Kampen for folkestyret blir aldri gammeldags. 

Opposisjonsrollen:

Vi må opptre skikkelig i opposisjon: 

KrF hadde i åtte år penger til alt og fikk frontet saker som de stod for. Men opplevde åtte år uten vekst. Jeg tror de skyldes at KrF ikke hadde mange saker der de utgjorde ytterpunktet. 

Vi må gjerne gjøre upopulære/ansvarlige beslutninger i opposisjon: Men forklare folk hvorfor vi gjør som vi gjør. Og stå opp for våre standpunkter og prioritere også i opposisjon. Vi har et godt partiprogram. Min oppfordring er: les det og bruk det. 

Jeg føler vi nå jobber bra i opposisjon.  Når samferdselsministeren er så irritert på Senterpartiets innspill om jernbane at han tar det opp i budsjettdebatten i stortinget på eget initiativ, han tar det opp på møter med ordførerne, det er tema på solamøtet og jeg er nevnt to ganger i årsmøtetalen hans. Jonas Gahr støre ble nevnt en gang. Samferdselsministeren skriver leserbrev om "eventyrfortelling med monopolpenger" Men så finnes det noe som heter spørsmål til skriftlig besvarelse. Og da kom sannheten frem: Pollestads regnestykke var riktig. Det er da du forstår hva #denfølelsen er for noe. 

Bjarne Undheim brukte en del sangstrofer i sin tale. Og da tenkte jeg jeg i all beskjedenhet og med et smil om munnen og med Kaizers ord:  "knekke deg til sist" Men som jeg har sagt før: Jeg vil gjerne "jobbe" sammen med Solvik-Olsen for å styrke samferdselen. 

Jeg har også vært med på tre representantforslag i Stortinget om tollvern, rovdyr og lokalsykehus. 

18 skriftlige spørsmål er levert. Det var blant annet slik vi fikk avgiftsministet Siv Jensen til å innrømme at økning i mineraloljeavgiften betyr dyrere farget diesel og at noen faktisk skal betale de 650 millionene årlig. 

Det er også blitt fire spørsmål i muntlig spørretime. Blant annet om beredskapslager om matkorn.

Senterpartiet må bruke tiden fremover til å bygge allianser med KrF og V. Vi må videreføre den gode tonen vi har med ap og sv. Så må jeg understreke at det er langt fra sikkert at det er et rødgrønt alternativ som går til valg i 2017. Den politiske avstanden til SV er utfordrende på mange punkter. Og vi vet heller ikke nå hvem som er i regjering i valgkampen i 2017. Men la meg slå fast at et samarbeid mellom Høyre og Sp er utenkelig i lang tid fremover. 

Vi må også bygge partiet. Vi skal være et parti der det er rom for bredde - både av politiske standpunkt og av persontyper. Vi må være romslige - og akseptere at politikk er kamp. Både mellom partier og internt i partier. Den dagen vi har en ledelse som aldri gjør oss provosert - da har vi ikke bare ro i partiet - vi er da også et dødt parti. La det være min kommentar til det kommende landsmøtet. 

Facebook, Twitter, instagram, snapchat er viktige kanaler for oss ut til velgerne. Og for kontakten mellom folk. Når vi vet at samfunnet og det offentlige digitaliseres og er på nett - så er skikkelig nett og mobildekning i hele landet avgjørende viktig. Vi er et stykke unna det målet- selv om vi tok viktige steg fremover i vår regjeringstid. Senterpartiet skal få hele Rogaland på nett. Det løser ikke markedet alene. Retten til nett må lovfestes! På samme måte som retten til post i dag er en lovfestet rettighet. Dette kan tas inn i Ekomloven. Jeg vil ta dette videre først i partiet og så forhåpentligvis i Stortinget. 

Avslutning: 

Vi er med i en fantastisk bevegelse. Vi står på for verdier som er viktige for mange i Norge i dag -  men ikke minst er verdiene våre viktige for fremtidige generasjoner. Lykke til med generaldebatten. Og la meg avslutte med nok en kaizers strofe fra sangen 170: Slapp av me komme snart igjen.