Første gang - andre gang - tredje gang - Solgt.

Flytoget er blant Norges mest populære selskaper. Flytoget er hovedårsaken til at Oslo lufthavn har en svært høy kollektivandel sammenlignet med andre store flyplasser. Flytoget har Norges mest fornøyde kunder. Flytoget går med store overskudd. Og ikke minst: Flytoget går på rutetid.

Det er bakteppet for at Næringsministeren har gått til regjeringen og sagt:  "Slik kan vi ikke ha det." Og jeg ser levende for meg Finansminister Siv Jensen gi FrPs aksept til å selge Flytoget: "Nei, slik kan vi ikke ha det.  I verdens rikeste land. I 2014." 

Så nå har altså regjeringen i eierskapsmeldingen som ble lagt frem for Stortinget like før sommeren bedt om lov til å legge Flytoget under hammeren. Eierskapsmeldingen kommer til å bli en av de viktigste sakene i næringskomiteen i høst.

Og som jeg gleder meg. For argumentene mot et salg av Flytoget er usedvanlig gode. Og mye av regjeringens argumentasjon i eierskapsmeldingen er sterk preget av at ideologiske hensyn har tilsidesatt både rasjonalitet og logikk.

Den store svakheten med regjeringens eierskapsmelding er at de overhode ikke ser betydningen av nasjonalt eierskap i viktige selskaper. Da vil regjeringens heller ikke bruke statlig eierskap som et virkemiddel for å sikre nasjonalt eierskap. Regjeringen later som om norske småsparere og norske kapitalister spekket med jernbaneindustriell kompetanse står i kø for å kjøpe Flytoget. Det er ikke riktig. 

Jeg har store vansker med å se hvordan det norske samfunnet skal bli bedre eller hvordan hverdagen for folk flest skal bli enklere om Flytoget får russiske, amerikanske eller kinesiske eiere.

Staten har ingen mangel på penger. Et salg av Flytoget vil ikke gi mer penger til skoler, eldreomsorg eller jernbane. Det vil kun føre til mer penger å overføre til oljefondet. Så realiteten i regjeringens forslag er å selge et solid norsk selskap for å kjøpe mer aksjer i selskaper rundt omkring i verden for eksempel i det russiske flyselskapet Aeroflot. Investeringer som både kaster mindre av seg og er mer usikre enn å eie Norges mest populære selskap. Regjeringen har gull og nå vil de så gjerne bytte det med gråstein.

Et annet viktig argument mot salg av Flytoget er at vi har lagt enorme mengder offentlige penger i selskapet. I 1992 da stortinget gjorde vedtak om utbygging av Gardermobanen så skulle billeinntektene fra banen finansiere både drift av togene og investeringen i Gardermobanen. Det endte som kjent ikke slik og Stortinget måtte ettergi en gjeld på mange milliarder kroner. Et salg vil aldri fange opp de verdiene som er lagt inn i selskapet.

Regjeringen bruker mye plass i meldingen for å fortelle om hvor dårlig eier staten er. Det pekes blant annet på manglene industriell kompetanse i styrene. Jeg har store vanskeligheter med å se at utenlanske investeringsfond skal greie å finne bedre folk til styrene enn de som sitter der i dag.

Vi i Senterpartiet har ingen ideologisk tvangstrøye som gjør at statlig eierskap er et mål i seg selv, men jeg greier ikke se den store faren med at staten faktisk eier et suksessfullt transportselskap. Det kommer garantert til å bli spennende runder i stortinget i høst.