Etablere et infrastrukturfond på 100 mrd. kroner som bygges opp over inntil 5 år. Avkastningen øremerkes i statsbudsjettet til vei-, jernbane- og kollektivnettet samt bredbånd og IKT-infrastruktur, med forutsigbar og varig finansiering av infrastruktur-investeringene som overordnet mål.
Dette høres veldig fint ut, men betyr det noe i praksis? Er det en smartere og mer moderne metode som vil gi både mer penger til infrastruktur og mer effektiv utbygging av infrastruktur? Eller er det bare et innholdsløst retorisk grep? Det er nok kun på det siste spørsmålet at svaret er ja.
Når et slikt fond er på plass med 100 milliarder i år 2018 eller 2019 vil det gi en årlig avkastning til infrastruktur på rundt 4 milliarder kroner. Det er mindre enn 10 % av det som etter gjeldende transportplan skal brukes til veg og bane hvert år. De resterende 90 % må bevilges over statsbudsjettet. Bompenger kommer i tillegg. Fondet garanterer på ingen måte nivået på bevilgningene til samferdsel. Avkastningen fra "oljefondet" reduseres tilsvarende, så forslaget skaper heller ikke mer penger.
Kunne et fond vært innrettet på en måte som ga effekt? Ja, dersom det var på 1000-1500 milliarder. Det kunne også hatt effekt om avkastningen hadde vært øremerket en snevrere oppgave. For eksempel rassikring eller vedlikehold av fylkesveier. Poenget er at et fond ikke har noe effekt før det fullfinansierer den oppgaven det er opprettet for. 
Regjeringen må lengre ut på landet med infrastrukturfondet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar