Veg og spekulasjon.

"Store, folketomme fylker kan tape på SPs veipengeplan" melder Nationen.no. De har ikke laget saken selv, men klippet og limt litt fra et oppslag i avisa Firda. 

Det er et komplisert landskap Nationen her klipper og limer seg inn i. Det ender med en sak der man forsøker å skape et bilde av at Senterpartiet svikter distriktene. Det er ikke riktig, og saken er dessuten feil, og det hele ender galt. 

Fra 1. januar 2010 overtok fylkeskommunene en stor del av vegnettet som frem til da hadde tilhørt staten. Dette vegnettet hadde et stort vedlikeholdsetterslep. For å ivareta oppgaven med å eie disse veiene fikk fylkeskommunene overført det beløpet som staten selv hadde brukt på dette vegnettet pluss en milliard kroner ekstra årlig. 

Disse pengene skulle fordeles mellom fylkene på en rettferdig måte. En utfordring var at noen fylker hadde store igangsatte prosjekter. Det gir bindinger. Det ble løst ved at disse fylkene fikk en større del av kaken. Vi konkluderte med at dette var måten å gjøre det på: Dette er altså modellen fra 2010-2013:

200 millioner kroner er fordelt skjønnsmessig. De resterende midlene er fordelt som et vektet gjennomsnitt (50/50) av to fordelingsmodeller. "Bindingsmodellen” og ”NTP-modellen”.

- Bindingsmodellen – Bindingene i perioden 2010-2013 er 4 960 mill. kr. I denne

fordelingsmodellen er midlene fylkesfordelt først etter bindinger og deretter etter

kriteriene befolkning og veglengde med 50 pst vekt hver.

- NTP-modellen - I denne fordelingsmodellen er midlene fylkesfordelt først etter

standard(forfall) på vegnettet. Deretter er resten av midlene fordelt etter befolkning og

veglengde vektet med 50 pst på hver av indikatorene. I tillegg ble ytterligere en del av midlene fordelt etter en modell som heter MOTIV. Den er komplisert og rettferdiig. 

Det ble lagt til grunn at bindinger knyttet til igangsatte prosjekter i all hovedsak skulle håndteres

innenfor perioden 2010-2013. Den omtalte endringen fra 2014 kommer siden det ikke lengre er grunnlag for å særbehandle noen fylker. Nå vil pengene fordeles etter følgende kriterier: forfall, veglengde, befolkning og MOTIV. Altså i all hovedsak samme kriterier som tidligere. 

Endelige tabeller med fylkesoversikter er ikke klare, men det er grunnlag for å fastslå følgende: Det er ingen klar tendens at distriktsfylker i 2014 kommer verken bedre eller dårligere ut enn med den tidligere modellen. Det ser ut som det "største og tommeste" fylket lengst mot nord kommer bedre ut med den nye modellen enn den gamle. Det burde ikke skje om Nationens sak var riktig. 

Og hva har skjedd når distriktsavisen Nationen bruker betegnelsen "folketomme fylker".