I dag gjelder et strengt regelverk for karante når statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere går ut av sine stillinger. Det er et eget karanteneutvalg som vurderer hvor lang karantene/saksforbud den enkelte skal ilegges. Hensikten med slike regler er åpenbar og reglene er viktige for å sikre folks tillit til forvaltningen.
Går du ut av Stortinget finnes ikke noen tilsvarende regler. Det er gode grunner for et slikt skille. Regjeringen har en lukket arbeidsmåte og håndterer mange konkrete saker. Stortinget er langt åpnere og de fleste dokumenter er offentlige. I tillegg behandles det stort sett generelle saker som lover og budsjett.
Det er likevel slik at det er utstrakt kontakt mellom stortingets flertall og regjeringen i mange saker. Dette kan tilsi at det burde vært regler om karantene også for stortingspolitikere som er ferdige i vervet sitt.
La meg ta et eksempel (fiktivt): Jeg går ut av stortinget og starter å jobbe i et advokatfirma. Her får jeg en kunde som ønsker å gjennomføre et generasjonsskifte i sin bedrift. Jeg vet at regjeringen på sin budsjettkonferanse satte i gang et utredningsarbeid med sikte på å lette generasjonskifter i småbedrifter. Tanker er at dette skal legges frem som en del av statsbudsjettet for 2013. (Sier igjen at eksemplet er oppdiktet). Hva gjør jeg i møtet med kunden?
Så er det nok litt forskjellige behov for slike regler i ulike sammenhenger. Om jeg med sikkerhet for at regjeringens fantastiske satsing på barnehager og andre velferdstiltak for småbarnsforeldre vil holde frem setter meg i produksjon, så er vel dette neppe en oppgave for karanteneutvalget.
lørdag 23. juni 2012
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar