Æg he for fysste gong stilt eit spørsmål te ordføraren i Time. Spørsmålet handla om ny vidaregåande skule på Bryne. Ordføraren må gje meg et svar på neste kommunestyremøte.
Her æ spørsmålet:
I valgkampen var ordføreren og Time Høyre svært høgt på banen med løfter om å få på plass en ny videregående skole på Bryne i 2014. Høyres fylkesparti kjørte en valgkamp der ny videregående skule på Bryne var den viktigste jærsaken. Time Senterparti ønsket, i likhet med resten av partiene i kommunestyret, å få på plass skolen i 2014 i tråd med de planer som forelå.
Nå får urovekkende signaler både gjennom media og i vedtak i Rogaland fylkeskommune. Prosjektet er sendt tilbake til administrasjonen i fylkeskommunen og det hersker tvil om skolen vil stå ferdig i 2014. I tillegg har KrFs gruppeleder på fylkestinget omtalt skoleplanene man drev valgkamp på som en "Rolls Royce løsning", og sier nå at Bryne skal få en skole i "Skoda-klassen."
Dette er ny informasjon og langt unna løftene som ble gitt på det såkalte folkemøtet som Time kommunes daværende ordfører arrangerte på Høghuset. Da ble det ikke nevnt verken "Skoda" eller utsettelse av skolen.
Mitt spørsmål til ordføreren er: Kan ordføreren garantere at den nye videregående skolen står ferdig i 2014 i tråd med de planene som er presentert, og hva vil ordføreren foreta seg for at så skal skje.
lørdag 26. november 2011
tirsdag 22. november 2011
Innlegg om EU i Stortinget.
Innlegg i EU/EØS debatt i Stortinget:
Som utenriksministeren gjorde rede for, og som flere har fulgt opp i dagens debatt, så står Europa nå midt i en meget krevende situasjon både økonomisk og politisk.
Det er det ingen grunn til å glede seg over. Det bør likevel gi grunnlag for noen refleksjoner. Blant annet over det valget vi gjorde da vi i 1994 valgte å stå utenfor unionen. Det er min klare oppfatning at det objektivt sett var en riktig beslutning å si nei til EU i 1994.
Krisen i EU-landene ville ikke vært noe mindre om Norge hadde vært medlem. Situasjonen i Norge ville ikke vært bedre om vi sa ja. Meningsmålinger viser at folk i Norge i større grad har forstått dette enn folkets representanter.
Jeg meldte meg inn i Senterpartiet i 1994 på grunn av nettopp EU-saken. I Senterungdommen sammenlignet vi EU med det å sykle. Så lenge det er fart går det bra. Mister man farten så velter man. Det er det som skjer i EU nå. Det er ikke noe å glede seg over og det er all grunn til å føle sympati med folk i Europa som nå får føle på kroppen konsekvensene av et politisk eliteeksperiment i EU kombinert med nasjonal mangel på nøysomhet i flere land.
I Senterungdommen beskrev vi også om EU-prosjektet med klesbransjen sine ord om ”One size fits all”. Det fungerer verken i styring av Europa eller når man kjøper klær. Felles valuta og felles pengepolitikk fungerer kun hvis næringsstrukturen i valutaområdet er den samme. Viss næringsstrukturen er forskjellig så trengs det felles finanspolitikk eller en betydelig større mobilitet i arbeidsmarkedet enn det vi ser i EU.
Vi ser tegn til en felles finanspolitikk ved at medlemslandenes budsjettarbeid skjer i nært samråd med Kommisjonen og Rådet før de nasjonale parlamentene gjør sine budsjettvedtak.
Jeg finner grunn til å stille spørsmål ved hva dette gjør med demokratiaspektet i det nasjonale budsjettarbeidet. Krisen bidrar til mer sentralisering og mindre demokrati – det kan være en farlig utvikling på lang sikt.
Den andre løsningen med økt mobilitet kan høres forlokkende ut. Men bakom dette tilsynelatende ufarlige ordet ligger det press på både velferdsordninger, lønninger og andre sosiale goder som vi i Norge er svært opptatt av å bevare.
Senterpartiets svenske søsterparti sier følgende om EU ”Centerpartiet anser att det behövs ett smalare men vassare EU.” Jeg mener at det også fra norsk side bør jobbes for en slik utvikling i Europa. Manglende suksess i sentrale spørsmål kan ikke kompenseres gjennom mer detaljstyring og mer byråkrati og kontroll.
Som utenriksministeren gjorde rede for, og som flere har fulgt opp i dagens debatt, så står Europa nå midt i en meget krevende situasjon både økonomisk og politisk.
Det er det ingen grunn til å glede seg over. Det bør likevel gi grunnlag for noen refleksjoner. Blant annet over det valget vi gjorde da vi i 1994 valgte å stå utenfor unionen. Det er min klare oppfatning at det objektivt sett var en riktig beslutning å si nei til EU i 1994.
Krisen i EU-landene ville ikke vært noe mindre om Norge hadde vært medlem. Situasjonen i Norge ville ikke vært bedre om vi sa ja. Meningsmålinger viser at folk i Norge i større grad har forstått dette enn folkets representanter.
Jeg meldte meg inn i Senterpartiet i 1994 på grunn av nettopp EU-saken. I Senterungdommen sammenlignet vi EU med det å sykle. Så lenge det er fart går det bra. Mister man farten så velter man. Det er det som skjer i EU nå. Det er ikke noe å glede seg over og det er all grunn til å føle sympati med folk i Europa som nå får føle på kroppen konsekvensene av et politisk eliteeksperiment i EU kombinert med nasjonal mangel på nøysomhet i flere land.
I Senterungdommen beskrev vi også om EU-prosjektet med klesbransjen sine ord om ”One size fits all”. Det fungerer verken i styring av Europa eller når man kjøper klær. Felles valuta og felles pengepolitikk fungerer kun hvis næringsstrukturen i valutaområdet er den samme. Viss næringsstrukturen er forskjellig så trengs det felles finanspolitikk eller en betydelig større mobilitet i arbeidsmarkedet enn det vi ser i EU.
Vi ser tegn til en felles finanspolitikk ved at medlemslandenes budsjettarbeid skjer i nært samråd med Kommisjonen og Rådet før de nasjonale parlamentene gjør sine budsjettvedtak.
Jeg finner grunn til å stille spørsmål ved hva dette gjør med demokratiaspektet i det nasjonale budsjettarbeidet. Krisen bidrar til mer sentralisering og mindre demokrati – det kan være en farlig utvikling på lang sikt.
Den andre løsningen med økt mobilitet kan høres forlokkende ut. Men bakom dette tilsynelatende ufarlige ordet ligger det press på både velferdsordninger, lønninger og andre sosiale goder som vi i Norge er svært opptatt av å bevare.
Senterpartiets svenske søsterparti sier følgende om EU ”Centerpartiet anser att det behövs ett smalare men vassare EU.” Jeg mener at det også fra norsk side bør jobbes for en slik utvikling i Europa. Manglende suksess i sentrale spørsmål kan ikke kompenseres gjennom mer detaljstyring og mer byråkrati og kontroll.
søndag 20. november 2011
VIP med buss
- Flytt deg Helge! Her kjem ein som har tatt flybussen.
Eg har teke eit initiativ for at dei som vel å reise med buss til Stavanger lufthavn skal ha ein eigen prioritert kø i sikkerhetskontrollen. Du kan sjå innslag om dette på NRK Rogaland
I utgangspunktet ein liten sak, men det er og uttrykk for ei breiare tilnærming til kva som er naudsynt for å få fleire til å nytte bussen til og frå Stavanger lufthavn. Eg har tru på positive verkemiddel: Mange avganger. Kort reisetid. God informasjon. Holde rutetider. Gode busser. Trivelige sjåfører.
Men for å få fleire over på bussen må bussopplevelsen krydres litt ekstra: Prioritet i sikkerhetskontrollen. Eigen lounge for bussreisande. Bonusprogram. Og eit gullfarget plastkort til å henge på kofferten. (Det siste virker nok litt barnsleg, men det funker for flyselskapene)
Eg har teke eit initiativ for at dei som vel å reise med buss til Stavanger lufthavn skal ha ein eigen prioritert kø i sikkerhetskontrollen. Du kan sjå innslag om dette på NRK Rogaland
I utgangspunktet ein liten sak, men det er og uttrykk for ei breiare tilnærming til kva som er naudsynt for å få fleire til å nytte bussen til og frå Stavanger lufthavn. Eg har tru på positive verkemiddel: Mange avganger. Kort reisetid. God informasjon. Holde rutetider. Gode busser. Trivelige sjåfører.
Men for å få fleire over på bussen må bussopplevelsen krydres litt ekstra: Prioritet i sikkerhetskontrollen. Eigen lounge for bussreisande. Bonusprogram. Og eit gullfarget plastkort til å henge på kofferten. (Det siste virker nok litt barnsleg, men det funker for flyselskapene)
tirsdag 15. november 2011
pels i luften
Dette er min første bloggoppdatering fra et flysete. Ganske genialt. Er på vei hjem en tur. Fint å få vært litt med familien i løpet av uken. Når jeg lander skal jeg først til NRK for å delta i debatt om pelsdyr på Her og nå på P1.
Gleder meg til det. Er en sak jeg kan godt og som jeg føler meg 100% trygg på mitt standpunkt i. Da blåser motstanden raskt forbi og de sinte e-postene og telefonene etterpå er til å leve med.
Hvorfor er det så viktig at vi ikke gir tapt mot dyrevernerne i denne saken? For det første tror jeg ikke de vil stoppe sin kamp mot landbruket med dette. For det andre så gir pelsdyroppdrett inntekter og arbeidsplasser i landbruket. For det tredje vil bare produksjonen flyttes til utlandet. Her er det ikke bedre dyrevelferd enn i Norge. For det fjerde er det snakk om en lovlig vare. For det femte er det ingen dyrevelferdsmessige grunner til å legge ned næringen. For det sjette så er regelverket for og tilsynet med næringen skjerpet. For det sjuende så er det mange grunner til.
Jeg er bekymret over at stadig færre har kontakt med landbruksnæringen. Folk har mindre innsikt i hva moderne dyrehold går ut på. Pressen i samarbeid med dyrevernsgrupper vet at fordømmelse av dyr i bur selger. I en slik virkelighet blir fort Disney referanseramme for vurderingene som gjøres. Det kan gi beslutninger basert på føleri fremfor fakta. Det kan ikke jeg og Senterpartiet være med på.
Gleder meg til det. Er en sak jeg kan godt og som jeg føler meg 100% trygg på mitt standpunkt i. Da blåser motstanden raskt forbi og de sinte e-postene og telefonene etterpå er til å leve med.
Hvorfor er det så viktig at vi ikke gir tapt mot dyrevernerne i denne saken? For det første tror jeg ikke de vil stoppe sin kamp mot landbruket med dette. For det andre så gir pelsdyroppdrett inntekter og arbeidsplasser i landbruket. For det tredje vil bare produksjonen flyttes til utlandet. Her er det ikke bedre dyrevelferd enn i Norge. For det fjerde er det snakk om en lovlig vare. For det femte er det ingen dyrevelferdsmessige grunner til å legge ned næringen. For det sjette så er regelverket for og tilsynet med næringen skjerpet. For det sjuende så er det mange grunner til.
Jeg er bekymret over at stadig færre har kontakt med landbruksnæringen. Folk har mindre innsikt i hva moderne dyrehold går ut på. Pressen i samarbeid med dyrevernsgrupper vet at fordømmelse av dyr i bur selger. I en slik virkelighet blir fort Disney referanseramme for vurderingene som gjøres. Det kan gi beslutninger basert på føleri fremfor fakta. Det kan ikke jeg og Senterpartiet være med på.
mandag 14. november 2011
Regjeringen fjerner valgfriheten for småbarnsfamiliene.
Opposisjonen representert ved FrP, H og KrF er ivrige etter å fortelle om at regjeringen fjerner valgfriheten for småbarnsforeldrene. Jeg registrerer at de til en viss grad har fått lov til å gjøre dette til en "sannhet".
Så tenker jeg: har jeg som småbarnsfar fått større eller mindre valgfrihet siden 14. juni 2006? (da jeg ble tatt opp i den såkalte småbarnsfamiliekategorien). Jeg greier ikke helt å få det til å stemme. Vi har fått full barnehagedekning, foreldrepermisjonen er utvidet og kontantstøtten er endret. De to første er åpenbart ikke egnet til å fjerne valgfriheten. Når vi styrker kontantstøtten for ettåringene og fjerner den for toåringene så er ikke det automatisk å svekke valgfriheten. For når kontantstøtten økes for ettåringene så vil den for mange foreldre gå fra en teoretisk valgmulighet til en faktisk valgmulighet.
Privat så omgås jeg stort sett folk som oppfyller vilkårene for å være småbarnsforeldre. (Vi som overkjøres av regjeringen og som har mistet valgfriheten. ) Jeg har aldri møtt småbarnsforeldre som har klaget over manglende valgfrihet. (Selvsagt vil det være populært med mer penger til alle - kontantstøtte for de som velger å bruke barnehageplass ville vært en hit.)
Jeg mener følgende er viktig for å sikre gode rammer rundt småbarnsfamiliene:
- barnehageplass av høy kvalitet i nærheten av der man jobber eller bor.
- en god fødselspermisjonsordning der far kan ta ut sin del eller mer uten å føle fordømmelse fra arbeidsgiver.
- et godt og gratis helsetilbud til barna.
- gode bomiljø og felles samlingsplasser/turområder i nærmiljøet.
- en økonomisk politikk som gir sikkerhet for lav rente og trygge jobber.
Så får vi heller leve med at noen er mest opptatt av å lage historier om en regjeringen som tar valgfriheten fra småbarnsfamiliene.Skulle jeg ønsket mer valgfrihet så var det å kunne velge at minstegutt ikke står opp klokken fem om morgenen. Jeg ber FrP, H og KrF ta dette opp med regjeringen snarest.
Så tenker jeg: har jeg som småbarnsfar fått større eller mindre valgfrihet siden 14. juni 2006? (da jeg ble tatt opp i den såkalte småbarnsfamiliekategorien). Jeg greier ikke helt å få det til å stemme. Vi har fått full barnehagedekning, foreldrepermisjonen er utvidet og kontantstøtten er endret. De to første er åpenbart ikke egnet til å fjerne valgfriheten. Når vi styrker kontantstøtten for ettåringene og fjerner den for toåringene så er ikke det automatisk å svekke valgfriheten. For når kontantstøtten økes for ettåringene så vil den for mange foreldre gå fra en teoretisk valgmulighet til en faktisk valgmulighet.
Privat så omgås jeg stort sett folk som oppfyller vilkårene for å være småbarnsforeldre. (Vi som overkjøres av regjeringen og som har mistet valgfriheten. ) Jeg har aldri møtt småbarnsforeldre som har klaget over manglende valgfrihet. (Selvsagt vil det være populært med mer penger til alle - kontantstøtte for de som velger å bruke barnehageplass ville vært en hit.)
Jeg mener følgende er viktig for å sikre gode rammer rundt småbarnsfamiliene:
- barnehageplass av høy kvalitet i nærheten av der man jobber eller bor.
- en god fødselspermisjonsordning der far kan ta ut sin del eller mer uten å føle fordømmelse fra arbeidsgiver.
- et godt og gratis helsetilbud til barna.
- gode bomiljø og felles samlingsplasser/turområder i nærmiljøet.
- en økonomisk politikk som gir sikkerhet for lav rente og trygge jobber.
Så får vi heller leve med at noen er mest opptatt av å lage historier om en regjeringen som tar valgfriheten fra småbarnsfamiliene.Skulle jeg ønsket mer valgfrihet så var det å kunne velge at minstegutt ikke står opp klokken fem om morgenen. Jeg ber FrP, H og KrF ta dette opp med regjeringen snarest.
Ukeplan 14.-21.november
mandag 14.nov.: Besøke ordføreren på Rennesøy. Gruppemøte Time SP på kvelden. Og så til Oslo med siste fly.
tirsdag 15.nov.: Oslo: stortingsmøte, gruppestyremøte og annen moro i Oslo. Til Bryne på kvelden.
onsdag 16. nov.: Oslo: stortingsmøte, storfraksjonsmøte og gruppemøte.
torsdag 17.nov: Oslo: stortingsmøte og komitemøte. Til Bryne på kvelden.
fredag 18. og lørdag 19.nov: Samling i Rogaland Senterparti på Sola strand hotell.
tirsdag 15.nov.: Oslo: stortingsmøte, gruppestyremøte og annen moro i Oslo. Til Bryne på kvelden.
onsdag 16. nov.: Oslo: stortingsmøte, storfraksjonsmøte og gruppemøte.
torsdag 17.nov: Oslo: stortingsmøte og komitemøte. Til Bryne på kvelden.
fredag 18. og lørdag 19.nov: Samling i Rogaland Senterparti på Sola strand hotell.
lørdag 12. november 2011
Mot til å meina
 |
| foto: scanpix - regjeringen.no |
Ein ting som undrar meg er korleis utspela til Ola vert omtala i pressen. Til dømes så bruke Trude Beer i ein kommentar i avisa Nationen i dag orda "frittgående skandale" om han. Beer skriv ikkje at ho meiner Borten Moe er ein frittgåande skandale, men skjuler seg sjølvsagt bak ordene "mange mener". Ho våger ikkje sjølv nytte desse orda.
Eg meiner politikken hadde tjent på fleire tydelege røyster. For eg trur at i alle saker så vil til slutt dei gode argumenta vinne over føleriet. Sakene om monstermaster og Marie Amelie er gode døme på det. Det er lite truleg at oljesand nokon gong vil verte populært, men når eit selskap der staten er hovudeigar driv med utvinning av oljesand så er det jo ikkje ein skandale om eigarstatsråden ikkje slakter den same aktiviteten. Særleg ikkje når regjeringa ein er ein del av har bestemt at ein ikkje skal gripe inn mot denne aktiviteten.
Politikk må ikkje verte ein øvelse der ein kappast om å seie dei rette tinga. Politikken er tjent med folk som har mot til å meina. Det må ikkje verte slik at den viktigaste eigenskapen for ein statsråd er å ikkje gjere feil.
mandag 7. november 2011
ukeplan 7.-13. november
Mandag: Hjemmekontor og en tur til Eigersund kommune på et presseopplegg. Foreldremøte for Georg i barnehagen. Til Oslo med nattoget.
Tirsdag: Møter i Oslo. Gruppestyremøte, komitemøte, møte med KS, møter om budsjettet og andre interne møter. Jordvernmøte på Klepp Stasjon på kvelden.
Onsdag: Til Oslo på morgenen. Spørretime i Stortinget, Storfraksjonsmøte og gruppemøte i Senterpartiet.
Torsdag: Stortingsmøte.
Fredag: Bykonferanse på Bryne. Fårikålmiddag med anleggskomiteen i Bryne FK på kvelden.
Tirsdag: Møter i Oslo. Gruppestyremøte, komitemøte, møte med KS, møter om budsjettet og andre interne møter. Jordvernmøte på Klepp Stasjon på kvelden.
Onsdag: Til Oslo på morgenen. Spørretime i Stortinget, Storfraksjonsmøte og gruppemøte i Senterpartiet.
Torsdag: Stortingsmøte.
Fredag: Bykonferanse på Bryne. Fårikålmiddag med anleggskomiteen i Bryne FK på kvelden.
fredag 4. november 2011
Sandnes på Bryne?
I kveld var eg ein tur på kjøpesenteret M44. Det holdt på å gå galt. I Arne Garborgsveg er det eit slikt reklamefinansiert buss-skur. Det var reklamen her som eg ikkje fekk heilt med meg. Men eg trudde det var ein reklame der SR-Bank gratulerte Sandnes-Ulf med opprykket. Ikkje det at eg har noko mot Sandnes Ulf og eg ynskjer dei alt godt i Eliteserien. Men lagbilde og gratulasjon på buss-skuret i Arne Garborgsveg på Bryne......
Det må gå ei grensa. Og den grensa går på Skjævelandsbrunå.
Uansett så er det løye med desse reklamefinansierte buss-skurene. Noko av det vanskeligaste ein kan gjere i Norge er å få lov å sette opp eit skilt langs ein veg. Statens vegvesen er så katolske at sjølv Vatikanet drar på studieturer til Vegdirektoratet for å lære meir. Eg husker ein ferie i Hardanger der me besøkte ein ciderprodusent. Han hadde fått til alt med bedriften med unntak av å få løyve til å sette opp eit skilt ved vegen. Trafikkfarlig! sa Statens vegvesen. Statssekretæren som besøkte ciderprodusenten sa uff og huff.
Dei er nokså prinsipielle i Statens vegvesen. Men alle prinsipp har ein pris. Dei seier sjølv at reklamen på buss-skurene er retta mot dei bussreisande. Eg trur særleg dette gjeld her på Bryne kor me har nokre slike buss-skur på ein veg der det ikkje går ein einaste buss.
Attende til Sandnes Ulf reklamen. For eg måtte snu for å sjekke at dette var sant. Og det var det ikkje. SR-Bank ville berre takke Rosseland FK (bydelslag på Bryne) med god innsats. Pjuh. Rosseland rykka forøvrig ned ein divisjon, men no veit me i det minste at innsatsen var god.
Det må gå ei grensa. Og den grensa går på Skjævelandsbrunå.
Uansett så er det løye med desse reklamefinansierte buss-skurene. Noko av det vanskeligaste ein kan gjere i Norge er å få lov å sette opp eit skilt langs ein veg. Statens vegvesen er så katolske at sjølv Vatikanet drar på studieturer til Vegdirektoratet for å lære meir. Eg husker ein ferie i Hardanger der me besøkte ein ciderprodusent. Han hadde fått til alt med bedriften med unntak av å få løyve til å sette opp eit skilt ved vegen. Trafikkfarlig! sa Statens vegvesen. Statssekretæren som besøkte ciderprodusenten sa uff og huff.
Dei er nokså prinsipielle i Statens vegvesen. Men alle prinsipp har ein pris. Dei seier sjølv at reklamen på buss-skurene er retta mot dei bussreisande. Eg trur særleg dette gjeld her på Bryne kor me har nokre slike buss-skur på ein veg der det ikkje går ein einaste buss.
Attende til Sandnes Ulf reklamen. For eg måtte snu for å sjekke at dette var sant. Og det var det ikkje. SR-Bank ville berre takke Rosseland FK (bydelslag på Bryne) med god innsats. Pjuh. Rosseland rykka forøvrig ned ein divisjon, men no veit me i det minste at innsatsen var god.
torsdag 3. november 2011
Vindafjord
135 kilometer og 20 minutter med ferge ligger rådhuset i Vindafjord. Her sitter ordfører Ole Johan Vierdal fra Senterpartiet og passer på ordførerklubba. Dagens Vindafjord kommune er et resultat av en sammenslåing av Ølen kommune i Hordaland og Vindafjord kommune i Rogaland.
Kommunen har et rikt næringsliv med Westcon, Fatland, Omega og Tveit regnskap er noen av bedriftene som holder til i kommunen. Jeg var innom Westcon og Tveit regnskap i dag. Westcon fikk nasjonalt søkelys på seg da Brennpunkt på NRK laget en kritisk innslag om arbeidsmiljøet i bedriften. Jeg skal ikke gjøre meg til dommer over hva som er rett og galt, men rett er sjelden slik Brennpunkt fremstiller det. Program på TV der de brukes hårete mikrofoner er som oftest tendensiøse. Besøket ga i alle fall meg et positivt inntrykk av virksomheten.
Uansett er Westcon et tydelig symbol på hvor viktig olje- og gassvirksomheten er for distriktsnorge. Og understreker hvor viktig det er at vi også i fremtiden verdsetter både teoretisk og praktisk kunnskap.
Neste kommunebesøk på min turne i Rogaland er Rennesøy kommune på mandag.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
