Plastposeavgiften - en komedie fra FrP.

Regjeringen og KrF/V er blitt enige om at det skal innføres en plastposeavgift neste år. Det er et dårlig forslag, som kun burde finnes i alternative budsjetter. 

Hvorfor mener jeg det? Når partiene i opposisjon skal lage sine alternative budsjetter så er det krevende å finne inndekning. I motsetning til Regjeringen sitter man ikke med detaljkunnskap om hva man kan kutte i for å få budsjettet til å gå opp. Derfor er det en generell aksept for at man legget inn litt "harrypenger" for å få budsjettet til å gå opp. Det gjorde KrF og Venstre. 

Ut fra det jeg kjenner til fra budsjettprosessen under den forrige regjeringen så startet man alltid med at departementene laget en meny over hva som kan kuttes om man må. Denne listen får ikke stortinget se - og for å kompensere for det så bruker man harrypenger. Det må være et krav om at harrypengene er realistiske. Det gjorde KrF og V og nå er den en realitet. 

Senterpartiet har også en plastposeavgift i sitt alternative budsjett. Denne har i motsetning til det som ligger i budsjettet til flertallet en miljødifferensiering og vi foreslår, i motsetning til flertallspartiene, heller ikke avgift på papirposer. 

Det er sagt at poseavgiften som flertallet går inn for er en ren fiskal avgift. Det vil si en avgift som kun har til formål å skaffe penger i kassen. Jeg har prøvd å finne ut hvor lenge det er siden sist gang det ble innført en fiskal avgift i Norge. Det har jeg ikke funnet ut. 

Det oppsiktsvekkende er at det skjer mens Frp styrer landet og har avgiftsministeren. Per Sandberg har på radio bekreftet at det var han og Frp som tok forslaget inn i forhandlingsrommet. Når man kan innføre avgift på plastposer kun for å skaffe penger så åpner det for å innføre avgift på det meste. 

Hva blir det neste? "skoavgift", "brilleavgift", "avgift på poser under øynene" eller "skitrekk-avgift". 

Det kommer til å bli svært underholdende å følge med på den kommende prosessen med poseavgiften. Det kommer til å bli avgrensningsproblem, byråkrati og kontrollbehov. 

[korrigert: mulig bruken av begrepet "harrypenger" er brukt litt feilaktig om plastposeavgiften. Det er nok rettere i de tilfeller det er urealistisk å hente ut beløpet. F. eks. som når FrP la inn kutt på rettighetsposter uten å endre regelverket.]

Pelsdyr

Eg har no sett filmen "Pels". 

Den endrer ikkje mitt standpunkt om at me framleis skal ha ei pelsdyrnæring i Noreg. Eg er oppteken av å bygge mine standpunkt på fakta. Eit partsinnlegg filma, klyppa og produsert av pelsdyraktivistar er ikkje eit godt utgangspunkt for debatt. 

Eg meiner filmen ikkje gjev eit rett bilete av tilhøva på norske pelsdyrgarder. Eg er likevel samd med alt Ole Fjetland frå Mattilsynet seier om dei regelbrota som filmen viser. Det skal ikkje førekome og det viser at næringa framleis må jobbe med både haldningar og kunnskap. 

Eg har besøkt mange pelsdyrgarder og møtt mange som driv i næringa. Eg opplever at dei er særs medvitne på at dyra skal behandlast på ein skikkeleg måte. 

På måndag legg det offentlege utvalet som har sett nærare på pelsdyrnæringa fram si innstilling. Då vil me få eit fagleg grunnlag for vidare ein sakleg debatt. Eg ser fram til det. Den politiske situasjonen for pelsdyrnæringa er at FrP, H, Sp og KrF er for å ha ei pelsdyrnæring i Noreg. Eg håper at desse partia saman kan legge eit føreseieleg grunnlag for vidare pelsdyrhald i Noreg. 

Forstår eg folk som er sinte etter å ha sett filmen? Ja. Og hadde eg hatt tiltru til at det me fekk sjå var eit sannferdig bilete av norsk pelsdyrnæring ville det og påverka mitt syn. 

Eit døme på kor spekulativ filmen er: Utan nokon som helst dokumentasjon slår ein fast at dyrevelferda i Kina og Norden er på same nivå. Det vert for tynn suppe for meg. 

Eg ynskjer ikkje å ha noko sterkt syn på metodane som NRK har nytta, men eg trur det vil tene statskanalen om dei lar journalistar vera journalister. Så får aksjonistar vera aksjonistar. 

Eg vil oppmode dykk om å ta kontakt med ein pelsdyrbonde og be om å få koma på besøk. Eg trur det vil vera særs nyttig. Og sjølv om bonden då veit at du kjem så husk at det er umogleg å gå frå dårleg dyrevelferd til god dyrevelferd på ein dag eller to. 

  

Ett steg tilbake, og ett steg frem.

"Et godt budsjett er blitt enda bedre." Slik omtaler regjeringspartiene sine samlede nederlag i budsjettet. KrF og Venstre har byttet tårer og sinne med smil og latter. Det har i det hele tatt vært mye følelser på Stortinget de siste ukene. 

KrFs Olaug Bollestad skrev i glede over budsjettavtalen på Facebook: "Tenk dere! Kulturelle spaserstokken for eldre på plass takket være KrF!" Det kan være fristende å minne om at den kulturelle spaserstokken ikke har vært noen steder. Høyre og FrP har truet med å knekke spaserstokken. Nå har KrF fått de til å ikke gjøre det. Altså ett steg tilbake og ett steg frem. Den nye KrF-dansen. 

Enigheten om statsbudsjettet danner bildet av to opposisjonspartier som i liten grad gjorde noe med de store sakene. Listen over "småsaker" som KrF og V fikk reversert er lang. Listen over nye politiske prosjekter kan skrives på et knappenålshode. 

Jeg er for eksempel glad for at grensen for momsregistrering holdes uendret, at det ikke kuttes i landbruksforskningen og at kuttet i turistmarkedsføringen av Norge blir halvert. Det er så mye reverseringer i budsjettavtalen at vi kan si at den tar oss baklengs inn i fremtiden.

Den store taperen i budsjettet er FrPs grasrot. Partiet måtte sette hele sin politiske kapital inn på å sørge for at drivstoffavgiftene ikke skulle inflasjonsjusteres. Jeg tror "Anders Langes Parti for å hindre inflasjonsjustering av bensinprisen" ikke gjør avgiftshatende FrP-velgere varme om hjertet. Saken kommer nok til å merkes i FrP-politikernes taler, men ved bensinpumpen vil du ikke merke den. 

Med litt vennligsinnet kreativitet kan man si at forslaget har en slags distriktsprofil. Har du 800 kilometer tur/retur til nærbutikken din så sparer du faktisk inn nok penger på drivstoffavgiften til å dekke den nye avgiften på fem handleposer.  

Vi har fortsatt et budsjett som først og fremst kommer de rikeste folkene i landet til gode. Det er et faktum som ikke KrF og V har endret. Det er også et budsjett som ikke tar den lokale velferden som skole og eldreomsorg på alvor. Kommuneøkonomi er saken KrF og V glemte. Det kommer nok av at de har prioritert de mange små sakene og latt Høyre og FrP styre de store sakene. 

Senterpartiet har lagt fram sitt alternative budsjett. Etter åtte år uten sitt helt eget budsjett så føles det godt. Jeg er stolt over et budsjett som tar hele landet i bruk og som, i motsetning til regjeringens budsjett, ikke har næringsnøytralitet som sin ledestjerne. 

Senterpartiets skogpakke er svært offensiv og dekker alle deler av verdikjeden. Vi tror på skogen og at den skal bli utgangspunkt for nye arbeidsplasser og store inntekter for landet i fremtiden. Da trengs det mer enn politiske honnørord.

Senterpartiet tar stortingsflertallets uttalte mål om økt norsk matproduksjon på alvor.  Derfor har vi lagt inn en halv milliard ekstra til jordbruksoppgjøret, og vi har en kraftig satsing på forskning. H og FrP hadde lagt opp til et kraftig kutt i landbruksforskningen. KrF og V fikk kuttet reversert. Ett steg tilbake og ett steg frem.  

Budsjettdansen går videre, men den er ikke egnet til å føre Norge videre. 

Siv vil lytte - Erna vil ikke.

En av de vanskeligste tingene med å drive en regjering er at den består av mange mennesker. 

I Aftenposten 30.10.14 sier Siv Jensen følgende som forsvar for endringene i formueskatten: 

«Vi får veldig tydelige tilbakemeldinger fra næringslivet på at reduksjon i formuesskatten er viktig for svært mange bedrifter. Vi velger å lytte til de signalene vi får, slik at vi kan legge til rette for arbeidsplasser og norsk eierskap»

Det er jo gode signaler at man vil lytte. Men i saken om å momsfri netthandel har regjeringen også fått veldig tydelige tilbakemeldinger fra næringslivet. Hva svarer Statsministeren til slike tydelige tilbakemeldinger? I Stortinget 22. oktober sa hun: 

"Jeg synes også det er viktig med tanke på politikernes status: ikke bare å snu hver gang andre argumenter kommer på bordet." 

Regjeringen er altså opptatt av å lytte, men først og fremst lytter regjeringen til de som er enige med regjeringen.