Innlegg på kornsilomarkering 10. mars

Beredskapslagring av matkorn - er det så viktig da? Ja - å sørge for beredskapen er blant dei viktigaste oppgåvene staten har. Vi må være forberedt på det utenkelige. 

Værforhold og naturkatastrofer som vi i dag ikkje venter: det kan skje. 

Verden er full av atomvåpen: de kan bli brukt. 

Politiske forhold kan endres raskt - kven kunne spå det som nå skjer i Ukraina for eit halvt år sidan? 

Vi kan komme i situasjoner der vi i Norge ikkje kan kjøpe oss først i køen. Beredskap er ikkje ein bondesak. Det er ein samfunnssak. 

Historien i korte trekk: etter den kalde krigen ble matberedskapen bygget ned. I 2003 ble beredskapslager for matkorn avviklet. Stadig flere ser nå at det var en feil beslutning. Vår sårbarhet blir stadig mer synlig. 

Den forrige regjeringen fikk utredet spørsmålet og satte av penger til å starte arbeidet med å etablere et beredskapslager. Landbruksminister Listhaug strøk pengene, men ble tvunget til mer utredning. Utredningen ble satt i gang i forrige uke - og det først etter at Listhaug ble utfordret på staus for utredningen. 

Jeg mener stortinget i revidert budsjett i vår må vedta å etablere beredskapslager. Og før den tid er kravet klart: Kornsiloene her i Stavanger - som er bygget for skattebetalernes penger må ikke selges før stortinget har behandlet saken. 

Å selge kornsiloene nå er like dumt som å selge bilen uken før du skal ta oppkjøring til førerkort. Du vet at du ikke bruker bilen nå, men du vet også at det vil være lite nytte i førerkortet om du ikke har bil. 

Det brenner et blått lys for kornsiloene her i Stavanger. Men vi er mange som vil det annerledes. Ja til og med Frps stortingsvalgsprogram går inn for å ha beredskapslager av matkorn. Vi skal stå på til vi vinner frem. 

Kan Stavanger påta seg en finere oppgave enn å være vertsby for nær 200 000 tonn trygghet? 

Nei. og for en flott markering av 200års jubileumet å gjenopprette kornlageret. Selvstendige nasjoner har ikke bare jagerfly - selvstendige nasjoner har også mat i tankene. 

I en debatt i stortinget viste lanbruksministeren til at behovet for beredskapslager ikke var så stort - fordi 2013 og 2014 lå an til rekordhøy kornproduksjon. 

Kortsiktighet har fått et navn: Navnet er Sylvi Listhaug. 

Vi gir oss ikke. Kornsiloene i Stavanger skal bestå. 

Noe som skurrer

Historien om norsk beredskap har fulgt de store trender i tiden. Svært viktig under den kalde krigen. Stadig mindre viktig etter den kalde krigen. I 2003 ble det bestemt at vi ikke lenger skulle ha beredskapslagring av matkorn i Norge. Gradvis har vi erkjent at vi er sårbare. De senere årene har det vært mer oppmerksomhet rundt matberedskap. Beredskap ble viktigere. Beredskapslagring av såkorn og frøhvelvet på Svalbard kom på plass. Og beredskapslagring for matkorn ble utredet og i landbruksminister Slagsvold Vedums budsjettforslag var det satt av penger til å starte arbeidet. 

Dette ble brutalt stanset av landbruksminister Listhaug. Stikk i strid med hennes eget partiprogram. På stortinget fikk KrF en "seier" med at dette skulle utredes på ny. Mindre enn et år etter at en utredning om akkurat det samme var levert. 

Stortinget bestemte dette den 26. november 2013. Jeg hadde ikke registrert noe mer om saken, så 4. mars sendte jeg følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til Listhaug: 

"I forbindelse med budsjettprosessen ble den forrige regjeringens forslag om å etablere et beredskapslager for matkorn stoppet. Tiltaket var utredet av Statens landbruksforvaltning. I budsjettavtalen pekes det på ytterligere utredning av spørsmålet. Siden har vi ikke hørt mer om utredningen. Hva er status på utredningen, og hvem har fått oppdraget med å utrede saken?"

Dagen etter sendte Landbruksdepartementet brev til Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning der de fikk oppdraget med å utrede saken. Departementet skriver blant annet i brevet: "LMD har nå gått grundig gjennom det foreliggende materialet og ser behov for å få belyst flere forhold. LMD ber NILF utrede behovet for en ordning med kornlager...."

Den enkelte får vurdere om de tror departementet har jobbet hardt siden november med å lage oppdragsbrevet og tilfeldigvis var ferdige dagen etter jeg stilte spørsmålet. Eller har noen i departementet brukt to timer onsdag den 05.03.14 på å skrive ned et brev på litt over en side. Dersom det å bruke over tre måneder på å skrive et enkelt brev er uttrykk for regjeringens enorme gjennomføringskraft så er det oppsiktsvekkende. Og en regjering som skulle forenkle skal altså utrede på ny noe som nylig er utredet. 

Oppdraget skal være ferdig 01. juni 2014. Kostnadsrammen er 120 000 kroner. Et utredningsprosjekt som skal koste 120 000 og det tar over et halvt år fra stortinget gir oppdraget til resultatet er levert. Og det fra et departement som ikke har levert en eneste sak til Stortinget siden regjeringsskiftet. Rett og slett imponerende. 

Spørsmålet om beredskapslagring av korn er ikke en bondesak. Bønder vil nok være blant de som har mat lengst om en krise skulle oppstå. Likevel forsøker Listhaug å mene at Felleskjøpet har ansvaret for å på dugnad etablere et beredskapslager for matkorn. Listhaug tar feil. Det er staten ikke private sitt ansvar å sikre innbyggerne mat. Listhaug utsagn er så dumt at det ikke er tvil om hvem som har sagt det. 

KrF gråter sine tapre krokodilletårer i denne saken. Det er verdt å minne om at det var KrF som var fødselshjelpere til en landbruksminister fra FrP. Og i bytte fikk de en ny utredning. Som koster 120 000 kroner. Som tar et halvt år. Og som kun har et formål: Å legitimere et standpunkt om å ikke etablere et beredskapslager for matkorn. 

 

Nærleik er avgjerande

Alt skal bli mer robust. Politiet, brannvesen, kommuner, sjukehus og andre samfunnsfunksjoner skal bli mer robuste. For alle praktiske formål så betyr det sentralisering og større enheter. Alle offentlige utvalg som settes ned kommer med en slik anbefaling. Det er for smått. Det må bli større. Da blir alt bedre.


Jeg tror ikke på det. For det første mener jeg ikke at alt er så skjørt i samfunnet vårt. For det andre så tror jeg ikke nødvendigvis at robusthet oppnås gjennom sentralisering og større enheter. 


Smådriftsfordeler er undervurdert. Der mennesker kan tenke og ta ansvar så trengs ikke regler for ethvert tenkelig utfall. I et system med få sjefer så trengs ikke en sjef, med tilhørende stab, for å passe på sjefene. Og en ny sjef med enda større stab for å passe på at sjefen til sjefene gjør jobben sin. Byråkrati kalles dette og det tror jeg at samfunnet kan trenge mindre av og ikke mer.


Tilhørighet og nærhet er ord som bør settes høyere enn robusthet. Nærhet gir kunnskap om det samfunnet man skal løse oppgavene for.


Tror du ikke på nærhet? Hvorfor gjør da Danmark det så dårlig i Vinter OL? Er det fordi idretten i Danmark er dårlig organisert? Sett ned et offentlig utvalg for å vurdere danskenes elendige medaljefangst i vinter-OL og de vil foreslå færre og sterkere skikretser i Danmark. En mer robust organisering er løsningen. Jeg tror nok heller at det skyldes danskenes manglende nærhet til snø.


Som tidligere aktiv medlem i Jæren Alpinklubb så har jeg kjent på kroppen hva mangel på nærhet betyr. Det ble aldri noen OL-medalje på meg, selv om det er en veldig robust og god alpinklubb. Og vi gjorde det skarpt i klubbmesterskapet.

Årsmøtetale 2014

Tale til fylkesårsmøtet Rogaland Senterparti - ikke språkvasket - sjekk mot fremføring

Innledning. 

Jeg vil benytte muligheten til å takke dere alle for innsatsen i valgkampen. Det var kjekt - men strevsomt - å drive valkamp. Men sammen nådde vi målet. 

[Takke noen enkeltpersoner - Bjarne, Sofie Margrethe, Kalle og Tone, Hanne Marte og Leifen - og ikke minst Senterungdommen]

Vi var vel forberedt på at det store bilete kunne bli slik det ble. Vi var - til stor kjeft - ute i valgkampen og sa at en stemme til KrF og V var en stemme til Fremskrittspartiet og Høyre. Det slo til. 

Og ut fra det jeg har sett på Stortinget til nå så minner denne firarbanden meg om en familie på biltur. I førersetet sitter Erna og styrer. I passasjersetet sitter Siv. Hun prøver å påvirke kursen, men er mest opptatt av å rope "morna jens" ut av vinduet. Hun fører og regnskap for bompengar og dieselprisar. Godt fastspente bakovervendt i baksetet sit Knut Arild og Trine. Dei greier selvsagt å mase til seg en is eller en kjeks med jevne mellomrom. Men for det meste er dei bare med på ferda. Stemningen er ujamn. 

Senterpartiets mål: 

Hva er det vi kjemper for: 

For det første skal senterpartiet stå på for de globale utfordringene: En bedre klode for alle, også for kommende generasjoner. Klima, fattigdom og krig er våre tre største utfordringer. Selv om det på mange områder går rett veg har vi store oppgåver framfor oss. 

For det andre skal Senterpartiet gi folk i heile Noreg moglegheit til å leve gode og meningsfulle liv i sitt lokalsamfunn. 

Det er disse to målene som etter min mening bør være utgangspunktet for politikken. 

Det raudgrøne ettermælet: 

En prioritert oppgave framover er å sikre det  rødgrønne ettermælet. Det var ikkje åtte år der Noreg stod stille. Vi oppnådde mye: Noen eksempel: 

Samferdsel gikk fra å være en av de minst viktige sakene til å konkurrere med helse og skole om å være viktigst. Me la frem to offensive Transportplaner som ble fulgt opp. Dobbelspor på Jærbanen - bygging fra Stavanger til Sandnes, Ryfast, Ferjefri E39 er lokale eksempel. Da jeg kjørte gjennom T-forbindelsen kom jeg på Åslaug Hagas ord om at Norge burde ha "Europas råeste infrastruktur". Da jeg svingte av mot Haugesund på bunnen av tunnelen fikk jeg litt av den følelsen. 

  

Fornybar energi: Senterpartiet fikk på plass de grønne sertifikatene som vil  gi 26 twh ny fornybar energi i Norge/Sverige frem til 2020. Det var ingen selvfølge at vi skulle få til det. Tro meg for eg var med på det første forhandlingsmøtet om saken - det var krevende tak både med svenskene og i regjeringen. 

Kommune og distrikt: Kraftig styrking av velferden er fasiten. Barnehageinnsatsen endret Norge. Det ga folk valgfrihet mer enn samtlige proffkamper i boksing og Segwayer tilsammen. 

Landbruk: Tollvernet er nok vår viktigste landbruksseier, men og målet om økt matproduksjon og halvert omdisponeringen av matjord var og viktige.  

Og viktigst: Vi jobbet hver dag for et Norge med fokus på fellesskap og fordeling. 

Hva gikk galt?

Men vi var nok i ferd med å kjøre oss fast. Etter åtte år ble vi systemtro og det ble for lite rom for politikkutforming. Embetsverk og system kom før utålmodighet og vilje. Det kom gradvis gjennom åtte år.

Men det kan gå fortere enn som så. Et eksempel: En stor andel av fornybarutbyggingen kommer i Sverige. Dette skyldes delvis at svenske skatteregler/avskrivningssatsene er gunstigere enn vi regnet med. Jeg tok opp dette spørsmålet med Finansministeren. Hadde jo god tro på positivt svar siden FrP fremmet følgende forslag da klimameldingen ble behandlet i 2012:

"Stortinget ber regjeringen tilpasse avskrivingssatser for vind- og vannkraft tilsvarende som i Sverige." 

FrPs statssekretær i Finansdepartementet svarte følgende i Nationen: 

«Det vil føre galt av sted dersom vi løpende skulle tilpasse skattereglene til de landene som har lavest skattesatser eller høyest avskrivningssatser»

Ja når det gjelder å gå i et med systemet har de jammen fått til mer på fire måneder enn vi greidde på åtte år.. 

Strategier i opposisjon:

Hvordan skal vi vinne frem med Senterpartiets politikk: Jeg mener vi må ha 5 strategier: 

- synliggjøre vår politikk på alle områder

- vektlegge saker der vi er ytterpunkter som kommunestruktur, distrikt, EU og mat.  

- Vi har "lite" å vinne av velgere utover kjernevelgerne på å angripe regjeringen der den er svakest, som landbruk og faglige rettigheter. 

- Vi skal angripe regjeringens sterkeste punkt. Avgifter og byråkrati kommer til å være sentralt. Samferdsel kan også bli det. Husk at FrP lovet 45 milliarder mer årlig til samferdsel. Og husk dieselavgiften. Og tro meg: det kommer til å renne inn med nye regler.

- Og så skal vi omfavne punkter der de gjør kloke grep. Eget utbygginsselskap for veg er et eksempel. 

Kommunestruktur: 

Kommunestruktur blir sentralt fremover. Vi gjorde vedtak om dette på fylkesårsmøtet i 1988. [Sitere vedtaket som omhandler mindre folkestyre som konsekvens og Sp sitt krav om lokal tilslutning] Det står seg fortsatt.

Vi skal spille på lag med de som ikke ønsker en storstilt kommunereform. 

De kaller det en demokratireform. Men er livende redde for at velgerne skal få saken til debatt i valgkampen i 2015 og 2017. 

Hva vil man oppnå med kommunereformen?

Tjenesteleverandør: Det snakkes om robusthet: større enheter er tydeligvis mer robuste. Men hva med nærhet? Og om store enheter var så uendelig mykje bedre til å levere tenester enn små - Hvorfor skinner det ikke av eldreomsorgen i Oslo. hvorfor har ikkje Bergen landets beste skolebygg? 

Senterpartiet skal løfte fram kommunene som en folkestyrearena. Det er det som er det viktigste.  

Dette er et spørsmål om hva slags kommuner vi skal ha? nærhetskommunen eller regionkommunen? 

Lokalt sjølvstyre kan styrkast på 3 måter:

1 Flere oppgaver

2 Større frihet i de oppgaver man har

3 Bedre økonomi 

Hva er viktigst for Senterpartiet? Eg meiner det mulighet til å kunne påvirke det som betyr noe for oss som er viktigst. Det er skole, eldreomsorg, kultur og frivilligheten. Derfor er det ikke automatisk et mål å skyfle flest mulig oppgaver på kommune. Vi må heller gi frihet kommunene frihet i det viktigste.

Skjebnetrua er vår hovedutfordring i denne saken. Kommuner må slå seg sammen fordi man eventuelt mener det er lurt. Ikke for å komme staten i forkjøpet. 

Vi må tåle å bli kalt bakstreverske. Av politikere i de store partiene. Av ordførere i de store byene. Kampen for folkestyret blir aldri gammeldags. 

Opposisjonsrollen:

Vi må opptre skikkelig i opposisjon: 

KrF hadde i åtte år penger til alt og fikk frontet saker som de stod for. Men opplevde åtte år uten vekst. Jeg tror de skyldes at KrF ikke hadde mange saker der de utgjorde ytterpunktet. 

Vi må gjerne gjøre upopulære/ansvarlige beslutninger i opposisjon: Men forklare folk hvorfor vi gjør som vi gjør. Og stå opp for våre standpunkter og prioritere også i opposisjon. Vi har et godt partiprogram. Min oppfordring er: les det og bruk det. 

Jeg føler vi nå jobber bra i opposisjon.  Når samferdselsministeren er så irritert på Senterpartiets innspill om jernbane at han tar det opp i budsjettdebatten i stortinget på eget initiativ, han tar det opp på møter med ordførerne, det er tema på solamøtet og jeg er nevnt to ganger i årsmøtetalen hans. Jonas Gahr støre ble nevnt en gang. Samferdselsministeren skriver leserbrev om "eventyrfortelling med monopolpenger" Men så finnes det noe som heter spørsmål til skriftlig besvarelse. Og da kom sannheten frem: Pollestads regnestykke var riktig. Det er da du forstår hva #denfølelsen er for noe. 

Bjarne Undheim brukte en del sangstrofer i sin tale. Og da tenkte jeg jeg i all beskjedenhet og med et smil om munnen og med Kaizers ord:  "knekke deg til sist" Men som jeg har sagt før: Jeg vil gjerne "jobbe" sammen med Solvik-Olsen for å styrke samferdselen. 

Jeg har også vært med på tre representantforslag i Stortinget om tollvern, rovdyr og lokalsykehus. 

18 skriftlige spørsmål er levert. Det var blant annet slik vi fikk avgiftsministet Siv Jensen til å innrømme at økning i mineraloljeavgiften betyr dyrere farget diesel og at noen faktisk skal betale de 650 millionene årlig. 

Det er også blitt fire spørsmål i muntlig spørretime. Blant annet om beredskapslager om matkorn.

Senterpartiet må bruke tiden fremover til å bygge allianser med KrF og V. Vi må videreføre den gode tonen vi har med ap og sv. Så må jeg understreke at det er langt fra sikkert at det er et rødgrønt alternativ som går til valg i 2017. Den politiske avstanden til SV er utfordrende på mange punkter. Og vi vet heller ikke nå hvem som er i regjering i valgkampen i 2017. Men la meg slå fast at et samarbeid mellom Høyre og Sp er utenkelig i lang tid fremover. 

Vi må også bygge partiet. Vi skal være et parti der det er rom for bredde - både av politiske standpunkt og av persontyper. Vi må være romslige - og akseptere at politikk er kamp. Både mellom partier og internt i partier. Den dagen vi har en ledelse som aldri gjør oss provosert - da har vi ikke bare ro i partiet - vi er da også et dødt parti. La det være min kommentar til det kommende landsmøtet. 

Facebook, Twitter, instagram, snapchat er viktige kanaler for oss ut til velgerne. Og for kontakten mellom folk. Når vi vet at samfunnet og det offentlige digitaliseres og er på nett - så er skikkelig nett og mobildekning i hele landet avgjørende viktig. Vi er et stykke unna det målet- selv om vi tok viktige steg fremover i vår regjeringstid. Senterpartiet skal få hele Rogaland på nett. Det løser ikke markedet alene. Retten til nett må lovfestes! På samme måte som retten til post i dag er en lovfestet rettighet. Dette kan tas inn i Ekomloven. Jeg vil ta dette videre først i partiet og så forhåpentligvis i Stortinget. 

Avslutning: 

Vi er med i en fantastisk bevegelse. Vi står på for verdier som er viktige for mange i Norge i dag -  men ikke minst er verdiene våre viktige for fremtidige generasjoner. Lykke til med generaldebatten. Og la meg avslutte med nok en kaizers strofe fra sangen 170: Slapp av me komme snart igjen.