En spade for en spade

Det sies at det er fra barn og fulle folk man får høre sannheten. Jeg vil legge til stortingets spørretime også på denne listen. På onsdag var i alle fall Høyres Siri Meling befriende ærlig om Høyres syn på norsk landbruk og norsk matproduksjon. Dette sa hun i sitt spørsmål til fiskeriministeren:

Siri A. Meling (H) [11:03:48]: Jeg tror vi må kalle en spade for en spade. Landbrukssektoren har på mange måter kuppet begrepet «mat» og kuppet begrepet i forhold til selvforsyningsgrad. Landbrukssektoren har opplagt en egeninteresse av å fremstille det som om vi har en lav selvforsyningsgrad, i forhold til ønsket om å få mer landbruksproduksjon. For statsråden må det utgjøre en utfordring, for landbruket kjører sine interesser også i forhold til bl.a. dette med toll, altså tollvern i forhold til import av landbruksprodukter, mens sjømatnæringen er interessert i mest mulig fri markedstilgang osv. Da synes jeg det må være på sin plass at fiskeri- og kystministeren statuerer et eksempel når det gjelder sjømat som mat. Når Norge hver eneste dag eksporterer 38 millioner middagsporsjoner ut av landet, hvordan kan vi da snakke om en selvforsyningsgrad på noen og førti prosent i dette landet? Vi er så selvforsynt at vi kan spise fisk til det tyter ut av ørene våre. Hvordan vil statsråden markere sjømat som mat og som en viktig del av kostholdet?

Jeg skal i denne omgang ikke kommentere det mer enn å si følgende: Slik er altså Høyres holdning til norsk landbruk når budskapet ikke er kjørt gjennom partiets "grei mot alle-maskin"

La velgerne få bestemme

I dag blir det slått opp i media at Oslo Ap vil endre valgloven. De mener at velgerne har gitt bystyregruppen deres en sammensetning som ikke er representativ. Bakgrunnen er at svært mange innvandrere er krysset oppover på listene.

Det konkrete forslaget fra Ap er ikke til å bli opprørt over. De vil, i følge oppslaget i VG, øke muligheten for partiene til å gi kandidater stemmetillegg. I dag kan man gi stemmetillegg (forhåndskummulere) ti kandidater (når det skal velges over 55 kandidater). Jeg mener at dagens ordning gir partiene mer enn nok innflytelse.

Når noen velger å bruke sin rett til å endre på listene og andre velger å ikke gjøre det, så er ikke løsningen å redusere de aktive velgernes innflytelse. Oslo Ap bør heller sette innsatsen for å få flere av sine velgere til å bruke sin mulighet til å påvirke listen. Og det er jo sånn at alle som er satt på listen er funnet egnet av partiet til å representere partiet.

Men for all del. Jeg har også dager da jeg tenker at livet og demokratiet hadde vært enklere uten disse velgerne :)

Ikke nok med paroler og slagord

Debatten om EUs vikarbyrådirektiv er veldig spennende å delta i. Regjeringen har ikke tatt stilling til om direktivet skal innføres i Norge eller ikke. Regjeringen har lagt frem en rekke forslag som skal styrke vikarenes rettigheter og muligheten til å ha kontroll med vikarbruken.

Vikarer har en sentral plass i norsk arbeidsliv i dag. Vil direktivet føre til at vi får en situasjon der vikarbruken tar helt overhånd? Senterpartiet mener at fast ansettelse skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv.

LO har på visse vilkår uttalt seg positivt til direktivet. Det er likevel stor skepsis og motstand mot direktivet. Det er varslet politisk streik og demonstrasjoner mot direktivet. Det hjelper nok lite om LOs høringsuttale ikke endres.

Senterpartiets stortingsgruppe har sagt at LOs syn vil veie tungt når vi skal ta stilling til ja eller nei til direktivet. Da må vi forholde oss til vedtatte standpunkter i LO. Ikke til paroler og slagord.

Glade dager på stortingstur?

Jeg starter alltid dagene i Oslo med en tur i badekaret. Så ligger jeg der og ser på de flisefrie veggene, malingsflasset og det slitte linoleumbelegget. Underholdningen er det NRK P2 som står for.

På radioen i dag kunne vi høre at flere stortingsrepresentanter hadde vært på safari under klimamøtet i Durban i Sør-Afrika. De skulket klimamøtet ble det rapportert om. Jeg var ikke der, og vet ikke om denne prioriteringen var rett eller ikke. Jeg har likevel forstått at det ikke var noe program for de før på kvelden og at safariopplegget kunne ha en viss faglig interesse. Men mot dette ble de brukt at de betalte safariopplegget selv. Jeg skulle likt å hørt lyden om stortinget hadde betalt for utflukten til nasjonalparken.

Når vi er på reise med stortingskomiteen er det alltid tettpakket program. Jeg tror dette i stor grad skyldes frykt for kritikk i pressen. Pauser over tretti minutter i en storby kan føre til shopping, og slikt kan vi ikke ha når man er på tur for skattebetalernes penger.

Vi var i mai på reise med komiteen til Danmark og Nederland. Under hele turen var det knapt mulig å sette seg ned å slappe av i 5 minutter. Det var program fra morgen til sen kveld. Resultatet var at når det passerte lunsjtid så roper hjernen min "stopp". Og når man etter en lang dag uten pauser, får et foredrag under hele middagen om Nederlands historie og konstitusjonelle oppbygging - så kan ingen beskylde oss for å hygge oss på skattebetalernes regning. Ulempen er jo at læringsutbyttet blir marginalt regnet i tilegnet kunnskap, men presentabelt i antall timer.

Neste gang vi skal planlegge reise med stortingskomiteen så vil mitt ønske være et program som gir rom for å være skjerpet nok til å ta inn den kunnskapen man blir servert. Så får man heller leve med at det kan føre både til shopping, barbesøk, safari og hygge.

Jeg kommer aldri til å godta at noen kritiserer min halvtime i badekaret hver morgen. Selv om det er skattebetalerne som betaler lønnen min og jeg heller kunne burde brukt tiden på å lese proposisjoner.