Kommunereformen sporer av

Regjeringens kommunereform er et toppstyrt eliteprosjekt uten forankring i den norske demokratiske tradisjon. Samtidig er reformen preget av manglende tillit til og forståelse av vårt lokaldemokrati. 

FrP, H, KrF og V har lovet nye oppgaver til kommunene. Nå er den prosessen ferdig og resultatet er i all hovedsak at kommunene skal overta ansvaret for tannhelse. Det som skulle være en samfunnsreform er blitt en "Karius og Baktus reform" 

Linjen til regjeringen har vært at kommunesammenslåing skal skje på bakgrunn av "naboprat" mellom kommuner. Nå ser vi mange eksempler på at millioner av skattekroner brukes på slike "naboprater", eller byråkratiske utredninger som er det rette navnet. Jeg er langt fra trygg på at regjeringspartiene, KrF og Venstre ikke vil slå sammen kommuner med tvang. 

Det er også kritikkverdig at FrP, H, KrF og Venstre ikke vil stille krav om at innbyggerne skal få sagt sitt gjennom lokale folkeavstemminger. Opp i alt dette har regjeringen også gitt Fylkesmennene oppdrag om å være pådrivere for regjeringens sentraliserende og byråkratiserende kommunereform. Småkongene, eller Fylkesmennene, tar oppgaven med stor iver og gjerne på tvers av folkeviljen. 

Senterpartiet har tro på små oversiktlige enheter. Vi tror på lokaldemokratiet. Senterpartiet har flere ganger vært med på å slå sammen kommuner. Vi ønsker at eventuelle sammenslåinger skal komme fra lokale initiativ og ut fra lokale behov. Innbyggerne må få avgjøre spørsmålet i lokale folkeavstemminger. 

Senterpartiet sier klart nei til den ideologiske og statsdrevne kommuneprosessen som FrP, H, KrF og V nå står bak. 

Ny dobbelsporet Jernbane mot FrP, H, KrF og V sin vilje.

I 2011 debatterte stortinget Fellesprosjektet med ny jernbane og ny E6 langs Mjøsa. Dette prosjektet er snart klart til åpning.


FrP, H, KrF og V holde seg lengst mulig unna den åpningen. Før saken ble debattert i stortinget fikk de fire partiene en slags kollektiv angst som endte opp med at de stemte mot å bygge ut jernbanen. De ville heller ha mer planlegging av nye traseer. De fire partiene ville rykke tilbake til start.


Sp, Ap og SV sikret flertall for prosjektet. Det kommer til å bli en fantastisk veg og jernbane for både folk og næringsliv. Jeg hadde gleden av i 2013 å ha med meg den danske transportministeren til prosjektet. Han ønsket å lære mer om effektiv utbygging av veg og bane.


Politikk handler om å ha mot til å stå for de valgene man har tatt og ikke hoppe på ethvert nytt påfunn som måtte dukke opp i 12. time.


Sannheten er at dersom FrP, H, KrF og V hadde fått viljen sin hadde prosjektet ikke snart vært ferdig. Det hadde ikke engang vært startet opp.


La saksordføreren for saken eller en lokal stortingsrepresentant få lov å klippe den snoren.

FrP stemte mot et av norgeshistoriens største vegprosjekt.

Statens vegvesen bygger nå Ryfast og Eiganestunnelen. Ryfast er verdens lengste undersjøiske tunnel. Kostnaden er rundt 6 milliarder kroner. Prosjektet er i all hovedsak bompengefinansiert. I tillegg inneholder prosjektet Eiganestunnelen som både vil ha innkjøringen til Ryfast samt lede trafikken på E39 under Stavanger Sentrum.

Hadde FrP fått viljen sin i Stortinget 12. juni 2012 hadde det ikke vært en eneste gravemaskin på dette prosjektet verken i Stavanger, Hundvåg eller i Ryfylke. Da hadde i stedet store mengder konsulenter jobbet med å lage en ny konseptvalgutredning. Det vil si første del av planleggingsfasen.  

Fremskrittspartiets forslag:

«Stortinget anbefaler ikke at rv. 13 Ryfylkesambandet (Ryfast) bygges som foreslått i Prop.109 S (2011–2012). Stortinget ber om at det så fort som mulig utarbeides ny KVU med alternative transportløsninger mellom Ryfylke og fastlandet og om trafikale løsninger for Stavangers sentrale områder.»

Dette forslaget kom i en sak som hadde vært debattert i 30 år!

«Fremskrittspartiets forslag innebærer ikke bare noen måneders utsettelse. Det vil innebære mange års utsettelse» Bent Høie (H) under stortingsdebatten.

Lyntog

Vi har lenge hatt en debatt om lyntog i Norge. Det ble utredet, men lagt bort da Stortinget behandlet forrige nasjonal transportplan. Det var andre samferdselsinvesteringer som måtte prioriteres først. 

I Rogaland Senterparti er det også et stort engasjement for lyntog. Senterungdommen er en pådriver. Jeg har også tidligere vært svært positiv til å bygge ut lyntog, men er nå kritisk til en slik investering. 

Siden Rogaland Senterparti har vedtak for så stemte jeg for lyntog på landsmøtet. Siden stortingsgruppa ikke er for så stemmer jeg mot lyntog i stortinget. Det kan være en krevende øvelse. 

Jeg har bestemt meg for å ta en fornyet vurdering av mitt standpunkt og starter derfor med blanke ark og fargestifter. Så jeg vil utfordre noen til å gi meg svar på følgende spørsmål til å starte med: Og jeg bruker litt lokale eksempler som utgangspunkt.

Selskapet Norsk Bane er svært offensive og jobber aktivt for lyntog. I mine møter med Norsk Bane slår det meg at ingenting er problematisk med bygging av lyntog. Det er lønnsomt, knapt arealkonflikter og egentlig ikke dyrt. De bruker Deutsche Bahn (DB) svært aktivt som faglig alibi. 

1.) Mener selskapet DB at alt Norsk Bane fremfører er 100% faglig dokumentert og går selskapet god for all informasjon som ligger på nettsidene til Norsk Bane? 

2.) Siden prosjektet er svært lønnsomt vil da DB kunne bygge ut og drifte en høyhastighetsbane i Norge uten statlige tilskudd til drift og investering. Det kan for eksempel gjøres slik at banen går vederlagsfritt tilbake til staten etter 50 år. 

3.) Er det teknisk mulig å bygge ut en bane som frakter meg fra Oslo til Bryne på 2,5 time inkludert flere stopp underveis? 

4.) På et møte jeg hadde med Norsk Bane hevdet de at det var rimelig uproblematisk og med lite konflikter å bygge en høyhastighetslinje over Jæren som både ivaretok lokaltogtrafikken og mulighet for å kjøre i 300km/t. Hvilken betydning vil det ha for jordvern og tettsteder med en slik jernbane? 

5.) Det er tegnet inn en rekke stasjoner på Norsk Bane sine kart. Brusand er en av disse. Det står på sidene at de minste stasjonene skal få minst en avgang i timen. Brusand har i dag rundt 500 innbyggere. Finnes det i Europa i dag andre eksempel på at så små steder har betjening av lyntog. Og der avstanden til nærmeste stasjon er noen få km unna? Det vil i så fall gi et bedre tilbud fra Brusand til Oslo enn det er med fly fra Stavanger til Oslo i dag. 

6. Hvor mange tunneler vil det være mellom Stavanger og Oslo og hvor lange er de ti lengste? 

7. Vil prosjektet fra byggestart og til det har vært i drift i 20 år gi et positivt miljøregnskap? Og hvordan vil dette påvirkes om man lykkes med å redusere utslippene fra luftfarten for eksempel ved bruk av mer effektive fly og biodrivstoff.