tirsdag 9. september 2014
Bløff om bompenger
torsdag 7. august 2014
Første gang - andre gang - tredje gang - Solgt.
Det er bakteppet for at Næringsministeren har gått til regjeringen og sagt: "Slik kan vi ikke ha det." Og jeg ser levende for meg Finansminister Siv Jensen gi FrPs aksept til å selge Flytoget: "Nei, slik kan vi ikke ha det. I verdens rikeste land. I 2014."
Så nå har altså regjeringen i eierskapsmeldingen som ble lagt frem for Stortinget like før sommeren bedt om lov til å legge Flytoget under hammeren. Eierskapsmeldingen kommer til å bli en av de viktigste sakene i næringskomiteen i høst.
Og som jeg gleder meg. For argumentene mot et salg av Flytoget er usedvanlig gode. Og mye av regjeringens argumentasjon i eierskapsmeldingen er sterk preget av at ideologiske hensyn har tilsidesatt både rasjonalitet og logikk.
Den store svakheten med regjeringens eierskapsmelding er at de overhode ikke ser betydningen av nasjonalt eierskap i viktige selskaper. Da vil regjeringens heller ikke bruke statlig eierskap som et virkemiddel for å sikre nasjonalt eierskap. Regjeringen later som om norske småsparere og norske kapitalister spekket med jernbaneindustriell kompetanse står i kø for å kjøpe Flytoget. Det er ikke riktig.
Jeg har store vansker med å se hvordan det norske samfunnet skal bli bedre eller hvordan hverdagen for folk flest skal bli enklere om Flytoget får russiske, amerikanske eller kinesiske eiere.
Staten har ingen mangel på penger. Et salg av Flytoget vil ikke gi mer penger til skoler, eldreomsorg eller jernbane. Det vil kun føre til mer penger å overføre til oljefondet. Så realiteten i regjeringens forslag er å selge et solid norsk selskap for å kjøpe mer aksjer i selskaper rundt omkring i verden for eksempel i det russiske flyselskapet Aeroflot. Investeringer som både kaster mindre av seg og er mer usikre enn å eie Norges mest populære selskap. Regjeringen har gull og nå vil de så gjerne bytte det med gråstein.
mandag 4. august 2014
50 mill mer i drivstoffavgifter med FrP
torsdag 17. juli 2014
OL 2022: "Når du berre forstår.."
"I OL-debatten er det mange som har problemer med å holde seg til fakta
I egenskap av ivrig OL-tilhenger holder jeg meg naturlig nok godt oppdatert på det som skrives og sies om OL-søknaden, og om høstens avstemming i Stortinget. Det er helt greit å være mot OL 2022, men jeg synes ikke det er greit når man bevisst benytter seg av feilopplysninger i sin agitasjon. Hvis man gjentar en feilopplysning ofte nok har den en tendens til å feste seg, i hvert fall hvis ikke feilopplysningen blir imøtegått. Jeg har tatt en titt på kommentarer til OL-artikler på nettet, samt OL-uttalelser på sosiale medier, og er kommet til at de fire feilopplysningene som nei-folket benytter oftest er følgende:
1. OL vil koste det offentlige 35,1 milliarder
2. OL er bare en «14 dagers fest i hovedstaden»
3. Det var idretten som ønsket et OL-valg i Oslo i 2013
4. Det er Oslo som søker om OL 2022"
Han kunne like godt ha sagt: "Når berre du...."
Eg har av heile mitt hjarte lyst å jobbe for eit OL til Noreg. Gjerne eit OL i det noverande konseptet: "Games in the city and other parts of Austlandet and dalstroka innafor" Men eg får det berre ikkje til.
Eg meiner eit arrangement som krev ein statsgaranti på 35 milliarder ikkje automatisk er nøkternt. Eg trur ikkje på lovnaden om reformar i IOC. Heiberg er ikkje ein del av løysinga. Han og dei andre i IOC må seie: "Me har feila. Me har fått tunnelsyn. Me har laga eit opplegg som høver dårleg saman med demokrati. Nokon andre må ta over." Olympiaden trenger revolusjon - ikke forsiktige reformer.
Eg trur kampen er over. Eg ser det som heilt utenkeleg at ein vil kunne leva med ein OL-prosess om ikkje Erna Solberg greier å halde regjeringa samla. Skal me ha ein valkamp i 2017 der FrP i regjering kan ha 35 milliardar kroner å leike med utanom den politikken deira eiga regjering står for? - Ja me veit at bensinen nærmar seg 20 kroner literen, men dei andre partia ville heller nytte pengane på ein 14-dagars fest. osb osb osb
Ingen, utanom FrP, kan leve med det.
Det som kanskje gjer meg mest harm er at eg sit me ein klar kjensle av at nokon som les denne bloggposten har betaling for å gjera det. Så skal dei gje råd vidare om korleis dette kan følgast opp. Eg vonar på det sterkaste at eg tek feil.
Men om eg ikkje gjer det: Gje ei melding attende om at dei må kome med noko som er friskare, tydeligare og meir ekte. Ikkje eit "games in the city" for å vinne Oslo for så å transformera the over til noko anna for å vinne støtte i folk i resten av Noreg. Og viktigast: Me er ikkje evneveike tomsingar som let følelser styre våre haldningar.
