Erna bærer høy til en død hest. #dld

Datalagringsdirektivet er ulovlig. Det har EU-domstolen bestemt. Og det er en konklusjon som bare er rett og rimelig dersom vi som innbyggere skal ha et snev av rett til privatliv. 

Datalagringsdirektivet la opp til en massiv innsamling og lagring av vår kommunikasjon. Ikke bare skulle det lagres hvem vi ringer eller sender melding til, men og hvor vi befinner oss når vi gjør det. I tillegg skulle informasjon om vår bruk av internett, e-post og annen digital kommunikasjon lagres. Titusenvis av elektroniske spor om hver av oss skulle oppbevares i store datasentraler. 

Overvåkningen av uskyldige borgeres bevegelser og kommunikasjon ville blitt tilnærmet total. Det er helt klart at et slik overvåkingsregime ikke hører hjemme i et demokrati. Hører knapt nok hjemme i et diktatur. 

Med liv og lyst presset Arbeiderpartiet og Høyre gjennom direktivet i Stortinget i 2011. De inngikk en avtale som regulerte ulike sider ved masselagringen. Inngrepet i personvernet blir etter mitt syn ikke nevneverdig påvirket av om informasjonen blir lagret i 6, 12 eller 24 måneder. Det er uansett prinsippet om masselagring som er uakseptabelt. 

Erna Solberg slo i stortinget på onsdag fast at datalagringsdirektivet etter dommen i Europa-domstolen ikke eksisterer. Hun ville ikke si om avtalen mellom Ap og Høyre om innføring av direktivet var falt bort. Det er spesielt. For å dra en landlig sammenligning: To personer inngår en avtale om bruk av en hest. Så dør hesten. Da er det liten grunn til å klamre seg fast til avtalen og forlange at du skal ri på hesten. 

Det vil og bli en spesiell konstitusjonell situasjon om Høyre i regjering sammen med Arbeiderpartiet på stortinget nå skal lage et nasjonalt regelverk for datalagring uten å blande inn FrP. Særlig siden FrP har statsråden i både Samferdselsdepartementet og Justisdepartementet som er departementene som eier saksområdet. Det kan bli mye hjemmesnekring hos Erna Solberg på statsministerens kontor. Det kan fort gå galt. 

Solberg har heller ikke helt fått dreisen på hva personvern er for noe. Hun bruker begrepet om alt som er egnet til å verne en person. Med Ernas definisjon er både airbag, solkrem og boksehansker personvern. Det verner en person. 

Senterpartiet mener at retten til privatliv er uforenelig med den masseovervåkingen av borgerne som Erna Solberg og Høyre ønsker. Vi vil derfor fortsette kampen for personvernet. Nevnte jeg at en slik overvåking er dyrt? Svært dyrt. Regningen vil Solberg sende til deg og meg både over telefonregningen og skatteseddelen. 

La oss heller bruke pengene på å oppdage og fange skurkene. 

Innlegg om tollvern

Geir Pollestad (Sp) [13:20:10]: Norge er et annerledesland. Vi har en krevende geografi, og vi har dårligere vekstforhold enn mange andre land i Europa. Samtidig har Norge, som andre land, både en rett og en plikt til å brødfø sin egen befolkning. Det har òg i den senere tiden vært økt oppmerksomhet rundt mat som en del av landets beredskap.

Da den forrige regjeringen la om fra kronetoll til prosenttoll, ble det av de nåværende regjeringspartiene brukt svært store ord om hva konsekvensene ville bli. Mangfoldet skulle forsvinne og prisene skyte i været. Fakta er at omleggingen var i tråd med våre internasjonale forpliktelser, og det er vanskelig å se at norske forbrukere er rammet på noen som helst måte.

Det som derimot er ubestridt, er tollvernets betydning for å sikre lønnsomhet i landbruksnæringen og for hensynet til å opprettholde arbeidsplassene i næringsmiddelindustrien. Det er verdt å understreke at det er særlig for de store gårdsbrukene at tollvernet er viktig.

Det er for meg en gåte hvor landbruksministeren var da statsråd Helgesen, uten dekning i Stortinget, reiste til Brussel for å kaste kortene i ostetollsaken. Det var flaut for Stortinget, og det må ha vært en pinlig øvelse overfor EU.

Jeg skal gi landbruksministeren rett i én ting. Jeg tror denne saken har skadet Norges forhold til EU, ikke på grunn av sakens innhold – at vi har forholdt oss til gjeldende internasjonalt regelverk – men fordi regjeringen først har reist til Brussel og sagt at vi kaster kortene, for så å reise til Brussel for å si at vi ikke fikk lov av vårt eget parlament til å kaste kortene. Det var atter å komme med signal om at en har en ambisjon om å få gjennomslag for en politikk hvor en er i mindretall i parlamentet. Det kan skade Norges forhold til EU når et lite land driver med den type vingling i en så viktig sak.

Når regjeringen og landbruksministeren svikter norsk matproduksjon, er det desto mer gledelig at Stortinget tar ansvar og slår fast at dagens tollvernregime ligger fast med mindre Stortinget foretar endringer.

Norsk matproduksjon er for viktig til å utsettes for et blå-blått eksperiment. Jeg registrerer at sakens ordfører omtaler dette i sitt innlegg i dag som en symbolsak. For Senterpartiet er tollvern ikke et symbol. Det er beinharde realiteter.

Innlegg på kornsilomarkering 10. mars

Beredskapslagring av matkorn - er det så viktig da? Ja - å sørge for beredskapen er blant dei viktigaste oppgåvene staten har. Vi må være forberedt på det utenkelige. 

Værforhold og naturkatastrofer som vi i dag ikkje venter: det kan skje. 

Verden er full av atomvåpen: de kan bli brukt. 

Politiske forhold kan endres raskt - kven kunne spå det som nå skjer i Ukraina for eit halvt år sidan? 

Vi kan komme i situasjoner der vi i Norge ikkje kan kjøpe oss først i køen. Beredskap er ikkje ein bondesak. Det er ein samfunnssak. 

Historien i korte trekk: etter den kalde krigen ble matberedskapen bygget ned. I 2003 ble beredskapslager for matkorn avviklet. Stadig flere ser nå at det var en feil beslutning. Vår sårbarhet blir stadig mer synlig. 

Den forrige regjeringen fikk utredet spørsmålet og satte av penger til å starte arbeidet med å etablere et beredskapslager. Landbruksminister Listhaug strøk pengene, men ble tvunget til mer utredning. Utredningen ble satt i gang i forrige uke - og det først etter at Listhaug ble utfordret på staus for utredningen. 

Jeg mener stortinget i revidert budsjett i vår må vedta å etablere beredskapslager. Og før den tid er kravet klart: Kornsiloene her i Stavanger - som er bygget for skattebetalernes penger må ikke selges før stortinget har behandlet saken. 

Å selge kornsiloene nå er like dumt som å selge bilen uken før du skal ta oppkjøring til førerkort. Du vet at du ikke bruker bilen nå, men du vet også at det vil være lite nytte i førerkortet om du ikke har bil. 

Det brenner et blått lys for kornsiloene her i Stavanger. Men vi er mange som vil det annerledes. Ja til og med Frps stortingsvalgsprogram går inn for å ha beredskapslager av matkorn. Vi skal stå på til vi vinner frem. 

Kan Stavanger påta seg en finere oppgave enn å være vertsby for nær 200 000 tonn trygghet? 

Nei. og for en flott markering av 200års jubileumet å gjenopprette kornlageret. Selvstendige nasjoner har ikke bare jagerfly - selvstendige nasjoner har også mat i tankene. 

I en debatt i stortinget viste lanbruksministeren til at behovet for beredskapslager ikke var så stort - fordi 2013 og 2014 lå an til rekordhøy kornproduksjon. 

Kortsiktighet har fått et navn: Navnet er Sylvi Listhaug. 

Vi gir oss ikke. Kornsiloene i Stavanger skal bestå. 

Noe som skurrer

Historien om norsk beredskap har fulgt de store trender i tiden. Svært viktig under den kalde krigen. Stadig mindre viktig etter den kalde krigen. I 2003 ble det bestemt at vi ikke lenger skulle ha beredskapslagring av matkorn i Norge. Gradvis har vi erkjent at vi er sårbare. De senere årene har det vært mer oppmerksomhet rundt matberedskap. Beredskap ble viktigere. Beredskapslagring av såkorn og frøhvelvet på Svalbard kom på plass. Og beredskapslagring for matkorn ble utredet og i landbruksminister Slagsvold Vedums budsjettforslag var det satt av penger til å starte arbeidet. 

Dette ble brutalt stanset av landbruksminister Listhaug. Stikk i strid med hennes eget partiprogram. På stortinget fikk KrF en "seier" med at dette skulle utredes på ny. Mindre enn et år etter at en utredning om akkurat det samme var levert. 

Stortinget bestemte dette den 26. november 2013. Jeg hadde ikke registrert noe mer om saken, så 4. mars sendte jeg følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til Listhaug: 

"I forbindelse med budsjettprosessen ble den forrige regjeringens forslag om å etablere et beredskapslager for matkorn stoppet. Tiltaket var utredet av Statens landbruksforvaltning. I budsjettavtalen pekes det på ytterligere utredning av spørsmålet. Siden har vi ikke hørt mer om utredningen. Hva er status på utredningen, og hvem har fått oppdraget med å utrede saken?"

Dagen etter sendte Landbruksdepartementet brev til Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning der de fikk oppdraget med å utrede saken. Departementet skriver blant annet i brevet: "LMD har nå gått grundig gjennom det foreliggende materialet og ser behov for å få belyst flere forhold. LMD ber NILF utrede behovet for en ordning med kornlager...."

Den enkelte får vurdere om de tror departementet har jobbet hardt siden november med å lage oppdragsbrevet og tilfeldigvis var ferdige dagen etter jeg stilte spørsmålet. Eller har noen i departementet brukt to timer onsdag den 05.03.14 på å skrive ned et brev på litt over en side. Dersom det å bruke over tre måneder på å skrive et enkelt brev er uttrykk for regjeringens enorme gjennomføringskraft så er det oppsiktsvekkende. Og en regjering som skulle forenkle skal altså utrede på ny noe som nylig er utredet. 

Oppdraget skal være ferdig 01. juni 2014. Kostnadsrammen er 120 000 kroner. Et utredningsprosjekt som skal koste 120 000 og det tar over et halvt år fra stortinget gir oppdraget til resultatet er levert. Og det fra et departement som ikke har levert en eneste sak til Stortinget siden regjeringsskiftet. Rett og slett imponerende. 

Spørsmålet om beredskapslagring av korn er ikke en bondesak. Bønder vil nok være blant de som har mat lengst om en krise skulle oppstå. Likevel forsøker Listhaug å mene at Felleskjøpet har ansvaret for å på dugnad etablere et beredskapslager for matkorn. Listhaug tar feil. Det er staten ikke private sitt ansvar å sikre innbyggerne mat. Listhaug utsagn er så dumt at det ikke er tvil om hvem som har sagt det. 

KrF gråter sine tapre krokodilletårer i denne saken. Det er verdt å minne om at det var KrF som var fødselshjelpere til en landbruksminister fra FrP. Og i bytte fikk de en ny utredning. Som koster 120 000 kroner. Som tar et halvt år. Og som kun har et formål: Å legitimere et standpunkt om å ikke etablere et beredskapslager for matkorn.