Nye Høyre: Pisk og overvåkning

Datalagringsdirektivet fra EU vil innebære en massiv overvåkning av hvem du og jeg sender sms og e-post til, ringer til og hvor vi er når vi ringer. Jeg og Senterpartiet mener at direktivet er totalt uakseptabelt.

I forhandlingene om ny regjeringsplattform fikk vi gjennomslag for at Senterpartiet og SV sine representanter kan stemme mot direktivet. Arbeiderpartiet trenger altså støtte for å presse gjennom direktivet. Venstre, KrF og Fremskrittspartiet er tydelige på at direktivet ikke kan aksepteres. Det skal de ha skryt for!

Det er altså Høyre som avgjør denne saken. Et parti man skulle tro var tydelige motstandere av statlig pålagt overvåkning av enkeltindivider. Men så enkelt er det tydeligvis ikke. Det virker som Høyres ledelse ønsker at direktivet skal vedtas. Om dette skyldes respekt for EU eller Arbeiderpartiet vil jeg ikke spekulere i.

I helgen hadde seks av Høyres fylkeslag årsmøte. På alle seks årsmøtene var det forslag om å vedta en uttale som var kritisk til datalagringsdirektivet. På fem av årsmøtene ble det bestemt at man ikke skulle ta stilling til saken nå. Det er ganske oppsiktsvekkende at fem av seks fylkeslag lar være å ta stilling til den eneste saken Høyre kan avgjøre i Stortinget denne perioden. I følge avisa Nationen var det også sentrale stortingsrepresentanter som var talsmenn for utsettelse. Likevel avvises det bestemt at det er sendt ut en partipisk fra partiledelsen. Dette virker lite sannsynlig. Om to eller tre fylkeslag hadde gjort det kunne jeg trodd det, men fem av seks fylkeslag kan ikke tenke så likt.

Neste helg skal det være fylkesårsmøter i Hedmark, Hordaland, Vestfold, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Jeg håper disse fatter kloke vedtak etter egen overbevisning og ikke utsettelsesvedtak etter partiledelsens ønsker.

Simonsen og Yssen feirer kvinnedagen på bærtur.

Ingunn Yssen og Marie Simonsen har skrevet kronikk i VG.

Jeg er en varm forsvarer for både kvinnedagen, og jeg mener at vi langt fra er i mål med reell likestilling i Norge. Og globalt er hovedregelen at kvinner hver eneste dag lider for menns dumhet.

Men en slik teoretisk tilnærming til livet, kjønn og barn som Simonsen og Yssen gir uttrykk for i denne kronikken gjør meg provosert. Jeg tror de undervurderer både unge kvinner og ikke minst unge menn. Og jeg opplever at de i kronikken tar utgangspunkt i at livskvalitet utelukkende måles i penger og suksess i yrkeslivet. Det er jeg uenig i.

De to kronikkforfatterne undervurderer nok både gleden ved og ikke minst nytten av å ha barn. Den dagen det ikke lengre er lykken i livet å snakke om karriere over en hastig kopp cappuccino, så tror jeg ikke lenger man vil være enig i påstanden: "Kvinner med barn kommer dårligere ut på alle statistikker som måler, penger, fritid, karriere og lykke mens det er omvendt for menn."

Mitt inntrykk er at mor i mange tilfeller faktisk ønsker å være hjemme med barnet etter fødselen. Også kvinners anlegg for melkeproduksjon kan gjøre at det blir slik. Men jeg mener dette skal være et valg som familien skal ta - og som ikke fremtvinges av verken lovverk eller andres forventninger.

Vi må selvfølgelig fortsette å legge til rette for at far skal ha økt mulighet til å ta ansvar for barns oppvekst. Jeg er ikke enig med høyresiden som vil fjerne pappapermen. Jeg tror unge menn er klar for full valgfrihet, men dessverre ikke deres eldre arbeidsgivere (verken menn eller kvinner) Derfor må en del av permisjonen øremerkes far. Og far må få selvstendig opptjeningsrett. Og ikke minst må vi få økt engangsstønaden. (Dette i tråd med SPs prioriteringer)

Så konklusjonen er kanskje at jeg mer lar meg provosere over måten Yssen og Simonsen skriver det på, enn innholdet i kronikken. Men nå må jeg slutte for nå skriker Georg.

Politikk i nye kanaler

Har i dag vært på kurs med Erlend Fuglum. Han snakket blant annet om sosiale medier, som twitter, facebook og blogg. Det er ingen tvil om at dette vil bli viktige redskaper i det politiske arbeidet fremover. I politikken er det viktigste å få resultater, men minst like viktig er det å gjøre kjent hva du jobber for og hva du har fått til. Sosiale medier vil endre seg mye framover, og det vi ser i dag er en commodore 64 som om en del år kan bli en pc.

Jeg har stor glede av sosiale medier. Jeg får innspill om saker som jeg bør ta opp. Det gir en direkte kanal for å gi uttrykk for mine meninger uten å filtreres gjennom en journalist. Og det gir også mulighet for å ha mer direkte kontakt med journalister og interesseorganisasjoner.

Det jeg synes er mest krevende med facebook er balansen mellom den private Geir og stortingsrepresentanten Geir. På den ene siden ønsker man å være tilgjengelig og kommunisere direkte og ærlig. På den andre siden er jeg klar over at jeg har en rolle. Jeg representerer ikke bare meg selv, men også de som har stemt på meg. Og i tillegg så vil man gjerne verne litt om privatlivet. Det er en vanskelig balansegang.

Jeg føler at dersom man tenker seg litt om så går det greitt, og så må man lære av de gangene man ikke tenker seg om. Som politiker må man tåle å få klare meldinger og kritikk. Det er svært nyttig.

Det er bare en ting jeg virkelig hater - og det er "si din mening her" feltene som mange nettaviser har. At landets redaktører aksepterer den debatten og de personangrepene som kommer her er helt vanvittig. Det er faktisk ingen menneskerett å slenge dritt anonymt! Da har jeg langt mer sans for, og ikke minst respekt for, Reidar Reimes saftige leserinnlegg mot meg og Senterpartiet i Jærbladet. Hvorfor skal man akseptere anonyme leserinnlegg på nett når man ikke aksepterer det i papiravisen?

Fra store og små ting hjemme til stortinget

Jeg er tilbake på Stortinget fra neste uke av. Jeg holder nå på å skru hjernen stadig mer inn på jobb. I morgen og lørdag er det en samling for fylkestingsgruppa og det nyvalgte fylkesstyret i Rogaland Senterparti. Alltid nyttig og hyggelig å tilbringe litt tid med de man jobber sammen med.

Jeg holder også på med en plan for hva jeg skal gjøre denne våren. For det å sitte på Stortinget er veldig mye mer enn det å sitte i stortingssalen. Har du tips til bedrifter, organisasjoner eller andre ting jeg bør besøke i Rogaland så tar jeg mot innspill.

Når vi nå "skal gå på jobben med den friske delen av kroppen og ikke være hjemme med den syke delen. Så bør man vel i mindre grad være hjemme med sykt barn også - og i stortingssalen er det jo alltid ledige stoler.