Galskap på Camp Nou

Arbeids- og sosialkomiteen er på reise til Spania. Her ser vi blant annet på universell utforming. I kveld har jeg og Kjell Ingolf Ropstad fra KrF vært på Camp Nou for å se på universell utforming av idrettsanlegg. I samme slengen fikk vi sett cupfinalen mellom Sevilla og Atletico Madrid.

Før jeg hadde vært på Camp Nou var jeg imponert over at stadionen kunne ta like mange tilskuere som det er innbyggere i Stavanger kommune. Etter kampen er jeg imponert over at det bor så mange folk i Stavanger.

De to ivrige supporterne hadde tidlig på dagen bestemt seg for å heie på Sevilla. Men så var de utsolgt for supportereffekter for Sevilla. Så da skiftet vi like før kampen til å bli ihuga Atletico Madrid supportere. Det er fordelen med å være sentrumspolitikere. Enhver sak kan løses med bare man er tilstrekkelig pragmatisk.

Etter dette vil alle fotballkamper jeg har vært på bli å regne som "barneskirenn". En fantastisk opplevelse, selv om kampen bare var middels bra.

Det aner meg at en del av de spanske hatropene fra representanten Ropstad mot Sevillafansen var godt utenfor det som er god takt og tone i KrF. Og Atleticofansen reaksjoner mot dommeravgjørelsene får selv Brannsupportere til å fremstå som forsiktige og fotballkyndige.

Mest imponerende med det hele var måten supportene til Atletico Madrid oppførte seg etter de hadde tapt kampen. De sang minst like mye som før kampstart, og da vi gikk ti minutter etter kampslutt var de folketomt utenfor stadion.

Hva lærte vi så av dette? At det er idiotisk å ha cupfinalen klokken ett en søndag ettermiddag slik vi har i Norge. La fotballgleden leve og legg kampen til lørdag kveld klokken ni.