Reservasjonsrett

Det kan sies mye om diskusjonen om reservasjonsrett. Selv om jeg ikke har landet på et standpunkt - så har diskusjonen for min del vært oppklarende. Det er likevel to ting som står veldig klart for meg:

- Det er uaktuelt å stemme for det som regjeringen ved Bent Høie har lagt frem. Det er politisk håndverk av slett klasse.
- KrF er grundig lurt.

For meg er spørsmålet om abort et spørsmål om liv og død. Jeg er bekymret for hvor mange aborter som gjennomføres her i landet. Vi må jobbe for at det tallet skal gå ned.

Likevel støtter jeg dagens abortlov. Det vil måtte være en adgang til å ta abort. Det er som den store hovedregel kvinnen som er nærmest til å ta en slik beslutning. Selv om jeg mener det er et mål å redusere tallet på aborter skal ingen kritisere de kvinnene som tar et slikt valg.

Hva så med reservasjonsretten. Eller reservasjonsmuligheten som det nå heter i nytalen. Om man mener dette er et så grunnleggende spørsmål at det omfattes av noen hensyn som står over lovgivers vilje - så må det være en rett og ikke en mulighet. Alt her halter regjeringens forslag.

Når de i tillegg skal gi den enkelte kommune ansvaret for å bestemme om retten/muligheten til å reservere seg skal gjelde så blir det absurd. Å gjøre noe man betrakter som en menneskerett eller tilsvarende til gjenstand for forhandlinger i hvert enkelt kommunestyre er fullstendig meningsløst.

Det argumenteres også for at kjennskap til den enkelte leges holdning til abort vil være viktig for kvinnene. Det kan være et gyldig argument. Men blir effektivt skutt ned når man i neste åndedrag overlater til kommunene om kvinnene skal få denne viktige informasjonen.

Og hva er det man skal reservere seg mot? Å henvise noen til å få utført en abort. Den reserverende legen skal i stedet henvise til en lege som den reserverende legen vet vil henvise til abort. Dette er en absolutt rettighet som kvinnen har. Jeg mener spørsmålet ville vært annerledes om lovgiver hadde lagt inn et element om skjønn i vurderingen om henvisning skal gis.

Så mitt utgangspunkt er at dersom man skal åpne for at fastleger skal kunne reservere seg så må det være en nasjonal ordning. I tillegg må det være tale om en reservasjonsrett, ikke en kommunal adgang til å gi en mulighet til å reservere seg. Og en slik adgang må være snever. I praksis vil nok dette vise seg så vanskelig at man ikke bør ha en reservasjonsrett i det hele tatt.

Så påstod jeg at KrF hadde blitt lurt. Det gjør jeg fordi regjeringens opplegg vil i praksis bety at vi får en reservasjonsrett i mellomstore kommuner på sørlandet og vestlandet. De store kommunene vil si nei - og de små kommunene vil ikke kunne oppfylle kravene for å gi en reservasjonsmulighet.

Men jeg holder fast på at dette er en viktig sak - og hadde derfor fortjent bedre enn det høringsnotatet som regjeringen har laget. Bent Høie sa på NRK på onsdag at man burde lese høringsnotatet. Jeg håper for hans del at ikke så mange følger den oppfordringen.

Svar til Solvik-Olsen: La oss jobbe sammen

Samferdselsminister Solvik-Olsen forsøker i et innlegg 25.01.14 i Stavanger Aftenblad å latterliggjøre mitt engasjement og løsninger for Jærbanen. Det retoriske grepet er å kalle pengene jeg peker på for monopolpenger. Realitetene i saken går han ikke inn på. 

Ut fra Solvik-Olsens resonnement så er alle penger som ikke ligger i det vedtatte statsbudsjettet for 2014 monopolpenger. Det vil si alle penger som etter opplegget i nasjonal transportplan skal bevilges i årene 2015-2023 er monopolpenger. Sannheten er at det er høyst reelle penger som vil bli bevilget. 

Jeg har vært helt åpen på at min forutsetning for at det kan komme minst 8milliarder kroner utover transportplanen til jernbaneinvesteringer er at Stortinget ikke kutter i nivået til jernbaneinvesteringer de neste ni årene sammenlignet med det vedtatte budsjettet for 2014. Senterpartiets bidrag til at det kan skje var den rødgrønne regjeringens 60% vekst i jernbaneinvesteringene fra 2013 til 2014.

Det er ikke uvanlig at de økonomiske rammene i nasjonal transportplan overoppfylles. Det gjorde den rødgrønne regjeringen og det har regjeringen Solberg varslet at de vil gjøre. 

Nasjonal transportplan er en plan. Det er ikke en endelig fasit. Skulle vi holdt oss strengt til tidligere planer så hadde for eksempel ikke den helt nødvendige tunnelen langs Tysdalsvatnet på RV 13 i Strand vært bygget. Den lå aldri i noen nasjonal transportplan. Etter Solvik Olsens retorikk er den da bygget for monopolpenger. Realiteten et at tunnelen er blitt svært så bra og er definitivt betalt med ekte skattepenger. 

Solvik-Olsen er tydelig på at han ikke skal være Rogalands mann i samferdselsdepartementet. Jeg er like klar på at min oppgave som stortingsrepresentant fra Rogaland er å være Rogalands mann på Stortinget. Jeg er litt overrasket over at den som hisser seg mest opp over det er vokst opp på en bensinstasjon på Bryne. Jeg skulle ønsket at vi som representerer fylket bedre kunne jobbet sammen for felles mål for Rogaland. 

Landbrukspolitikk

Eg kunne ha brukt mange ord på å analysera det som landbruksminister Sylvi Listhaug og Høyres Gunnar Gundersen presenterte av budskap framfor 700 tilhøyrare på Varhaug i går. Det skal eg ikkje gjera. 

Den store forskjellen mellom FrP og H i landbrukspolitikken er at Høgre innser at dei ikkje har den beste politikken for næringa. Det merka ein tydeleg på Gunnar Gundersen i går og det er ei prioritering ein skal ha respekt for. Han kunne like godt sagt det rett ut: Høgre prioriterer andre ting framfor landbruk og mat. 

Sylvi Listhaug er det langt verre med: Ho trur at redusert tollvern og redusert støtte skal gi bonden høgare inntekt. Dette fordi så mange forbrukare vil velge dyrare norske produkt framfor betydeleg billegare importert mat. Dette gjeld alle nordmenn med unntak av dei som bur langs grensa til Sverige.

For eigen del så er eg strålande fornøyd med svaret eg fekk på min kommentar om tollvern. Listhaug kunne fortelle at dei var sinte i EU og at ein difor måtte fjerne den såkalla prosenttollen. For ho fann det ikkje naudsynt å nemna at tollen er i tråd med både WTO og EØS-avtala. 

Leserbrev om RV13 - Strandbuen

Den nye regjeringen har nå skrinlagt planene om en full utredning (KVU) for RV 13. Jeg har tidligere skrevet i et innlegg i Strandbuen at de selvsagt står fritt til det.

Jeg tror likevel at det ville vært en bedre løsning å gjennomført en KVU og så bestemt at Årdalstunnelen og Lovra - Sand skulle planlegges videre uavhengig av den store utredningen.

Det er først ved neste rullering av Nasjonal transportplan vi får vite om strategien med å droppe KVU var rett. Med en samferdselsminister som har varslet at han vil prioritere prosjekter i og rundt de store byene, så forstår jeg at ambisjonsnivået skal senkes til å gjelde utbedring langs dagens trase for RV 13. 

Senterpartiet har høyere ambisjoner for Ryfylke. Derfor ville vi for eksempel få utredet ulike måter å krysse Jøsenfjorden på, samt finne løsninger for RV 13 langs Suldalsvatnet. Alt dette legges nå bort.

I valgkampen i 2009 varslet vi at Senterpartiet ville jobbe for tunnel langs Tysdalsvatnet. Det lå ikke inne penger i Nasjonal transportplan og reguleringsplan var ikke vedtatt. Svortunnelen åpnet i 2013. 

Situasjonen er i dag ganske lik for Årdalstunnelen med unntak av at man er kommet litt kortere på planleggingen. Den nye regjeringen lover at de skal gjennomføre prosjekter raskere, billigere og bedre enn forrige regjering. Om dette ikke bare skal være tomme ord bør anleggsmaskinene være et godt stykke inne i fjellet på valgdagen i 2017. 

Senterpartiet skal gjennom opposisjonsrollen på Stortinget fremover være en klar og tydelig stemme for Ryfylke og RV 13.